Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

de er superlekre! kom i kontakt med noen oppdrettere i fjor, men det passer ikke helt med en større rase enn whippet akkurat nå. en dag kommer de i hus her og, digger rasen :D

De var virkelig kule ja! Å for et herlig individ vi møtte på. Min drømmesaluki og greyhound begynner å henge i en tynn trå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

attachicon.gifaf.jpg

Tok dette bildet på siste utstillingen jeg var på i Juni. Er det samme hunden som på bildet tidligere?

Damen sa at dette var en hunting type og en gammel type afganer. Den ville ikke få så mye pels.

Vet ikke hvordan det gikk med henne i ringen, men hun var eneste afganger og kom ikke i gruppa.

Btw. bor en silkemynde i Troms. Eieren har også dobermann.

Samme som på tidligere bilde, ja. Det er en bekjent/venninne av meg som eier den, nemlig ;) Jeg har linket henne til tråden, dersom hun vil komme med noen innspill selv. En uendelig herlig liten frøken, den lettkledde afghaneren!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Azaen er like tynn,hoftekam og ryggsøyle syns hele veien. Mere ribbein på den også enn på den indiske (?). Hadde den øverste ikke vært så høybeint så tror jeg ingen hadde reagert. Husker det var storm i svenske aviser etter My Dog i 2010,makan til hets fordi folk mente den norske Azaen var utsultet. Syns bare den indiske ser ung ut :)

Jeg syns azaen ser mye bedre muskulert ut (spesielt i front, men også rygg/bakpart), i tillegg syns jeg den andre ser tynnere ut. Det kan godt være mitt syn er farget av at jeg er vant til å se den ene rasen, men ikke den andre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var råflott, kanskje jeg må ha en sånn en dag! Myndete, men ikke skranglete. Jeg klarer jo ikke bestemme meg for om jeg liker skikkelig kraftige hunder, eller skikkelig elegante, lette hunder.... har jo noe midt imellom nå, og når det kommer til mynde så var jo den noe midt i mellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det der ikke en god afghaner.. Har kanskje litt med hva jeg så på EM, og at mange snakker om (og enkelte oppdrettere har blitt tatt for dette) at i mange "dårlig pelsede" afghanerlinjer (spesielt de som brukes mye til racing/LC), er det innblandet saluki for å få mindre pels, slik at de gjør det bedre på banen enn de fullpelsede...

Og det synes jeg er for dumt. Det var tydelig å merke på EM i LC, da applausen for den ene godt pelsede afghaneren som ble plassert, var betraktelig mer høylytt enn den for alle de med "kraftig salukibehåring".

Nå har jeg ellers veldig lite peiling på hva som er en god afghaner i kroppsbygning, men enkelte av de kortpelsede jeg har sett har mer salukitrekk enn afghanertrekk i både hode og kropp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det der ikke en god afghaner.. Har kanskje litt med hva jeg så på EM, og at mange snakker om (og enkelte oppdrettere har blitt tatt for dette) at i mange "dårlig pelsede" afghanerlinjer (spesielt de som brukes mye til racing/LC), er det innblandet saluki for å få mindre pels, slik at de gjør det bedre på banen enn de fullpelsede...

Og det synes jeg er for dumt. Det var tydelig å merke på EM i LC, da applausen for den ene godt pelsede afghaneren som ble plassert, var betraktelig mer høylytt enn den for alle de med "kraftig salukibehåring".

Dette er en amerikansk hund. Lik khalag tazi-varianten Bell Murray brakte til Europa. Den kalles gjerne også desert type, i motsetning til den mer pelsede fjellvarianten. Den har alltid eksistert i vestlige afghaner-linjer, og spekulering om saluki-innblanding syns jeg er lite givende om det ikke kan bevises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førovrig syns jeg det er klare forskjeller mellom den hunden jeg postet ovenfor og saluki (til tross for at forskjellene mellom saluki og afghaner, når alt kommer til alt, er en gradsforskjell). Spesielt gjelder dette hodet. Afghanere har et mye grovere hode enn saluki, og det kjennetegner også afghaneren på bildet ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg sa heller ikke at denne hunden var iblandet saluki. Og jeg er svært klar over at det finnes forskjellige typer, også glatthåret afghaner. Men jeg sier at enkelte av de som er dårlig pelset, iallefall i europa, er det bevist (via dna-test) at enkelte linjer er iblandet saluki. (Edit: i følge troverdige folk jeg kjenner i Tyskland, som ikke har rasen selv og heller aldri har hatt den, som ikke har interesse av å rakke ned på enkelte.) Og DET synes jeg er for dumt, å jukse sånn for å vinne mer på racing, uten tanke for å bevare rasen på en god måte. Det kan også godt hende at det farger mitt inntrykk av afghanere med lite pels.

