Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeutstillinger er blitt en «catwalk» hvor utseendet betyr alt


Ozzy
 Share

Recommended Posts

http://www.nrk.no/nordland/_-hundeutstillinger-rene-catwalken-1.11169837

" Hundeeiere dekker over «feil» ved hundene sine før hundeutstillinger. Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske. – Det er viktigere at hunden ser bra ut og følger en gitt standard enn at den er frisk, sier Julie Leirvik i Salten brukshundklubb.

Mange hundeeiere lar konkurranseinstinktet ta overhånd, og blir sure på hunden når de ikke gjør det bra. Jeg har hørt kommentarer på utstilling hvor det ikke går veien: «Nå skal jeg hjem å koke suppe på bikkja». Hundene kan vel ikke noe for at de ikke har lang nok snute eller at øret er skjevt plassert, sier Julie Leirvik fra Bodø til NRK.no. "

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte. Selvs

Som eier og oppdretter av flatnesehund (kjempeerfaren - har èn voksen som har fått èn valp, liksom.. lol) så vil jeg bare si at det ER faktisk igang en endring på dette. Dommere (i alle fall fra litt

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten: "Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper? "Dette bid

Veldig enig i mye av det som står i den artikkelen. Det er altfor mye ekstremt å se i ringene, og altfor mye fokus på eksteriør i forhold til funksjon. I min naive verden så er utstilling og eksteriør viktig FORDI det skal være med og støtte funksjon, ikke jobbe mot den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten:

"Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper?

"Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er
friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt samme følelsen som jeg får av pedigree dogs exposed, jepp, det er problematisk med endel aspekter på utstilling (blant annet hunder som utagerer og er aggresive mot hunder/mennesker uten konsekvens, eller premiering av hunder som er åpenbart usunt konstruert) og det er viktig å påpeke, men det jeg misliker med slike artikler er at det brukes til gangs av enkelte useriøse oppdrettere jeg vet av fordi konklusjonen liksom blir "alt med utstilling er usunt" = la oss kjøpe valp av oppdrettere som ikke stiller ut eller som har hunder som gjør det dårlig på utstilling. Men som heller avler på hunder med mentale brister, albuefeil, genetisk anlegg for øyesykdommer etc etc. Har et par slike eksempler på min rase, dessverre

Løsning i mitt hode er mer kunnskap, så enkelt og så vanskelig.

Dommere må få økt støtte til å slå ned på dårlig mentalitet i ringen slik at flere TØR å slå ned på det. Samt økt kunnskap om rasens utfordringer eksteriørt slik at en kan fortsette å jobbe med å belønne et sunt og funksjonelt eksteriør i ringen.

Valpekjøpere må læres opp til å være kritisk og å vite hva de skal se etter.

Den gjengse oppdrettere må få mer kunnskap om avl, genetikk og ikke avle utstillingstitler. Det finnes mange utrolig flinke som tenker helhet og virkelig legger en jobb i kombinasjonene, men det finnes dessverre de som ikke gjør det og.

Jeg snakker mest utifra min egen rase da. Der syns jeg stooort sett utstilling har en funksjon i å premiere gode, sunne hunder mentalt og fysisk. Noen unntak finnes jo, men stort sett syns jeg det er greit..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

What else is new in the world of what I think.... fint det kommer fram i media :) Men dette er jo en del her inne rivende og hårreisende uenige i, så her svir det vel litt ekstra på enkeltes tær eller stolthet eller hva det nå måtte være. Nå kan man iallefall ikke bruke argumentet at det er jeg som har gneldra om det før, for denne artikkelen har jaggu klart å blitt produsert utelukkende uten min hjelp..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Så bra! Da kan vi avfeie hele saken, og så diskuterer vi person i stedet.

