Raser du ikke likte og har endret syn på.

[tutle]

Morsom tråd.

Og jeg føler meg nesten litt rar fordi jeg kjøpte meg whippet delvis fordi de er så "stygge" og at de færreste liker de og kunne tenkt seg en Finner skjønnheten i det rare, og resten av myndene har vokst på meg etter jeg fikk opp øynene for whippeten.

Ellers er det mange raser som jeg ikke har sett/hørt om før jeg kom på sonen og de fleste har jeg ikke hatt noe imot. Men det er én rase som jeg ikke har likt noe særlig og jeg har endret syn på; korthårs collier, de er faktisk litt fine

Også etter at jeg så @soelvd sin golden har jeg innsett at de ikke trenger å være lysegule, tykke, røytende, kjedelige dyr.. Monti er fiin

[Zitka]

Norsk Elghund Grå De var nemlig kjeftete, kranglete, sære osv, osv. Det tok jeg jo helt feil, for herligere folkekjære bumpelykkebjørner skal man lete lenge etter 

Samme her..

Min første krangel med min sambo var faktisk om elghund og dachs.. Han var oppvokst med elghund, jeg hadde dachs.. Det ble en minnerik fest

Sent from my iPhone using Tapatalk

[maysofie]

Riesenschnauzer.

Før syntes jeg det bare var illsinte, stressa fillebikkjer, men nå blir jeg helt i månen når jeg møter en. Snakk om herlige og personlighetsfylte hunder!

En gang i fremtiden, da skal jeg ha en slik, men det blir etter mine gruppe 1-hund dager. En god riesen er en mellomting mellom guilty pleasure og drømmehund for meg

[MissHeike]

Pyrenèerhund - De er vakre ja. Men første gang jeg bladde i en hundebok og kom til siden til rasen syns jeg det så ut som en klumpete Golden som var hvit, tidvis med noen flekker her og der. Å lese at dette var hunder som bare likte familien sin og ingen andre var jo ikke så kjekt heller. Jeg la merke til noen i byen her og fant dem fremdeles ikke særlig tiltalende. Og så virket de så sure ut rett og slett sur så de ut som de var.

Men så møtte jeg 2 tisper skikkelig og fikk bo sammen med disse i halvannen måned da jeg var 16. Herregud for noen vakre, herlige hunder som ikke var til å kjenne igjen i noe jeg hadde lest om dem. Ikke i nærheten en gang. Jeg var helt forgapt i rasen og drømte om min egen hvite bamse. Jeg kan drømme om dem fremdeles, men det blir nok ikke noen på meg. Når jeg ser Pyrenèerhund på bilder, video og i virkeligheten så klarer jeg ikke å fatte at jeg syns de så sure ut i det hele tatt. Pyrenéeren lærte meg at man skal ikke tro rasebeskrivelsen slavisk.

[bernertryne]

Jeg har alltid likt mynder men kunne ikke forstå vitsen med korthårede eksemplarer når man kan ha saluki eller afghaner. Men azawakh drømmer jeg skikkelig om!

Chihuahua kunne jeg ikke fordra men nå vil jeg ha en langhåret tricolour mini-me sammen med berneren... Egentlig synes jeg de fleste raser blir mer tiltalende i tricolour

[Gjest]

Det er nok ikke så mange, for de fleste jeg har fordommer mot venter jeg enda på at skal bli motbevist

Berner sennen: Sikkel, svær og kjempetung, godstog, masse feit og ekkel pels, RØYTING. Møtt noen eksemplarer her i Bergen og jeg elsker dem. Det er kjærlighet på fire bein, det. Når jeg har råd til et stort hus og en stor bil skal jeg ha MINST en berner!

Schäfer: Aggressive hunder som hater alle bortsett fra sin mester, og som må oppdras med kjettingstrup og løfting etter nakkeskinnet for å bli en "brukbar" hund. Henger nok sammen med at min erfaring med schäfer i lang tid strakk seg til kun politiserier på TV, samt en 1 år gammel omplasseringshund vi hilste på som sa hei til meg ved å henge seg fast i genserermet sitt – og der hang han... Nå kunne jeg kanskje en dag tenke meg en selv, etter å ha blitt kjent med hunder som Venus til @Emilie og hilst på diverse andre schäfere som jo bare er trivelige hunder!

