Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Jeg har dessverre et fryktelig dårlig inntrykk av collie. Så,kunne aldri hatt. Pene om de har litt størrelse men på meg virker rasen helt ødelagt. Jeg kan selvsagt ta feil,men det er det inntrykk jeg sitter med :)

Må nok holde meg innen gr10 tror jeg. Ingenting som fenger utenom

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Umulig å si utifra bilder da. Man må nesten se dem ute i den virkelige verden :) Men ,neitakk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt

- raser med flate snuter el.l problemer

- sikleraser

- raser med høyt krav til eier, som schæfer, dobermann, rottweiler osv. Liker å ha en rase som jeg vet jeg kan tilfredsstille både fysisk og mentalt.

- raser med kort pels, føles bare feil :)

- veldig små raser, under 35 cm kan jeg ikke egentlig se for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Jeg har ikke oversikt over alle collier som er i omløp. Mitt inntrykk er at der er dessverre en del som både har en del stress og nervøsitet. Men det er ikke det VANLIGE. Og som mange vet har det i ett kull hos korthår i Norge vært mye allergi. Det kullet kom min forrige fra.Men det har ikke forekommet i andre norske kull jeg kjenner til. Flertallet av korthårs-collier (som jeg kjenner best, langhår har jeg ingen oversikt over) har godt gemytt, er stødige hunder osv. "Collier"- ja - så du får ikke verken en border collie eller en doberman om du kjøper collie, men stabile skal de være. Gulvredsel forekommer sporadisk, men er unntak. (Har nettopp deltatt i diskusjon om dette på colliefora, og det er ikke noe som forekommer ofte hos korthårs-collie ifølge tilbakemeldinger fra miljøet selv).

Lagt til: Og om der er EN ting som innimellom gjør meg en smule frustrert hos min egen, så er det at hun syns livet skal tas rolig på strak arm, så ingen vits i å øse seg opp. Hun kunne godt ha vært LITT mer "stressa" (dvs aktivert) i trenings-situasjoner for å få mer tempo. Men hun ser ikke poenget med å være noe annet enn rolig og avbalansert…. :drool:

Passer veldig bra i en barnefamilie da :):):)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Her er det bare hunder som fungerer som familiehunder uten store krav til mental trening eller annen spesifikk trening som er aktuelt.

En blid og glad turkamerat, er hunden for meg.

Disse utgår, av utseendemessige, praktiske årsaker, og av dårlig erfaring:

Terriere, gjeterraser, gneldrehunder, Jack Russel (Det er på grunn av et fryktelig dårlig inntrykk av individer jeg har møtt), pudler, de fleste mynder, spisshunder, jaktraser, retrievere, og helst ingen med masse, lang pels, og heller ingen stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt

  • raser med alvorlige fremavlede helseproblemer
  • sikleraser og raser som lukter mye hund
  • raser med pels som krever napping
  • raser under 20 cm
  • raser over 50 cm
  • veldig aktive raser og raser avlet mot jakt/gjeting

Også skulle den helst vært allergivennlig ovenfor min far

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å si utifra bilder da. Man må nesten se dem ute i den virkelige verden :) Men ,neitakk :D

Du kan jo avlegge et besøk hvis du er intressert? Kanskje jeg misforstod deg, men forstod det sånn at du faktisk likte rasen, men at du tenkte rasen var ødelagt.

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Ja, såklart skal de det. Jeg har vel ikke sagt noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Desverre er det mye dårlig avlen på langhår, og det er mye kennelblindhet og mye ignoranse når det kommer til dette med temperament. Så jeg er ikke uenig med deg en smule om at folk får dette inntrykket, og det er synd.

Men heldigvis er langt ifra rasen ødelagt, og det finnes veldig mange oppegående flotte hunder og oppdrettere der ute. Alle mine går på alt av underlag, litt for sosiale med folk, sjuke verken inni eller utenpå og fungerer svært godt i alt jeg drar de med på og forventer de skal klare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Den første rasen jeg bestemte meg for at jeg ALDRI skulle ha er Golden Retriever.
Broren min har sin tredje nå, og oppdragelse er ikke noe han har helt kontroll på. Sikler over bordet når det er mat fremme, løper rundt og maser, og fremstår rett og slett som det dummeste av det dumme.

