Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg venter snart valp, og har tenkt mye gjennom fôrvalg. Jeg vil gjerne beuke Orijen pga kjøttinnhold og fravær av kornprodukter osv., men jeg er litt bekymret for proteininnholdet. Jeg har alltid hørt at hunder ikke er "konstruert" for høyt inntak av proteiner, og at de derimot bør gå på fett ved f.eks høy aktivitet.

I og med at dette er snakk om en valp, er jeg litt paranoid og rett og slett redd for at valpen skal ta varig skade av feilernæring i den viktige tidlige perioden. Det er klart at dette er veldig satt på spissen, for dersom fôret hadde vært så ille hadde nok ingen brukt det. Men jeg lurer ganske enkelt på om det finnes studier som viser effekter av høyt inntak av proteiner hos hunder?

Skrevet

Hunder er kjøttspisere….så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg. Energi-inntaket skal balanseres slik at veksten ikke holdes igjen samtidig som at valpen ikke skal bli overvektig og dermed vokse "for mye".
I praksis er dette ikke noe hokus-pokus. Du forer med anbefalt for for valp, og du forer etter holdet på valpen. Du kan se på anbefalte doseringer som ofte står på forsekkene for å få et hint om ca mengde.

Valpefor inneholder ofte litt mer fett enn det foret som anbefales for voksne. Den største forskjellen mellom valpefor og voksenfor er mengden calsium, som doseres etter energienhet. Hvis valper fores med voksenfor risikerer de å overdoseres på kalsium, så derfor bør de ha valpefor. Store raser anbefales ofte for med en litt annen sammensetning enn feks små raser av samme grunn.

Skrevet

Proteiner gir jo ikke spesielt mye energi så da må man ha noe annet i tillegg. Da har man karbohydrater eller fett, der hadde valget vært enkelt for meg, heller energi fra dyrefett enn karbohydrater fra korn, potet etc.proteiner må de ha for restituering, vedlikehold, bygging av muskelmasse.

Skrevet

Hunder er kjøttspisere….så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg. Energi-inntaket skal balanseres slik at veksten ikke holdes igjen samtidig som at valpen ikke skal bli overvektig og dermed vokse "for mye".

I praksis er dette ikke noe hokus-pokus. Du forer med anbefalt for for valp, og du forer etter holdet på valpen. Du kan se på anbefalte doseringer som ofte står på forsekkene for å få et hint om ca mengde.

Valpefor inneholder ofte litt mer fett enn det foret som anbefales for voksne. Den største forskjellen mellom valpefor og voksenfor er mengden calsium, som doseres etter energienhet. Hvis valper fores med voksenfor risikerer de å overdoseres på kalsium, så derfor bør de ha valpefor. Store raser anbefales ofte for med en litt annen sammensetning enn feks små raser av samme grunn.

Jeg trodde hunder var altetere?

  • Like 1
Skrevet

Orijens fôr har vel generelt høyere priteininnhold enn de fleste andre merker. Det er vel 38% om jeg ikke husker feil. Dette er jo betydelig høyere andel proteiner enn hunden ville spist i "vill tilstand". Rent kjøtt har vel sjelden proteininnhold på over 25-27%, og fetere kjøtt har enda lavere proteininnhold. Men nå er jo dette da snakk om ferskt vs tørt fôr, vet ikke om slikt spiller inn.

Det er mye snakk om at høyt proteininnhold er hard for f.eks nyrene. Hos mennesker er det pdd ikke tilstrekklig grunnlag for å si at det faktisk er skadelig, men jeg vet at samme påstandene verserer når det kommer til hund. Derfor lurte jeg på om det faktisk finnes forskning rundt proteininntak hos omnivores eller kjøtetere.

Skrevet

Det inneholder vel prosentvis mer fordi det er tørket + ikke har så mange andre produkter i seg (mel, ris, osv)? Tørket kjøtt har også høyere prosentandel proteiner enn vanlig kjøtt.

Det er ikke sikkert hunden din vil få i seg mer proteiner likevel. Mange av tørrforene uten korn har høyere opptaksevne enn de med, og hunden trenger derfor mindre mengde i forhold til en vanlig tørrfor.

Proteiner gir jo ikke spesielt mye energi så da må man ha noe annet i tillegg. Da har man karbohydrater eller fett, der hadde valget vært enkelt for meg, heller energi fra dyrefett enn karbohydrater fra korn, potet etc.proteiner må de ha for restituering, vedlikehold, bygging av muskelmasse.

Nja.. Proteiner gir både energi, og fungerer som "byggemateriale".

1 g fett = 37 kJ / 9 kcal
1 g protein = 17 kJ / 4 kcal
1 g karbohydrat = 17 kJ / 4 kcal

Skrevet

Jeg sa ikke at det ikke gir energi, jeg sa at det gir ikke spesielt mye energi. I tillegg er det tyngre og fordøye så ferdig opptatt i kroppen gir det ytterst lite ifht fett feks. kakarbohydrater er heller ikke det beste, men det er lett opptakelig i kroppen og alt som ikke forbrennes lagres på kroppen som fett. Man trenger proteiner, men det er hovedsaklig som byggeklosser, trenger man energi i for så er det andre ting som er mye bedre.

Skrevet

Ja, i forhold til fett gir det lite. Men proteriner og karbohydrater er like energitette. Spiser man mer proteiner enn man trenger så vil også dette lagres som fett på kroppen.

En av grunnene til at karbohydrater er en stor energikilde for mennesker er jo nettopp at det er "billig" og lett å få tak i.
Hunder er kjøttetere, så da bør altså energien de skal nyttiggjøre seg av komme fra fett og proteiner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...