Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Min er også småspist og jeg har prøvd det samme som deg, uten at det har gjort noen forskjell. Så jeg har bare slått meg til ro med at han er småspist.... :) Han er jo flink til å regulere spisingen sin selv :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Skrevet

Hos oss er det Heelern som vraker mat, den blir ganske enkelt fjernet med en gang hvis han ikke tar den. Hvis ikke blir det to porsjoner på mopsen og det er ikke bra for mopsekroppen.

Skrevet

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Skrevet

Frokosten blir gjerne stående en stund fordi vi har en morgentrøtt hund. Så det får gå, men kveldsmåltidet blir fortere tatt bort.

Men det står kanskje opp til en halvtime før jeg tar det bort.

Jeg gidder ikke sånn fem minuttersregime. Jeg skjønner ikke poenget.

Nå skal det også sies at han alltid har vært småspist men vi byttet for for et par uker siden og nå går det atskillig fortere ned enn før.

Skrevet

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

Hehe! Akkurat likedan her også :D

Jeg har to hunder, og de støvsuger inn maten på et par sekunder, og så er den borte. Deretter er det fast rutine å sleike grundig over skålen flere ganger, deretter bytte skål med naboen for å se om noe er etterlatt der. Grundig sleiking av både hverandres og egen skål hører alltid med, i tilfelle noen har glemt en "mikrosmule" som du sier:- )

En gang tenkte jeg å tulle litt med dem ang. dette her ritualet deres med å sleike og dobbeltsjekke skålene for eventuelle rester, så når de var ute med gubben rett etter kveldsmåltidet, så gikk jeg og la jeg EN liten vanlig fôrkule i skålen til begge to. Da de kom inn, løp de som vanlig rett bort til skålene for å sjekke en ekstra gang om noe var glemt etter måltidet (de synes aldri de har sjekket godt nok de tre-fire-fem første gangene de sleiket dem). Jeg kunne faktisk se sjokket og forbløffelsen deres over at det for en gangs skyld faktisk VAR noe som lå igjen der...! De trodde knapt sin egen nese.

Men for å svare på overskriften i tråden:

her står maten aldri fremme mer enn noen sekunder - den blir alltid spist opp tvert. Hadde den IKKE blitt spist opp med det samme, hadde jeg tatt den vekk, fordi jeg har mer enn en hund og de ville da bare spist hverandres osv. Det er ikke sikkert den som evt er mer måspist ville fått ha maten sin i fred, kanskje den andre ville slukt alt. Ujevn fordeling ville det blitt, en mye og en lite. Så hadde det vært småspiste hunder her, hadde jeg tatt vekk maten etter få minutter. Vil man ikke spise når det serveres, får man vente til neste runde.

Ser at mange opererer med fri tilgang på mat til hunden (tørrfôr). Her hadde det aldri fungert å ha fri tilgang til mat. Jeg er ganske sikker på at iallefall tispen min hadde spist seg ihjel, bokstavelig talt. Hun hadde ikke greid å stoppe. Hun er smårund fra før, i motsetning til hannen som er slank og fin (og de får nøyaktig like mye mat), og jeg tror hun hadde trillet avgårde om hun fikk fri tilgang. Jeg hadde ikke orket en så feit hund som fri tilgang hadde betydd her.

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet (endret)

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Min erfaring er at når de ikke spiser opp så er de ikke sulten nok for så mange måltid. Kutt ned på et måltid så kan det tenkes at hun spiser opp :)

Edit: skrivefeil

Endret av *mokken*
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...