Hva er en "enkel" hund, og når er den "vanskelig"?

[C.J]

Mange prater så fint om disse såkalte enkle og uproblematiske hundene. Andre må gjerne jobbe mer med sine hunder og kaller dem "vanskelige".

På Facebook studerte jeg en diskusjon som egentlig hadde sitt utgangspunkt i hvordan folk definerte korrekt temperament på en gitt rase. Det ble etterhvert behov for å diskutere hvordan hver enkelt definerte ord som "enkel" og "vanskelig", "hard" og "myk".

En oppdretter som engasjerte seg mente blant annet at en myk hund ikke nødvendigvis var i nærheten av å være enkel. Heller alt annet, ettersom myke hunder trenger mye "emotional support", der enkle hunder er nettopp det, enkel å ha med å gjøre. Takler det meste uten å måtte sosialiseres og desensitiveres til den store gullmedaljen.

Det er mange flere eksempler jeg kunne hentet frem fra den diskusjonen, men jeg er nysgjerrig på hva sonenfolket legger i disse ordene, uavhengig av rase.

[Malamuten]

Det vil nok være store forskjeller på hva folk legger i enkel/vanskelig alt ettersom hvilket erfarings- og kunnskapsnivå man har og kanskje også litt hvilken type menneske man er. Men generellt sett så vil jeg kalle en enkel hund nettopp det. Enkelt. En hund alle kan ha, en hund som er selvsikker, trygg og grei. Moderat fremfor extrem i det meste. Mild i temperamentet.

[ida]

Enig med oppdretterdamen, jeg. En myk, førervâr hund, er jo gjerne litt vâr på så mangt. Da jeg leste den canadiske tollerboka som en liten bibel, bet jeg merke i at de hevdet at en toller som ble skremt, kunne bruke år på -om noen gang- å komme over det. I tillegg kunne de bli redde i situasjoner som minnet om den de ble redd for. Derfor kreves det selvfølgelig en oppmerksomhet rundt dette, en viss skjerming mot raketter, drita fjollefolk etc og en pedagogisk og effektiv strategi for å få hunden til å avreagere, bli trygg igjen om den skulle freake ut for et eller annet.

Dessuten vil tolleren gjerne bade. Det er en livsnødvendighet, egentlig. Å legge lydighetsstevner nær vann, kan være litt dumt for en tollerekvipasje. Sier det plask, forsvinner tolleren, for det som plasker skal plukkes opp. PLIKTENE KALLER!!! Selvfølgielig burde den være så lydig at den ikke lot seg affisere, men det er nå en del av det som gjør at rasen ikke nødvendigvis kan kalles enkel i enhver situasjon.

Vår Solo vet allerede at det ligger et badevann ca 1 kilometer inne i skauen her. Hun har aldri vært der, men hun værer og trekker og sier så beskjedent at hun trenger et bad og vi kan bare gå denne veien, så kommer vi til kilden til alle livets gleder

En BC skal for eksempel ofte samle og ordne opp i rekkene og syns alle burde gå sammen og ikke tulle rundt hit og dit. Det være seg biler, unger på trehjulsykkel eller de som faktisk hører til i turfølget

[Guest Gråtass]

En BC skal for eksempel ofte samle og ordne opp i rekkene og syns alle burde gå sammen og ikke tulle rundt hit og dit. Det være seg biler, unger på trehjulsykkel eller de som faktisk hører til i turfølget

Totalt OT: men nei, det skal den faktisk ikke. Den skal kun samle sau og gjeter den andre ting er det etter mitt syn en 1) dårlig raserepresentant 2) problematisk hund 3) hund med manglende arbeidsoppgaver.

[Mud]

Jeg tror det også er individuelt hva som oppfattes som vanskelig.

Hunden må passe personligheten.

Jeg synes ikke feks en belger er spesielt vanskelig, men en setter hadde jeg slitt meg ut på tror jeg.

Eller en eller annen mastiff.

