Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


Recommended Posts

Skrevet

Hmmm, nå stiller jeg jo aktivt. Men Jatzy blir vel stilt mindre og mindre egentlig. De gangene vi stiller er det for gøy, eller for å prøve å ta det forbaska stor certet vi aldri klarer å ta.

Hvorfor jeg ikke stiller ut? Akkurat nå er hu skinna. Hun mangler 2 tenner nede, som trekkes veldig ned på, av riktig (i vårt tilfelle, feil) dommer. En annen årsaken er at kollektiv trafikk ikke går dit jeg vil, og at det fort blir dyrt.

Bare vent til lappen er i boks! Starter om 19 dager :D

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Skrevet

Jeg synes utstilling også er kjempedyrt. 320 kroner er mye spesielt når man lever på uføretrygd så jeg har ikke råd heller pluss at jeg synes det er skummelt og har presentasjonsangst.

Skrevet

Fordi hunden min er sin egen lille rase, nemlig Border Picard, haha :P Dessuten, så har jeg ikke så stor interesse for utstilling heller. Har lyst til å prøve det en gang, siden jeg liker å prøve nye ting (selv om det ofte er kjempe skummelt), men siden jeg nå har en blandings og har planer om å anskaffe schäferhund (og da ikke til utstilling), så blir det nok ikke noe på meg med det første! Men hvis jeg en gang i fremtiden får et fint individ av en rase prøver jeg meg nok, men kan ikke se for meg at jeg skal farte land og strand rundt kun for utstilling :)

Dessuten, så har jo samboer-venninnen min fått seg collie valp nå, og den skal hun stille ut! Så da blir det sikkert til at jeg blir med ihvertfall på utstilling og heier på dem, og protesterer hvis det ikke blir BIS :rolleyes: Neida :lol:

Skrevet

Jeg stiller ikke forde jeg ikke kan noe om det. Kjenner jeg syns det er skummelt å dra på utstilling uten å vite hva jeg skal gjøre. Men kommer nok til å stille etterhvert for å få en vurdering av hunden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg stiller ut litt, men etterstreber ikke noe championat. Mest fordi jeg ikke føler at utsillingen ikke har en SÅ stor verdi at jeg vil legge så mye ressurser inn i utstilling. Noe som kreves dersom du skal gjøre det meget godt men min rase. Han skal stilles ut til han har tilstrekkelig premiering til andre championat. Jeg synes det er fint at det foreligger noen utstillingskritikker slik at man kan sammenligne dem og slik at andre kan gjøre seg opp en mening av hunden eksteriørmessig. Men jeg har full forståelse for de som synes det er en gøy hundesport å holde på med. For det kan være mye arbeid og kan koste en del å ha som hobby!

Skrevet

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...? Men jeg kan ikke noe om utstilling, så jeg aner ikke hva det egentlig går ut på. Mulig vi kommer til å stille litt, som miljøtrening og for å se hva de utstillingsgreiene er, men jeg har ikke noe behov for å høre hva en dommer syns om pels og brystvidde på vofsen. Jeg syns han er best i verden uansett hva en dommer sier :P

Skrevet

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...?

Det er ikke slik avl foregår hos seriøse oppdrettere nei :)

Utstilling er for seriøse oppdrettere en del av pakka på selektering av avlsdyr, men det er langt fra alt. Men mest av alt en artig hobby for mange :)

Det er heller ikke "penhet", som avgjør, men hvor godt hunden oppfyller beskrivelsene som står i rasende rasestandard. Da er det, for de fleste raser, funksjon og sunnhet som ligger som grunnlag for de beskrivelsene.

Hunder som er "tullerusk" i hodet (da tenker jeg redd eller aggresiv) skal i utgangspunktet utvises fra ringen. Det skjer dessverre ikke hver gang av ulike årsaker, men har sett det selv flere ganger :)

Skrevet

Det er bra de stort sett bryr seg mest om sunnhet og bruksegenskaper :) Har sett og hørt en del om tilfeller hvor det ikke er sånn, så det er bra det ikke er normalen. Det virker som hos noen raser har utseendet fått mer å si enn bruksegenskapene eller helse, som med bakparten på utstillingsschæfer eller nesa på boxeren og mopsen. Jeg vet ikke så mye om dette, annet enn det jeg har sett på tv og lest, a la denne rapporten. Men forhåpentligvis er avl bedre regulert i Norge.

Skrevet

Jeg stiller ikke ut fordi jeg er ganske sikker på at hverken jeg eller Leela ville trivdes i utstillingsringen. Og Leela er overtegnet - ikke mye, men bittelitt. Oppdretter ønsker at jeg skal stille, men da er det ikke jeg som skal handle ihvertfall :P Og først og fremst må frøkna bli mer sikker på at fremmede skal klå med så mye rundt som skjer.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Omplassert, men tidligere utstillingshund - visstnok med plenty gode kritikker og karakterer og whatnot, men som ble kastrert. Og jeg bryr meg nada om sånne ting, vil bare at han skal ha det bra nå! Don't get me wrong, jeg er takknemlig for at dere andre gidder å bry dere, sånn at vi får friske hunder her til lands :)