Det er forøvrig ikke sant at nær innavl nødvendigvis medfører helseproblemer hos avkommet, i hvert fall ikke etter en generasjon med innavl. Innavl forårsaker i veldig beskjeden grad nye defekter, men fungerer som bare det for å fram dritt som allerede ligger i linjene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så latterlig at akkurat denne oppdretteren uttaler seg, for det første finner vi mopsvalper registrert under hennes kennelnavn i 06,07 og 09.

og hun avlet bevisst på helsøsken, far-datter osv. Hvilken som helst rase går det "nedenunder" med da...

Det er mye mulig, men hun sier jo mye bra, gjør hun ikke det? Om vi ser bort fra hva hun selv har gjort. 09 er lenge siden, kanskje hun endelig har fått øynene opp? Noe mange fler trenger og gjøre også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer særlig på 2 ting i teksten:

"Det er altfor stort fokus på utseende på norske hundeutstillinger." - Trodde utseende og funksjonalitet ble bedømt der, ikke bruksegenskaper?

"Dette bidrar til avl av hunder med feil og som i verste fall ikke er friske." Er vel oppdretterne som bestemmer hvilke hunder som går i avl, ikke utstillingsresultatene. Kanskje heller oppdrettere bør gå i seg selv. Tørre og velge vekk avlsdyr de ikke syntes er bra nok.

Dette er jeg veeeldig enig i! Samt at det faktisk også er opp til valpekjøpere å være mer kritisk, og da kommer jo kunnskap inn i bildet.

Hvis vi skal ta hvermannsen i gata, hvor mange der vet hva rasen bør sjekkes for? Si at de vet at hunden må sjekkes for HD, men dersom de ikke vet hva Dogweb er, så blir det vanskelig å sjekke hva den faktisk hunden har blitt røntget til.

Valpekjøpere burde rett og slett lære seg mer om rasen de ønsker å kjøpe, slik at de kan være sikre på at oppretters avl er seriøst og fornuftig, og gagner rasens utvikling positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om:

§1.11
Personangrep, sjikane, banning og annet støtende blir slettet umiddelbart. Dette gjelder også angrep/sjikane mot firmasider, nettbutikker, oppdrettere osv. Synsinger og rykter skal ikke fremstilles som fakta. Når personer omtales negativt så skal dette skje i generelle termer der personvernet ivaretas. Det er ikke lov å poste opplysninger som kan identifisere vedkommende med mindre det er en sak i media om dette.

Nå har hun uttalt seg i media, så jeg lar innleggene stå for denne gang. Men; husk å diskutere saken og ikke person fremover. Det er et interessant tema.

Admin IW :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det noen sinne blir mulig å ha en åpen diskusjon om dette temaet. Helt uten at noen på ene siden sitter og sier at alt dysfunksjonelt plukkes vekk og vinner ikke i ringen, til den andre siden som er... vel... Kangersk. Altså, utstilling fører til dysfunksjon i den grad at det er dyreplageri. (No offense, Kanger, men du er litt der altså, jeg håper jeg kan tulle litt med det ;) )

Skulle ønske det gikk an å se litt på svakhetene og styrkene i systemet jeg, samtidig som man aksepterer at utstilling har/kan ha en funksjon og så prøve å definere den.

Det er bekymringsverdig for meg at slike nesebor blir champions på en rase som også har veldig kort snute f.eks.

9464915984_e285a21efb.jpg

Men samtidig er det bra at det finnes "objektive" kvalitetssikringer som kan se på funksjonelle bevegelser og bygning f.eks, som jeg tipper er områder de færreste er eksperter på eller klarer å se i sin egen hund på en konstruktiv måte.

Jeg skulle ønske man klarte å finne ut av hva utstilling er og hva det ikke er, så kan man se på hvordan folk bruker det og om bruken er slik den er tiltenkt. Deretter kan man snakke om hvilke tiltak man kan iverksette for å få en mindre differens mellom de to.

