Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Hadde jeg kjøpt hund etter HD-foreldre? Nei, da skulle det vært spesifikke ting jeg lette etter som veide opp hd-hofter. Jeg hadde heller ikke kjøpt etter ad-foreldre, allergiforeldre eller dårlig gemytt foreldre... Jeg hadde nok valgt Hd-c over dårlig gemytt og heftig allergi for å si det slik, men per dags dato ville jeg ikke kjøpt av HD-foreldre.

Hadde jeg avle på Hd-hund? Nope nix, tror ikke det. men så er ikke jeg oppdretter heller og står ikke ovenfor det probmemet :)

Hva andre velger å kjøpe etter er opp til dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Selvsagt er en hund mer enn bare hofter. Jeg kan si det samme om Nora - hun er mer enn bare allergi. Nik var mer enn bare albuer, men hun ble avlivet pga AA i en alder av 10 mnd allikevel. De som har puddelvalpen som fikk diagnosen HD E syns helt sikkert at han er mer enn hofter de også, selv om han har vært plaget av det siden han var 6 mnd (mener jeg det var. Han ble røntget lenge før han var året ihvertfall - til tross for at puddelen både er liten, atletisk og lett). Emma var mer enn bare øyne, men at hun fikk keratitt i en alder av 2 år, plaget henne selvsagt resten av livet. Nyx var også mer enn bare øyne, men hun ble avlivet 2.5 år gammel pga keratitten allikevel. Jeg skjønner ikke "mer enn bare"-argumentet. Det er ingen hund som er bare hofter, bare albuer, bare øyne eller bare hud, det betyr ikke at vi må avle på sjuke bikkjer for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, denne diskusjonen blir jeg aldri klok på. Min rase plages visstnok ikke av HD sier enkelte (bullshit syns jeg, middels og sterk HD plages de nok av, jeg vet av hunder som er avlivet med E-hofter, men jeg er med på at milde kan ha et langt og symptomfritt liv, det tror jeg de kan). Så når blir HD C egentlig sykt? Jeg vet jo av flere hunder son lever lenge, og blir eldre enn gjennomsnittet, uten smerter eller symptomer i C-hoftene sine

I rasene hjemland er det helt greit å avle på C, i Sverige og, i Norge godtas det (kriterie til raseklubben er da at man sender en begrunnet søknad, og de gjør da sine anbefalninger om go eller ikke-go), men generelt bør man holde seg til fritt. De som har sett på statistikken sier at i Norge har vi ikke bedre statistikk enn Sverige og Finlanf, selv om vi har betydelig mindre C-hofter i bruk (i Finland finns det også en og annen D-hofte i bruk). Jeg har ikke studert dette inngående selv, så kan ikke gå god for det.

Jeg vet at en av de mest brukte finske hannene de siste årene har C, men har gitt lite HD videre verken til barn eller barnebarn. Og jeg vet om C+C-kombinasjoner som har gitt hunder i generasjober med blant de beste HD-indeksene på rasen. Og jeg vet om HD-frie tisper som etter to kull ikke har et eneste HD-fritt avkom.. Så ikke sant, jeg syns det er shitvanskelig.

I mitt hode virker det som at linjene og helheten er viktigere enn enkelthunden. Til tross for det med forsikring vil jeg heller ha valp etter forelder med C-hofte fra gode linjer, enn fra en med A-hofter og mye grums bak. Sånn generelt.

FL er en generelt frisk rase, på topp 10-lista til Agria feks. Men, samtidig mener jeg at vi har utfordringer som plager hunden mer i hverdagen enn ei C-hofte virker å gjøre. Feks allergi (ikke vanlig, men det forekommer), hypotyerose (ligger på noen linjer), pompes (hvis affisert dør hunden i ung alder) etc. I tillegg til noe ymse gemytt, separasjonsangst (ja, jeg vet av kull for tispa medisineres mot separasjonsangst... Hun er jo HDfri vettu), div miljøredsler, samkjønnsaggressjon etc. Øyesykdommer som gir blindhet. Alt dette er mitt inntrykk av at er verre for hunden enn C-hofte. Så er det store spørsmålet da, har vi stor nok avlsdatabase til å unngå alle de lumske sykdommene? Joda, det vil jeg tro, hvis folk gjør jobben med å kombinere riktig (noe mange gjør, ikke alle). FL har ifølge rasens hjemland bra genbase. Har vi dog stor nok genbase hvis vi utelukker samtlige hunder med C-hofter? Kanskje, kanskje ikke?

