Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

Chihuahua! Før: Verste bikkjene som vandra på jordas overflate med gneldring osv.. også var de ikke særlig pene heller med utstikkerøyne og tanngard som vistes hele tiden.

Nå: de er jo kjempepene, tøffe hunder hvis man lar de få være hund og ikke minibaby i en pradaveske :)

Skal så absolutt ha en chi en dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Sheltie og collie- syntes ikke de var noe pene, rett og slett. Endret såklart syn da vi plutselig skulle få hund, og mamma insisterte på å ha sheltie ❤

Riesenschnauzer- hadde et par dårlige erfaringer og syntes ikke de var noe pene. Dette er også en av mine favorittraser nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippets! Det skulle jeg IKKE ha. Men nå kan jeg ikke leve uten. :)

Og så mange mynder ellers egentlig. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke, men nå er det pga personlighet mer enn utseende. :)

Ellers er jeg blitt overraskende glad i sånne miniatyrhunder som faktisk får lov til å være hund!

Men reste rase hos meg... det blir etnahund. Det var også rare skapninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet ja... Det skulle jeg AAAALDRI ha. Det var nemlig en mor og datter der jeg vokste opp (eller Liv og Livmora som vi kalte dem :aww:) som bodde sammen (mor var pensjonert, datteren da åpenbart en godt voksen dame). De hadde whippeter - og de lignet veldig på sine whippeter begge to - tynne og med litt lutende holdning og de så veldig sarte og skrøpelige ut, både eierne og hundene. SÅNNE hunder kunne jeg derfor overhodet ikke tenke meg.

Nå i ettertid har mitt syn på rasen endret seg drastisk, selv om jeg nok aldri skal ha en whippet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg hadde vel ingen bestemte fordommer, men jeg hadde jo lest litt av hvert om Chihuahua.

Så du kan si at jeg ble veldig positivt overrasket da jeg møtte hunden som senere skulle bli far til hunden jeg har nå.

Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det virkelig er mye sant i ryktene rundt rasen, men det blir jammen mye av hva man gjør det til selv også, og så lenge man behandler sin Chihuahua som den hunden den faktisk er, og ikke som en pyntegjenstand eller et leketøy, så må jeg si at jeg er meget fornøyd med min lille turkamerat. Han vil gjerne gå lange turer hver dag, selv om han har korte bein, er han hverken lat eller lite utholdende. Tvert i mot.

Han er alltid blid, både energisk, men kan også slappe av, det lyser livsglede av han lang vei, han elsker å gå på tur, og er glad i både mennesker og andre dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel; Før jeg ble ordentlig kjent med noen, syns jeg de var noen fjollete (løveklipp..) og tomhodete skapninger. Nå; generellt veldig trivelige og morsomme hunder. :) Pelsen er dog et alvorlig minus i mine øyne, både den som vokser utenpå kroppen og ikke minst i øregangene. Hadde det ikke vært for det, hadde puddel ( mellom/ dverg/toy) vært en rase jeg kunne tenkt meg på 'permanent' basis, så og si. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hun er flott! :) hun ser jo ut som en 'gammeldags' afghaner, slike man ser avbildet på gamle s/h fotografier. Dette ser jo ut som en hund som faktisk kan leve ett normalt liv. Og med normalt liv, så mener jeg en hund som kan være med i skogen, uten heldekkende dress/ evt. 3 timer med kvistplukking etterpå..

Jeg er klar over at det i utgangspunktet er/ var to typer afghanere men ingen skal få meg til å tro at den opprinnelige fjellvarianten så ut som dagens pelsmonstere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...

Dalmatiner! Syntes før de var kjedelige og uinteressante (sikkert pga 101 Dalmatinere), men nå elsker jeg dem, har sååå lyst på en! Ett møte med en superglad og kosete tispe med nydelige flekker tett i tett var jeg solgt... Og elsker eksteriøret. Bare litt skeptisk til denne røytinga alle snakker om :/

Selvom jeg generelt ikke har veldig stor interesse for retrievere, så blir jeg alltid sååå sjarmert av dem når jeg treffer en, spesielt flatter og unge goldener (de som er veldig energiske og ikke daffe), og labradorer. De er bare så glade!! Kunne godt tenkt meg en jaktgolden i framtiden om jeg ender opp med å bli veldig veldig interessert i å satse i LP eller noe annet.

Minihunder, type chihuahua osv. Passet et par chiblandinger for litt siden. Var tidligere av oppfatningen at det er små gneldrerotter, men gud sååå søte. Så kosete og nusselige. Men jeg skrev jo i den andre tråden at jeg pga en gneldrehendelse med disse to ute aldri kommer til å ha en, så det får holde med å kose på eventuelt andre sine om jeg blir kjent med noen som har. De var helt herlige å ha inne, men ikke å gå tur med.

Cocker spaniel. Før syntes jeg de var kjempekjedelige, men etterhvert har jeg blitt mer og mer glade i de, Dixie er jo tross alt halvt cocker. Selvom jeg liker jaktcockeren best, synes jeg showvarianten er utrolig sjarmerende og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Liker heller ikke de "ekstrempelsede hundene", men det viktigste er jo hva som er under pelsen, ikke pelsen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Som en motvekt til den andre tråden: hvilke raser har du hatt et negativt syn på som har blitt endret ?

Jeg har ganske mange og skal komme med liste og årsak når jeg får fritid nok :)

Jeg var generelt ikke noe spesielt glad i hunder, mer katteperson, men ettersom kjæresten min er hundeperson og vi bestemte oss for rase så ble jeg mer hundeperson. Jeg elsker nå de fleste rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hmmm.. Må vel være puddel, som jeg så på som kjedelige, dillete og pinglete hunder helt til jeg ble kjent med Trine, puddelen til sjefene på tidligere jobben min. Makan til herlig hund!!

Ellers så kan jeg ikke komme på noen jeg har direkte mislikt, jeg har liksom alltid sett det fine i hver rase, selv om enkelte er raser jeg aldri skal ha selv pga pelsstell/gemytt/bruksegenskaper/annet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ingen. Har det mer omvendt. Flere raser jeg likte før, som jeg nå synes er skikkelig teite. Unngår å nevne noen, så blir ingen såret.

Edit: jo, jeg må nevne en: miniatyr bullterrier. Jeg var en gang i tiden på nippet til å kjøpe en. Måtte gi opp jakten på en frisk valp fordi de er så innavlet og plaget med sykdommer. Cavalieren havner snart i samme kategorien i mine mentale arkivskuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyhound, whippet, borzoi osv. syntes jeg var utrolig rare og stygge hunder før. Merkelig snute, pinglete og uproporsjonerte. Idag er dette favoritthundene mine, utrolig nydelige. :icon_redface:

Bullterrier også har jeg forelsket meg skikkelig i. Tidligere syntes jeg dette så ut som en failet krysning mellom gris og Engelsk Bulldog, men de er jo så herlige og vakre!

Jo, også Golden da. Jeg syntes Golden Retriever var kjedelige og tjukke. Men vips så eide jeg en selv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...