Den karikaturiske polariseringen rundt temaet blir bare absurd og alt annet enn konstruktivt. Ingenting nyttig kommer ut av en angreps/forsvars-diskusjon. Og det er bare tiresome.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offense taken, jeg mener utstilling fører til hundekropper som er dyreplageri (for mange raser, ikke alle) - og det er en like stor sannhet for meg som at jorda er rund og gravitasjonskraften alltid fører til at ting faller nedover. Det er en naturlig, logisk og åpenbar sannhet - for meg.

Jeg har alltid sagt at en kvalitetsbedømming opp mot rasestandard hadde vært OK, ala KORAD-vurderingen. Kanskje med noe mer fokus på helsefremmende forhold enn dagens versjon. Legg ned hele konkurransedelen og tenk tilbake på for en vederstyggelighet det var. Selvsagt utopisk, men man kan jo drømme. Vi ler jo i dag av at man brukte asbest i hus og kvikksølv i tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir selvsagt feil å legge all skyld på utstillinger, ettersom disse faktisk skal kunne betraktes som avlsverktøy ihht. eksteriør. Uten utstillinger og sertifiserte dommere ville jo standarden til en hver rase vært opp til hver enkelt oppdretter å tolke. Men at fokuset på utseende har gått over stokk og stein er jeg enig i. Det har rett og slett blitt et show uten like, der det for alt i verden er viktigst med fargerike rosetter, pokaler og titler. En bekjent av meg har en hund med brukstitler, supert temperament, god arbeidslyst og et bra eksteriør. Han fikk flere forespørsler fra oppdrettere som var interessert i å bruke hunden hans i avl. Men ingen ville gjøre noe med planene før hunden fikk storcertet den manglet for å bli Norsk Utstillingschampion. De ville visstnok slite med å få solgt valpene hvis ikke begge foreldrene var championer. Hva f*** er det som skjer? :(

Jeg blir også trist og oppgitt når jeg ser enkelte, i mine øyne ødelagte, raser i ringen. Ser ikke folk at de avler på ekstremiteter?

Det sier seg selv at hundens "indre" helse ikke kan bedømmes på en utstilling, så her mener jeg at ansvaret ligger hos oppdrettere og valpekjøpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk.

Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv.

Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem.

I min naive verden, that is.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det noen sinne blir mulig å ha en åpen diskusjon om dette temaet. Helt uten at noen på ene siden sitter og sier at alt dysfunksjonelt plukkes vekk og vinner ikke i ringen, til den andre siden som er... vel... Kangersk. Altså, utstilling fører til dysfunksjon i den grad at det er dyreplageri. (No offense, Kanger, men du er litt der altså, jeg håper jeg kan tulle litt med det ;) )

Skulle ønske det gikk an å se litt på svakhetene og styrkene i systemet jeg, samtidig som man aksepterer at utstilling har/kan ha en funksjon og så prøve å definere den.

Det er bekymringsverdig for meg at slike nesebor blir champions på en rase som også har veldig kort snute f.eks.

9464915984_e285a21efb.jpg

Men samtidig er det bra at det finnes "objektive" kvalitetssikringer som kan se på funksjonelle bevegelser og bygning f.eks, som jeg tipper er områder de færreste er eksperter på eller klarer å se i sin egen hund på en konstruktiv måte.

Jeg skulle ønske man klarte å finne ut av hva utstilling er og hva det ikke er, så kan man se på hvordan folk bruker det og om bruken er slik den er tiltenkt. Deretter kan man snakke om hvilke tiltak man kan iverksette for å få en mindre differens mellom de to.

Den karikaturiske polariseringen rundt temaet blir bare absurd og alt annet enn konstruktivt. Ingenting nyttig kommer ut av en angreps/forsvars-diskusjon. Og det er bare tiresome.

En god ting kan ikke sies for ofte. Takk.

