Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser du ikke likte og har endret syn på.


Recommended Posts

Skrevet

Chihuahua! Før: Verste bikkjene som vandra på jordas overflate med gneldring osv.. også var de ikke særlig pene heller med utstikkerøyne og tanngard som vistes hele tiden.

Nå: de er jo kjempepene, tøffe hunder hvis man lar de få være hund og ikke minibaby i en pradaveske :)

Skal så absolutt ha en chi en dag..

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Whippet her også! Jeg husker at jeg ønsket at det skulle finnes whippeter med rett rygglinje, da kunne jeg ha tenkt meg å ha en. Og så husker jeg faktisk at jeg syntes at beardisene hadde for mye pels

Likheten er faktisk slående!

Neida,de trenger ikke ha det

Skrevet

Sheltie og collie- syntes ikke de var noe pene, rett og slett. Endret såklart syn da vi plutselig skulle få hund, og mamma insisterte på å ha sheltie ❤

Riesenschnauzer- hadde et par dårlige erfaringer og syntes ikke de var noe pene. Dette er også en av mine favorittraser nå! :)

Skrevet

Whippets! Det skulle jeg IKKE ha. Men nå kan jeg ikke leve uten. :)

Og så mange mynder ellers egentlig. Noen liker jeg, andre liker jeg ikke, men nå er det pga personlighet mer enn utseende. :)

Ellers er jeg blitt overraskende glad i sånne miniatyrhunder som faktisk får lov til å være hund!

Men reste rase hos meg... det blir etnahund. Det var også rare skapninger!

Skrevet

Whippet ja... Det skulle jeg AAAALDRI ha. Det var nemlig en mor og datter der jeg vokste opp (eller Liv og Livmora som vi kalte dem :aww:) som bodde sammen (mor var pensjonert, datteren da åpenbart en godt voksen dame). De hadde whippeter - og de lignet veldig på sine whippeter begge to - tynne og med litt lutende holdning og de så veldig sarte og skrøpelige ut, både eierne og hundene. SÅNNE hunder kunne jeg derfor overhodet ikke tenke meg.

Nå i ettertid har mitt syn på rasen endret seg drastisk, selv om jeg nok aldri skal ha en whippet :)

Skrevet

Tja, jeg hadde vel ingen bestemte fordommer, men jeg hadde jo lest litt av hvert om Chihuahua.

Så du kan si at jeg ble veldig positivt overrasket da jeg møtte hunden som senere skulle bli far til hunden jeg har nå.

Det er ikke det at jeg ikke er enig i at det virkelig er mye sant i ryktene rundt rasen, men det blir jammen mye av hva man gjør det til selv også, og så lenge man behandler sin Chihuahua som den hunden den faktisk er, og ikke som en pyntegjenstand eller et leketøy, så må jeg si at jeg er meget fornøyd med min lille turkamerat. Han vil gjerne gå lange turer hver dag, selv om han har korte bein, er han hverken lat eller lite utholdende. Tvert i mot.

Han er alltid blid, både energisk, men kan også slappe av, det lyser livsglede av han lang vei, han elsker å gå på tur, og er glad i både mennesker og andre dyr.

  • Like 1
Skrevet

Puddel; Før jeg ble ordentlig kjent med noen, syns jeg de var noen fjollete (løveklipp..) og tomhodete skapninger. Nå; generellt veldig trivelige og morsomme hunder. :) Pelsen er dog et alvorlig minus i mine øyne, både den som vokser utenpå kroppen og ikke minst i øregangene. Hadde det ikke vært for det, hadde puddel ( mellom/ dverg/toy) vært en rase jeg kunne tenkt meg på 'permanent' basis, så og si. :)

Skrevet

Nei. "patterned". Det er i utgangspunktet to typer. Fjell varianten med mye pels og ørken varianten med lite som dette. Hun bor i Norge.

Red: er hun ikke vakker?

  • Like 2
Skrevet

Jo, hun er flott! :) hun ser jo ut som en 'gammeldags' afghaner, slike man ser avbildet på gamle s/h fotografier. Dette ser jo ut som en hund som faktisk kan leve ett normalt liv. Og med normalt liv, så mener jeg en hund som kan være med i skogen, uten heldekkende dress/ evt. 3 timer med kvistplukking etterpå..

Jeg er klar over at det i utgangspunktet er/ var to typer afghanere men ingen skal få meg til å tro at den opprinnelige fjellvarianten så ut som dagens pelsmonstere..

