Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Favorittmynden utseendemessig er saluki. Men jeg er så fornøyd med whippeten på alle andre måter, så jeg føler jeg har funnet min rase. Jeg liker jo best små hunder, så tror saluki hadde blitt for stort for meg uansett.


Min lille klump. Vi stiller litt ut, og så smått begynt med litt løpstrening (rettbane, og skal snart på sin første LC trening). Tenker å drive med både LC og agility etterhvert som hun blir eldre. Men får se hvordan det går.
Ellers er frisbee favoritten fortiden :)

dfd34136e64b11e2844522000a1d1fdc_7.jpg


Hun digget da vi møtte "store whippeter" på ekeberg :P
25334272d91c11e2bf8b22000a1fb004_7.jpg

Men seriøst, se så fin hun er da... :| :|
2f1aff5ab33d11e287d022000a1fc4f9_7.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Vakker! :)

Og en av de absolutt beste coursing-salukiene i statene i sin tid :) Eier var Dan Belkin, høyst respektert i coursing-miljøet der borte til han gikk bort på slutten av 90-tallet. Jeg linket til artikkelen hans (transkribering av en forelesning, egentlig), "The Functional Saluki", tidligere. Mottoet hans: things you cannot see are more important than things you can see.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig mye vakre bilder, av særdeles vakre hunder.

Og ang Silken windhound- det er vel en design hund? Startet i USA, med blanding av Whippet og ???(afghaner) for å få en langhåret liten mynde. Så flere når jeg var i Sverige, og de var jo søte men i mine øyne mister de det vakre whippettrekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig mye vakre bilder, av særdeles vakre hunder.

Og ang Silken windhound- det er vel en design hund? Startet i USA, med blanding av Whippet og ???(afghaner) for å få en langhåret liten mynde. Så flere når jeg var i Sverige, og de var jo søte men i mine øyne mister de det vakre whippettrekket.

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner.

Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

I ursprungslandet USA är Silken Windhounds erkända av UKC. Fel kennelklubb alltså sett ur vårt perspektiv. FCI jobbar ihop med AKC inte UKC...

I Europa är rasen erkänd i Slovenien. Förutom att man kan ställa ut i Slovenien kan man även ställa ut och ta alla för vinthundar möjliga championat även i Slovakien, Ungern och Serbien.

I övrigt har de europeiska Silken Windhoundklubbarna egna utställningar, i Sverige, Finland, England, Tyskland och Holland.

Rasens ursprung är det som ofta kallas Långhårig Whippet + Borzoi + vanlig Whippet.

Långhårig Whippet är Whippet + någon enstaka Sheltie som sannolikt korsades in redan på 60-talet eller 70-talet.

Av politiska skäl säger vi numera aldrig "Långhårig Whippet" eftersom motståndet mot dessa är så stort att vi inom Silken Windhounds får negativ publicetet om vi säger Långhårig Whippet. Att ge dom det namnet anses att vi anser att Långhårig Whippet är en legitim äkta långhårig Whippet...

Numera kallar vi dom "multi generational Whippet based lurcher", vilket anges i vår officiella rashistorik.

I USA är Silken Windhounds väldigt framgångsrika inte bara i utställningsringarna men också inom performance sports.

Se t ex denna artikel om Teddy.

http://silkenwindhoundnews.wordpress.com/2013/01/10/teddy/

Rasens historiska tidslinje

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=64&Itemid=111

Läs mer om erkännande av rasen (hoppsan, sidan behöver uppdateras om Serbien...)

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=63&Itemid=108

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

I ursprungslandet USA är Silken Windhounds erkända av UKC. Fel kennelklubb alltså sett ur vårt perspektiv. FCI jobbar ihop med AKC inte UKC...

I Europa är rasen erkänd i Slovenien. Förutom att man kan ställa ut i Slovenien kan man även ställa ut och ta alla för vinthundar möjliga championat även i Slovakien, Ungern och Serbien.

I övrigt har de europeiska Silken Windhoundklubbarna egna utställningar, i Sverige, Finland, England, Tyskland och Holland.

Rasens ursprung är det som ofta kallas Långhårig Whippet + Borzoi + vanlig Whippet.

Långhårig Whippet är Whippet + någon enstaka Sheltie som sannolikt korsades in redan på 60-talet eller 70-talet.

Av politiska skäl säger vi numera aldrig "Långhårig Whippet" eftersom motståndet mot dessa är så stort att vi inom Silken Windhounds får negativ publicetet om vi säger Långhårig Whippet. Att ge dom det namnet anses att vi anser att Långhårig Whippet är en legitim äkta långhårig Whippet...

Numera kallar vi dom "multi generational Whippet based lurcher", vilket anges i vår officiella rashistorik.

I USA är Silken Windhounds väldigt framgångsrika inte bara i utställningsringarna men också inom performance sports.

Se t ex denna artikel om Teddy.

http://silkenwindhoundnews.wordpress.com/2013/01/10/teddy/

Rasens historiska tidslinje

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=64&Itemid=111

Läs mer om erkännande av rasen (hoppsan, sidan behöver uppdateras om Serbien...)

http://www.silken.windhound.com/index.php?option=com_content&view=article&id=63&Itemid=108

Takk for info! Alltid morsomt å lære noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh mynder :wub: Jeg er så utrolig fascinert av dem. Først og fremst på grunn av utseendet, de er bare vakre... Har spesielt lyst på saluki en gang. Men jaktinstinktet jeg har hørt om skremmer meg.