[Mari]

Dette er jo helt umulig å svare på, for det er en så subjektiv opplevelse. Den enkleste hunden i min hverdag kan være et mareritt i naboens, og omvendt. En belger ville vært kjempevanskelig for meg, den er for kjapp og for førervar, jeg ville laget en problemhund av den og det ligger kun hos meg som fører. Mens jeg kan fint ta en hundeaggressiv bullehund og sannsynligvis på skikk på den, jeg kan iallfall eie den uten at det oppleves som problematisk. Det er ikke alles sannhet.

Jeg har hatt en hard hund, han var ikke vanskelig, bare ganske slitsom siden han hadde så mye av det meste inni den store treskallen sin. Helt ukomplisert, bare veldig mye å holde styr på. Jeg har også hatt ei pingle, og han var superenkel. Skvetten, men for en avreaksjon liksom. Og jeg har hatt en harmonisk,velfungerende, balansert, lydig og flott hund med solid mentaltest, men én mental skavank som var helt avgjørende i hvordan hverdagen ble.

Dette finnes det like mange svar på som mennesker man stiller spørsmålet. Det er alt i hvordan en selv opplever hunden.

[Gjest]

Fot min del er en enkel hund en hund som ikke blir problembikkje selv om man ikke er en erfaren hundeeier og/eller ligger etter hundens utvikling/gjør feil under oppveksten.

[Aslan]

Jeg er også enig med oppdretterdamer, tror ikke det å være myk nødvendigvis enkelt.

Jeg tenker at enkel hund er en hund som er jevnt over moderat i sine trekk, og er en som takler verden og kravene en gjennomsnittlig hundeeier har til hunden sin uten videre tilrettelegging. En som bare er cool og er med på det som skjer, liksom. Men mer enn det klarer jeg ikke å operasjonalisere det

[Guest Jonna]

For meg ligger hovedforsjellen på en god avreagering/dårlig avreagering egentlig.

[ida]

Totalt OT: men nei, det skal den faktisk ikke. Den skal kun samle sau og gjeter den andre ting er det etter mitt syn en 1) dårlig raserepresentant 2) problematisk hund 3) hund med manglende arbeidsoppgaver.

Nei nettopp, men jeg tror at du forsto at jeg ikke mente at det er korrekt atferd, men ting en BC kan finne på å pusle med helt av seg selv om den mangler oppdragelse og/eller oppgaver.

[Guest Gråtass]

Nei nettopp, men jeg tror at du forsto at jeg ikke mente at det er korrekt atferd, men ting en BC kan finne på å pusle med helt av seg selv om den mangler oppdragelse og/eller oppgaver.

oh my bad, jeg trodde du mente at dette var normaladferd for bc...

[ida]

oh my bad, jeg trodde du mente at dette var normaladferd for bc...

Åhhh, nå får jeg bilder i hodet av gjeterprøver på trehjulsyklende unger. Klasse 2 mopeder og klasse 3 biler. At ingen har tenkt på det. Har jeg fortalt at jeg ikke har sovet i natt?

[Tabris]

Jeg synes de fleste hunder/hundetyper er lette på noen områder og vanskelige på andre. F.eks er Ozu lett fordi han er selskapshund - dvs at han har lite jaktinstinkt, holder seg nær meg hele tiden når han er løs og krever sånn sett lite aktivisering og mosjon. Men han er vanskelig fordi han er en spisshund - han bjeffer mye for å varsle og han har liten tålmodighet når det kommer til innlæring (det står ikke på motivasjon, evne og intelligens men på utholdenhet og tålmodighet).

Han er ikke førerorientert som f.eks en BC og er derfor vanskeligere å trene. Men han er på den annen side lettere å ha med å gjøre fordi han krever mindre.

Man kan ikke få i både pose og sekk, tror jeg.

