Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man ser dyremishandling?


Blad
 Share

Recommended Posts

Når man ser dyremishandling på åpen gate. Jeg gikk et stykke bak en sånn typisk tøff fyr med "kamphunden" sin, som antageligvis var en dogo canario eller noe. Det virker som turen deres består av at hunden prøver å dra en vei og fyren en annen, og plutselig klikker det for han og han tar kvelertak rundt halsen på det stakkars dyret og hiver den rundt før de går videre.

Jeg holdt på å løpe bort for å skrike til han så sjokkert ble jeg, men fyren så sint og skummel ut og jeg feiget ut. Har bare hatt så utrolig dårlig samvittighet for den stakkars hunden i hele dag. Jeg aner jo ikke hvor han bor eller noe så kan jo ikke rapportere det til noen.

Endret av IW
Forbedret emnetittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyremishandlig på gata, ja. Åååh, var ute for det for et år siden. En gutt på 14 år, som jeg vet godt hvem er, var ute på tur med golden sin. Hunden hadde tidligere fått leke med Bonnie, og var derfor ivrig etter å hilse på henne under møtende tur. Gutten håndterte ikke trekket, og sparket, skikkelig fotball-sparket, hunden i buken. Har aldri vært så sint før, kunne ikke holde tilbake glosene som kom, halte med meg bikkja og gikk rett til huset hvor han bodde, for å fortelle foreldrene om hendelsen. "Hahaha, nånei du, kjære *Ola* gjør ikke slikt! Shiko slo seg vell bare på en gren eller noe, den tullehunden". Fikk døra slengt i trynet etter de hadde skuffet hunden inn i huset ...

Unnskyld uttrykket, men hva f**n gjør man i en sånn situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyremishandlig på gata, ja. Åååh, var ute for det for et år siden. En gutt på 14 år, som jeg vet godt hvem er, var ute på tur med golden sin. Hunden hadde tidligere fått leke med Bonnie, og var derfor ivrig etter å hilse på henne under møtende tur. Gutten håndterte ikke trekket, og sparket, skikkelig fotball-sparket, hunden i buken. Har aldri vært så sint før, kunne ikke holde tilbake glosene som kom, halte med meg bikkja og gikk rett til huset hvor han bodde, for å fortelle foreldrene om hendelsen. "Hahaha, nånei du, kjære *Ola* gjør ikke slikt! Shiko slo seg vell bare på en gren eller noe, den tullehunden". Fikk døra slengt i trynet etter de hadde skuffet hunden inn i huset ...

Unnskyld uttrykket, men hva f**n gjør man i en sånn situasjon?

Varsler mattilsynet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis jeg hadde vært så forbannet at jeg hadde gått til angrep på hunden min, så tror jeg ikke at jeg hadde blitt så mye mildere i humøret om noen kom og anklaget meg for dyremishandling i tillegg.

Gå hjem og tenk at det var kjipt for hunden, håper det ikke skjer igjen. Ser du noe tilsvarende senere, så filmer du det og anmelder det til politiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "fersket" min nabo for mange år siden i å sparke, slå og skjelle ut bikkja. Hunden lå på bakken og hylte og skrek og var på tidspunktet en vilter unghund. Han ble sint fordi hunden trakk i båndet og han mistet kameraet sitt. Jeg så det hele fra soverommet mitt og rakk å filme det før jeg beinet ut og fortalte denne mannen hvor skapet skal stå. Han fikk gjennomgå, selv om jeg ikke var gamle ungdommen. Jeg fortalte ham også at jeg hadde filmet ham og at jeg aldri ville se slik behandling av huden igjen. Og tro meg - han tok det skikkelig til seg han. Visste nok ikke bedre. Men om jeg ville gjort det samme med hvem som helst - neppe. Naboen kjenner vi jo. Man skal vite at man ser det man tror man ser så ting ikke blir helt feil.

Jeg hadde fulgt med i tvilsomme tilfeller og forsøkt å filme det dersom det er noe som vedvarer. Stygg behandling av hund er det for mye av, og eneste måten å stoppe det på er å gjøre noe med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg sier ifra om jeg ser det jeg vil betegne som overgrep. Og jeg blir sint når jeg ser det - og da snakker jeg til og med tysk flytende.

Første gang jeg eksploderte på noen var i Danmark, vi satt ringside og så på Buhund tror jeg det var - Timo var ferdig dømt og hadde blitt BIR. Det satt mye mennesker der og rett i utkanten stod det bobiler og campingvogner. Vi snakker type 30 meter ifra ca.