Skrevet

De løper LC da,pelsmonsterne :) Det er norske utstillingschampions som også konkurrerer på LC banen. I full pels,det er ikke lov å røre pelsen om man skal konkurrere.

Skrevet

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Skrevet

Hmm...

Dalmatiner! Syntes før de var kjedelige og uinteressante (sikkert pga 101 Dalmatinere), men nå elsker jeg dem, har sååå lyst på en! Ett møte med en superglad og kosete tispe med nydelige flekker tett i tett var jeg solgt... Og elsker eksteriøret. Bare litt skeptisk til denne røytinga alle snakker om :/

Selvom jeg generelt ikke har veldig stor interesse for retrievere, så blir jeg alltid sååå sjarmert av dem når jeg treffer en, spesielt flatter og unge goldener (de som er veldig energiske og ikke daffe), og labradorer. De er bare så glade!! Kunne godt tenkt meg en jaktgolden i framtiden om jeg ender opp med å bli veldig veldig interessert i å satse i LP eller noe annet.

Minihunder, type chihuahua osv. Passet et par chiblandinger for litt siden. Var tidligere av oppfatningen at det er små gneldrerotter, men gud sååå søte. Så kosete og nusselige. Men jeg skrev jo i den andre tråden at jeg pga en gneldrehendelse med disse to ute aldri kommer til å ha en, så det får holde med å kose på eventuelt andre sine om jeg blir kjent med noen som har. De var helt herlige å ha inne, men ikke å gå tur med.

Cocker spaniel. Før syntes jeg de var kjempekjedelige, men etterhvert har jeg blitt mer og mer glade i de, Dixie er jo tross alt halvt cocker. Selvom jeg liker jaktcockeren best, synes jeg showvarianten er utrolig sjarmerende og.

Skrevet

Jeg er klar over det men det blir ikke riktig det samme å løpe LC, som å springe fritt i skogen.. ;) Personlig syns jeg ikke disse ekstrempelsede hundene er pene heller men det er nå en annen sak.

Liker heller ikke de "ekstrempelsede hundene", men det viktigste er jo hva som er under pelsen, ikke pelsen i seg selv.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg endret synet på de såkalte skumle/farlige rasene når jeg fikk meg en amerikans bulldog. Nå syns jeg dogo argentino/canario, bullterrier, pitbull, rottweiler osv. Har vært bort i amstaff, rottweiler, bullterrier og de var jo overhode ikke skummel men kjempesnille.

Skrevet

Som en motvekt til den andre tråden: hvilke raser har du hatt et negativt syn på som har blitt endret ?

Jeg har ganske mange og skal komme med liste og årsak når jeg får fritid nok :)

Jeg var generelt ikke noe spesielt glad i hunder, mer katteperson, men ettersom kjæresten min er hundeperson og vi bestemte oss for rase så ble jeg mer hundeperson. Jeg elsker nå de fleste rasene :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hmmm.. Må vel være puddel, som jeg så på som kjedelige, dillete og pinglete hunder helt til jeg ble kjent med Trine, puddelen til sjefene på tidligere jobben min. Makan til herlig hund!!

Ellers så kan jeg ikke komme på noen jeg har direkte mislikt, jeg har liksom alltid sett det fine i hver rase, selv om enkelte er raser jeg aldri skal ha selv pga pelsstell/gemytt/bruksegenskaper/annet. :ahappy:

  • 1 year later...
Skrevet

Ingen. Har det mer omvendt. Flere raser jeg likte før, som jeg nå synes er skikkelig teite. Unngår å nevne noen, så blir ingen såret.

Edit: jo, jeg må nevne en: miniatyr bullterrier. Jeg var en gang i tiden på nippet til å kjøpe en. Måtte gi opp jakten på en frisk valp fordi de er så innavlet og plaget med sykdommer. Cavalieren havner snart i samme kategorien i mine mentale arkivskuffer.

Skrevet

Greyhound, whippet, borzoi osv. syntes jeg var utrolig rare og stygge hunder før. Merkelig snute, pinglete og uproporsjonerte. Idag er dette favoritthundene mine, utrolig nydelige. :icon_redface:

Bullterrier også har jeg forelsket meg skikkelig i. Tidligere syntes jeg dette så ut som en failet krysning mellom gris og Engelsk Bulldog, men de er jo så herlige og vakre!

Jo, også Golden da. Jeg syntes Golden Retriever var kjedelige og tjukke. Men vips så eide jeg en selv. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...