Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsparring vs inseminerting - og dyrenes forhold til forplantning.


Stine
 Share

Recommended Posts

Du skrev at i din bok var sånn og slik, mens min mening/etter min bok mener jeg noe annet - derav at vi har ulike bøker ;)

Ah :P

Uansett synes jeg det blir rart å si at arter som onanerer bare har sex for å reprodusere.

Jeg er overbevist om at mennesker og dyr har mye av de samme instinktene, men at vi har en abstrakt hjerne som gir oss et behov for å legge all mulig mening i ting.

Jeg er sikker på at om dyr hele livet levde med en visshet om at de skal dø så hadde muligens de også begynt å tilbe en og annen stolpe eller stein.

Mulig de gjør det for alt jeg vet.

Det var forøvrig forsvinnende liten forskjell på A som nyfødt og kattungene vi hadde før som nyfødte. Akkurat de samme behovene og den samme potingen.

Mennesket i sin opprinnelige form, totalt blottet for påvirkninger fra omgivelser og en overaktiv hjerne.

Det er forskjell på mennesker og dyr, ikke misforstå meg, men den ligger i hjernen, ikke i de grunnleggende fysiske behovene som næring, sex og søvn.

Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men mennesker har sex hele året, uavhengig av hormonell syklus. Hunder parrer et par dager per løpetid, og det er driften om reproduksjon som styrer de. Det er mulig det er nytelse koblet til det, men

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Spør fjorten mennesker og få sytten meninger. Men atte folkens? Er det bare jeg som synes det er feil å snakke om hunders reproduksjon som sex? På samme måte som at en voldtektsmann ikke hadde sex me

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Dobbeltposter fordi tråden ble skilt ut og jeg ikke rakk svare.

Men finnes det noe argument overhodet? Det blir jo gjort, men jeg har aldri hørt noen argumenter for? Jeg er rett og slett nysgjerrig. I mitt hode er ethvert samleie ( for enkelhetsskyld) uten samtykke et overgrep uansett offerets hjernekapasitet.

Men jeg forstår jo at mange må tenke annerledes, for det er vel få som ville gjennomført det hvis de så på det som en reell voldtekt slik jeg ser det.

Edit: TommyAk, djeeeses, jeg tviler ikke. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Det der vil ikke jeg kalle tvangsparring ihvertfall, tvang er for meg når tispa absolutt ikke har annet valg uansett hvor mye hu protesterer. Men ja, det er sikkert noen som synes det er tvang, men folk er rare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få valper fra akkurat den kombinasjonen? Folk går jo over lik for å vinne, så hvorfor ikke for å få valper liksom :)

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

Inntil nylig var jo det at griser ikke følte smerte på lik linje med mennesker et argument for å kastrere uten bedøvelse. Eller er det det enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Det der har jeg med undring registrert, for han min er jo som regel alltid interessert og ikke vanskelig å be. Han har også skjønt hvilke dager som gjelder, og har roen utenom eggløsningsdagene på damene. MEN det har skjedd vi har møtt på løpetid og etter et sniff så har han bare vært totalt uinteressert på tross av tispen sto som et gira lys. Hun ene trykte seg til og med under han (ei som hadde stukket av), mens han bare ignorerte henne (heldigvis), cirka 90 kilo til sammen av to stykk hunder som har bestemt seg for å parre kan bli en real treningsøkt for en stakkars hundeeier :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Holde fast" som i holde litt i tispa så hun ikke hopper unna, gjøre det lettere for hannhunden og treffe f.eks - helt greit.

"Holde fast" som i 3 personer for at tispa ikke skal drepe hannhunden = ikke greit. En slik tispe hadde jeg sendt hjem og sagt 'sorry mac'. ....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Kanskje det blir regnet som "ikke så farlig" fordi det er mye gjort av erfarne oppdrettere? Nei, jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.

Men jeg kjenner at for meg krysser tvangsparring en etisk grense på et plan som ikke inseminasjon gjør, nettopp fordi det må være ekstremt ubehagelig for tispa. Både mentalt og fysisk.

Det er mye det er kultur for, særlig i hundeverden, sånn som innavl, avl på unge tisper og hanner, ikke ta anbefalte helsesjekker, ikke kartlegging av mentalitet osv. Det gjør det jo ikke etisk riktig av den grunn. Det er heller ingen jeg kjenner som syns at tvangsparing er greit, så jeg veit ikke hvor mye det blir gjort av sånt, for å være helt ærlig.