Rett ved veien inn til hallene (det var ute og inne utstilling) stod en tysk bobil med Eurasiere bundet rundt om. Vi hører litt kommers idet en som var bundet i bilen kneppa tak i en konemor leide forbi. Jeg ser litt bort dit innimellom, for jeg syntes de hadde så fine hunder, og noen bedårende valper. Skjedde ikke noe mer før en 10-15 minutter seinere når mannen kommer tilbake. Da kaster jeg ett blikk bort dit igjen fordi konemor forteller litt høylydt om ett eller annet, tydeligvis hva hunden bundet i bilen gjorde og plutselig fyker gubben bort til hunden (som nå LÅ bak bilen og sov) og grabber tak i den, sparker, slår, rister og er helt apekatt .... Jeg har aldri blitt så sjokkert i hele mitt liv, det samme ble alle andre rundt ringen - hunden skrek så ****** at dere aner ikke. Jeg tok bånntenning og raste bort og BRØLTE til gale mannen på engelsk, DET forstod han ikke så da gikk jeg over til tysk, og jeg fortalte han akkurat hva jeg mente - han forsøkte å forsvare seg, men det avfeide jeg umiddelbart. Deretter noterte jeg ned katalognummeret mannen hadde på seg og ga beskjed om at hendelsen ville bli rapportert til utstillingsledelsen og jeg håpet de ble fratatt premieringen.
Kona var helt blek når jeg gikk, og idet jeg kommer bort til buhund ringen blir jeg møtt med stående applaus *ler*. Jeg fant utstillingsledelsen og rapporterte hendelsen og de gikk umiddelbart bort til utstiller. Hva som skjedde videre vet jeg ikke.

Neste gang jeg gjorde det samme var på Årnes - en utstilling, ei kjærring som sparka og slo på bikkja si - hun fikk først beskjed om å skjerpe seg, og deretter ble det rapportert til utstillingsledelsen. Hun påstod at hunden hadde knurra - men også hun fikk beskjed om at hun ikke behøvde å ta helt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Fly like a butterfly, sting like a bee".

Jeg må si på forhånd at jeg ikke tror på vold som en metode for å løse en konflikt mellom to eller flere oppegående mennesker. Dessverre er de som mishandler dyr eller andre mennesker ikke særlig oppegående. Du kan klage, kjefte og true så mye du vil, men enkelte ganger fungerer ikke det.

Har aldri sett noen mishandle et dyr med egne øyne, men jeg har sett noen mishandle mennesker. Stort sett holder det å sette "dødsblikket" inn i de før man spytter ut et par velvalgte gloser. Skal sies at det også har skjedd at det har blitt sammenstøt hvor den andre parten måtte ta stivkrampesprøyte.

Men hva skal man egentlig gjøre? Virker så håpløst alt sammen. Du kan nevne ting til politiet, men de har ikke kapasitet til sånne ting. Ble truet med kniv gaten ved siden av politistasjonen en gang av en beruset dealer, men når noen ringte politiet hadde de ikke folk til å komme. De ba oss rett og slett løpe :S Da tror jeg heller ikke "dyrevold" er noe som får førsteprioritet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ikke helt korrekt måte å gjøre det på men en bekjent av meg i Sverige fikk start nekt selv i noen mnd etter en hendelse:

Han var på ett bruksstevne og på vei ut av søksstien kom han over forje mann som sto å dengte løs på bikkjen med en pinne. Han tente på alle plugger, la ned bikkjen sin å slo mannen med samme pinne.

Det var vist ikke første gang denne personen ble observert av noen så han ble utvist for livstid vist nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok sett an personen som mishandlet hunden. I fare for selv å bli slått rett ned om vedkommende var rette typen til det, så hadde jeg nok gjort som Gråtass foreslår. Det var ikke lenge siden en episode hvor en dame snakket til en kar som ikke var snill mot hunden sin, og hun fikk seg bokstavelig talt to tette og en badehette.

Hadde det vært en person jeg var trygg på ikke ville gjøre meg noe, så hadde jeg helt klart tatt affære. det har jeg gjort ved flere anledninger når det gjelder hest. Dyrene er avhengige av oss mennesker for å opprettholde sine rettigheter, akkurat som barn. Ser vi noe som ikke er bra så må/bør vi ta tak i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldre bror er kjent for å være mer direkte enn de fleste. Han var tidlig i 20-årene da han så noen unggutter som sparket en hund i ribbena utenfor en dagligvarebutikk. Bror har både kort lunte og er kjent for å være lite politisk korrekt, så han fulgte guttene inn i butikken og sa til dem: "Ser jeg deg gjøre det èn gang til, så får du bank!"

Hvorvidt det er den rette måten å gå frem på er en annen sak, men forhåpentligvis satte det en støkk i dem om ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg borti en herlig situasjon, hvor det riktignok ikke var snakk om mishandling av hunder (men det dreide seg om en hundekonflikt mellom hundefolk), men om type trakassering og sjikane på åpen gate. Nærmere bestemt MIDT i Bergen sentrum. Jeg kunne sikkert blandet meg, men jeg tok opp mobilen min istedet, og filmet deler av seansen. Det er noe man kanskje burde gjøre oftere? Risikofritt er det i hvert fall ikke. Det hele endte med at en av de innblandede (en godt voksen mann og oppdretter), kom rett bort og måkte til meg, så telefonen gikk i bakken og mer eller mindre i oppløsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres veldig smart ut å filme hvis jeg ser noe mer. Jeg tror ikke jeg tørr å konfrontere mannen da han var både stor og sint. Var på samme plassen i flere timer i går for å se om jeg så han igjen men det gjorde jeg ikke :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og gå og lappe til en person som denger løs på bikkja si hadde søren meg vært verdt et par månders startnekt... Ikke korrekt nei, men søren meg så fristende det hadde vært!