Jeg sa også at for MEG er ikke dette en god afghaner. Jeg aner ikke om den er velbygget, har et godt hode, eller hva. Men for meg er en vakker afghaner en med iallefall noe langhåret pels på hele kroppen, ikke en som har pels som en svært kraftig pelset saluki. Det har jo med mine preferanser å gjøre, såklart, og mitt inntrykk av rasen. Jeg mener ikke at de skal ha pels som subber i bakken hele veien. Men at de har hvertfall en 10-20 cm vakker glatt pels over hele kroppen.

Jeg synes forøvrig heller ikke at langhårete rottweilere er særlig fine, selv om de har sjarm, og forekommer. Kanskje et dårlig eksempel, da de ikke "var sånn" opprinnelig. Men ja. Jeg foretrekker også glatthåret podenco ibicenco foran strihåret, selv om begge er godkjent. Jeg ville også heller aldri kjøpt en sjokoladebrun etnahund, selv om de forekommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg sa heller ikke at denne hunden var iblandet saluki. Og jeg er svært klar over at det finnes forskjellige typer, også glatthåret afghaner. Men jeg sier at enkelte av de som er dårlig pelset, iallefall i europa, er det bevist (via dna-test) at enkelte linjer er iblandet saluki. (Edit: i følge troverdige folk jeg kjenner i Tyskland, som ikke har rasen selv og heller aldri har hatt den, som ikke har interesse av å rakke ned på enkelte.) Og DET synes jeg er for dumt, å jukse sånn for å vinne mer på racing, uten tanke for å bevare rasen på en god måte. Det kan også godt hende at det farger mitt inntrykk av afghanere med lite pels.

Jeg sa også at for MEG er ikke dette en god afghaner. Jeg aner ikke om den er velbygget, har et godt hode, eller hva. Men for meg er en vakker afghaner en med iallefall noe langhåret pels på hele kroppen, ikke en som har pels som en svært kraftig pelset saluki. Det har jo med mine preferanser å gjøre, såklart, og mitt inntrykk av rasen. Jeg mener ikke at de skal ha pels som subber i bakken hele veien. Men at de har hvertfall en 10-20 cm vakker glatt pels over hele kroppen.

Men kommer ikke både afghaneren og salukien fra samme landrase? Hvor forskjellig er de overhodet genetisk, og spiller det noen rolle om det er en teskje fersk saluki i afghaneren? Hvis en afghaner er treigere enn en saluki er den da en god afghaner? Er 10-20 cm lange fjoner fordelaktig når man jager småvilt i kabul?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo en del å si i og med at rasene har vært skilt en stund og vi nå har separate stamtavler. Da kan vi jo bare blande alle urmyndene og kalle dem mynde?

En middelmådig afghanerlinje i forhold til jakt blir ikke en bedre afghanerlinje fordi man blander inn saluki. De blir bedre om man blander inn bedre afghanere. Når det finnes linjer med lite pels kan man jo bruke det i stedet?

Selvsagt har det litt å si med pelsen, en fullpelset afghaner har litt mer å bære på. Det har også en del å si med jaktmetode, da de ikke jakter helt likt.

Og jeg tror også det er en grunn til at den ene fullpelsede afghaneren som hevdet seg på EM i LC fikk ganske mye mer applaus enn resten. Den har jo vist at den klarer å hevde seg MED den pelsen rasestandarden sier at de skal ha? Når først en standard er satt kan man godt være uenig i den såklart. Men man behøver vel ikke akkurat jukse likevel?

Hvis jeg ville ha mindre, lettere greyhounds som da fikk mindre belastning på kroppen på banen, så hadde det vært helt greit å blande inn litt whippet? Eller hvis jeg ville ha grovere greyhounds enn jeg hadde i min linje, blande inn ungarsk mynde? Eller mikse inn litt hjortehund i ulvehunden for å få dem litt lettere og raskere i kroppen så de gjorde det bedre på lure coursing?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg sa heller ikke at denne hunden var iblandet saluki. Og jeg er svært klar over at det finnes forskjellige typer, også glatthåret afghaner. Men jeg sier at enkelte av de som er dårlig pelset, iallefall i europa, er det bevist (via dna-test) at enkelte linjer er iblandet saluki. (Edit: i følge troverdige folk jeg kjenner i Tyskland, som ikke har rasen selv og heller aldri har hatt den, som ikke har interesse av å rakke ned på enkelte.) Og DET synes jeg er for dumt, å jukse sånn for å vinne mer på racing, uten tanke for å bevare rasen på en god måte. Det kan også godt hende at det farger mitt inntrykk av afghanere med lite pels.