Jeg syns spørsmålet er shitvanskelig, og er veldig delt. Jeg syns dog at man skal være forsiktig med å bruke altfor mye C-hofter, men at jeg ikke er for å alltid utelukke C. Dessverre er rasen populær og mange settes i avl så fort hofter og øyne er godkjente, uten tanke for andre ting. Jeg kjøper heller hund etter en godt gjennomtenkt kombinasjon med C, enn sånn, din og min hund er fine ilag de er begge frirøntget lets go, sånn hvis jeg må velge.

Poenget mitt tror jeg dog er at jeg kan godta det hvis helheten viser at dette er bra, men jeg syns man allikevel skal være tilbakeholden med C-hofter. Ja og nei, rett og slett

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en c-hund uten symptomer en syk hund?

Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie opp for en c-hofte.

Fakta er at alle hunder har arvelige effekter, den slipper man ikke unna, og kunnskap er makt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta min rase da, vi har litt i underkant av 50% med HD i Norge (sånn ca 20% av populasjonen er røntget, så hvordan de reelle tallene er veit vi ikke) Staffen ligger på topp 5 med allergi i Agria Sverige, det er ikke uvanlig med demodex eller andre hudsykdommer, det finnes endel øyesykdommer og vi har 2 "rase" sykdommer (L2HGA og HC, enten er dem genetisk fri av foreldre eller så må man sende inn blodprøve) patella har det blitt endel av og også ryggproblemer. Man kan si at man burde slutte og avle på rasen, men man veit i realiteten at det kommer ikke til å skje. Så skal man utelukke de 50% med HD og ta hensyn til hud og andre sykdommer så står man desverre igjen med få eksemplarer, og da vil man få en snever genpopulasjon (innavlsdepresjon) jeg kan jo ta med at det er mer eller mindre bare i Norden og noen østblokk land man røntger, så skal man bruke fri X fri så må man holde seg "her".

Så for meg så er det ok å bruke en C hund i avl (uten forkalkninger) da en C hund mer eller mindre ikke kommer til å merke noe til det (det kan skille mm fra en B og mm fra en D, så jeg ser gjerne på bildene selv også) såfremt slekten til hunden har en gjenomsnittelig HD indeks eller over gjenomsnittelig (noen ganger kan det være vanskelig å vite, siden jo bare ca 20% er røntget) og hunden har noe å tilføre rasen anngående annen helse og gemytt (utseende og til dels)

Men jeg er ute etter å lære mer og kanskje jeg får et annet synspunktt senere?Mine tanker er ikke skrevet i stein, men akkurat nå er det sånn jeg føler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig det hele kommer ann på hvordan det ser ut bakover. Om bestefar på begge sider feks har C hofte, så bør jo ikke en C hofte i senere generasjoner komme som noe sjokk, mener jeg. Det som er skummelt med HD, er at det gjerne hopper over noen generasjoner, å for min del holder det ikke å si at "Jamen den hunden med C hofter ga bare frie avkom", fordi HD gjerne hopper over generasjoner og dukker opp igjen senere. Så ja - å parre en C hund kan gå fint det - men hva skjer derfra? Avler man videre på avkom etter avkom med HD også? ... - Om man fortsetter å bruke C hunder i flere generasjoner så vet ville jeg personlig vært skeptisk til å bruke de som faktisk har sykdommen.
Jeg mener man bør ta de friske avkommene å avle på dem - jeg ser ikke helt hvorfor det skal være nødvendig å bruke akkurat hunden med HD i et ellers fritt kull...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er den uheldige valpekjøpere som får hund med d/e/c hofter, og plager så dekker ikke noen forsikringer i Norge noen form for behandling da. Bare det er jo en grunn til å ikke kjøpe etter C hofter.