Mitt inntrykk av utstilling er ihvertfall det, at når en rase har en rasestandard som fremmer funksjonelt og sunt utseende og bygning , og når man har gode dommere som dømmer så godt det går etter rasestandard og som vet hvordan rasen skal se ut, bevege seg og oppføre seg, da har utstillingen en god funksjon som kan brukes i avlsarbeid. Noen ganger fungerer det tett opptil det jeg anser som idealet, andre ganger ikke. Det dømmes tidvis mye rart på utstilling, det tviler jeg ikke på (og har sett noen eksempler selv), men min spede erfaring (ca 10 utstillinger på min hund) har vært positiv. På min hund påpekes stort sett de feilene jeg vet selv, og til tross for at vi ikke får identisk kritikk og bedømning hver gang (det hadde jo bare vært teit :P ) så har jeg enda ikke følt at kritikken gjenspeiler en helt annen hund, som eksempelvis. Men for min del, selv om konkurransen er gøy, kunne utstilling stoppet etter kvalitetsbedømningen. Men that's me da :P

Ensidig fokus fører sjeldent noe bra med seg i avl, enten det er utstillinger, HD-resultater eller hva det nå enn er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk.

Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv.

Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem.

I min naive verden, that is.

Jeg tror kanskje det hadde vært en idé å slutte med premieringer også, jeg. Kan ikke alle bare få kritikken/certet/tittelen de kom for og være fornøyd med det? Må noen bli Best i Rasen eller Best in Show? Å skryte av at en hund har X antall BIR-plasseringer, sier i grunn svært lite om hunden? Den har kanskje blitt bedømt som en hund av "excellent" type, men om den ved flere anledninger var alene i rasen er det jo ikke en bragd å bli BIR...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo et tema som åpenbart engasjerer veldig mange, også meg - og jeg kjenner jeg har så mye på hjertet at jeg sliter med å strukturere det jeg gjerne skulle sagt på en fornuftig måte.

Selvsagt har utstilling mange negative aspekter. Som jeg vel har skrevet noen ganger før, så vil det alltid være noen som går over lik for å vinne når man får et konkurranseaspekt inn i bildet. Det gjelder ikke bare utstilling, men også innen alle andre hundesporter. Folk vil så gjerne vinne at de driter i om bikkja halter - da stapper man bare inn en tablett og kjører på, for man kan jo ikke gå glipp av en konkurranse, må vite.

Det ER også mange som avler kun etter utstillingskriterier. Vinner bikkja, er den pr def en bra avlshund. De DÅRLIGE oppdretterne gjør dette. De gode vet hva de ser etter, de trenger ikke å vite om bikkja kan bli BIR og BIG for å bruke hunden i avl - evt ser de at SELV om bikkja er BIS-materiale, så er den ikke nødvendigvis en bra avlshund.

Vi er jo selvsagt tilbake til mitt mantra: HELHET, HELHET, HELHET. Helse, mentalitet og eksteriør. Eventuelle bruksegenskaper. Alt skal helst være på plass. MEN, selv om en hund har alle helsetester på plass, har gått sine mentaltester og vist seg å ha både bra bruksegenskaper og et godt eksteriør, så er det jammen meg ikke sikkert den er noen god avlshund likevel. DET er liksom det som er noe drit, da, for avl ER uforutsigbart, selv om man kan gjøre kvalifiserte sjanser som gir større sjanse til å lykkes enn om man bruker hunder som ikke har noen "meritter" å vise til.

Jeg trenger f eks ikke å gå mer på utstilling med min hannhund. Han har da gang på gang vist at han ut fra dommernes bedømmelse er en hund som oppfyller rasestandarden på en aldeles utmerket måte - og han er stilt for både all-roundere og rasespesialister som kun dømmer min rase - alltid med godt resultat (ja, stort sett, da *ler*). Men JEG synes jo det er trivelig på utstilling, det er artig å møte kjentfolk, det er moro å være med i miljøet, og ikke minst: det ER moro å vinne. Man har jo konkurranseinstinktet i behold og hvem liker vel ikke å vinne? Men om det er nødvendig for avlen på min rase at jeg viser fram min hund? Neppe...

Ehhhhh.... ja.... jeg har nok mer på hjertet, kjenner jeg, men nå ble det litt tomt her :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...