Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hmmm, nå stiller jeg jo aktivt. Men Jatzy blir vel stilt mindre og mindre egentlig. De gangene vi stiller er det for gøy, eller for å prøve å ta det forbaska stor certet vi aldri klarer å ta.

Hvorfor jeg ikke stiller ut? Akkurat nå er hu skinna. Hun mangler 2 tenner nede, som trekkes veldig ned på, av riktig (i vårt tilfelle, feil) dommer. En annen årsaken er at kollektiv trafikk ikke går dit jeg vil, og at det fort blir dyrt.

Bare vent til lappen er i boks! Starter om 19 dager :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Har overhodet ingen grunn til å ikke stille bikkja - så vi stiller vi fordi der er moro å vinne . Ja, også treffe kjentfolk da, som man ikke treffer ellers liksom . Sånn ut over det er det vel egentli

Fordi det er kjedelig.

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på. Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av h

Fordi hunden min er sin egen lille rase, nemlig Border Picard, haha :P Dessuten, så har jeg ikke så stor interesse for utstilling heller. Har lyst til å prøve det en gang, siden jeg liker å prøve nye ting (selv om det ofte er kjempe skummelt), men siden jeg nå har en blandings og har planer om å anskaffe schäferhund (og da ikke til utstilling), så blir det nok ikke noe på meg med det første! Men hvis jeg en gang i fremtiden får et fint individ av en rase prøver jeg meg nok, men kan ikke se for meg at jeg skal farte land og strand rundt kun for utstilling :)

Dessuten, så har jo samboer-venninnen min fått seg collie valp nå, og den skal hun stille ut! Så da blir det sikkert til at jeg blir med ihvertfall på utstilling og heier på dem, og protesterer hvis det ikke blir BIS :rolleyes: Neida :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke forde jeg ikke kan noe om det. Kjenner jeg syns det er skummelt å dra på utstilling uten å vite hva jeg skal gjøre. Men kommer nok til å stille etterhvert for å få en vurdering av hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ut litt, men etterstreber ikke noe championat. Mest fordi jeg ikke føler at utsillingen ikke har en SÅ stor verdi at jeg vil legge så mye ressurser inn i utstilling. Noe som kreves dersom du skal gjøre det meget godt men min rase. Han skal stilles ut til han har tilstrekkelig premiering til andre championat. Jeg synes det er fint at det foreligger noen utstillingskritikker slik at man kan sammenligne dem og slik at andre kan gjøre seg opp en mening av hunden eksteriørmessig. Men jeg har full forståelse for de som synes det er en gøy hundesport å holde på med. For det kan være mye arbeid og kan koste en del å ha som hobby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...? Men jeg kan ikke noe om utstilling, så jeg aner ikke hva det egentlig går ut på. Mulig vi kommer til å stille litt, som miljøtrening og for å se hva de utstillingsgreiene er, men jeg har ikke noe behov for å høre hva en dommer syns om pels og brystvidde på vofsen. Jeg syns han er best i verden uansett hva en dommer sier :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke helt på utstilling, jeg... Syns det er litt snodig at det skal bestemmes hvilke hunder som er fine å avle på utfra penhet og eksteriør, og (ettersom jeg har forstått, mulig jeg har misforstått) ikke hvordan hunden er i hodet eller hva hunden kan brukes til. Er hun/han tullerusk eller lite intelligent så spiller det ingen rolle...?

Det er ikke slik avl foregår hos seriøse oppdrettere nei :)

Utstilling er for seriøse oppdrettere en del av pakka på selektering av avlsdyr, men det er langt fra alt. Men mest av alt en artig hobby for mange :)

Det er heller ikke "penhet", som avgjør, men hvor godt hunden oppfyller beskrivelsene som står i rasende rasestandard. Da er det, for de fleste raser, funksjon og sunnhet som ligger som grunnlag for de beskrivelsene.