Og en grunn til å kjøpe etter kun røntgede foreldre, men hvor mange kjøper fra ikke røntgede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle velge å avle på henne, så er det fordi det er mye i henne som er verdt å ta vare på mtp egenskaper, gemytt, generell helse og eksteriør. Det er dermed fordi JEG ønsker å ha noe etter henne, ikke fordi jeg ønsker å produsere valper. Altså fordi jeg eventuelt mener den totale pakka er bedre enn gjennomsnittet på rasen. Dette er som sagt noe jeg ikke har tatt stilling til foreløpig.

Og det må vel være det aller viktigste? Hvis det er en rase med generelt dårlig mentalitet, og man har en knallhund (hvor også foreldre og søsken er bra) så blir vel en C hofte vel verdt å ta med seg. Spesielt på en liten, lett hund som neppe merker noe til den bokstaven uansett...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ok, en ting er at valpene har god sjanse for å få HD. Hva med tispa? Vil ikke en drektighet kunne forverre HD'en hennes? Tenker med så mye ekstra belastning?

Jeg har ikke funnet noe forskning på det, men en C kan jo like gjerne være nesten en B eller en D (derfor ser jeg alltid på bildene til mine, har dem også liggendes her hjemme) En HD grad (svak som C er) skal etter all sannsynlighet ikke merkes, og de aller aller fleste hunder merker heller aldri at de har den graden (såfremt det ikke er forkalkninger)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke funnet noe forskning på det, men en C kan jo like gjerne være nesten en B eller en D (derfor ser jeg alltid på bildene til mine, har dem også liggendes her hjemme) En HD grad (svak som C er) skal etter all sannsynlighet ikke merkes, og de aller aller fleste hunder merker heller aldri at de har den graden (såfremt det ikke er forkalkninger)

Da jeg spurte vet hvordan de så ut, så sa hun at hun ikke kunne si noe. Det var vanskelig å se forskjell på en B og en C. Jeg har bildene på CD, men har ikke CD-rom så har ikke fått sett på dem. Men jeg har jo ikke peiling på sånt uansett, så det hjelper jo ikke så mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(derfor ser jeg alltid på bildene til mine, har dem også liggendes her hjemme)

Dette blir forsåvidt litt på siden av emnet, men jeg må bare spørre for jeg syns dette var en litt fascinerende uttalelse som du nå har gjentatt en gang. Røntgenbildene blir avlest hos NKK av profesjonelle avlesere. Veterinæren man røntger hos ser veldig mange hoftebilder i løpet av et år men sier sjelden noe mer bastant enn "det ser jo ganske bra ut dette." Likevel klarer du å se om C-en "like gjerne" kunne vært en B eller en D? Det syns jeg er godt gjort!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir forsåvidt litt på siden av emnet, men jeg må bare spørre for jeg syns dette var en litt fascinerende uttalelse som du nå har gjentatt en gang. Røntgenbildene blir avlest hos NKK av profesjonelle avlesere. Veterinæren man røntger hos ser veldig mange hoftebilder i løpet av et år men sier sjelden noe mer bastant enn "det ser jo ganske bra ut dette." Likevel klarer du å se om C-en "like gjerne" kunne vært en B eller en D? Det syns jeg er godt gjort!

Sånne målinger går på mm, jeg ser kun om hoften er tighte eller løse. Jeg kan ikke sette en grad, men jeg ser forskjell på frie hofter og D/E hofter. Det gjør de fleste dyrleger og vil jeg tro ;) Jeg liker å ha dem hjemme for å sammenligne, jeg synes det er veldig interresant :)

Red: Vi har jo en egen tråd her inne hvor folk gjetter HD graden, og mange er flinke til å si den korrekte graden. Men som sagt så kan det være snakk om mm som skiller en grad fra en annen, så det kan være vanskelig å si om det er en B eller C eller en C eller D. Derfor vil vel ikke dyrleger uttale seg?

