Gå til innhold
Hundesonen.no

Myndenerding


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

  • Svar 879
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om hun ser ut som sjiraffen i Portveien 2 eller et rådyr.

Nitro og Mynte på tur her om dagen

Collies smaker godt. Omnomnom. Hound or a troll? Hjortehunder ser alltid så velstelte ut.

Posted Images

Guest Gråtass

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg banner sikkert i kjerka, men jeg klarer ikke se forskjell på de korthåra og hårløse myndene jeg altså..

Men jeg har jo hatt både Irsk ulvehund og skotsk hjortehund fra mange år tilbake, har aldri hørt om noen av de rasene som har vært født hårløse her i landet. Mulig de har blitt slått i hjel ved fødsel og ingen har snakket om det. Sånn som enkelte oppdrettere gjorde med de valpene de mistenkte shunt på for 20 år siden...

Greyhound, spansk galgo og ungarsk mynde kan være vanskelig å se forskjell på, helt enig med deg. Mulig det er andre som likner de også. Men saluki og afgansk mynde har helt annen kropp enn de jeg listet opp. De har en mye rettere overlinje. Jeg er ikke så glad i den buete ryggen enkelte mynder har. Blir som karperygg omtrent. Og så har saluki og afganer ører som henger "normalt". Ikke rosenører eller vridde. Jeg liker de fleste mynder, men utseendemessig stiller saluki og afganer i en klasse for seg i mine øyne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns sloughi og azawakh har vært vanskelig å se forskjell på irl.

Syns det er ganske greit å se forskjell på de jeg ser her til lands, men drar du til Nord-Afrika er det nok verre. Begge er berbernes hunder (tuaregene, som har azawakhen, er også berbere). Azawakhen kan være høyere enn den er lang, mens sloughien skal være kvadratisk. Det er vel den første forskjellen jeg ser. Ellers skal ikke sloughien, sier de, ha særlig hvitt på seg, noe man gjerne ser på azawakhen. Utover det er de veldig like, også i temperament. Begge rasene er brukt til vokt av bufe, i tillegg til jakt. Blant sloughiene finnes det to typer, en fjellvariant som har blitt brukt mye til jakt av rovdyr (rev, sjakal, ulv) i Atlasfjellene, og en mindre ørkenvariant som er brukt mest til hare- og gasellejakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Afgansk mynde har aldri interessert meg, kanskje fordi de har så mye pels, og pelshunder er ikke like interessant for meg. Men folk flest kjenner nok best til denne mynden har jeg inntrykk av. Får i hvert fall spørsmålet iblant om jeg har en afgansk mynde. hehe.

Rosenører er et must! Helt herlige ører! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er heller ikke så glad i karperygg. Ser mange whippeter og italienere kan ha det, samt borzoi? De får en litt usikker holdning av det nærmest. Vet ikke om det er ønskelig/ vanlig på rasene?

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Jeg liker også de fleste mynder, så lenge de ikke blir alt for tynne. Den flotteste mynden i mine øyne er greyhound selvfølgelig. :D Nydelige bevegelser, kraft, muskler, flott bygning, nydelig uttrykk og gemytt.

Jeg liker ikke de tynneste mynde variantene så godt, de med ingen vinkler og ekstrem brystkasse/opptrukken buk. som azawkh. Det ser bare merkelig ut syns jeg. De er vel ikke de myndene man treffer oftest da. Helt klart for de mest interesserte.

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

995925_628959583788901_737621857_n.jpg

150762_589688564382670_1592166125_n.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Endret av Marjan
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karperygg er uønsket på whippet. Om lend står det: "Tydelig lendebue, men ikke karpet."

Hehe, vi liker begge mynder, men har nok helt ulike preferanser. Selv om jeg helt klart kan gå med på at enkelte azawakh blir ekstreme, så syns jeg mynder som blir for kraftige og spesielt mynder som mangler skikkelig opptrukken buk blir for lite "myndete". Jeg syns enkelte greyhounds blir for "tønneformet". Jeg syns whippeten, veldig mange av de som har gjort det bra på utstilling de senere årene, blir for tunge og kraftige. Enkelte salukier syns jeg også blir for mye "hund", for lite hound.

Det er stor variasjon i rasene som hos oss er mer "ekstreme", som azawakh og sloughi. Her er et par eksempler av sloughi fra Algerie, som vel er noe tyngre enn hva vi vanligvis ser, selv av velfødde hunder i Skandinavia:

Ja vi har nok litt ulik smak. :) Jeg syns de er flotte de som er kraftigere bygget. Og syns de er myndete i tillegg uten å bli "beinete". Det er vel få greyhounds jeg har reagert negativt på når det kommer til å være for kraftig. Men er enig i at noen kan være litt for store/ tunge. Jeg syns 40 kg er max for en hannhund, og blir det opp mot 45 og over ødelegger det for rasen syns jeg.

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får dere mye pes for at hundene deres er så tynne? Hørte det mye før i Nitros oppvekst, men nå er det mer at han er slank og smekker, men Nitro er dog ikke noe beinete.

med mikki (3 år) er det noen som har slått en spøk eller to, men som regel får jeg bare kommentarer om hvor nydelig han er (I know, right? :innocent:). tidligere i sommer kom det en mann bort til der hvor jeg og noen andre holdt til på en campingplass og kommenterte hvor forferdelig sulteforet valpen min så ut i forhold til de andre hundene, og han insisterte faktisk på å gå bort å hente en kotelett til han. da ble jeg ganske sjokkert, faktisk. han ser veldig tynn ut til tider, skal ikke nekte på det, men det er så utrolig vanskelig å få han opp i vekt! hjelper ikke at fremmede kommer bort og slenger dritt akkurat. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til vanlig på hundetreninger og på tur hører jeg sjelden at whippeten er tynn, men når jeg har henne med som besøkshund på sykehjem derimot... :P Da får hun stor sympati fordi hun er så tynn og stakkars liten og helledussan og den må da få en kjøttkake eller fem. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

:wub:

Geografisk utbredelse av forskjellige raser/typer:

Windhundverbreitungskarte.jpg

For de som leser tysk, litt salukihistorie her, med flere fine bilder: http://www.mamnounas-salukis.de/hauptseiten/historie.html

EDIT: Prøvde egentlig å finne kart over de forskjellige salukitypene og deres utbredelse. Kommer tilbake til det.

