Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, men har ikke så lyst til å legge ut her, jeg kjenner ikke til miljøet og hvem sine hunder som er hvem osv, så er redd det blir uthenging (og vil ikke såre noen heller)...

Likte veldig godt tispa du la ut over her, hva heter hun?

Skjønner. Har bare ikke sett så mange av dem som er så veldig buet selv (aldri sett noen som er verre enn sch, så ble nysgjerrig. Send gjerne på PM :)

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

  • Svar 876
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Skrevet

Hun heter Librium's Jazz Festival. Er halvsøster til min (samme mamma). Hele det kullet er bra syns jeg.

Oldebarnet mitt :heart::rolleyes:

(Dvs Winniemin sin datterdatter!)

  • 2 weeks later...
Skrevet

971848_10200990276491456_610175527_n.jpg

Oi, vinkler!

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Skrevet

Nå har jeg plent lite peiling på myndemiljø osv, men hvilke raser ser man oftes i LC, og er det noen man velger å ikke bruke? Jeg syntes det er heftig å se video av whippets osv, men vil gjerne høre om/se litt andre typer også. Ulvehund, hjortehund, italiener, bedlington, borzoi, afghaner osv? :)

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Skrevet

Whippets er i stort overtall på LC-konkurranser (det går gjerne en halv dag med kun whippetløp). Saluki tror jeg er nestemann på listen, i hvert fall i Norge, men det er gjerne mindre enn halvparten antall saluki enn whippets påmeldt.

I konkurranse i Norge konkurrerer ikke bedlington. Det er noen tilfeller hvor andre raser enn mynder får være med på trening, men hunder som skal konkurrere/ta lisens prioriteres. Ellers er de fleste myndene representert i konkurranse, i tillegg til etnahund, faraohund, og podengo. Alle podenco-rasene kan konkurrere, mener jeg. I utlandet er det ikke unormalt at basenji også konkurrerer.

Jeg foretrekker helt klart å se de raske, større hundene, som saluki, galgo, og brorparten av borzoiene. Whippets kan bli litt kjedelig i lengden, når man har sett mange løp :P Det er mye fart og tæl i whippets, men blant mengden litt mindre "hode", de tenker ikke så mye når de løper, bare trøkker på alt de kan fra start til mål. Det samme gjelder greyhounds. Enorm fart. Saluki og borzoi jakter gjerne mer sammen i par, de samarbeider, og løpene blir mer interessante. Galgo har nesten samme farten som greyhounds, men er smidigere og raskere i svingene, så jeg syns de er finere å se på enn greyhounds. Afghanere (og noen borzoi) syns jeg blir noe hemmet av pels (i borzoi sitt tilfelle av både pels og stor størrelse).

Whippet skal vel sånn sett ikke heller ha "hode". De jakter opprinnelig alene og samarbeider ikke med sin makker. Her står littegrann om rasespesifikk adferd : http://myndeklubben.dk/index.php?OpenPage=coursing/cour.html Antall hunder i rasene avhenger litt av hvor man er. Whippeten er alltid i flertall men afghanere,saluki,galgo og borzoi er tallrike i nabolandene våre. Å si at borzoien eller afghaneren blir hemmet av str og pels er ikke helt rettferdig,men at endel baner er tilpasset whippet og de litt mindre og vendbare hundene,helt klart. Også er nok både affen og borzoien hakket smartere enn feks whippeten og lærer nok fortere spillet.

  • Like 1
Skrevet

Er du også med på kurs? Så gøy da. Hørte det var flere tollere med :)

Jepp, jeg jobbet i par med Hermesen din :) Vi er tre tollere faktisk, men bare jeg som er "lokal" :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Kurset til Hanne? Skulle egentlig være med på det, men så kom det noe i veien, men så ble det ikke noe i veien uansett. Så nå angrer jeg på at jeg avmeldte meg :P

Skrevet

Ja, det er med Hanne! Vi hadde en veldig fin dag i går og nå skal jeg øyeblikkelig dra for dag to, så det er bare å angre ja :P

  • Like 1
Skrevet

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

HawksView har flotte salukier etter min smak. Moderat bygget, henger seg ikke opp i farger (har svarte, sjokko, lyse, particolor, osv.), både stiller ut og jakter med de.

OBS! Noen bilder fra jakt, for de som ikke vil se slikt, ikke se :)

  • Like 2
Skrevet

Gi meg en svart saluki, any time!

Jeg vet ikke om det er intendert, men liker at de har lagt på sang med refrenget "the club can't even handle me now", mtp. at fargen er litt omdiskutert i raseklubben, også i statene (hvor denne er fra).

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Skrevet

Hvorfor er sort en diskutert farge i USA? Fordi de tror den er blandet inn på et tidspunkt slik som de mener med noen av de andre fargene?

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

  • Like 1
Skrevet

Ja. Det er på ingen måte like diskutert som brindle, men det er en sjelden farge på saluki (i motsetning til på afghansk mynde, taigan og en del mynder fra Sentral-Asia for eksempel). Det er en akseptert farge, altså, men diskutert :)

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skrevet

Jeg har fått med meg brindle diskusjonen, men svart trodde jeg bare rett og slett var hvilken som helst annen godkjent farge. Jeg digger de mørke salukiene, svart er helt nydelig!

