Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsparring vs inseminerting - og dyrenes forhold til forplantning.


Stine
 Share

Recommended Posts

Du skrev at i din bok var sånn og slik, mens min mening/etter min bok mener jeg noe annet - derav at vi har ulike bøker ;)

Ah :P

Uansett synes jeg det blir rart å si at arter som onanerer bare har sex for å reprodusere.

Jeg er overbevist om at mennesker og dyr har mye av de samme instinktene, men at vi har en abstrakt hjerne som gir oss et behov for å legge all mulig mening i ting.

Jeg er sikker på at om dyr hele livet levde med en visshet om at de skal dø så hadde muligens de også begynt å tilbe en og annen stolpe eller stein.

Mulig de gjør det for alt jeg vet.

Det var forøvrig forsvinnende liten forskjell på A som nyfødt og kattungene vi hadde før som nyfødte. Akkurat de samme behovene og den samme potingen.

Mennesket i sin opprinnelige form, totalt blottet for påvirkninger fra omgivelser og en overaktiv hjerne.

Det er forskjell på mennesker og dyr, ikke misforstå meg, men den ligger i hjernen, ikke i de grunnleggende fysiske behovene som næring, sex og søvn.

Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men mennesker har sex hele året, uavhengig av hormonell syklus. Hunder parrer et par dager per løpetid, og det er driften om reproduksjon som styrer de. Det er mulig det er nytelse koblet til det, men

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Spør fjorten mennesker og få sytten meninger. Men atte folkens? Er det bare jeg som synes det er feil å snakke om hunders reproduksjon som sex? På samme måte som at en voldtektsmann ikke hadde sex me

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Dobbeltposter fordi tråden ble skilt ut og jeg ikke rakk svare.

Men finnes det noe argument overhodet? Det blir jo gjort, men jeg har aldri hørt noen argumenter for? Jeg er rett og slett nysgjerrig. I mitt hode er ethvert samleie ( for enkelhetsskyld) uten samtykke et overgrep uansett offerets hjernekapasitet.

Men jeg forstår jo at mange må tenke annerledes, for det er vel få som ville gjennomført det hvis de så på det som en reell voldtekt slik jeg ser det.

Edit: TommyAk, djeeeses, jeg tviler ikke. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Det der vil ikke jeg kalle tvangsparring ihvertfall, tvang er for meg når tispa absolutt ikke har annet valg uansett hvor mye hu protesterer. Men ja, det er sikkert noen som synes det er tvang, men folk er rare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få valper fra akkurat den kombinasjonen? Folk går jo over lik for å vinne, så hvorfor ikke for å få valper liksom :)

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

Inntil nylig var jo det at griser ikke følte smerte på lik linje med mennesker et argument for å kastrere uten bedøvelse. Eller er det det enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Det der har jeg med undring registrert, for han min er jo som regel alltid interessert og ikke vanskelig å be. Han har også skjønt hvilke dager som gjelder, og har roen utenom eggløsningsdagene på damene. MEN det har skjedd vi har møtt på løpetid og etter et sniff så har han bare vært totalt uinteressert på tross av tispen sto som et gira lys. Hun ene trykte seg til og med under han (ei som hadde stukket av), mens han bare ignorerte henne (heldigvis), cirka 90 kilo til sammen av to stykk hunder som har bestemt seg for å parre kan bli en real treningsøkt for en stakkars hundeeier :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Holde fast" som i holde litt i tispa så hun ikke hopper unna, gjøre det lettere for hannhunden og treffe f.eks - helt greit.

"Holde fast" som i 3 personer for at tispa ikke skal drepe hannhunden = ikke greit. En slik tispe hadde jeg sendt hjem og sagt 'sorry mac'. ....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Kanskje det blir regnet som "ikke så farlig" fordi det er mye gjort av erfarne oppdrettere? Nei, jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.

Men jeg kjenner at for meg krysser tvangsparring en etisk grense på et plan som ikke inseminasjon gjør, nettopp fordi det må være ekstremt ubehagelig for tispa. Både mentalt og fysisk.

Det er mye det er kultur for, særlig i hundeverden, sånn som innavl, avl på unge tisper og hanner, ikke ta anbefalte helsesjekker, ikke kartlegging av mentalitet osv. Det gjør det jo ikke etisk riktig av den grunn. Det er heller ingen jeg kjenner som syns at tvangsparing er greit, så jeg veit ikke hvor mye det blir gjort av sånt, for å være helt ærlig.