[Papillon]

Så min bc som gjerne gjeter biler er enten u-rasetypisk, mangler arbeidsoppgaver eller en problematisk hund? Da vet jeg jo det. Kan fint kontrollere han, legge han i dekk og kalle inn hvis vi er på et jorde og det kjører biler forbi, men i bånd på veien - da kunne jeg banka han halvdau uten at han hadde brydd seg tenker jeg.. Samme hunden er en samarbeidsvillig sjel på sau og vil gjerne høre. Det rare er jo at han fremdeles ville gjete biler etter dager med mye gjeting og andre oppgaver som agility og lydighet når jeg bodde i Sverige hos oppdretter.

Kverrulere.

Edit: Han ER bare kørka, han. Myk er han også, men ekstremt full av seg selv.

[Guest Gråtass]

Så min bc som gjerne gjeter biler er enten u-rasetypisk, mangler arbeidsoppgaver eller en problematisk hund? Da vet jeg jo det. Kan fint kontrollere han, legge han i dekk og kalle inn hvis vi er på et jorde og det kjører biler forbi, men i bånd på veien - da kunne jeg banka han halvdau uten at han hadde brydd seg tenker jeg.. Samme hunden er en samarbeidsvillig sjel på sau og vil gjerne høre. Det rare er jo at han fremdeles ville gjete biler etter dager med mye gjeting og andre oppgaver som agility og lydighet når jeg bodde i Sverige hos oppdretter.

Kverrulere.

Edit: Han ER bare kørka, han. Myk er han også, men ekstremt full av seg selv.

Dette klarer jeg ikke bare å la uimotsagt, selv om jeg fortsetter OT i lange baner. Du kan lese, så da så du sikkert at det sto noe sånt som etter mitt syn... Så ja etter mitt syn så er det problematisk for deg at din hund jager biler. Særlig siden du poengterer det selv. En problem atferd trenger jo ikke vedvare 24/7 på en hund. Den kan jo oppstå en gang i skuddåret for den del, men vil være like problematisk for hunden og eller eieren for den del.

[Aslan]

For meg ligger hovedforsjellen på en god avreagering/dårlig avreagering egentlig.

Det var egentlig hovedessensen i det jeg prøvde å formulere Enig!

[Papillon]

Ja, adferden er problematisk, men hunden er absolutt ikke noen problematisk hund på noen andre områder, det er der essensen ligger..

Hunden ser på bilen, fordi den beveger seg i høy fart som et jaktobjekt, that's it liksom.

[Guest Gråtass]

Ja, adferden er problematisk, men hunden er absolutt ikke noen problematisk hund på noen andre områder, det er der essensen ligger..

Ja det er vel ingen som har hevdet noe annet?!

[Fillerya]

For meg er en enkel hund en hund som gjør som jeg vil uten at jeg trenger å fortelle den hva jeg vil. Altså en hund som fungerer normalt og som man er trygg på vil oppføre seg fint i alle situasjoner og man slipper å måtte tenke nøye over hundeholdet til en hver tid. Uten å alltid måtte ha en plan B i bakhodet om man skal møte på noe forutsett eller uforutsett.

[Gjest]

En sosial og omgjengelig hund uten nykker,som jeg kan ta med over alt og som kan omgås alle, er for meg en enkel hund (=setteren min ).
En hund er for meg "vanskelig" når jeg må tilrettelegge livet mitt etter den hunden, istedetfor omvendt. (Og det gidder jeg ikke flere ganger….)

[Jerko1]

Er hunden for myk kan den og bli en utfordring på en del områder, en myk og følsom hund må behandles med vett og forstand og feil behandling kan gi seg utslag i utfordrende atferd som like gjerne kan være passivitet som glefsing for den del. At en velger hund med bakgrunn i erfaring, kunnskap og hva en ønsker med sitt hundehold er selvsagt avgjørende, men jeg tror også en skal velge med bakgrunn i seg selv, egen personlighet til en viss grad. Da kan en slippe unna en del av det uproblematiske. På den annen side, hvorfor skal alt nødvendigvis være så enkelt, det er tross alt levende individer en har med å gjøre og ett levende individ er aldri enkelt. En tøyhund derimot er enkel.