Endret av Stineogstaffene
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det litt forskjellig å snakke om raser som har 50% HD populasjon vs rundt knapt 10% på denne rasen?

Da kan man faktisk fint unngå å bruke en 10% som har påvist HD og fortsatt få fra lignene linjer/kombinasjoner med tanke på gemytt e.l..

Og skulle det være slik at dette feks er den eneste hunden i fra de linjene med det gemyttet/ikke har det problemet som rasen har osv osv så er jo det ett tankekors for meg iallefall.

Selvsagt er en hund mer enn "bare hofter/øyner o.l." men jeg personlig syns det er veldig greit å forholde meg til noe som faktisk ER målbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var ikke ment å skulle bli en diskusjon hvor vi diskuterte min førstefødte valp. Jeg ville høre hva folk tenker generelt. Generelt tenker folk at de aldri ville hatt valp etter en C-hund. Det har jeg ingen problemer med å forstå, og det er opp til hver enkelt å velge for seg. Jeg har snakket med oppdrettere som har hatt rasen siden dens begynnelse i norden og de har ikke opplevd hunder med C-hofter som noen gang har hatt problemer med det. Men en bør jo ikke lese seg blind på hofteresultater heller? Det er mange hunder med C-hofter jeg ville valgt valp etter fremfor en del med et gemytt jeg ikke liker, vesla her er en av dem.

Det er ikke bare meg som mener hun er bra og bør avles på, bare så det er sagt.

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betraktelig (det hadde vært interessant å vite om staff hadde så mye HD og allergi FØR amstaff ble forbudt, for eksempel).

Min rase har knappe 25 prosent HD, og halvparten av disse igjen har bare en svak grad. Men det betyr at for meg fødes det 250-300 bernere hvert år uten HD bare i Norge, og jeg bør kunne finne noe annet å bruke. Men jeg har planer om å bruke en hannhund hvis oldemor hadde D på hoftene. Denne hannhunden er utenlandsk, og jeg trenger nytt blod da mine avlstisper er sterkt i slekt med mye av det vi har i landet (jamfør forskjellen på populasjon og genpool) av det jeg liker. Han har mange andre kvaliteter, og jeg valgte å gi den diagnosen en lavere vekting i dette tilfellet når jeg gjorde en helhetsvurdering. Så ingen regel uten unntak.

En må også skille mellom om en hund med C har et isolert problem med sin diagnose - og om en hund med C kan gi flere avkom med HD enn en som er fri. Det handler ikke bare om avlsdyrets generelle helsetilstand, men hva slags arveanlegg den bærer på og hva slags avkom den kan bære fram.

Dobbeltposter.

Forhåpentligvis er det allerede valper på vei, det vil tiden vise. Hun blir nok re-rtg, men jeg bør egentlig komme frem til en avgjørelse på hva jeg vil gjøre FØR jeg gjør det, føler jeg. Hun er omtrent akkurat fylt et år så jeg har det ikke akkurat travelt. Mtp at det som kom frem i helseundersøkelsen var at gemytt og allergi var det vi burde jobbe med, så er det jo også nettopp på det området jeg føler at mine hunder har noe å tilføre rasen.

Nå mener ikke jeg å være ufin, men en ettåring kan fremdeles endre seg, både med tanke på helse og gemytt. Så jeg ville vel ikke stresset med en ettåring enda - lete etter hannhunder og planlegge på blokka, ja, men tispa burde jo fremdeles være under evaluering for å avgjøre om hun har noe å bidra med. Mange sykdommer dukker opp etter hvert, og det finnes hunder som har et strålende gemytt som unge, men så skjer det noe i kjønnsmodningen og det kommer fram ting og tang etter hvert.

Jeg mener ikke å sortmale noe nå, og jeg snakker 110 prosent generelt - jeg har ikke en gang møtt din hund. Men en ettåring er ingen avlshund, i mine øyne.