Skrevet

Tror ikke verken jeg eller hunden hadde trives med det, selv om jeg ikke akkurat kan si at jeg har prøvd. Hadde nok endt med at jeg snublet over bikkja eller noe, også hadde vi trillet rundt i ringen og ødelagt for alle andre..så nei, det er ikke noe for oss :sleep::lol:

Skrevet

Jeg har "alltid" hatt Border Collier, og de har ikke blitt stilt fordi jeg ikke har drevet med gjeting, og dermed har jeg ikke hatt noe på en utstilling å gjøre. Var på valpeshow en gang da, det var koselig, men det var mest for sosialiseringens skyld. Nå har jeg en blandingshund og en noget maskulin sheltietispe som ikke skal avles på (og som i tillegg ikke har helsen der den skal være), så da har jeg enda mindre grunn. Men hadde jeg hatt en renraset hund som syntes utstilling var gøy hadde nok jeg også syntes det, i moderate former :) Mest for det sosiale, og fordi det er god trening for hunden. Typisk nok er blandingshunden vakker, med en pels de fleste kunne misunne henne, en harmonisk kropp og nydelige bevegelser - hadde hun vært raseren hadde hun nok gjort det skarpt :P:lol:

Skrevet

Eg har full forståing for utstilling som eit avlsverktøy, det ER faktisk slik at utsjånaden spelar ei rolle, anten ein likar det eller ikkje. Ein berner sennenhund er ingen berner sennenhund om han ikkje har dei brune augebryna, og ein corgie er ikkje ein corgie om han har hengjeøyrer. På ei utstilling sjekker dei òg tilstanden på andre viktige faktorar, som tenner, testiklar, labbar osv. Då blir det for meg openbart at utstilling (utført på rett måte) må vere ein del av kravet til avl, sjølvsagt i kombinasjon med helsesjekkar og evt bruksprøver eller anna som er relevant for den einskilde rase.

Når det er sagt, synst eg sjølv ustilling er dritkeisamt, og kun eit naudsynt onde. Vi har prøvd oss tre gongar, og berre klart å gjennomføre ein gong (utruleg kor mange småting som må hugsast i forkant! :P ). Må berre få teke den hersens andreutstillinga, og få Laffen avlsgodkjend, så trur eg ikkje det blir veldig mange fleire utstillingar på oss.

Skrevet

Jeg stiller jo aktivt, men har selvsagt individer som ikke blir stilt.
Polki fordi hun er knappe 29 cm, hun er dog stilt 2 ganger og jeg holdt på å le meg skvett begge ganger. 2x Excellent, 1xCK
De andre er i vekst, stilles eller er satt på vent.

Guest Ulla-Britt
Skrevet

Det har aldri blitt til det fordi jeg ikke har noe spesiell interesse av utstilling og jeg skal heller aldri skal avle på Ulla. Men har sagt i tre år nå at vi skal prøve oss en på rasespesial (all den tid Ullas likesinnede brukshuskier for det meste stilles der). Hun er ikke akkurat et fruktfat, hun heller, lille dvergbananhuskien min. :wub:

Skrevet

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på.

Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av hund. Ved sistnevnte konkurranse er hovedmålet ikke bare å belønne raserepresentanter med rasetypisk utseende. Det er også en viktig hensikt å sette frem godt konstruerte hunder med gode bevegelser, som står godt på beina sine osv. Så kan en jo diskutere om alle dommere bedømmer kun hunder med god konstruksjon. Men jevnt over vinner ikke en hund med ekstreme eksteriøre "feil" - den typen feil som virkelig begrenser hunden og som for enhver hund er viktig.

La meg ta et eksempel: min sambos foreldre har en blanding. Ingen av dens foreldre er valgt ut på bakgrunn av eksteriør. De tyvparret seg. Dette avkommet av de to har, etter mitt skjønn, mange brister hva gjelder rent konstruksjonsmessige ting. Blant annet har den utrolig svake haser, hvilket innebærer en veldig belastende gange. Den har et misforhold mellom lengde på kroppen og lengde på bein og den har et hode mye større enn kroppen. Ingen alvorlige ting, men allikevel. Ved raseavl skal det jo etterstrebes å selektere vekk individer med tydelige eksteriøre mangler, som bør være generelt for alle raser. Dersom ingen hadde brydd seg om dette ville man urolig sett mange flere hunder med "mye rart".

På en side er det jo slik det BØR være. Også kan man jo diskutere hvorvidt dette er praksis, og om det er slik med alle raser. Men en hund som ikke kan gå, som biter dommeren eller som sliter med tydelige smerter pga konstruksjon vinner som regel ikke i utstillingsringen altså :)

  • Like 4
Skrevet

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Fordi jeg ikke synes utstilling fungerer som den eksteriørbedømmingen og det avls verktøyet den skal være. Og fordi jeg utover en eksteriørbedømming ikke har noen interesse av utstilling som sport/konkurranse. Jeg har dog stillt alle hundene mine 2 ganger, for og få en kritikk/bedømming, hovedsaklig da for oppdretters del.. For konkurranse og sosialisering drar jeg på lydighets og bruks stevner.

Utover det utstilling er ikke farlig, har du lyst så hopp i det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...