Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Ingen raser som veier like mye som meg. Jeg har vært på tur med en hund på min egen størrelse og jeg har aldri vært så redd før i mitt liv.

Ingen som kan sitte i veska. Jeg vil helst ha en hund jeg ikke kan finne på å tråkke på i et uoppmerksomt øyeblikk. Jeg tråkker i ny og ne på billy, men da uten fare for å mose han totalt.

Ingen uten pels. Uaktuelt å måtte kle på en hund, da passer den ikke nordpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste raser jeg ikke kunne tenke meg å ha er ene og alene pga. utseende.

Siden jeg er langhårs menneske vil jeg ikke ha så mye annet enn en langhåret hund. Det finnes nok noen unntak, men de fleste andre pelstyper utgår for min del, men absolutt nei er kjempekort, da snakker jeg dalmis, whippet lengde på pelsen. Det er da hunder jeg ikke vil eie selv, men som kan være pene når de er eid av andre :)

Annet enn det vil jeg ikke ha noen små gneldrebikkjer, alle små hunder jeg har møtt gneldrer og bjeffer mot alt. Spesielt lagt merke til dette etter at jeg fikk hund, alle utenom en valp på valpekurset har reagert mot oss med vill snerring og bjeffing så spyttet flakser : /

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hehehe, skjønner ikke hva du snakker om jeg :P MAKS 2 minutter responstid vil jeg påstå, og Arthur han jogger på tur han. Såfremt det er sol og han føler for det... :D

Hehe, misforstå meg rett.. jeg elsker store hunder, men når/om jeg går til anskaffelse av slike bruker jeg mye tid på å finne sprelloppmakeren og turboen i valpeflokken, jeg synes det er litt moro med entusiastiske hunder. Men jeg har beist selv altså ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Urhundvalpen" min (thai ridgeback) er på ingen måte hvordan personer skriver om den på nett osv. Det var først samboer som ville ha henne og han har hatt hund før. jeg var svært skeptisk først men ble nok forelsket i både gemyttet hennes, oppførsel og utseende. Hun er veldig reservert som dere sier mot mennesker mest pga hun ikke har vært i en by før og liker oss egentlig mest. Hun er ikke så veldig interessert i hannhunder men mer valpe tisper som vil leke og støvsugeren! Og noen andre ting jeg har funne ut hun elsker.

Men jeg er jo en sånn person som liker å gå turer og slikt, så det er ikke slitsomt i det hele tatt å være aktiv. Hun bjeffer aldri, men hun er så knyttet til oss at hun ikke kan være alene ennå (noe vi trener på hver dag) denne rasen er jo så knyttet til eier! Heldigvis er samboer hjemmeværende.

Denne rasen ville jeg ikke anbefale som førstegangshund. Jeg selv er førstegangseier, men er jo samboer som har "hovedansvaret."

Hun hilser ikke på fremmede og blir mer redd enn den attituden "jeg bryr meg ikke" men hun er bare valp ennå så får se hvordan hun blir! Etter bare en uke ble hun selvsikker på å gå ute i byen så hun er sterk mentalt og lærer fort.

edit: ville bare si min erfaring så langt! Vet det er om hunder du ikke vil ha, men måtte bare på peke at en hund er litt generelt den rasen men kan bli så annerledes ved trening og kjærlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker alle raser, men noen appellerer mer til meg utseendemessing. Alt fra kraftigge kamphunder til Små schnauzere.

Men er det noen raser jeg ikke kunne ha tenkt meg, er det veldig små "toy dogs"

Selv liker jeg mellomstore-store hunder. Hunder med ekstremt aktivitets behov/lang pels-/utrolig masse stell styrer jeg bort ifra, fordi jeg vet jeg ikke kan gi dem nok oppmerksomhet på de kriteriene.

Jeg vet jeg kan lære meg å like alle hunder om jeg ble kjent med dem, men det er ikke alle jeg ville ha hatt i hus selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Terrier generelt. De fleste terriere jeg har møtt er nokså bråkete. Terriere er rett og slett ikke min type hund. (Finnes noen terriere selvfølgelig som jeg liker).

Jeg liker heller ikke så godt "snorhunder" som puli, komondor osv. Grunnen er vell egentlig bare på grunn av at det ser ut som hunden er full i floker, og ser rett og slett skikkelig ustelt ut. I tillegg så trenger de så mye stell under og etter vasking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt stelt puli/komodor ser vel strengt talt ikke ut som dyrevernssaker når de har fått skikkelig voksenpels syns jeg? Har jo kun sett bilder da. Kommer an på hvilken type dreads de får også, jeg syns syns snorene ser finere ut enn bånd, igjen kun sett på bilder :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt stelt puli/komodor ser vel strengt talt ikke ut som dyrevernssaker når de har fått skikkelig voksenpels syns jeg? Har jo kun sett bilder da. Kommer an på hvilken type dreads de får også, jeg syns syns snorene ser finere ut enn bånd, igjen kun sett på bilder :P

Veldig enig i dette. Synes velstelt "dreads"-pels er flott, men har ingen tro på at jeg hadde klart å holde den fin selv. :lol: Beundrer alle med pels-stell-hunder.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...