Og jeg vet folk kan arrestere meg, for jeg har snakket om aktuelle kandidater til Foenix siden før hun var født. Men det er forskjell på å planlegge langsiktig generasjon etter generasjon, og å lansere kullplaner. Foenix er to år og kan dermed parres når som helst bare hun får løpetid (hun har bare hatt en i sitt liv, så syklus er någet i det blå, kan en si), men jeg heller sterkt mot å vente til hun er tre for å vite mer om henne. Jeg tror hun blir bra eksteriørt til slutt, men per i dag ønsker jeg mer av henne. Jeg tror hun blir moden i hodet sitt til slutt, men per i dag er hun veldig valpete. Så jeg har det ikke travelt med å få henne i gang. Men jeg har jo hannhunder på blokka som jeg mener vil stå bra til henne på mange måter. Det betyr derimot ikke at den kombinasjonen kommer til å bli gjort, eller at Foenix blir brukt i avl. Per i dag er hun ikke bra nok, men jeg håper det er fordi hun utvikles sent, og ikke fordi hun utvikles dårlig. Jeg vet at både mors- og farslinjene er slow risers, så jeg formoder at det samme gjelder for henne, men det skader ikke å gi henne et år til for å se hva hun blir.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er nei i utgangspunktet, hvis man snakker om en tallrik rase med stor genpol hvor det er mulig å heller velge å bruke hunder med tilsvarende godt gemytt og like god helse på andre punkter, i tillegg til friske hofter.

Men samtidig kan man ikke alltid luke ut alle som har "noe" heller, ihvertfall ikke når man snakker om en rase med liten genpol. Da må man prioritere hva som er viktig, se på helheten og hva som finner ellers i slekta.

For eksempel driver jeg og titter på eventuell hannhund til Nora, uten at det på noen måte er bestemt at hun skal parres. Nora er ikke fyllt året enda, og dermed heller ikke helsetestet selv enda. Eksteriørt og mentalt er hun foreløbig bra, men det er mange faktorer som spiller inn på om det blir aktuelt å parre henne. Uansett, en godt voksen hannhund jeg titter på, og som oppdretter, med over 30 års erfaring med rasen, mener passer henne meget godt, har en mor med C på hoftene. Denne damen har jeg møtt hjemme hos oppdretter, og hennes alder på nesten 12 år og C-hofter ser ikke ut til å plage henne. 15 av hennes avkom er røntget, og samtlige har A-hofter. Så i mitt tilfelle ville jeg ikke vært redd for å bruke denne hannhunden (som forøvrig har god statistikk å vise til i forhold til søsken, tidligere kull osv)

Men om jeg ville avlet på Nora hvis det skulle vise seg at hun har C på hoftene? Det klarer jeg rett og slett ikke å gi et bastant svar på enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er en hund mer enn bare hofter. Jeg kan si det samme om Nora - hun er mer enn bare allergi. Nik var mer enn bare albuer, men hun ble avlivet pga AA i en alder av 10 mnd allikevel. De som har puddelvalpen som fikk diagnosen HD E syns helt sikkert at han er mer enn hofter de også, selv om han har vært plaget av det siden han var 6 mnd (mener jeg det var. Han ble røntget lenge før han var året ihvertfall - til tross for at puddelen både er liten, atletisk og lett). Emma var mer enn bare øyne, men at hun fikk keratitt i en alder av 2 år, plaget henne selvsagt resten av livet. Nyx var også mer enn bare øyne, men hun ble avlivet 2.5 år gammel pga keratitten allikevel. Jeg skjønner ikke "mer enn bare"-argumentet. Det er ingen hund som er bare hofter, bare albuer, bare øyne eller bare hud, det betyr ikke at vi må avle på sjuke bikkjer for det.

Du nevner syke hunder. Her er det snakk om en hund med C-hofter. Klinisk frisk? Det er en selvfølge å ikke avle på syke hunder.

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betraktelig (det hadde vært interessant å vite om staff hadde så mye HD og allergi FØR amstaff ble forbudt, for eksempel).