Den var hårløs.

Her kommer bilde av en aldeles breathtaking korthåret afghansk mynde. Han her skulle jeg mer enn gjerne hatt :D

http://www.ahinternational.net/gallery2/v/characteristics/smooth/Rogger+of+Shot+At+Glory.jpg.html

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre!! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Jeg må nok ha en mynde en gang... De er et syn!!

Legger ved noen bilder av ex-raceren jeg bodde med en periode i Australia, Izzy:

487300_10152397880610147_304347549_n.jpg

6633_10152321885170147_885212855_n.jpg

IMG_0529.jpg

IMG_0103.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Nei, korthåret afghaner er ikke godkjent. Men, om jeg ikke husker helt feil, var det en korthårsafghaner fra Finland som vant et cert en gang. Eieren stilte den bare ut for å vise at den finnes, men dommeren valgte å se pelstypen som en feil som alle andre, og belønnet hunden for dens øvrige kvaliteter. Tøft gjort av dommeren!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er virkelig fascinert, imponert og betatt av disse fantastisk flotte myndene :wub: Kunne gjerne tenkt meg en saluki, men i likhet med en annen her - jaktinstinktet holder meg litt igjen. Hvor utbredt og hvor sterkt er dette jaktinstinktet deres egentlig? Er alle mynder problematiske å ha løs i skogen utenom båndtvangen? Er de så vanskelige å motivere i treningssammenheng som jeg får inntrykk av? Hører stadig vekk at dem er "sta" og gjør som dem vil stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor utbredt og hvor sterkt er dette jaktinstinktet deres egentlig? Er alle mynder problematiske å ha løs i skogen utenom båndtvangen? Er de så vanskelige å motivere i treningssammenheng som jeg får inntrykk av? Hører stadig vekk at dem er "sta" og gjør som dem vil stort sett.

Jeg skal ikke si noe sikkert, men det er utbredt, til tross for at rasen i hovedsak avles som selskapshund i dag. Jeg vil anse det som en feil hvis salukien ikke har jaktinstinkter.

Jeg opplever det ikke som problematisk å ha de løse, men du skal være obs på dyr. Mynder har ikke stor radius, som mange andre jakthunder, og de jakter med synet, så det er først og fremst synet av et potensielt byttedyr som utløser jaktinstinktene. Men mynder har nese de også, og de kan bruke den som alle andre hunder.

De kan være vanskelg å motivere. Du må ha mye tålmodighet, og en myk, men stødig hånd med mynder. Det finnes både lydighet- og agilitychampioner der ute, men det er en grunn til at de er i mindretall i forhold til andre raser :)

Skal man bo med en mynde må man tåle at de ikke alltid følger husreglene og ikke gjør alt for en pølsebit :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror gruppe 10 må være den peneste gruppen av dem alle :wub: Det er alltid mange spennende hunder i den gruppen, tiltross for at den er såpass liten.

Jeg drømmer om en whippet en gang i fremtiden. Men det er lenge til, så vi får se hva som skjer. I mellomtiden kan jeg sikle litt her :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper på en azawakh og irsk ulvehund en gang i tiden, de er så fine :wub: men akkurat nå passer de ikke med det jeg vil bruke de til :hmm:

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

*host* syns det er mange av de overvektige jeg, hvertfall whippeter. Trenger bare å se bort på min vennines whippeter feks (det har blitt bedre der da :) ) Oppdrettern til mine eldste har også tykke whippeter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååh mynder :wub: Jeg er så utrolig fascinert av dem. Først og fremst på grunn av utseendet, de er bare vakre... Har spesielt lyst på saluki en gang. Men jaktinstinktet jeg har hørt om skremmer meg.

WOW, så på flere av hundene der inne - jeg ante ikke at det fantes korthårede afghanere, de var jammen lekre! Jeg ville trodd de ville se ut som salukier, men syns jeg ser et slags afghanerpreg på disse enda jeg ikke kan mye om mynder - De var skikkelig stilige! Litt mer majestetiske enn salukier. Er disse generelt godkjente noe sted?

Jeg må nok ha en mynde en gang... De er et syn!

Legger ved noen bilder av ex-raceren jeg bodde med en periode i Australia, Izzy:

487300_10152397880610147_304347549_n.jpg

6633_10152321885170147_885212855_n.jpg

IMG_0529.jpg

IMG_0103.jpg

Grå (eller hva er det korrekte navnet på fargen her egentlig?) mynder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha unnskyld bittelitt OT... folk er ikke mye rett altså. Men jeg lurte litt på hvordan en SBT/Whippet mix kunne se ut:

*snipp*

Det er lang tradisjon for lurchere i Storbritannia. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå som jakt har blitt ulovlig (fra 2003), men whippet/gjeter, greyhound/gjeter, whippet/terrier har vært de vanligste krysningene. Greyhound/pitbull, whippet/staff, o.l. har kommet mer de senere årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lang tradisjon for lurchere i Storbritannia. Jeg vet ikke om det er like vanlig nå som jakt har blitt ulovlig (fra 2003), men whippet/gjeter, greyhound/gjeter, whippet/terrier har vært de vanligste krysningene. Greyhound/pitbull, whippet/staff, o.l. har kommet mer de senere årene.

En herlig kombo :ahappy:

Minte meg litt om en Bully Whippet med Staffehue :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...