Klart det blir dumt, men jeg syns fortsatt det blir feil å sammenstille det med hunden jeg postet, slik jeg oppfattet deg. Du skrev at det ikke er en god afghaner, før du fortalte om dårlig pelsede afghanere og saluki-blandinger i Europa.

Selv mener jeg man må kunne skille mellom variantene, og se styrker og svakheter hos begge. Jeg liker både ghazni- og bellmurray-typene, det finnes mange flotte eksempler fra begge varianter. Skulle jeg hatt afghaner selv, skulle det blitt noe á la det ovenfor, fra amerikanske coursing-linjer. De er sjeldne her i Norge, og også på kontinentet. På utstilling dominerer ghazni-typen, og det har de vel alltid gjort, på godt og vondt. At de ikke dominerer like mye på lure coursing, er slik sett bare greit, det tyder kanskje på at enkelte afghaner-linjer ikke gjør det så bra på løp som de kanskje burde. Pelsen i seg selv er jo ikke problemet, det er jo hva som er under pelsen det først og fremst handler om.

Men nå skal ikke jeg ha afghaner med det første uansett :P Liker derimot rasen mer og mer, noe jeg for et par år siden aldri ville trodd om meg selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kommer ikke både afghaneren og salukien fra samme landrase? Hvor forskjellig er de overhodet genetisk, og spiller det noen rolle om det er en teskje fersk saluki i afghaneren? Hvis en afghaner er treigere enn en saluki er den da en god afghaner? Er 10-20 cm lange fjoner fordelaktig når man jager småvilt i kabul?

Opprinnelig samme landrase, men saluki og afghansk mynde, slik vi kjenner disse rasene, er moderne raser med stamtavler, akkurat som en hvilken annen rase godkjent av FCI eller en annen hundeklubb. Dette må vi selvsagt forholde oss til.

Opprinnelsen er interessant for forståelse og videreutvikling av disse rasene, men vi må forholde oss til regler fastsatt av hundeklubben. Likevel, når det gjelder både saluki og afghansk mynde, er det en åpning i en ellers lukket stamtavle for nye hunder fra rasenes opprinnelsesland. Det er her eventuelle problemer når vi skal definere forskjellen mellom saluki og afghansk mynde oppstår, når vi henter hunder fra regioner som er felles for rasenes angivelige opprinnelsesland, f.eks. sentralasiatiske land, hvor både afghansk mynde og saluki (tazi) eksisterer i dag, side om side.

I etablerte rasemiljøer er det derfor stor skepsis til nye hunder fra opprinnelseslandene, eller opprinnelseslandene blir innskrenket, og man definerer "ekte" opprinnelsesland vis-a-vis "uekte". Når det gjelder saluki har derfor opprinnelseslandene blitt redusert til den arabiske halvøy, mens andre land — Irak, Tyrkia, Iran, og flere nordlige land — har blitt definert ut. Helt klart problematisk om man kan sin historie, da de fleste opprinnelige salukiimporter kommer fra mer nordlige land, som Irak og Iran, og færre fra angivelige "ekte" opprinnelsesland, de arabiske landene, beduinenes områder. I Europa, hvor Tyskland er særlig viktig, kommer de fleste importene fra Iran og andre nordlige land, mens arabiske land nesten er fraværende.

Rasestandardene er heller ingen veldig stor hjelp for de som er skeptiske til nye importer fra opprinnelseslandene, fordi salukistandarden er åpen og skrevet med tanke på den store variasjonen som var innad i rasen. Det har blitt gjort forsøk på å skrive om standardene, og å gjøre de mer lukket, for eksempel ved å ekskludere (gjøre til "uønsket") visse fargekombinasjoner, o.l.