Skulle skrive en del mer informasjon her, men klarte å slette det. Kortversjon:

Black and tan er jo helt vanlig, og ikke noe diskusjon. Helsvart derimot (og grå) har det vært litt diskusjon. Jeg tror det handler mest om preferanser, så oppstår det myter derfra. Store oppdrettere, for eksempel Florence Amherst (en av de første som importerte saluki til England) og Vera Watkins (amerikansk oppdretter, Windshift Salukis, oppdretter av flere flotte salukier), likte ikke svart og grå, og avlet dermed heller aldri på disse fargene.

En annen ting er at svart og grå har vært mer vanlig i Tyskland og kontinentale land, mens England og USA på mange måter har dominert salukioppdrettet (og dermed historien om saluki). I Tyskland er det for eksempel Cyrus Sattarzadeh (iransk bakgrunn, hvor han vokste opp med saluki, flyttet til Tyskland etter den iranske revolusjon), som har hatt en del svarte og grå saluki. Det er ikke uvanlig at fargen kommer fra COO-land (opprinnelseslandene), og et argument imot er at vi ikke vet noe om disse hundenes bakgrunn da de ikke har stamtavle på samme måte som våre salukier her i vesten (men det finnes muligheter for å inkludere disse hundene i våre stamtavler, noe jeg mener er svært viktig for bevaringen av saluki som rase).

Svart/grå har også forekommet i Skandinavia. I Sverige fikk Ibinore (veldig kjent og en av de første oppdretterne i Sverige) et kull med svarte og en grå i 1961. Faren til kullet var Zorro el Saluki (particolor, hvit og grå) og moren var Ibinore Fatima (black and tan):

med_5088e2e355980.jpg

med_4f017babe3f9b.jpg

Zorro el Saluki (beskrevet som blågrå av Bo Bengtsson) går tilbake til noen av de første importene til Europa (kan føres tilbake til Sarona Kelb, som alle salukientusiaster med litt respekt for seg selv kjenner til, hehe). Zorro el Saluki sin stamtavle inneholder i tillegg en god del svarte og grå saluki, tilbake til Hassan el Bahrein (Sarona Kelb - Hosha el Bahrein), som ble importert til Tyskland, til kennel el Saluki:

med_508320caaff93.jpg

Zorro el Saluki var eid av Vivian Bonander, kennel Gana, som avlet første salukikull i Sverige i 1923.

Men, ingen av de svarte eller den grå salukien i dette kullet i Sverige ble senere avlet på. Kanskje typisk, for saluki med disse fargene. En slags skepsis, til tross for at disse hundene hadde stamtavler som gikk tilbake til hunder som etablerte saluki som rase i vesten.

Selvsvart er også dominerende gen. Vil du ikke ha fargen, må du heller ikke avle på den. Og det er det som har skjedd. Dermed har fargen også blitt uvanlig i saluki.

Ibinore beholdt selv en krem saluki fra dette kullet, som senere ble mor til tre kull. Ingen svarte eller grå kom ut av disse kullene.

Nå er det kanskje kun i Tyskland svart og grå er bevart, men fargene ble også introdusert til Finland, og har forekommet oftere i USA de senere årene da det har vært mer kommunikasjon/samarbeid mellom USA og Tyskland. (Mer delt før, og generelt vet vi mye mindre om de første importene til Tyskland, enn importene til England og USA.)

Mer informasjon her: http://darelhindiya.blogspot.no/2010/09/to-be-or-not-to-be-true-saluki.html

  • Like 2
Skrevet

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)
Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Skrevet

En av de første salukiene jeg simpelthen falt pladask for var en nydelig black/blue tispe fra Finland. At jeg senere skulle ende opp med hele tre stk fra hennes kullsøster var egentlig bare helt utrolig. Ikke planlagt overhode, det bare ble sånn, og guu så morro det var da jeg fant igjen min "spøkelses"saluki i stamtavlen, jeg ante nemlig ikke hvem hun var da jeg så henne første gangen :) Har aldri glemt Riinah, vakre skapningen. Hun hadde ett kull hvor hun ga en black/blue hannhund som ble solgt til Tyskland. Dessverre døde den i en ulykke bare 14 mnd gammel. Hun hadde også to black/blue kullbrødre, men meg bekjent er disse ikke avlet på.

  • Like 2
Skrevet

Du er som et leksikon jo. Takk for god, interessant info! :)

Blir alt for mange navn for en stakkars som har issues med å huske navn på folk rundt seg, men det er spennende lesning likeså

Leksikonet er internett. Jeg bare søker opp, utifra det lille jeg vet fra før :)

Men syns jo det er spennende å lese om denne rasen, og lærer stadig noe nytt. Merkelig med det. Jeg har sikkert 4-5 bøker om saluki, om ikke mer. Jeg har ingen om whippet, tror jeg. Har mye generelt om mynder, naturligvis, men saluki er på en måte litt mer spennende. Mer historie, mer bakgrunn.

  • Like 1
Skrevet

I dag møtte vi en polsk mynde (tispe). Det var artig å treffe en annen type mynde. Den var ca like stor som Mynte, bare tynnere og smalere. Og veldig reservert. Klarte ikke å få kontakt. Så det var veldig annerledes enn hva jeg er vant til.

post-41-0-25708600-1401543065_thumb.jpg

post-41-0-04910000-1401543147_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...