Gå til innhold
Hundesonen.no

Grisehold i Norge


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest Kåre Lise

Av det vi spiser mest her i landet vil jeg rangere slik:

1. Kylling

2. Gris

3. Kyr

4. Sau

Sistnevnte er ganske overlegen de tre foregående, mens førstnevnte er hinsides hva folk bør akseptere.

Da regner du ikke med all sau og lam som går tapt på beite antar jeg? For sau på beite ser jo riktig så idyllisk ut, men at bøndene ikke klarer holde orden på dyra sine og at nesten 10% bare går hen på beite spiller ingen rolle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Popular Days

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingen av fjøsene jeg har jobbet i (melk), har vært løsdriftsfjøs. Kyrne står fasttjoret. Grisefjøsene jeg har besøkt har vært sånn omtrent på linje med det første bildet til Lola. Og avfeie at Norge h

Vil bare nevne at i økologisk drift for kuer MÅ man ha løsdrift eller slippe ut alle kuene hver dag hele året. De skal ha utebeite hele sommerhalvåret. Økologiske kyllinger skal ha store uteområder me

Hvis folk bare var litt mer bevisste i butikken om hvor mye makt forbrukere har, så tror jeg alle dyr rundt om i verden hadde hatt det litt bedre. Men som regel er det bare prat når folk snakker om dy

Posted Images

Da regner du ikke med all sau og lam som går tapt på beite antar jeg? For sau på beite ser jo riktig så idyllisk ut, men at bøndene ikke klarer holde orden på dyra sine og at nesten 10% bare går hen på beite spiller ingen rolle?

Det er mye som kan forbedres her såklart, men - for å være helt ærlig - jeg vil heller ha litt større tap pga. rovdyr, ulendt terreng, og sykdom, enn dyr som står i sterile båser året rundt.

En helt annen sak, men samme tankegang: Jeg vil heller ha litt høyere skadestatistikker hos barn, enn barn som aldri får klatre i trær og knapt får bevege seg utenfor hagen og gårdsplassen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kjøtteter ble jeg dårlig av forholdene der og spiste ikke kjøtt på de tre årene jeg bodde der. Generelt, ikke bare grisehold. Mulig det kan se idyllisk ut på en solsinnsdag men England er faktisk ett vått land og de jeg så hadde det aldri tørrt for å nevne noe..

Jeg så aldri et sånt grise-jorde som ikke hadde rikelig med skur. Jeg sjekket såklart ikke om det var tørr halm i alle (og det er det neppe til enhver tid), men jeg likte det jeg så av grisehold der borte. Det er mulig jeg fikk et feilaktig inntrykk, jeg var ikke veldig mye borti faktisk gårdsdrift der, men jeg fikk inntrykk av at både kuer og griser er mye mer ute og har mye mer uteplass og utetid der enn her i Norge. De blir jo ikke begrenset av vinteren i særlig grad heller.

(Jeg påstår IKKE at England nødvendigvis er noe foregangsland på dyrevelferd, de har sine svin på skogen de også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at tjoring av kyr er ulovlig? Både onkel/tante(som nå heldigvis har bytta til sau) og alle i "bygden" deres har fastbundne kyr. Hele døgnet. Hele året, utenom ukene på beite om sommeren.

Nina: vet ikke hva du mener jeg har skrevet så mye feil om, men jeg hadde da virkelig gått ut ifra du kunne mer enn meg om gris, siden du faktisk går på skole, og er utplassert på en grisegård. Men du hevder andre her bare har bestemt seg for noe og ikke har noe kunnskap. Litt rart å si etter noen få kommentarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at tjoring av kyr er ulovlig? Både onkel/tante(som nå heldigvis har bytta til sau) og alle i "bygden" deres har fastbundne kyr. Hele døgnet. Hele året, utenom ukene på beite om sommeren.

Nina: vet ikke hva du mener jeg har skrevet så mye feil om, men jeg hadde da virkelig gått ut ifra du kunne mer enn meg om gris, siden du faktisk går på skole, og er utplassert på en grisegård. Men du hevder andre her bare har bestemt seg for noe og ikke har noe kunnskap. Litt rart å si etter noen få kommentarer :)

Får ikke til å dele quoten, men du har allerede fått to kilder på at kyr som står tjoret (i besetninger på under 35 kyr) må luftes minst to ganger i uken, helst daglig (og at de har krav på regelmessig mosjon).

