Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Mud
 Share

Recommended Posts

Chihuahua! Før: Verste bikkjene som vandra på jordas overflate med gneldring osv.. også var de ikke særlig pene heller med utstikkerøyne og tanngard som vistes hele tiden.

Nå: de er jo kjempepene, tøffe hunder hvis man lar de få være hund og ikke minibaby i en pradaveske :)

Skal så absolutt ha en chi en dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Sheltie og collie- syntes ikke de var noe pene, rett og slett. Endret såklart syn da vi plutselig skulle få hund, og mamma insisterte på å ha sheltie ❤

Riesenschnauzer- hadde et par dårlige erfaringer og syntes ikke de var noe pene. Dette er også en av mine favorittraser nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippets! Det skulle jeg IKKE ha. Men nå kan jeg ikke leve uten. :)

Og så mange mynder ellers egentlig. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke, men nå er det pga personlighet mer enn utseende. :)

Ellers er jeg blitt overraskende glad i sånne miniatyrhunder som faktisk får lov til å være hund!

Men reste rase hos meg... det blir etnahund. Det var også rare skapninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet ja... Det skulle jeg AAAALDRI ha. Det var nemlig en mor og datter der jeg vokste opp (eller Liv og Livmora som vi kalte dem :aww:) som bodde sammen (mor var pensjonert, datteren da åpenbart en godt voksen dame). De hadde whippeter - og de lignet veldig på sine whippeter begge to - tynne og med litt lutende holdning og de så veldig sarte og skrøpelige ut, både eierne og hundene. SÅNNE hunder kunne jeg derfor overhodet ikke tenke meg.

Nå i ettertid har mitt syn på rasen endret seg drastisk, selv om jeg nok aldri skal ha en whippet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg hadde vel ingen bestemte fordommer, men jeg hadde jo lest litt av hvert om Chihuahua.

Så du kan si at jeg ble veldig positivt overrasket da jeg møtte hunden som senere skulle bli far til hunden jeg har nå.

Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det virkelig er mye sant i ryktene rundt rasen, men det blir jammen mye av hva man gjør det til selv også, og så lenge man behandler sin Chihuahua som den hunden den faktisk er, og ikke som en pyntegjenstand eller et leketøy, så må jeg si at jeg er meget fornøyd med min lille turkamerat. Han vil gjerne gå lange turer hver dag, selv om han har korte bein, er han hverken lat eller lite utholdende. Tvert i mot.

Han er alltid blid, både energisk, men kan også slappe av, det lyser livsglede av han lang vei, han elsker å gå på tur, og er glad i både mennesker og andre dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel; Før jeg ble ordentlig kjent med noen, syns jeg de var noen fjollete (løveklipp..) og tomhodete skapninger. Nå; generellt veldig trivelige og morsomme hunder. :) Pelsen er dog et alvorlig minus i mine øyne, både den som vokser utenpå kroppen og ikke minst i øregangene. Hadde det ikke vært for det, hadde puddel ( mellom/ dverg/toy) vært en rase jeg kunne tenkt meg på 'permanent' basis, så og si. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hun er flott! :) hun ser jo ut som en 'gammeldags' afghaner, slike man ser avbildet på gamle s/h fotografier. Dette ser jo ut som en hund som faktisk kan leve ett normalt liv. Og med normalt liv, så mener jeg en hund som kan være med i skogen, uten heldekkende dress/ evt. 3 timer med kvistplukking etterpå..

Jeg er klar over at det i utgangspunktet er/ var to typer afghanere men ingen skal få meg til å tro at den opprinnelige fjellvarianten så ut som dagens pelsmonstere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...

Dalmatiner! Syntes før de var kjedelige og uinteressante (sikkert pga 101 Dalmatinere), men nå elsker jeg dem, har sååå lyst på en! Ett møte med en superglad og kosete tispe med nydelige flekker tett i tett var jeg solgt... Og elsker eksteriøret. Bare litt skeptisk til denne røytinga alle snakker om :/

Selvom jeg generelt ikke har veldig stor interesse for retrievere, så blir jeg alltid sååå sjarmert av dem når jeg treffer en, spesielt flatter og unge goldener (de som er veldig energiske og ikke daffe), og labradorer. De er bare så glade!! Kunne godt tenkt meg en jaktgolden i framtiden om jeg ender opp med å bli veldig veldig interessert i å satse i LP eller noe annet.

Minihunder, type chihuahua osv. Passet et par chiblandinger for litt siden. Var tidligere av oppfatningen at det er små gneldrerotter, men gud sååå søte. Så kosete og nusselige. Men jeg skrev jo i den andre tråden at jeg pga en gneldrehendelse med disse to ute aldri kommer til å ha en, så det får holde med å kose på eventuelt andre sine om jeg blir kjent med noen som har. De var helt herlige å ha inne, men ikke å gå tur med.

Cocker spaniel. Før syntes jeg de var kjempekjedelige, men etterhvert har jeg blitt mer og mer glade i de, Dixie er jo tross alt halvt cocker. Selvom jeg liker jaktcockeren best, synes jeg showvarianten er utrolig sjarmerende og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Liker heller ikke de "ekstrempelsede hundene", men det viktigste er jo hva som er under pelsen, ikke pelsen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Som en motvekt til den andre tråden: hvilke raser har du hatt et negativt syn på som har blitt endret ?

Jeg har ganske mange og skal komme med liste og årsak når jeg får fritid nok :)

Jeg var generelt ikke noe spesielt glad i hunder, mer katteperson, men ettersom kjæresten min er hundeperson og vi bestemte oss for rase så ble jeg mer hundeperson. Jeg elsker nå de fleste rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hmmm.. Må vel være puddel, som jeg så på som kjedelige, dillete og pinglete hunder helt til jeg ble kjent med Trine, puddelen til sjefene på tidligere jobben min. Makan til herlig hund!!

Ellers så kan jeg ikke komme på noen jeg har direkte mislikt, jeg har liksom alltid sett det fine i hver rase, selv om enkelte er raser jeg aldri skal ha selv pga pelsstell/gemytt/bruksegenskaper/annet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ingen. Har det mer omvendt. Flere raser jeg likte før, som jeg nå synes er skikkelig teite. Unngår å nevne noen, så blir ingen såret.

Edit: jo, jeg må nevne en: miniatyr bullterrier. Jeg var en gang i tiden på nippet til å kjøpe en. Måtte gi opp jakten på en frisk valp fordi de er så innavlet og plaget med sykdommer. Cavalieren havner snart i samme kategorien i mine mentale arkivskuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyhound, whippet, borzoi osv. syntes jeg var utrolig rare og stygge hunder før. Merkelig snute, pinglete og uproporsjonerte. Idag er dette favoritthundene mine, utrolig nydelige. :icon_redface:

Bullterrier også har jeg forelsket meg skikkelig i. Tidligere syntes jeg dette så ut som en failet krysning mellom gris og Engelsk Bulldog, men de er jo så herlige og vakre!

Jo, også Golden da. Jeg syntes Golden Retriever var kjedelige og tjukke. Men vips så eide jeg en selv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...