---

Å holde ei tispe så hun ikke prøver å gå unna mens hannen henger, er ikke tvangsparing for meg. Hvis hun virkelig ikke vil, så holder det ikke at en står og holder i halsbåndet. Hunder er mer agile (hva heter det på norsk?) enn det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

De som driver med sånt har neppe noen etiske skrupler med å gjøre det, og trenger vel da heller ikke å rettferdiggjøre det. Det er bare noe de gjør fordi de skal produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Siden du parafraserer meg, så sa jeg det også fordi det vil være ulike formeninger om hva tvangsparring er.

Noen mener at hundene skal klare absolutt ALT selv, og helst skal eierne sitte inne og drikke kaffe mens neste valpekull unnfanges. De tar ikke høyde for uerfarne hunder som kan trenge en hjelpende hånd, eller faren for skader når hunder får forsøke på egen hånd.

Andre har ingen grenser for hva de gjør for å få til drømmekombinasjonen.

Jeg har fått høre om oppdrettere som har en smal bås/stativ-sak tispa står i, hvorpå hannhunden kommer bakfra og bedekker henne. Ingen mennesker holder henne, men tispa får ikke flyttet seg stort.

Jeg har hørt argumentasjon som at hannhunden blir for tung for tispa å ha på ryggen (gigantraser), og jeg har hørt argument som går på tidsbesparing. Nedover kontinentet er det de som har oppdrett/hannhund/handling/grooming/hunderiet som fulltidsgeskjeft, og da er tid penger.

Jeg tar ikke side her, jeg bare skisserer ytterpunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Jepp!

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å quote.

Å definere tvangsparring må da være relativt enkelt. Tispa vil ikke og blir parret mot sin vilje. Hvordan man velger å utføre det er irrelevant. Om de får praktisk hjelp når parringen er i gang blir noe annet. De fleste tisper som ikke vil gjør vel ganske tydelig utrykk for det ved å kjempe i mot eller prøve å flykte vil jeg tro, jeg ser for meg at det burde være rimelig enkelt å oppfatte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Du behøver ikke å hisse deg sånn opp bare fordi jeg personlig ikke ville ha gjort det :) Det har forresten kommet mange friske og raske valper ut av far/datter parring, uten at jeg synes det er noe å strebe etter.

Jeg kommer til å prøve å strekke meg langt for å ikke insiminere, men må man så må man, og jeg er absolutt ikke imot det. Og om tispa hadde avvist hannen så hadde ikke vi fått vite om det. Men når man veit om det så hadde jeg endret valget mitt.

Uten å tilegne hunder menneskelige følelser så er jeg ganske sikker på at dem vet hva dem parrer, og vil dem ikke så mener dem at det ikke er riktig far til å videreføre genene sine (i naturen så velger dem jo også den sterkeste, de vil ikke ha dritt til å videreføre sine gener) Men jeg veit ikke jeg altså, jeg veit bare at jeg ville ikke gjort det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ei tispe som er inseminert vet da ikke hva hun er inseminert med og hvem sine valper hun bærer videre??

Jeg tenker at man bør få til en naturlig parring, kanskje enda viktigere på kull 1. men av og til kan det være behov for inseminering og det er jo egentlig greit :-) Med tvangsparring så er ikke det greit, og da tenker jeg tvangsparring som å tviholde en tispe som ikke vil hverken det ene og det andre. Men å holde en hånd i halsbånder for å kontrollere litt slik at de ikke røsker seg fra hverandre ved heng må da være greit? :-) Da står tispa og lar seg parre frivillig selvsagt. Vi støtter opp tispen litt da min hannhund er en del større og tyngte enn henne og for å forhindre frariving, tispa stilte seg frivillig og lot han bestige uten å mukke. Etterpå holdt vi en hånd på begge to for å hindre frarivelse ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Kan jo være så enkelt som at du har en rang i flokken din, og at gamle tispa er et stykke ovenfor denne hannhunden?

--

Ser en del mener at man ikke burde inseminere på første kull, og i prinsipp er jeg helt enig. For min del visste jeg at tispa uten problem lot seg pare, at hun ikke var spesielt kresen - hun hadde glatt paret seg med både min hannhund, hans bror som bodde i samme hus og veldig gjerne den gamle gordon setteren som passerte oss da vi sto utenfor NVH og ventet på å ta utstryk og blodprøve. Hun kastet seg frem i båndet etter han og sto og hyyyylte - mann skulle hun ha. Eieren bare lo og lurte på om det var en som var "klar". :icon_redface: Hun kommer fra tispelinjer som er veldig fruktbare. Med henne så valgte jeg å bruke akkurat den hannhunden jeg hadde mest lyst til å bruke, og siden han døde for en del år siden, så ble det inseminasjon. En annen tispe vil jeg kanskje tenke annerledes med, fordi jeg gjerne ikke føler meg så sikker som jeg gjorde med Ida. :)

Edit: Tvangsparing er for meg forkastelig. Hadde aldri fått meg til å gjøre noe sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...