[Gjest]

Jo, kom på en annen rase! Husker ikke om jeg møtte den på Dyremessen eller Dogs4All, men rasen var Xoloitzcuintli i standard størrelse og uten noe hår. Nakne, store og veldig rare, men gud så kosete, vennlig, varm og fin den var. Ble helt forelsket jeg. Venninnen min trodde jeg var sinnsyk som forelsket meg i denne hunden, men ja... Har ikke sluttet å tenke på den siden da. Hadde hørt om rasen før jeg møtte på den, men da syntes jeg den var stygg (så feil kunne jeg ta).

[Rocket]

Jeg syns mynder var, unskyld utrykket, driiiiitstygge før. Kunne ikke forstå at noen ville ha et slikt beinrangel av en hund, var jo levende skjeletter jo! Aliens omtrent! Og afghanere? Pelsdotter av noen greier.

Nå derimot drømmer jeg om å eie en whippet en gang, spansk galgo og italiensk mynde er også høyt oppe på lista over hunder jeg godt kunne tenke meg en gang. Og jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor jeg synes myndene var så inderlig stygge som jeg en gang syntes

[Pringlen]

For mange år siden, var jeg faktisk ikke så veldig begeistret for Støvere. Fordi de er/var for veike og myke for min smak. De er jo litt sånn Jekyll og Hyde i hverdag kontra jakt. Og mobbet eksen endel for pinglebikkja hans... Selv om ikke engang jeg kunne nekte for at den var et råskinn jaktmessig. Men de har virkelig grodd på meg, og jeg er i grunn glad de er enkle sjeler, og ikke like tøffe i trynet som Dachsedyr... Egentlig en perfekt kombinasjon av mykhet og råskap

[Rocket]

Husker forøvrig første gang jeg så en afghaner på TV, da var det 2 stk som skulle gifte seg (afghanere altså). Ett elelr annet Animal Planet program om hunder. Hjalp ikke akkurat på inntrykket gitt (Var mens jeg enda ikke hadde fått sansen for myndene)

[Emilie]

Det er nok ikke så mange, for de fleste jeg har fordommer mot venter jeg enda på at skal bli motbevist

Berner sennen: Sikkel, svær og kjempetung, godstog, masse feit og ekkel pels, RØYTING. Møtt noen eksemplarer her i Bergen og jeg elsker dem. Det er kjærlighet på fire bein, det. Når jeg har råd til et stort hus og en stor bil skal jeg ha MINST en berner!

Schäfer: Aggressive hunder som hater alle bortsett fra sin mester, og som må oppdras med kjettingstrup og løfting etter nakkeskinnet for å bli en "brukbar" hund. Henger nok sammen med at min erfaring med schäfer i lang tid strakk seg til kun politiserier på TV, samt en 1 år gammel omplasseringshund vi hilste på som sa hei til meg ved å henge seg fast i genserermet sitt – og der hang han... Nå kunne jeg kanskje en dag tenke meg en selv, etter å ha blitt kjent med hunder som Venus til @Emilie og hilst på diverse andre schäfere som jo bare er trivelige hunder!

[Illiya]

En rase jeg ikke likte var labrador. De var jo alt for vanlige, for feite, for treige, for kjedelige + + Nå har jeg en jaktlabbis og kan ikke skjønne at jeg ikke fikk meg en før!

Hadde akkurat samme tanker som deg om Labrador. Men så var det den rasen som passet best inn i forhold til egenskaper, størrelse osv, så da ble det Labrador (under sterk tvil). Nå er han 2,5 år, og har sjarmert oss fullstendig! Han er hverken feit, treg eller kjedelig, heller tvert i mot. Jeg har aldri hatt en så morsom hund før, og heller ikke en som er så lærevillig og smart!

Bichon Havanaise......jeg mente de var intetsigende pelsdotter, men etter å ha møtt flere av rasen, har jeg fått sansen for dem Om jeg noen gang skal ha liten hund, så står de høyt på lista.

Liker også Whippet i motsetning til før. Virker som de er veldig ok hunder.

Og puddel! Jeg liker puddel bedre og bedre, og de likte jeg IKKE før.

Jeg har alltid likt store hunder best. Det gjør jeg fortsatt, så det å også like diverse små raser er litt nytt for meg Også er det jo sånn at mange raser utgår fordi de har andre egenskaper enn jeg vil ha, både store og små. Dessuten er pels absolutt et tema. Jeg vil helst ikke ha så mye pelsstell, så mange raser utgår pga det også. Nå har jeg Labrador og Cane Corso, og det passer utmerket for meg. Full klaff på det, både i forhold til hverandre og meg! Så jeg går kanskje for den matchen flere ganger.