Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ozu er nå litt over ett år gammel, og vi har en kastrert hannkatt som nå er litt over 1,5 år. De to fant tonen temmelig fort når vi fikk Ozu som valp. De leker og herjer sammen, kan sove ved siden av hverandre, snuser og slikker litt på hverandre og finner på ugagn sammen. Det er kjekt å se hvor gode kompiser de har blitt.

Men når de leker og herjer så lurer jeg ofte på om Ozu likevel er litt for voldsom. Greit katten kan ta igjen med skarpe klør og tenner, men Ozu har såpass tykk pels at det når jo ikke gjennom uansett. Jeg har selv sett katten nærmest brette seg rundt baklabben til Ozu, sparke og bite - og Ozu bare så på meg med et overbærende "Hva ER det han holder på med?"-blikk. Det er kun når pus får inn en fulltreffer på snuten jeg hører et hyl, og det er svært sjelden.

Det er jo umulig for dere å si noe om dette uten å ha sett dem sammen - så jeg tok opp en liten videosnutt fra i dag. Jeg pleier ofte å stoppe Ozu når jeg synes han blir for voldsom, men det er jo utfra hva JEG synes. Ni av ti ganger når jeg stopper hunden, så ligger bare katten der og venter på å leke videre. Så det kan være jeg er mer følsom enn hva katten er. :P

På denne videoen ser det veldig herjete ut, men samtidig synes jeg katten har en temmelig avslappet kroppsholdning, som viser at han ikke er redd - men kanskje litt småirritert? Hva synes dere? Hadde vært veldig interessant å få kommentarer fra noen utenfra som kan se det fra et annet perspektiv.

https://dl.dropboxusercontent.com/u/118836079/MOV_0173.mp4

Skrevet

Jeg er enig med deg, jeg synes også det ser voldsomt ut. Men se mot slutten av videoen når Ozu går bort - katten løper ikke forskremt og gjemmer seg, han blir liggende med et (i mine øyne) utstrakt og avslappende kroppspråk. Og de gangene jeg går inn og stopper, så er det svært sjelden katten benytter anledningen og går bort. Så jeg vet ikke om det er bare jeg som er for følsom, eller om jeg faktisk gjør katten en tjeneste. :P

(Det skal sies at katten har høyt klatrestativ og flere steder han kan gå og legge seg og være i fred, så det er ikke slik at han ufrivillig blir herjet med hele dagen).

Skrevet

Ja, mulig. Det er slik jeg også har tenkt de gangene jeg har avbrutt. Men da har katten som regel ikke valgt å gå bort når jeg har stoppet leken, så jeg er usikker på om det er jeg som overfører mine egne følelser til katten.

Skrevet

Katten virker irritert og jeg ville ikke latt Ozu holde på å "plage" pus sånn..

Du kan risikere at det en gang smeller skikkelig fra kattens side, og selv om han har pels så har han øyne.

Ozzy og Fredrik kan gjerne leke, men ingen av de får lov til å plage den andre.

Skrevet

Jeg hadde nok ikke stoppet den leken der her i hus - men nå har jeg en katt som faktisk løper sin vei med en gang han ikke synes det er morsomt selv. Imidlertid er det veldig sjelden å se pus ligge rolig på den måten der når våre leker sammen, så jeg er enig i at der var det rett i å ta vekk Ozu, i hvert fall ut fra hvordan situasjonen ser ut på film.

Skrevet

Takk for innspill. Jeg går en del i mellom og stopper, men da ligger pus fortsatt bare og venter til Ozu er tilbake og de leker videre. Det er sjelden han løper bort når jeg stopper Ozu, så jeg vet liksom ikke helt. Det kan også være Ozu vil roe seg litt når han blir skikkelig voksen.

Skrevet

Takk for innspill. Jeg går en del i mellom og stopper, men da ligger pus fortsatt bare og venter til Ozu er tilbake og de leker videre. Det er sjelden han løper bort når jeg stopper Ozu, så jeg vet liksom ikke helt. Det kan også være Ozu vil roe seg litt når han blir skikkelig voksen.

Her i huset, i hvert fall, følger katten etter for å leke mer hvis jeg avbryter noe de bare ser på som lek.

Skrevet

Her i huset, i hvert fall, følger katten etter for å leke mer hvis jeg avbryter noe de bare ser på som lek.

Interessant poeng. Jeg kan forsøke å stoppe Ozu litt tidligere når han holder på sånn, og se om han roer seg etterhvert.

Skrevet

Interessant poeng. Jeg kan forsøke å stoppe Ozu litt tidligere når han holder på sånn, og se om han roer seg etterhvert.

Hvis han opplever at du stopper ham hver gang han blir voldsom, så vil han vel forhåpentligvis etter hvert lære seg at moroa slutter når han koker over :)

Guest Michellus
Skrevet

Du har en veldig vakker og snill pus hvert fall :lol:

Jeg synes dog det er ganske tydelig at pus synes så røff lek er ubehagelig, selv om han ikke sier ifra eller løper vekk. For meg er han tydelig irritert, men hvorfor pus selv ikke gir beskjed selv vet jeg ikke? Han ønsker kanskje fortsatt at de leker, men liker ikke det når det er så røft? Eksen til mamma har jo katten jeg hadde før og når han hadde hund var pus akkurat som din, bare at hun flyktet og prøvde så godt hun kunne å gi beskjed selv uten hell. Allikevel ville hun hele tiden være rundt hunden og ha kontakt. Kose, sitte sammen og leke rolig. Jeg ville styrt leken veldig og gitt hunden streng beskjed om hva som var greit og ikke greit og vært veldig konsekvent. Latt de holde på så lenge leken er grei, men når han tar av ville jeg tatt pus sin side altså og stoppet det hele. Sende han i en time-out eller rett og slett gitt han en beskjed om hvor grensen går.

Skrevet

Hehe, takk, Michellus! :lol:

Jeg setter pris på innspill fra dere alle. Det er godt å høre fra nye øyne og perspektiver. Jeg tror jeg skal steppe inn litt mere og roe ned Ozu. Jeg tror Ozu blir litt bøllete fordi katten LAR ham bølle. Vi har en katt til, en småsur gammeltante. Hun tillater ikke at han snuser på henne en gang, og han ville aldri livet våget å oppføre seg slik mot henne. Han våger knapt å hilsesnuse en gang, og har stor respekt for henne. Det har han ikke til kompisen, så jeg får sette foten ned litt mere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...