Min rase har knappe 25 prosent HD, og halvparten av disse igjen har bare en svak grad. Men det betyr at for meg fødes det 250-300 bernere hvert år uten HD bare i Norge, og jeg bør kunne finne noe annet å bruke. Men jeg har planer om å bruke en hannhund hvis oldemor hadde D på hoftene. Denne hannhunden er utenlandsk, og jeg trenger nytt blod da mine avlstisper er sterkt i slekt med mye av det vi har i landet (jamfør forskjellen på populasjon og genpool) av det jeg liker. Han har mange andre kvaliteter, og jeg valgte å gi den diagnosen en lavere vekting i dette tilfellet når jeg gjorde en helhetsvurdering. Så ingen regel uten unntak.

En må også skille mellom om en hund med C har et isolert problem med sin diagnose - og om en hund med C kan gi flere avkom med HD enn en som er fri. Det handler ikke bare om avlsdyrets generelle helsetilstand, men hva slags arveanlegg den bærer på og hva slags avkom den kan bære fram.

Nå mener ikke jeg å være ufin, men en ettåring kan fremdeles endre seg, både med tanke på helse og gemytt. Så jeg ville vel ikke stresset med en ettåring enda - lete etter hannhunder og planlegge på blokka, ja, men tispa burde jo fremdeles være under evaluering for å avgjøre om hun har noe å bidra med. Mange sykdommer dukker opp etter hvert, og det finnes hunder som har et strålende gemytt som unge, men så skjer det noe i kjønnsmodningen og det kommer fram ting og tang etter hvert.

Jeg mener ikke å sortmale noe nå, og jeg snakker 110 prosent generelt - jeg har ikke en gang møtt din hund. Men en ettåring er ingen avlshund, i mine øyne.

Og jeg vet folk kan arrestere meg, for jeg har snakket om aktuelle kandidater til Foenix siden før hun var født. Men det er forskjell på å planlegge langsiktig generasjon etter generasjon, og å lansere kullplaner. Foenix er to år og kan dermed parres når som helst bare hun får løpetid (hun har bare hatt en i sitt liv, så syklus er någet i det blå, kan en si), men jeg heller sterkt mot å vente til hun er tre for å vite mer om henne. Jeg tror hun blir bra eksteriørt til slutt, men per i dag ønsker jeg mer av henne. Jeg tror hun blir moden i hodet sitt til slutt, men per i dag er hun veldig valpete. Så jeg har det ikke travelt med å få henne i gang. Men jeg har jo hannhunder på blokka som jeg mener vil stå bra til henne på mange måter. Det betyr derimot ikke at den kombinasjonen kommer til å bli gjort, eller at Foenix blir brukt i avl. Per i dag er hun ikke bra nok, men jeg håper det er fordi hun utvikles sent, og ikke fordi hun utvikles dårlig. Jeg vet at både mors- og farslinjene er slow risers, så jeg formoder at det samme gjelder for henne, men det skader ikke å gi henne et år til for å se hva hun blir.

Jeg har ingen steder sagt at det er kun hoftene som avgjør om jeg skal/skal ikke. Det jeg har spurt om er hva folk tenker, om det alene skal utelukke hunden fra avl. Hun er kun et år gammel, det er minst et år kanskje 2-3 til det er aktuelt. OM det er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du nevner syke hunder. Her er det snakk om en hund med C-hofter. Klinisk frisk? Det er en selvfølge å ikke avle på syke hunder.

En C-hofte er en defekt. Om du mener at tispa di er så bra at det er verdt å avle på, så avler du. Men da forklarer du potensielle valpekjøpere at hun har HD C, og at fordi at hun har det, så vil de ikke få igjen noe på forsikringa om de skulle utvikle en alvorlig grad HD - det ville de gjort om foreldrene var røntget fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å kjøpe en valp hvor en av foreldrene har C hofter igjen. Det er pga personlig erfaring og "traumer", da det bare er litt over 1 år siden jeg måtte avlive Khal pga E hofter, da var han 1 år gammel. Det er virkelig noe jeg ville vært foruten.
Når jeg vurderte å kjøpe han så tenkte jeg veldig over den C hoften til faren, og kom frem til det samme som dere her inne som forsvarer avlen på en C hofte. En C hofte betyr ikke en syk hund, de kan leve fint med en C hofte.
Men nå vet man ikke arvegangen på dette og resultatet i kullet til Khal ble C-C-C-D-E, altså 5 av 5 valper fikk HD og Khal trakk det korteste strået og fikk E'en.