Ikke alltid lurt å blande seg, siden det kan gå utover en selv. Da bør man kanskje få med seg noen flere først. Men med dagens samfunn, så vet man at de fleste bare går forbi og ikke bryr seg, og tenker "synd for hunden, men er ikke mitt problem". Dessverre gjøres det også ofte med offentlig mishandling av barn (eksempel den episoden i Sverige hvor en ung jente blandet seg inn da en far slo løs på sønnen sin).

Men. Bevis. Det er vel det beste, og så få anmeldt vedkommende. Er det en person man vet er knyttet til konkurranse, hadde jeg også sendt videoen til NKK, slik at vedkommende kanskje fikk en reaksjon derifra også. Evt lokal hundeklubb/raseklubb. Men uansett skal man alltid tenke egensikkerhet først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å filme? Hvis personen virker skummel ville jeg gjort det litt tilslørt, men hvis personen ikke virker så skummel - stille seg opp og skikkelig "vise" at man filmer. Tenker de tar hintet når du så sier "jeg dokumenterer dyremishandling, hvis det var det du lurte på".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å filme? Hvis personen virker skummel ville jeg gjort det litt tilslørt, men hvis personen ikke virker så skummel - stille seg opp og skikkelig "vise" at man filmer. Tenker de tar hintet når du så sier "jeg dokumenterer dyremishandling, hvis det var det du lurte på".

Foreslo det lenger oppe ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett ved veien inn til hallene (det var ute og inne utstilling) stod en tysk bobil med Eurasiere bundet rundt om. Vi hører litt kommers idet en som var bundet i bilen kneppa tak i en konemor leide forbi. Jeg ser litt bort dit innimellom, for jeg syntes de hadde så fine hunder, og noen bedårende valper. Skjedde ikke noe mer før en 10-15 minutter seinere når mannen kommer tilbake. Da kaster jeg ett blikk bort dit igjen fordi konemor forteller litt høylydt om ett eller annet, tydeligvis hva hunden bundet i bilen gjorde og plutselig fyker gubben bort til hunden (som nå LÅ bak bilen og sov) og grabber tak i den, sparker, slår, rister og er helt apekatt ... Jeg har aldri blitt så sjokkert i hele mitt liv, det samme ble alle andre rundt ringen - hunden skrek så ****** at dere aner ikke. Jeg tok bånntenning og raste bort og BRØLTE til gale mannen på engelsk, DET forstod han ikke så da gikk jeg over til tysk, og jeg fortalte han akkurat hva jeg mente - han forsøkte å forsvare seg, men det avfeide jeg umiddelbart. Deretter noterte jeg ned katalognummeret mannen hadde på seg og ga beskjed om at hendelsen ville bli rapportert til utstillingsledelsen og jeg håpet de ble fratatt premieringen.

Kona var helt blek når jeg gikk, og idet jeg kommer bort til buhund ringen blir jeg møtt med stående applaus *ler*. Jeg fant utstillingsledelsen og rapporterte hendelsen og de gikk umiddelbart bort til utstiller

Folk må jo være helt idioter hvis de tror de kan misshandle hunder på en utstilling uten at noen bryr seg. Der vil det jo være fullt av hunde elskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Leste på facebook om noen som hadde vært vitne til en som hadde slengt bikkja si i bakken i en lita bygd. Folk hadde strømmet til, holdt fast mannen og kjørt bikkja til veterinær. Politiet var langt unna, og veterinær ville ikke behandle bikkja før enten politi eller eier ga samtykke til det. Ifølge vitner hadde han slengt bikkja så hardt i bakken at den sleit med å gå etterpå.

En annen jeg vet av kom ut for en narkoman som banket rottisen sin. Vedkommende gikk rett bort til mannen, tok tak i armen som var på vei til å slå hunden igjen, så mannen i øynene og sa: "Jeg tar hunden din jeg". Narkisen hadde visst gitt samtykke i det, så han som grep inn fikk seg en venn for livet. Ble en fin familiehund, men tvert noen nærmet seg med genseren trukket over knyttneven bet han.

Jeg håper jeg aldri blir vitne til dyremishandling. Jeg kommer til å reagere på en stygg stygg måte..

(Har møtt mishandla ponnier når jeg var på ferie, dog. Jeg var 12 år, og fikk ikke gjort noe annet enn å gråte resten av ferien. Får enda vondt inni meg når jeg ser bildene/tenker på ponniene.)

Det man bør gjøre er vel å filme som bevis, og rapportere/melde inn. Er mishandlingen brutal ville jeg blandet meg skikkelig inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...