Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på C-hofter?


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort det. Vet at det er avlet på en tispe med C hofter. 2 tredjedeler av kullet har en c-hofte hver. Mor er også fra et kull med HD.

Selv om hannhunden hadde en god HD-index synes jeg dette er et bevis på at HD er ganske så arvelig, og jeg ville ikke tatt sjansen iallefall... synd, for både tispa og avkommene er veldig flotte, og egentlig skjønner jeg godt at det ble forsøkt.

92,7% av rasen er røntget fri de siste 10 årene, så ser liten eller ingen grunn til å avle på HD, nok hunder som er fri å ta av.

Endret av SoppenCamilla
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker - dersom genpoolen er liten og alt ellers er fritt og hunden er et så bra eksemplar for sin rase at den ellers kan tilføre mye positivt så tut og kjør. Hvis ikke så finnes det vel andre alternativer.

Totalt i Norge finnes vel rundt 1000 stk. Så er det vel øyet som ser som avgjør om dette er stor eller liten genpool.

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Ellers er hunden selvfølgelig frisk og fin.

Statistikk på rasen siste 3 år:

ÅR ANTAVKOM ANTRONTGET ANTFRIE ANTSVAK ANTMIDD ANTSTERK

2010 140 58 46 10 2 0

2011 132 39 29 7 3 0

2012 116 20 17 2 0 1

Red: Måtte pynte på tabellen, den ble bare kaos i det jeg postet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er HD prosenten (så langt) meget lav, så det er helt unødvendig å avle på en hund med C-hofte. Du vil klare å finne linjene andre steder om det er vitkig. Og om det er en import med C-hofter, så har du somoftes ingen oversikt over resten av søskene.

Så med min rase: nei, jeg ser ikke poenget med å avle en C-hofte. Om det ikke er noen søsken som er fri og gode nok til å ta i avl, så er heller ikke C-hofte hunden det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1000 i Norge - men Sverige, Danmark, Finland, Tyskland?...

Edit: Til sammenligning så tillater snuserklubben bruk av C-hofte mot fri på salt/pepper riesen. På denne rasen registreres det kanskje ett kull pr år i Norge, og det er ikke i nærheten 1000 individer tilsammen i de nordiske landene. Likevel var det stor diskusjon om hvorvidt det var tilrådelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Det skal stå på dogweb, ikke akkurat HD indeks men hvor mange % som har det og det iløpet av de 10 siste årene. Det er de tallene jeg har gått utifra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase så gjør man det, hvis det er som Line sier, at alt annet er bra. Men vi har rundt 25-30 individer i Norge :P Jeg tror ikke jeg hadde gjort det dersom det er 1000 individer i Norge. Da bør man jo kunne finne en annen hund som er omtrent like bra, bare med bra hofter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt delt jeg, er det to c hofter? En? Hvordan er slekta bakover og utover? Hvilke grunner taler for det? Er det noe eksepsjonelt med denne hunden?

I mitt stille sinn så syns jeg liksom ikke at å avle på en C hofte nødvendigvis er verre enn å avle på C albuer - og det gjøres det jo all den tid man ikke røntger albuer konsekvent på veldig veldig veldig mange raser. Og er vel også raser man røntger albuer på hvor det er "greit" å avle på c-albuer.

Jeg vet ikke om jeg ville gjort det selv, avlet på chofter. Men jeg er ganske sikker på at om alt annet hadde vært full klaff, så kunne jeg kjøpt valp etter en slik kombinasjon. Dobbelmoralsk kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En skal være klar over at forsikringen ikke dekker HD-relaterte problem hvis en av foreldrene har HD, og en kan som oppdretter derfor stå økonomisk ansvarlig om valpekjøper får problem med hoftene på en valp i et slikt kull.

Hvis det er veldig få i en rase som har HD, burde det være enda lettere å unngå nettopp disse dyrene i avl. Men jeg tror ikke på absolutte regler i avl, det kan være tilfeller hvor det er forsvarlig.