[Illiya]

Mange prater så fint om disse såkalte enkle og uproblematiske hundene. Andre må gjerne jobbe mer med sine hunder og kaller dem "vanskelige".

På Facebook studerte jeg en diskusjon som egentlig hadde sitt utgangspunkt i hvordan folk definerte korrekt temperament på en gitt rase. Det ble etterhvert behov for å diskutere hvordan hver enkelt definerte ord som "enkel" og "vanskelig", "hard" og "myk".

En oppdretter som engasjerte seg mente blant annet at en myk hund ikke nødvendigvis var i nærheten av å være enkel. Heller alt annet, ettersom myke hunder trenger mye "emotional support", der enkle hunder er nettopp det, enkel å ha med å gjøre. Takler det meste uten å måtte sosialiseres og desensitiveres til den store gullmedaljen.

Det er mange flere eksempler jeg kunne hentet frem fra den diskusjonen, men jeg er nysgjerrig på hva sonenfolket legger i disse ordene, uavhengig av rase.

Jeg har hatt kullsøsken av vakthundrase, der den ene var/er enkel, og den andre var vanskelig.

Tenkte mange ganger at hadde ha bare skjønt norsk, hadde alt vært så mye enklere!

Han var usikker og myk, og med sitt sterke vaktinstinkt, så mente han at alt og alle var potensielle trusler. Han kunne ikke hilses på av ukjente, han måtte være i bånd eller på et annet rom når vi fikk besøk. På tur gikk han pent, og klarte etterhvert å beherske seg...eller han lærte at han ikke trengte å forholde seg til alt, dvs at jeg tok ansvar. Men om noen kom for nært, så reagerte han.

Han var en vanskelig hund fordi han ikke var omgjengelig i det hele tatt.

Og ettersom vi bor i byggefelt, samt at vi reiser mye rundt om sommeren, så ble det store begrensninger både for han og oss.

Det hadde vært lettere å ha han om vi bodde mer øde, samt at vi ikke måtte reise så mye.

Tispa jeg har som er kullsøsteren hans, har samme instinkter, men hun er trygg og sosial. Hun er ganske enkel vil jeg si, selv om også hun har sine issues, men det er bare bagateller. Det "verste" er kanskje jaktinstinktet hennes, for hun blir kjempegira der hun vet det bor katter, og hun MÅ jage bort kråker. Altså bare småtteri. Hun er ganske tøff av seg på alle måter, men med henne er det bare positivt.

Jeg har også en Labrador som er ganske myk. Men han er ikke usikker. Så det å være myk er ikke alltid det samme som usikker, han er bare veldig lydhør overfor oss. Han takler det meste, og tenker visst bare "jaja, sånn er det", enten det er det ene eller det andre. Så han er vel den enkleste hunden jeg har hatt. Har aldri måttet gi han "ekstra support" fordi han er myk, han har visst en innebygd tillit til at det meste er helt ok.

[Grim]

Det kommer vel helt ann på øyet som ser så lenge vi ikke snakker om mentale vrak. For meg er min hund enkel, selv om han ikke liker intakte hannhunder og ikke kan håndteres som en sutteklut av alle. Så lenge hunden er forutsigbar, tenker jeg - er det enkelt. Litt enkelt sagt.

[Guest Klematis]

Min hund er enkel. Han er godt sosialisert, og det har jeg igjen for nå. Det eneste som er slitsomt med han er varsle-innstinktet hans. Enkelte tror han er nervøs fordi han ikke automatisk vil løftes, bæres og dulles med av alle, fremmede for eksempel,men han er bare selektiv, og det synes jeg er bra. Han vil behandles som en hund, da er han mest fornøyd.

[Huldra]

En enkel hund er en hund med lav reaktivitet og raskt avreagering. Med andre ord: stødig. Om den er trenbar har faktisk mindre å si, tror jeg, det vil i tilfelle bare være en bonus. En slik hund vil vel forresten ikke være noe særlig arbeidsjern sannsynligvis, men det er en annen sak.