Jeg synes ikke man viser imponerende mye kunnskap, når man legger ut ett bilde fra aftenposten, som er fra ett kanadisk grisefjøs og tatt i forbindelse med svineinfluensaen, og antyder at det er slik griser har det i Norge. Jeg mener ikke at kyr eller griser har det perfekt i Norge, det er stort sett alltid forbedringspotensiale uansett hva man driver med. Jeg er naturlig nok opptatt av dyrevelferd, men ofte synes jeg det er ett vanskelig tema å debattere, fordi folk baserer oppfatningene sine på følelser mer enn fakta. Det har kommet frem mye gode synspunkter i denne debatten, både på hva som er positivt og hva som er negativt ved norsk husdyrhold. Men man må faktisk forholde seg til at det skal være økonomisk lønnsomt å være bonde i Norge, noe som det for tiden svært sjeldent er. Man kan alltids ønske seg mer plass til dyrene (jeg er jo blitt skikkelig glad i flere av grisene og skulle ønske de hadde svære binger ute å kose seg i), men det må begrense seg litt av hva som faktisk økonomisk går ann. Om man lever som vegetarianer, og mener at vi ikke har behov for husdyrproduksjon, så respekterer jeg at man ikke føler at griser har det bra. Men for oss vanlige som spiser kjøtt så må vi enten akseptere at vi må betale flere ganger så mye for kjøttet vårt, eller at dyrene har det slik som de har det i dag (som antageligvis stort sett ligger på ett sted mellom bilde jeg la ut og Lola la ut). Så i stedet for å skrike ut om hvor fælt dyrene har det, så får man heller ta et stand hver gang man er og handler i butikken, og utelukkende kjøpe fra økologiske gårder hvor man vet med sikkerhet at dyrene har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare nevne at i økologisk drift for kuer MÅ man ha løsdrift eller slippe ut alle kuene hver dag hele året. De skal ha utebeite hele sommerhalvåret. Økologiske kyllinger skal ha store uteområder med vegetasjon. Økologiske griser skal få gå ute. Alle dyrene skal ha større områder enn i konvensjonell drift. Dere kan sikkert bla opp en haug med eksempler på at dyr har det grusomt i øko-drift, men som utdannet på området kan jeg i hvertfall forsikre om at reglene i fremmer velferd i større grad enn hva som er minstekravene ved konvensjonell drift. Det kan være en grei forsikring for forbrukerne om ikke annet.

Selv har vi har melkekuer i løsdrift siden midten av 90-tallet og det er svært vanlig med løsdrift på denne kanten. Helt siden år 2000 eller noe rundt der ble alle som bygger nye fjøs/pusser opp gamle fjøs pålagt å legge over til løsdrift.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina, følelser og ikke fakta? Jeg har jobbet som avløser over flere år og gått jordbruksskole, og jeg er ikke videre imponert over norsk husdyrhold. Det er ikke bøndene sin feil alene. Så lenge vi spiser kjøtt har vi alle et ansvar og det er vanskelig å overleve økonomisk som bonde når kravene ikke står i stil til inntekten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis folk bare var litt mer bevisste i butikken om hvor mye makt forbrukere har, så tror jeg alle dyr rundt om i verden hadde hatt det litt bedre. Men som regel er det bare prat når folk snakker om dyrevelferd, og pølse-pakka på tilbud er den som havner i kurven, uten videre tanke om hvordan den grisen levde sitt liv...

Her er et av våre sommerprosjekt, og årets juleribber. De har en stor hage å tusle rundt på, med bademuligheter og et lite hus. Liker å leke og løpe rundt omkring, og elsker en dusj i hageslangen!

post-11048-0-36779300-1374962659_thumb.j

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper alltid økologisk kjøtt utelukkende pga dyrevelferden (gir beng i at det er uten tilsetningsstoffer, og gir beng i økologiske grønnsaker, er kun dyrevelferden som betyr noe for meg), men jeg har jo råd til det, så da kan jeg ihvertfall gjøre mitt for å følge opp den siden så godt jeg kan.