Staff. Fine hunder, og masse personlighet, men temperamentet jeg har sett er ikke noe jeg vil ha ansvar for. De har et alt for tøft gemytt for min del.

Og det blir aldri mer kortsnutede hunder på meg. Selv om jeg har en mops som pr. definisjon er frisk så tåler han varme dårligere enn andre raser. I tillegg så leste jeg en artikkel i Hundesport som gav meg en aha-opplevelse når det kommer til synet og hvordan det kan påvirke mentaliteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja den var nok det :P Men erfaring nok til at jeg ikke vil ha :P Har inntrykk av at eieren er flink med den, og når jeg ser flinke folk med vanskelige hunder tenker jeg bare nei :P Men så vil jeg helst ha en mer førerorientert hund enn urhundene, selvom jeg synes de er kjempefine. Den shikokuen hun er helt nyyydelig da! Mest spesielle øynene jeg noensinne har sett hos en hund. Den SER liksom skikelig japansk ut :P Og jeg elsker fargene. Har du truffet den?

Ja, jeg har truffet Mei mens hun var en 7-9 mnd gammel. Har også kontakt med eieren. Hun er nok en håndfull, men funker godt med ungen og i hverdagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Staffordshire bull terrier

Hvorfor: Stressa, masete, uoppdragene bikkjer som ikke tåler trynet på ander hunder. Ja dette er fordommer, men jeg har fortsatt tilgode å møte en staff jeg liker. Mye søppelavl og sjukdommer også.

- Bordaux

Hvorfor: Siklete, lite pene og tiltaler meg overhodet ikke. Mye sykdom i tilleg.

- Napolitansk mastiff

Hvorfor: Tilltaler meg ikke på noen måte.

- Hunder med ekstreme trekk som mops, basset, bulldog, boxer osv

Hvorfor: Har selv sett hvordan slike hunder kan slite med pust, rygg og andre helse problemer. Så nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret collie. De jeg kjenner tid stresser, piper, bjeffer og lukter vondt. Etter en tur i skogen må de dusjes og fjerne drøyt mye kvist og annet rart fra pelsen. De jeg kjenner til får også lett diaré om det er nye situasjoner, og det setter seg godt i pelsen..

Det med pelsen gjelder nok andre langhårete raser også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel tråd, men kan svare likevel :)

I utgangspunktet liker jeg alle hunder fram til dehar vist seg å være usympatiske. Det er ganske mange jeg (unnskyld) synes er skikkelig schtøgge, men når jeg møter en sånn hund så får den klapp, kos og høre hvor fin den er likevel... For den er jo hund, og kan da ikke noe for hvordan den ser ut ;)

Men det er noen hunderaser jeg antakelig ikke kommer til å vurdere noen gang:

-fuglehund ala setter, vorsteh, pointer osv. Jeg synes de er søte og trivelige, men vimsete og ikke så intelligente som jeg liker hundene. Tror ikke jeg har møtt en eneste fuglehund som ikke trekker sinnsykt i båndet eller må tjores fast for å ikke kaste seg over hver eneste fugl den får øye på, så det blir for slitsomt for meg. Jeg jakter heller ikke, og hadde antakelig ikke kunnet tilfredsstilt løpebehovet til en slik hund.

- miniatyrhunder og terriere. Har møtt alt for mange gneldrete og usikre, små hunder. Synes ikke de oppfører seg noe hyggelig mot min hund, for har opplevd at flere snerrer til ham bare han nærmer seg fordi han er større enn dem eller hopper opp og biter seg fast i pelsen hans under lek. Hva skjer med å kommunisere på normalt vis, liksom?

- hunder med ekstremt utseende som mops, bulldog og nakenhund. De kan være søte og hyggelige, men jeg foretrekker hunder som ikke får puste-/ryggproblemer og kan gjøre hundeting uten å slite. Har også en forkjærlighet for pels.

- schnauzer. Her må jeg bare innrømme at disse synes jeg er skumle og utrivelige pga at hunden til venninna mi prøvde å bite meg hver gang jeg var på besøk. Uten unntak, venninna mi måtte kaste seg over den for å holde den unna meg. Og jeg er vant til hund og hadde ikke gjort annet enn å komme inn døra. Så beklager alle schnauzereiere, jeg dømmer hele rasen pga denne ene skumle...