---

Å holde ei tispe så hun ikke prøver å gå unna mens hannen henger, er ikke tvangsparing for meg. Hvis hun virkelig ikke vil, så holder det ikke at en står og holder i halsbåndet. Hunder er mer agile (hva heter det på norsk?) enn det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

De som driver med sånt har neppe noen etiske skrupler med å gjøre det, og trenger vel da heller ikke å rettferdiggjøre det. Det er bare noe de gjør fordi de skal produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Siden du parafraserer meg, så sa jeg det også fordi det vil være ulike formeninger om hva tvangsparring er.

Noen mener at hundene skal klare absolutt ALT selv, og helst skal eierne sitte inne og drikke kaffe mens neste valpekull unnfanges. De tar ikke høyde for uerfarne hunder som kan trenge en hjelpende hånd, eller faren for skader når hunder får forsøke på egen hånd.

Andre har ingen grenser for hva de gjør for å få til drømmekombinasjonen.

Jeg har fått høre om oppdrettere som har en smal bås/stativ-sak tispa står i, hvorpå hannhunden kommer bakfra og bedekker henne. Ingen mennesker holder henne, men tispa får ikke flyttet seg stort.

Jeg har hørt argumentasjon som at hannhunden blir for tung for tispa å ha på ryggen (gigantraser), og jeg har hørt argument som går på tidsbesparing. Nedover kontinentet er det de som har oppdrett/hannhund/handling/grooming/hunderiet som fulltidsgeskjeft, og da er tid penger.

Jeg tar ikke side her, jeg bare skisserer ytterpunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Jepp!

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å quote.

Å definere tvangsparring må da være relativt enkelt. Tispa vil ikke og blir parret mot sin vilje. Hvordan man velger å utføre det er irrelevant. Om de får praktisk hjelp når parringen er i gang blir noe annet. De fleste tisper som ikke vil gjør vel ganske tydelig utrykk for det ved å kjempe i mot eller prøve å flykte vil jeg tro, jeg ser for meg at det burde være rimelig enkelt å oppfatte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Du behøver ikke å hisse deg sånn opp bare fordi jeg personlig ikke ville ha gjort det :) Det har forresten kommet mange friske og raske valper ut av far/datter parring, uten at jeg synes det er noe å strebe etter.

Jeg kommer til å prøve å strekke meg langt for å ikke insiminere, men må man så må man, og jeg er absolutt ikke imot det. Og om tispa hadde avvist hannen så hadde ikke vi fått vite om det. Men når man veit om det så hadde jeg endret valget mitt.

Uten å tilegne hunder menneskelige følelser så er jeg ganske sikker på at dem vet hva dem parrer, og vil dem ikke så mener dem at det ikke er riktig far til å videreføre genene sine (i naturen så velger dem jo også den sterkeste, de vil ikke ha dritt til å videreføre sine gener) Men jeg veit ikke jeg altså, jeg veit bare at jeg ville ikke gjort det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ei tispe som er inseminert vet da ikke hva hun er inseminert med og hvem sine valper hun bærer videre??

Jeg tenker at man bør få til en naturlig parring, kanskje enda viktigere på kull 1. men av og til kan det være behov for inseminering og det er jo egentlig greit :-) Med tvangsparring så er ikke det greit, og da tenker jeg tvangsparring som å tviholde en tispe som ikke vil hverken det ene og det andre. Men å holde en hånd i halsbånder for å kontrollere litt slik at de ikke røsker seg fra hverandre ved heng må da være greit? :-) Da står tispa og lar seg parre frivillig selvsagt. Vi støtter opp tispen litt da min hannhund er en del større og tyngte enn henne og for å forhindre frariving, tispa stilte seg frivillig og lot han bestige uten å mukke. Etterpå holdt vi en hånd på begge to for å hindre frarivelse ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Kan jo være så enkelt som at du har en rang i flokken din, og at gamle tispa er et stykke ovenfor denne hannhunden?

--

Ser en del mener at man ikke burde inseminere på første kull, og i prinsipp er jeg helt enig. For min del visste jeg at tispa uten problem lot seg pare, at hun ikke var spesielt kresen - hun hadde glatt paret seg med både min hannhund, hans bror som bodde i samme hus og veldig gjerne den gamle gordon setteren som passerte oss da vi sto utenfor NVH og ventet på å ta utstryk og blodprøve. Hun kastet seg frem i båndet etter han og sto og hyyyylte - mann skulle hun ha. Eieren bare lo og lurte på om det var en som var "klar". :icon_redface: Hun kommer fra tispelinjer som er veldig fruktbare. Med henne så valgte jeg å bruke akkurat den hannhunden jeg hadde mest lyst til å bruke, og siden han døde for en del år siden, så ble det inseminasjon. En annen tispe vil jeg kanskje tenke annerledes med, fordi jeg gjerne ikke føler meg så sikker som jeg gjorde med Ida. :)

Edit: Tvangsparing er for meg forkastelig. Hadde aldri fått meg til å gjøre noe sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...