Forsikringsselskapet dekker ingenting når en av foreldrene har HD, som flere her inne sier, og dette er noe jeg syns oppdrettere burde være flinkere å informere om.

Nå mener jeg ikke at man bare får A hofter av å avle på A hofter, jeg har fått en E hund ut av HD frie foreldre også, men utgangspunktet for å få frie valper øker. Hvis man ser på helheten da, ikke avler på den eneste A hoften i ett kull full av HD.

Edit: Faren til Khal ble rerøntget etter at Khal fikk diagnosen sin, og resultatet ble at han gikk fra en C hofte til en D hofte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En C-hofte er en defekt. Om du mener at tispa di er så bra at det er verdt å avle på, så avler du. Men da forklarer du potensielle valpekjøpere at hun har HD C, og at fordi at hun har det, så vil de ikke få igjen noe på forsikringa om de skulle utvikle en alvorlig grad HD - det ville de gjort om foreldrene var røntget fri.

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Jeg kommer nok aldri til å kjøpe en valp hvor en av foreldrene har C hofter igjen. Det er pga personlig erfaring og "traumer", da det bare er litt over 1 år siden jeg måtte avlive Khal pga E hofter, da var han 1 år gammel. Det er virkelig noe jeg ville vært foruten.

Når jeg vurderte å kjøpe han så tenkte jeg veldig over den C hoften til faren, og kom frem til det samme som dere her inne som forsvarer avlen på en C hofte. En C hofte betyr ikke en syk hund, de kan leve fint med en C hofte.

Men nå vet man ikke arvegangen på dette og resultatet i kullet til Khal ble C-C-C-D-E, altså 5 av 5 valper fikk HD og Khal trakk det korteste strået og fikk E'en.

Forsikringsselskapet dekker ingenting når en av foreldrene har HD, som flere her inne sier, og dette er noe jeg syns oppdrettere burde være flinkere å informere om.

Nå mener jeg ikke at man bare får A hofter av å avle på A hofter, jeg har fått en E hund ut av HD frie foreldre også, men utgangspunktet for å få frie valper øker. Hvis man ser på helheten da, ikke avler på den eneste A hoften i ett kull full av HD.

Edit: Faren til Khal ble rerøntget etter at Khal fikk diagnosen sin, og resultatet ble at han gikk fra en C hofte til en D hofte.

Jeg kjenner forøvrig oppdretter av dette kullet og vet at det også for henne var et heftig slag i magen. Det er absolutt noe å tenke på og ta med i vurderingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med hunder som først blir røntget med C men ender opp med B ved rerøntging? For meg vil den hunden alltid ha HD tror jeg, for da var det jo i utgangspunktet noe som skurret med hoften? Tror faktisk ikke jeg ville brukt en slik hund heller jeg...

Nesten så den burde bli røntga en tredje gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil eventuelle valpekjøpere informeres om C'en. Jeg fikk resultatet i går og har allerede "blottlagt" meg for tilnærmet hele shibanorge i tillegg til sonen. Det er ingen hemmelighet.

Jeg kjenner forøvrig oppdretter av dette kullet og vet at det også for henne var et heftig slag i magen. Det er absolutt noe å tenke på og ta med i vurderingen.

Ikke bare informere om C'en, men også si at forsikringen dekker ikke HD. Så hvis du er maks uheldig og får en valp eller flere som må avlives i ung alder pga HD så er det nok du som oppdretter som må betale tilbake valpesummen, siden man ikke får sånt igjen på forsikringen.

Vet du om noen av Khal sine søsken skal brukes i avl?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...