Men det er svært viktig at oppdrettere er åpen og følger reglene. Alt annet skaper mistro og uenighet. Hvis innblanding av saluki i afghansk mynde forekommer, så er ikke det akseptabelt. Det er fullt mulig å avle på afghaner, eller saluki, av den typen man foretrekker, uten å gjøre slike blandinger. Jeg er ikke imot blandinger per se, men da må man være åpen om det, og ikke forsøke å registrere avkommet som saluki eller afghansk mynde. Jess Ruffner har for eksempel flere slike kull, og er helt åpen om det. Hun får også mye tyn for dette, men det er det ingen grunn til, for hun forsøker ikke å registrere valpene som verken saluki eller afghansk mynde. Hun gjør det likevel fordi hun har visse meninger om moderne salukier og moderne afghanere, svært godt funderte meninger. Hun gjør det også fordi hun har visse meninger om moderne hundeavl, også godt funderte meninger. Men fortsatt, hun registrerer de ikke som saluki eller afghansk mynde. Les om hennes filosofi her: http://desertwindhounds.com/planned-litters/dog-philosophy/

Hun har forøvrig også skrevet godt om saluki som en landrase: http://desertwindhounds.com/2012/09/18/considering-odd-colors-in-salukis/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det blir dumt, men jeg syns fortsatt det blir feil å sammenstille det med hunden jeg postet, slik jeg oppfattet deg. Du skrev at det ikke er en god afghaner, før du fortalte om dårlig pelsede afghanere og saluki-blandinger i Europa.

Selv mener jeg man må kunne skille mellom variantene, og se styrker og svakheter hos begge. Jeg liker både ghazni- og bellmurray-typene, det finnes mange flotte eksempler fra begge varianter. Skulle jeg hatt afghaner selv, skulle det blitt noe á la det ovenfor, fra amerikanske coursing-linjer. De er sjeldne her i Norge, og også på kontinentet. På utstilling dominerer ghazni-typen, og det har de vel alltid gjort, på godt og vondt. At de ikke dominerer like mye på lure coursing, er slik sett bare greit, det tyder kanskje på at enkelte afghaner-linjer ikke gjør det så bra på løp som de kanskje burde. Pelsen i seg selv er jo ikke problemet, det er jo hva som er under pelsen det først og fremst handler om.

Men nå skal ikke jeg ha afghaner med det første uansett :P Liker derimot rasen mer og mer, noe jeg for et par år siden aldri ville trodd om meg selv :D

Nei, jeg sa ikke at det ikke var en god afghaner. Jeg sa at det I MINE ØYNE ikke var en god afghaner, pga MIN oppfatning av hva som er en god afghaner. Jeg sa også at mitt syn på gode/dårlige afghanere nok er veldig farget av det jeg har fått vite om salukiinnblanding i enkelte linjer/hos enkelte oppdrettere.

Jeg skjønner godt at innlegget mitt kunne misforstås, men jeg mente ikke at dette var en dårlig afghaner in general. Det jeg mente, og prøvde å få frem, var at for MEG er en god(og vakker) afghaner en med mer pels. Synes kanskje de med interesse for mer korthårede afghanerne burde prøve å få inn dem som en egen type/rase? Litt som podenco ibicenco glatthår vs strihår? Hadde ikke det vært en god løsning? Sånn mtp at de var fra to forskjellige områder opprinnelig også? Det hadde vært kult. Å få anerkjennelse for også den typen. Si som pyreneer med korthåret hode og pyreneer langhåret. Kanskje glatthår og mellomhåret kunne gå under samme? Ikke vet jeg hvor vanskelig det er å få til da men..

Men i og med det er satt en rasestandard og de fleste som følger den rasestandarden har hunder med svært mye pels, ville det kanskje vært en idé å jobbe for å få en egen rasestandard for de korte/glatte? Aner ikke om noen jobber med det per i dag, men det burde jo ikke egentlig være SÅ vanskelig å få til.. Sånn med tanke på podenco og podengo-raser der man har skilt glatt og strihår, mens standarden ellers er den samme...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg er for å dele rasene enda mer. Vil f.eks. ikke dele salukien mellom slett- og langhår, tror ikke det er det gode for rasen på lengre sikt. Nå ser vi oftere saluki sletthår med gode resultater i utstillingsringen, og flere dommere og andre i miljøet får mer kunnskap om saluki (selv om noen fortsatt vil ha det til at en sletthårssaluki er en sloughi). Det er bra, og det gir oppdrettere og andre flere valgmuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er enig i at saluki ikke bør deles. Men når kort/glatt afghaner finnes, men ikke blir anerkjent generelt, pga den langhårede foretrekkes, så kunne det kanskje være en fordel å få inn en annen "type" som gikk litt for seg selv? Som kort og lang schæfer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...