Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det. Vet at det er avlet på en tispe med C hofter. 2 tredjedeler av kullet har en c-hofte hver. Mor er også fra et kull med HD.

Selv om hannhunden hadde en god HD-index synes jeg dette er et bevis på at HD er ganske så arvelig, og jeg ville ikke tatt sjansen iallefall... synd, for både tispa og avkommene er veldig flotte, og egentlig skjønner jeg godt at det ble forsøkt.

92,7% av rasen er røntget fri de siste 10 årene, så ser liten eller ingen grunn til å avle på HD, nok hunder som er fri å ta av.

Endret av SoppenCamilla
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker - dersom genpoolen er liten og alt ellers er fritt og hunden er et så bra eksemplar for sin rase at den ellers kan tilføre mye positivt så tut og kjør. Hvis ikke så finnes det vel andre alternativer.

Totalt i Norge finnes vel rundt 1000 stk. Så er det vel øyet som ser som avgjør om dette er stor eller liten genpool.

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Ellers er hunden selvfølgelig frisk og fin.

Statistikk på rasen siste 3 år:

ÅR ANTAVKOM ANTRONTGET ANTFRIE ANTSVAK ANTMIDD ANTSTERK

2010 140 58 46 10 2 0

2011 132 39 29 7 3 0

2012 116 20 17 2 0 1

Red: Måtte pynte på tabellen, den ble bare kaos i det jeg postet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er HD prosenten (så langt) meget lav, så det er helt unødvendig å avle på en hund med C-hofte. Du vil klare å finne linjene andre steder om det er vitkig. Og om det er en import med C-hofter, så har du somoftes ingen oversikt over resten av søskene.

Så med min rase: nei, jeg ser ikke poenget med å avle en C-hofte. Om det ikke er noen søsken som er fri og gode nok til å ta i avl, så er heller ikke C-hofte hunden det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1000 i Norge - men Sverige, Danmark, Finland, Tyskland?...

Edit: Til sammenligning så tillater snuserklubben bruk av C-hofte mot fri på salt/pepper riesen. På denne rasen registreres det kanskje ett kull pr år i Norge, og det er ikke i nærheten 1000 individer tilsammen i de nordiske landene. Likevel var det stor diskusjon om hvorvidt det var tilrådelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Det skal stå på dogweb, ikke akkurat HD indeks men hvor mange % som har det og det iløpet av de 10 siste årene. Det er de tallene jeg har gått utifra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så gjør man det, hvis det er som Line sier, at alt annet er bra. Men vi har rundt 25-30 individer i Norge :P Jeg tror ikke jeg hadde gjort det dersom det er 1000 individer i Norge. Da bør man jo kunne finne en annen hund som er omtrent like bra, bare med bra hofter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt jeg, er det to c hofter? En? Hvordan er slekta bakover og utover? Hvilke grunner taler for det? Er det noe eksepsjonelt med denne hunden?

I mitt stille sinn så syns jeg liksom ikke at å avle på en C hofte nødvendigvis er verre enn å avle på C albuer - og det gjøres det jo all den tid man ikke røntger albuer konsekvent på veldig veldig veldig mange raser. Og er vel også raser man røntger albuer på hvor det er "greit" å avle på c-albuer.

Jeg vet ikke om jeg ville gjort det selv, avlet på chofter. Men jeg er ganske sikker på at om alt annet hadde vært full klaff, så kunne jeg kjøpt valp etter en slik kombinasjon. Dobbelmoralsk kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skal være klar over at forsikringen ikke dekker HD-relaterte problem hvis en av foreldrene har HD, og en kan som oppdretter derfor stå økonomisk ansvarlig om valpekjøper får problem med hoftene på en valp i et slikt kull.

Hvis det er veldig få i en rase som har HD, burde det være enda lettere å unngå nettopp disse dyrene i avl. Men jeg tror ikke på absolutte regler i avl, det kan være tilfeller hvor det er forsvarlig.