Selv synes jeg Norge ikke er god nok på dyrevelferd generelt, vi kunne blitt så mye bedre og har råd til det også. Hadde det vært opp til meg, skulle det lages løsfdriftfjøs med luftegårder/utegang, romslige grisehus, også med utegang, hos alle melke/kjøttbønder på statens regning. Bønder som ikke hadde arealer til slik utegang skulle heller ikke ha lov å drive. Det ville ikke koste så sykt mye, vi er tross alt et lite land med meget god råd. (Man kunne tatt pengene som skal brukes til å bygge ut vei/jernbane. Pengene til vei/jernbane henter man isteden fra oljepengene utenfor handlingsregelen. Vei/jernbane må betraktes som investering i infrastruktur, hvilket vil være svært lønnsomt samfunnsmessig på sikt. Videre er ikke slik infrastruktur-utbyggelser inflasjonsdrivende heller såvidt jeg har forstått - så akkurat den regningen kunne gå utenfor handlingsregelen, men nå snakker jeg meg bort..)

Norske bønder blir hele tiden presset på pris med derpåfølgende krav om ekstrem produktivitet - man vil aldri kunne ivareta dyrevelferd når dyrehold industrialiseres hos oss. Husdyrene våre må fores om vinteren og holdes varme om vinteren, sånn sett har vi ikke natur-forutsetningene for å ha "vanlige" husdyr hvis vi ikke kan fravike effektivitetskravene som samfunnet stiller. Men det synes jeg vi skal. Fokus i lønnen til bønder bør være kvalitet, utelukkende kvalitet, fremfor kvantitet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
    • Har hørt det er flere fordeler ved å gi lakseolje til hund. Blant annet bedre pels og hud, bra for leddene og hjertet på grunn av omega 3, og styrker immunforsvaret. Gir selv lakseolje til hunden min. Vet ikke om merket fauna er noe bedre eller dårligere enn andre lakseoljer, men vil tro de fleste lakseoljene på markede er av ca. samme kvalitet. Selv så har jeg prøvd litt forskjellige merker (norsk dyrehelse, brilliant, dr baddasky, Lofoten lakseolje) og merker egentlig ikke noe forskjell på dem😊
    • Hei, vet noen om det finnes noen oversikt/statistikk for å se hvilke type raser som har mottatt ulike titler/mellomtitler/championat? Tenker mer på titler man får i andre hundesporter enn utstilling, som for eksempel RL1, LP1, FS1, HTM1 etc. For eksempel: 2023 registrerte titler for rase: Border Collie RLCH: 40 stk RL2: 100 stk etc.   Er dette noe NKK har oversikt over, eller må man kontakte de ulike raseklubbene og høre? Vet noen rase klubber er flinke til å føre og holde oversikt over championater ulike hunder innen raser får, og poster lister på nettsiden, men ikke alle raseklubber holder oversikt eller er veldig gamle/utdatert. Noen som vet?
    • Laboklin, veterinær tok både spytt og blodprøve. Testet for JME (juvenile myoclonic epilepsy). Var vel nærmere en 1000 lapp for prøven. 
    • Vi var og tok 16 ukers vaksine i dag. Jeg skjønner inne hvor stor han skal bli, han veier 11,7 kg og er ikke 4 mnd enda 😱 Til sammenligning veide forrige kelpien min (tispe) 12 kg ved 11 måneder.    Vel, han oppførte seg strålende hos veterinæren. Ikke en lyd når han fikk sprøyten.  Han har ikke hatt noe særlig uhell inne i det siste, men her forleden kveld kom den første tissedammen på lenge.    Ellers går det i mye trening. Han har fått gå 2 baby spor. Det likte han godt og han gikk ganske nøyaktig ☺️ Ikke så interessert i pinnen på slutten av sporet, men det er bare å jobbe med. Vi har trent litt baby feltsøk, det liker han veldig godt! 😁 Ellers jobber vi med utgangsstilling om dagen, og å løpe rundt et objekt, som kan brukes i agility og lydighet. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...