Genpool og populasjon er for øvrig ikke det samme - en rase kan være tallrik og ha liten genpool fordi så mange er i slekt med hverandre på et eller annet nivå, og en rase med lave registreringstall kan ha høy genpool fordi en er flink til å unngå matadoravl, føre inn nytt blod og tenke på innavlsgraden i flere generasjoner enn normalen.

Når jeg titter på hannhunder til mine tisper, så er jeg villig til å senke kravene på utenlandske hannhunder fordi det er en verdi i seg selv at de kan gi meg nytt og viktig blod til mitt oppdrett.

For eksempel har vi på min rase i Norge praksis og avlsregler som tilsier at halvparten av kullet inkludert avlsdyret skal være fritt for HD, og 35 prosent av kullet skal være fritt for AA - for norskføde avlsdyr. Mens i andre land bryr en seg ikke om kullsøsken, så lenge avlsdyrene er fri. I noen land bryr en seg ikke alltid om avlsdyrene er fri heller. Det er for eksempel en finsk hannhund som er dritlekker, som gir meget lovende avkom, som representerer mye nytt blod til mine linjer, som har sunnhet og høy levealder bakover, og som vil matche godt min eldste tispe i forhold til eksteriøre feil og svakheter. Men jeg vil ikke bruke ham fordi en av foreldrene har D på hoftene. Derimot kan jeg være villig til å bruke en av hans sønner, hvis det ellers ikke er for mye HD blant kullsøsken. Noen ganger må en rokke på sine krav for å få noe nytt - men en må også være klar over den risikoen en tar, og være ærlig om det.

Tenker jeg. Velger en å bruke importer eller utenlandske hannhunder vet en mindre og risikoen er høyere - og derfor tenker en generasjoner framover, og velger noe en kjenner bedre og føler seg safere på i neste generasjon i håp om å motvirke det grumset en drar med seg.

Ingen avlsdyr er perfekte, ingen kombinasjoner er optimale, en må hele tiden foreta prioriteringer og justere seg inn generasjon etter generasjon mens en jobber mot det som er ens idealrepresentant for rasen. Og det skal litt til at det kun er i hjemlandet en finner det en trenger for sitt oppdrett, og derfor er en viss risiko alltid med i langsiktig avlsarbeid.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Er som å høre oppdretterne av min rase ( showdelen ). Ser jo hvordan det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke langt unna. Poenget står jo like sterkt.

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra helseundersøkelsen som ble gjort i 2010 kan en lese at rasen som helhet har et mye større problem med gemytt og kløe/allergi enn ledd. De som har drevet med rasen i flere tiår har aldri hørt om/opplevd en C-hund som har hatt problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

Men hvem skal utelukkes da? C-hofter? Søsken av C-hofter? Barn av C-hofter? Foreldre til C-hofter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har jeg ikke satt meg inn i denne rasens helsestatistikk, men jeg ville aldri kjøpt valp etter en belger med HD. For det første fordi det finnes mange HD-frie hunder å velge blandt i rasen, da ser jeg ingen grunn til å avle på en defekt som kan gi mye smerter, og for det andre fordi jeg aldri ville fått dekt noe på forsikringen om det skulle vise seg at min valp får HD. Og jeg ville selvfølgelig ikke avlet fram en hund jeg selv ikke ville kjøpt, så jeg syns ikke det er greit å avle på C-hofter.

Om man velger å avle på hunder med C-hofter syns jeg ihvertfall man bør være ærlig nok til å informere valpekjøperne om at de ikke vil få dekt noe på forsikringa om valpen skulle få HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på rase og helsestatus på den, men generelt sett hadde jeg hverken avlet eller kjøpt av hunder med anmerkninger på ledd. Likevel hadde jeg valgt en HD-C over en AD-C, og heller den ene med HD-C av et fritt kull, enn den ene med HD-A av et belastet kull. Men dersom det er flere søsken til den med HD-C, så hadde jeg jo valgt en av de. For at en hund skal være "forsvare" å avles på med en HD-C, måtte den - for meg - vist at den var virkelig eksepsjonell, slik at det ville vært et tap for rasen å ikke ta den i avl. Og hvor mange slike hunder finnes det egentlig? For meg holder det ikke da at eier synes den er verdens beste (men nå holder jeg på med andre raser....).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...