Hunder som er "tullerusk" i hodet (da tenker jeg redd eller aggresiv) skal i utgangspunktet utvises fra ringen. Det skjer dessverre ikke hver gang av ulike årsaker, men har sett det selv flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra de stort sett bryr seg mest om sunnhet og bruksegenskaper :) Har sett og hørt en del om tilfeller hvor det ikke er sånn, så det er bra det ikke er normalen. Det virker som hos noen raser har utseendet fått mer å si enn bruksegenskapene eller helse, som med bakparten på utstillingsschæfer eller nesa på boxeren og mopsen. Jeg vet ikke så mye om dette, annet enn det jeg har sett på tv og lest, a la denne rapporten. Men forhåpentligvis er avl bedre regulert i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke ut fordi jeg er ganske sikker på at hverken jeg eller Leela ville trivdes i utstillingsringen. Og Leela er overtegnet - ikke mye, men bittelitt. Oppdretter ønsker at jeg skal stille, men da er det ikke jeg som skal handle ihvertfall :P Og først og fremst må frøkna bli mer sikker på at fremmede skal klå med så mye rundt som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Omplassert, men tidligere utstillingshund - visstnok med plenty gode kritikker og karakterer og whatnot, men som ble kastrert. Og jeg bryr meg nada om sånne ting, vil bare at han skal ha det bra nå! Don't get me wrong, jeg er takknemlig for at dere andre gidder å bry dere, sånn at vi får friske hunder her til lands :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke verken jeg eller hunden hadde trives med det, selv om jeg ikke akkurat kan si at jeg har prøvd. Hadde nok endt med at jeg snublet over bikkja eller noe, også hadde vi trillet rundt i ringen og ødelagt for alle andre..så nei, det er ikke noe for oss :sleep::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "alltid" hatt Border Collier, og de har ikke blitt stilt fordi jeg ikke har drevet med gjeting, og dermed har jeg ikke hatt noe på en utstilling å gjøre. Var på valpeshow en gang da, det var koselig, men det var mest for sosialiseringens skyld. Nå har jeg en blandingshund og en noget maskulin sheltietispe som ikke skal avles på (og som i tillegg ikke har helsen der den skal være), så da har jeg enda mindre grunn. Men hadde jeg hatt en renraset hund som syntes utstilling var gøy hadde nok jeg også syntes det, i moderate former :) Mest for det sosiale, og fordi det er god trening for hunden. Typisk nok er blandingshunden vakker, med en pels de fleste kunne misunne henne, en harmonisk kropp og nydelige bevegelser - hadde hun vært raseren hadde hun nok gjort det skarpt :P:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har full forståing for utstilling som eit avlsverktøy, det ER faktisk slik at utsjånaden spelar ei rolle, anten ein likar det eller ikkje. Ein berner sennenhund er ingen berner sennenhund om han ikkje har dei brune augebryna, og ein corgie er ikkje ein corgie om han har hengjeøyrer. På ei utstilling sjekker dei òg tilstanden på andre viktige faktorar, som tenner, testiklar, labbar osv. Då blir det for meg openbart at utstilling (utført på rett måte) må vere ein del av kravet til avl, sjølvsagt i kombinasjon med helsesjekkar og evt bruksprøver eller anna som er relevant for den einskilde rase.

Når det er sagt, synst eg sjølv ustilling er dritkeisamt, og kun eit naudsynt onde. Vi har prøvd oss tre gongar, og berre klart å gjennomføre ein gong (utruleg kor mange småting som må hugsast i forkant! :P ). Må berre få teke den hersens andreutstillinga, og få Laffen avlsgodkjend, så trur eg ikkje det blir veldig mange fleire utstillingar på oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Det har aldri blitt til det fordi jeg ikke har noe spesiell interesse av utstilling og jeg skal heller aldri skal avle på Ulla. Men har sagt i tre år nå at vi skal prøve oss en på rasespesial (all den tid Ullas likesinnede brukshuskier for det meste stilles der). Hun er ikke akkurat et fruktfat, hun heller, lille dvergbananhuskien min. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men en tanke ift dem som ikke helt forstår hvorfor utseendet skal bestemme hvem som får avles på.

Det er en reell forskjell på missekonkurranser for mennesker og på eksteriørbedømmelse av hund. Ved sistnevnte konkurranse er hovedmålet ikke bare å belønne raserepresentanter med rasetypisk utseende. Det er også en viktig hensikt å sette frem godt konstruerte hunder med gode bevegelser, som står godt på beina sine osv. Så kan en jo diskutere om alle dommere bedømmer kun hunder med god konstruksjon. Men jevnt over vinner ikke en hund med ekstreme eksteriøre "feil" - den typen feil som virkelig begrenser hunden og som for enhver hund er viktig.

La meg ta et eksempel: min sambos foreldre har en blanding. Ingen av dens foreldre er valgt ut på bakgrunn av eksteriør. De tyvparret seg. Dette avkommet av de to har, etter mitt skjønn, mange brister hva gjelder rent konstruksjonsmessige ting. Blant annet har den utrolig svake haser, hvilket innebærer en veldig belastende gange. Den har et misforhold mellom lengde på kroppen og lengde på bein og den har et hode mye større enn kroppen. Ingen alvorlige ting, men allikevel. Ved raseavl skal det jo etterstrebes å selektere vekk individer med tydelige eksteriøre mangler, som bør være generelt for alle raser. Dersom ingen hadde brydd seg om dette ville man urolig sett mange flere hunder med "mye rart".

På en side er det jo slik det BØR være. Også kan man jo diskutere hvorvidt dette er praksis, og om det er slik med alle raser. Men en hund som ikke kan gå, som biter dommeren eller som sliter med tydelige smerter pga konstruksjon vinner som regel ikke i utstillingsringen altså :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som ikke stiller ut. Hvorfor stiller dere ikke ut hunden?

Jeg tør ikke å stille ut da jeg har mye nerver som tar helt overhånd og pga. angst. Har lyst da, men tør ikke.

Fordi jeg ikke synes utstilling fungerer som den eksteriørbedømmingen og det avls verktøyet den skal være. Og fordi jeg utover en eksteriørbedømming ikke har noen interesse av utstilling som sport/konkurranse. Jeg har dog stillt alle hundene mine 2 ganger, for og få en kritikk/bedømming, hovedsaklig da for oppdretters del.. For konkurranse og sosialisering drar jeg på lydighets og bruks stevner.

Utover det utstilling er ikke farlig, har du lyst så hopp i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...