Jeg leser ikke tysk, google leser derimot litt tysk... :P Interessante bilder!

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Prøvde å finne noen, fant bare smellfeite andre hunderaser eller tynne/normale mynder. Det var vanskelig, eller så er jeg bare veldig dårlig på å google...

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Brewerstack350-032407.jpg

810175_1215727882.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et kart over hvordan denne inndelingen av salukitypene er, først og fremst en geografisk inndeling, men finner det ikke nå. Uansett, ikke så nøye i seg selv. Beduinene skilte mellom flere typer av hunden vi kaller saluki. Jeg siterer Florence Amherst på dette, som skrev mye om salukien tidlig på 1900-tallet, som senere har blitt førende for salukien slik den har blitt:

The Arabs divide the Slughis into four varieties, the two most distinctive being the "Nejdi," a smooth-coated variety from the district of Nejd, and the "Shami," or Syrian, variety, also smooth-coated, but possessing feathered ears, a beautiful feathered tail, and a slight feathering on the back of the legs.

Dogs of the Nejdi variety were imported long ago into Africa by the Arabs, and are now used extensively for hunting in the Sahara. The Slughi Shami are well described in the words of a traveller in Aleppo in 1794: "The greyhounds are of a very light and slender make, with larger ears than our English greyhound. Their ears and tails are covered with long, soft hair, which adds somewhat to the beauty of the animal."
The other two varieties, which apparently much resemble each other, have less feathering on ears and tail, and are distinguished apart by Arab experts, who call them the "Omani" and "Yemeni" Slughi.

Link: http://chestofbooks.com/food/household/Woman-Encyclopaedia-2/The-Gazelle-Hound.html

Amherst skilte mellom saluki og sloughi, og mente dette var to forskjellige raser, men det kan være verdt å nevne at beduinene selv ikke nødvendigvis gjorde dette. I tillegg til de fire variantene nevnt ovenfor, hadde de "Slughi moghrebi", utbredt i Nord-Afrika, som de anså som en variant av samme typen hund. De anerkjente også khalag tazi, som hos oss går som afghansk mynde, som en variant av salukien.

Litt mer om dette her: http://sloughi.tripod.com/preserving/sloughisaluki.html

Det er lett å bli språkforvirret her, når det snakkes om saluki, sloughi, og tazi om hverandre. Så litt språklære:

Arabic

Masculine: Slughi (colloquial); Saluki (classical)
Feminine: Slughiya (colloquial); Silaga (classical)
Plural and genus: Salag
Persian
Tazi (meaning "Arabian")

Sloughi og saluki er altså bare to forskjellige transkripsjoner av et arabisk ord, som i seg selv bare betyr "mynde", akkurat som greyhound eller sighthound er et ord for mynde på engelsk. Det tyrkiske og persiske (farsi) ordet for mynde er tazi (uttales med stum i, nesten tazee). Det har blitt hevdet at tazi på persisk betyr arabisk, eller av arabisk opprinnelse, noe som igjen kan tyde på disse hundenes opprinnelse, men selv er jeg ikke så veldig opptatt av etymologien i seg selv. Det var en lang prosess som til slutt endte med at salukien ble kalt nettopp saluki her i vesten. De språkkyndige mener saluqi er en bedre transkripsjon, men det får så være.

Eksempel på Slughi Shami, ifølge Florence Amherst:

Nefissah-a-beautiful-specimen-of-the-Gaz

En interessant artikkel av Dominique de Caprona, som ser på mynder fra Afrika til Kina, med mye bilder: "Indigenous Lop-Eared Sighthounds from Central-Africa to China" (PDF)

Og noen typer salukikremen på Facebook krangler seg grønn over, ene og alene på grunn av fargene (sort maske og brindle i dette tilfellet):

314919_181581515243222_2871074_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror aldri jeg har sett en tykk mynde jeg! Bare når de er høydrektige :P Noen som har noen bilder av tykke mynder?

Jeg vet om noen, men vil ikke fornærme folk med å poste bilde :D Vet om en dame med din rase som har en smellfeit whippet.

Ellers har jeg spørsmål om silkemynden, eller Silken Windhound. Har jeg forstått det rett hvis jeg sier det er en rase i USA og noen andre land, blandt annet Sverige. Men at det ikke er en registrert rase i Norge enda? Kan noen fortelle meg litt mer? :)

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det finnes noen i Sverige (kanskje også i Norge etter hvert?), men jeg vet svært lite om de, annet enn at mine tanker har gått litt i retning "designerrase" når jeg hører om de.

Jeg har sett en i Norge tror jeg. Ikke i virkeligheten men ved å lete på blogger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok dette bildet på siste utstillingen jeg var på i Juni. Er det samme hunden som på bildet tidligere?

Damen sa at dette var en hunting type og en gammel type afganer. Den ville ikke få så mye pels.

Vet ikke hvordan det gikk med henne i ringen, men hun var eneste afganger og kom ikke i gruppa.

Btw. bor en silkemynde i Troms. Eieren har også dobermann.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...