Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt leker - hunden for voldsom?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Ozu er nå litt over ett år gammel, og vi har en kastrert hannkatt som nå er litt over 1,5 år. De to fant tonen temmelig fort når vi fikk Ozu som valp. De leker og herjer sammen, kan sove ved siden av hverandre, snuser og slikker litt på hverandre og finner på ugagn sammen. Det er kjekt å se hvor gode kompiser de har blitt.

Men når de leker og herjer så lurer jeg ofte på om Ozu likevel er litt for voldsom. Greit katten kan ta igjen med skarpe klør og tenner, men Ozu har såpass tykk pels at det når jo ikke gjennom uansett. Jeg har selv sett katten nærmest brette seg rundt baklabben til Ozu, sparke og bite - og Ozu bare så på meg med et overbærende "Hva ER det han holder på med?"-blikk. Det er kun når pus får inn en fulltreffer på snuten jeg hører et hyl, og det er svært sjelden.

Det er jo umulig for dere å si noe om dette uten å ha sett dem sammen - så jeg tok opp en liten videosnutt fra i dag. Jeg pleier ofte å stoppe Ozu når jeg synes han blir for voldsom, men det er jo utfra hva JEG synes. Ni av ti ganger når jeg stopper hunden, så ligger bare katten der og venter på å leke videre. Så det kan være jeg er mer følsom enn hva katten er. :P

På denne videoen ser det veldig herjete ut, men samtidig synes jeg katten har en temmelig avslappet kroppsholdning, som viser at han ikke er redd - men kanskje litt småirritert? Hva synes dere? Hadde vært veldig interessant å få kommentarer fra noen utenfra som kan se det fra et annet perspektiv.

https://dl.dropboxusercontent.com/u/118836079/MOV_0173.mp4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg, jeg synes også det ser voldsomt ut. Men se mot slutten av videoen når Ozu går bort - katten løper ikke forskremt og gjemmer seg, han blir liggende med et (i mine øyne) utstrakt og avslappende kroppspråk. Og de gangene jeg går inn og stopper, så er det svært sjelden katten benytter anledningen og går bort. Så jeg vet ikke om det er bare jeg som er for følsom, eller om jeg faktisk gjør katten en tjeneste. :P

(Det skal sies at katten har høyt klatrestativ og flere steder han kan gå og legge seg og være i fred, så det er ikke slik at han ufrivillig blir herjet med hele dagen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mulig. Det er slik jeg også har tenkt de gangene jeg har avbrutt. Men da har katten som regel ikke valgt å gå bort når jeg har stoppet leken, så jeg er usikker på om det er jeg som overfører mine egne følelser til katten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten virker irritert og jeg ville ikke latt Ozu holde på å "plage" pus sånn..

Du kan risikere at det en gang smeller skikkelig fra kattens side, og selv om han har pels så har han øyne.

Ozzy og Fredrik kan gjerne leke, men ingen av de får lov til å plage den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok ikke stoppet den leken der her i hus - men nå har jeg en katt som faktisk løper sin vei med en gang han ikke synes det er morsomt selv. Imidlertid er det veldig sjelden å se pus ligge rolig på den måten der når våre leker sammen, så jeg er enig i at der var det rett i å ta vekk Ozu, i hvert fall ut fra hvordan situasjonen ser ut på film.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Jeg går en del i mellom og stopper, men da ligger pus fortsatt bare og venter til Ozu er tilbake og de leker videre. Det er sjelden han løper bort når jeg stopper Ozu, så jeg vet liksom ikke helt. Det kan også være Ozu vil roe seg litt når han blir skikkelig voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. Jeg går en del i mellom og stopper, men da ligger pus fortsatt bare og venter til Ozu er tilbake og de leker videre. Det er sjelden han løper bort når jeg stopper Ozu, så jeg vet liksom ikke helt. Det kan også være Ozu vil roe seg litt når han blir skikkelig voksen.

Her i huset, i hvert fall, følger katten etter for å leke mer hvis jeg avbryter noe de bare ser på som lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset, i hvert fall, følger katten etter for å leke mer hvis jeg avbryter noe de bare ser på som lek.

Interessant poeng. Jeg kan forsøke å stoppe Ozu litt tidligere når han holder på sånn, og se om han roer seg etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant poeng. Jeg kan forsøke å stoppe Ozu litt tidligere når han holder på sånn, og se om han roer seg etterhvert.

Hvis han opplever at du stopper ham hver gang han blir voldsom, så vil han vel forhåpentligvis etter hvert lære seg at moroa slutter når han koker over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Du har en veldig vakker og snill pus hvert fall :lol:

Jeg synes dog det er ganske tydelig at pus synes så røff lek er ubehagelig, selv om han ikke sier ifra eller løper vekk. For meg er han tydelig irritert, men hvorfor pus selv ikke gir beskjed selv vet jeg ikke? Han ønsker kanskje fortsatt at de leker, men liker ikke det når det er så røft? Eksen til mamma har jo katten jeg hadde før og når han hadde hund var pus akkurat som din, bare at hun flyktet og prøvde så godt hun kunne å gi beskjed selv uten hell. Allikevel ville hun hele tiden være rundt hunden og ha kontakt. Kose, sitte sammen og leke rolig. Jeg ville styrt leken veldig og gitt hunden streng beskjed om hva som var greit og ikke greit og vært veldig konsekvent. Latt de holde på så lenge leken er grei, men når han tar av ville jeg tatt pus sin side altså og stoppet det hele. Sende han i en time-out eller rett og slett gitt han en beskjed om hvor grensen går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk, Michellus! :lol:

Jeg setter pris på innspill fra dere alle. Det er godt å høre fra nye øyne og perspektiver. Jeg tror jeg skal steppe inn litt mere og roe ned Ozu. Jeg tror Ozu blir litt bøllete fordi katten LAR ham bølle. Vi har en katt til, en småsur gammeltante. Hun tillater ikke at han snuser på henne en gang, og han ville aldri livet våget å oppføre seg slik mot henne. Han våger knapt å hilsesnuse en gang, og har stor respekt for henne. Det har han ikke til kompisen, så jeg får sette foten ned litt mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...