Genpool og populasjon er for øvrig ikke det samme - en rase kan være tallrik og ha liten genpool fordi så mange er i slekt med hverandre på et eller annet nivå, og en rase med lave registreringstall kan ha høy genpool fordi en er flink til å unngå matadoravl, føre inn nytt blod og tenke på innavlsgraden i flere generasjoner enn normalen.

Når jeg titter på hannhunder til mine tisper, så er jeg villig til å senke kravene på utenlandske hannhunder fordi det er en verdi i seg selv at de kan gi meg nytt og viktig blod til mitt oppdrett.

For eksempel har vi på min rase i Norge praksis og avlsregler som tilsier at halvparten av kullet inkludert avlsdyret skal være fritt for HD, og 35 prosent av kullet skal være fritt for AA - for norskføde avlsdyr. Mens i andre land bryr en seg ikke om kullsøsken, så lenge avlsdyrene er fri. I noen land bryr en seg ikke alltid om avlsdyrene er fri heller. Det er for eksempel en finsk hannhund som er dritlekker, som gir meget lovende avkom, som representerer mye nytt blod til mine linjer, som har sunnhet og høy levealder bakover, og som vil matche godt min eldste tispe i forhold til eksteriøre feil og svakheter. Men jeg vil ikke bruke ham fordi en av foreldrene har D på hoftene. Derimot kan jeg være villig til å bruke en av hans sønner, hvis det ellers ikke er for mye HD blant kullsøsken. Noen ganger må en rokke på sine krav for å få noe nytt - men en må også være klar over den risikoen en tar, og være ærlig om det.

Tenker jeg. Velger en å bruke importer eller utenlandske hannhunder vet en mindre og risikoen er høyere - og derfor tenker en generasjoner framover, og velger noe en kjenner bedre og føler seg safere på i neste generasjon i håp om å motvirke det grumset en drar med seg.

Ingen avlsdyr er perfekte, ingen kombinasjoner er optimale, en må hele tiden foreta prioriteringer og justere seg inn generasjon etter generasjon mens en jobber mot det som er ens idealrepresentant for rasen. Og det skal litt til at det kun er i hjemlandet en finner det en trenger for sitt oppdrett, og derfor er en viss risiko alltid med i langsiktig avlsarbeid.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Er som å høre oppdretterne av min rase ( showdelen ). Ser jo hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke langt unna. Poenget står jo like sterkt.

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra helseundersøkelsen som ble gjort i 2010 kan en lese at rasen som helhet har et mye større problem med gemytt og kløe/allergi enn ledd. De som har drevet med rasen i flere tiår har aldri hørt om/opplevd en C-hund som har hatt problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

Men hvem skal utelukkes da? C-hofter? Søsken av C-hofter? Barn av C-hofter? Foreldre til C-hofter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke satt meg inn i denne rasens helsestatistikk, men jeg ville aldri kjøpt valp etter en belger med HD. For det første fordi det finnes mange HD-frie hunder å velge blandt i rasen, da ser jeg ingen grunn til å avle på en defekt som kan gi mye smerter, og for det andre fordi jeg aldri ville fått dekt noe på forsikringen om det skulle vise seg at min valp får HD. Og jeg ville selvfølgelig ikke avlet fram en hund jeg selv ikke ville kjøpt, så jeg syns ikke det er greit å avle på C-hofter.

Om man velger å avle på hunder med C-hofter syns jeg ihvertfall man bør være ærlig nok til å informere valpekjøperne om at de ikke vil få dekt noe på forsikringa om valpen skulle få HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på rase og helsestatus på den, men generelt sett hadde jeg hverken avlet eller kjøpt av hunder med anmerkninger på ledd. Likevel hadde jeg valgt en HD-C over en AD-C, og heller den ene med HD-C av et fritt kull, enn den ene med HD-A av et belastet kull. Men dersom det er flere søsken til den med HD-C, så hadde jeg jo valgt en av de. For at en hund skal være "forsvare" å avles på med en HD-C, måtte den - for meg - vist at den var virkelig eksepsjonell, slik at det ville vært et tap for rasen å ikke ta den i avl. Og hvor mange slike hunder finnes det egentlig? For meg holder det ikke da at eier synes den er verdens beste (men nå holder jeg på med andre raser....).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...