- schæfer. Det blir faktisk for mye hund for meg. Har møtt både trivelige og utrivelige schæfere, men generelt virker de mer krevende enn min egen (litt sammenlignbare) rase. Mulig jeg tar feil ;)

Generelt tror jeg at jeg liker gjeterhunder best pga. førervarheten, men det er ikke umulig at vi noen gang skaffer oss en lapphund eller en leonberger, for jeg har møtt fler veldig sjarmerende individer blant dem også. Kanskje litt mye lyd på lappene, da... Vi får se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crain terrier er den rasen som dukker først opp i hodet mitt.. Det er vell siden de jeg har møtt har vært ordentlige bjeffe hunder og ikke i det hele tatt min type hund :-)

Så har vi også golden retriver som overhode ikke er min hund. Alså, jeg har møtt mange fine individer innen rasen, men for meg så føler jeg det blir en ganske "normal" hund, da jeg heller liker litt mer unormale. :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dober, schæfer, langhårete , kortsnutete (har hatt mops), fugliser, miniatyrer, spisshunder, mynder.. ..da er det ikke så veldig mange igjen. Store, siklende beist med hengelepper og hengeøyne er heller ikke aktuelt. Så hvilken rase jeg skal velge som maskothund neste gang, er helt i det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt av ulvelignende (husky, malamute, ulvehund osv) raser. De er jo vakre som fy, men det er vel den eneste delen med de jeg ville satt pris på. Jeg har aldri hatt hund med merkbart jaktinnstinkt, eller som er sta. Ikke vil jeg ha det heller.

Puddel: Pelsen. Min mening er at hunder skal røyte :P De jeg har møtt, uansett størrelse, har virket reservert og ikke akkurat stabil. Vet ikke om det er vanlig, men jeg er ikke så fan av de pga det.

Alt av hunder som må nappes.

Miniatyrer: Bjeffing, nervøsitet osv. Og så er jeg redd for å tråkke på miniatyrer, så det kommer nok ingen slike i hus. Kanskje en med kort pels når jeg blir gammel dame.

Alt med korte snuter, mangel på pels, overflødig hud ved øyne, lepper eller på kroppen.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til en ting - jeg har nå god personlig erfaring med japansk spisshund. Noe som har lært meg at jeg aldri mer skal ha en japaner - eller noen annen spisshund, for den del.

Men vakre er de. Har alltid vært, og er enda, svak for spisshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til en ting - jeg har nå god personlig erfaring med japansk spisshund. Noe som har lært meg at jeg aldri mer skal ha en japaner - eller noen annen spisshund, for den del.

Men vakre er de. Har alltid vært, og er enda, svak for spisshunder.

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha japaner igjen? Hva er det med dem (og spisshunder generelt) som gjør at det ikke frister til gjentakelse?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha japaner igjen? Hva er det med dem (og spisshunder generelt) som gjør at det ikke frister til gjentakelse?

:)

For lite førerorienterte, for selvstendige/individualistiske, for lite jobbevilje og for mye bjeffing.

Ingenting galt med japanere - og spisshunder generelt. Synes så og si alle i den gruppen er aldeles nydelige og sjarmerende. Men jeg har funnet ut at spisshunder har ikke de egenskapene jeg ønsker i mitt hundehold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Morsom tråd.

Jeg unngår alle raser som er avlet i hjel, og det medfølger; liten genpopulasjon, mye arvelige sykdommer, menneskeskapte deformiteter, dårlig gemytt osv. I vårt hundehold er ikke bare hundene et kjært familiemedlem og en god venn, vi forsøker også å gi dem et fullverdig liv som betyr at de brukes aktivt, det være seg jakt, kløving og div bruksområder. Jeg prissetter et kjapt hode og arbeidslyst.

Molossere; her er det mange flotte, men de med 5 km/t gangfart og 3 min responstid på kommandoen "sitt" utgår. (Dog hendig at du har ca like lang tid på å belønne).

Hehehe, skjønner ikke hva du snakker om jeg :P MAKS 2 minutter responstid vil jeg påstå, og Arthur han jogger på tur han. Såfremt det er sol og han føler for det... :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...