Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Huldra
 Share

Recommended Posts

Jeg har dessverre et fryktelig dårlig inntrykk av collie. Så,kunne aldri hatt. Pene om de har litt størrelse men på meg virker rasen helt ødelagt. Jeg kan selvsagt ta feil,men det er det inntrykk jeg sitter med :)

Må nok holde meg innen gr10 tror jeg. Ingenting som fenger utenom

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Umulig å si utifra bilder da. Man må nesten se dem ute i den virkelige verden :) Men ,neitakk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på Kensington Gate collies, du :) Virker som veldig stabile og "ordentlige" bikkjer. Tom. en garva redningshundmann skrøyt veldig av venninen min sin hund fra KG for at han var så rolig og stabil, ulikt andre collier han hadde møtt.

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt

- raser med flate snuter el.l problemer

- sikleraser

- raser med høyt krav til eier, som schæfer, dobermann, rottweiler osv. Liker å ha en rase som jeg vet jeg kan tilfredsstille både fysisk og mentalt.

- raser med kort pels, føles bare feil :)

- veldig små raser, under 35 cm kan jeg ikke egentlig se for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Jeg har ikke oversikt over alle collier som er i omløp. Mitt inntrykk er at der er dessverre en del som både har en del stress og nervøsitet. Men det er ikke det VANLIGE. Og som mange vet har det i ett kull hos korthår i Norge vært mye allergi. Det kullet kom min forrige fra.Men det har ikke forekommet i andre norske kull jeg kjenner til. Flertallet av korthårs-collier (som jeg kjenner best, langhår har jeg ingen oversikt over) har godt gemytt, er stødige hunder osv. "Collier"- ja - så du får ikke verken en border collie eller en doberman om du kjøper collie, men stabile skal de være. Gulvredsel forekommer sporadisk, men er unntak. (Har nettopp deltatt i diskusjon om dette på colliefora, og det er ikke noe som forekommer ofte hos korthårs-collie ifølge tilbakemeldinger fra miljøet selv).

Lagt til: Og om der er EN ting som innimellom gjør meg en smule frustrert hos min egen, så er det at hun syns livet skal tas rolig på strak arm, så ingen vits i å øse seg opp. Hun kunne godt ha vært LITT mer "stressa" (dvs aktivert) i trenings-situasjoner for å få mer tempo. Men hun ser ikke poenget med å være noe annet enn rolig og avbalansert…. :drool:

Passer veldig bra i en barnefamilie da :):):)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Her er det bare hunder som fungerer som familiehunder uten store krav til mental trening eller annen spesifikk trening som er aktuelt.

En blid og glad turkamerat, er hunden for meg.

Disse utgår, av utseendemessige, praktiske årsaker, og av dårlig erfaring:

Terriere, gjeterraser, gneldrehunder, Jack Russel (Det er på grunn av et fryktelig dårlig inntrykk av individer jeg har møtt), pudler, de fleste mynder, spisshunder, jaktraser, retrievere, og helst ingen med masse, lang pels, og heller ingen stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt

  • raser med alvorlige fremavlede helseproblemer
  • sikleraser og raser som lukter mye hund
  • raser med pels som krever napping
  • raser under 20 cm
  • raser over 50 cm
  • veldig aktive raser og raser avlet mot jakt/gjeting

Også skulle den helst vært allergivennlig ovenfor min far

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å si utifra bilder da. Man må nesten se dem ute i den virkelige verden :) Men ,neitakk :D

Du kan jo avlegge et besøk hvis du er intressert? Kanskje jeg misforstod deg, men forstod det sånn at du faktisk likte rasen, men at du tenkte rasen var ødelagt.

Nå har jeg begrenset erfaring med langhår. Men har en korthår og har hatt en korthår. Og begge de to var/er rolige og stabile. Hun jeg har nå er stødigheten selv. Bjeffer ikke (ikke engang i hundegården som står i hagen, rett ved et busstopp med mye trafikk), er sosial og glad, og bråker aldri i møte med andre hunder. Så de SKAL være rolige og stabile. Nervøse og stressa individer er feil. De er det noe galt med.

Ja, såklart skal de det. Jeg har vel ikke sagt noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,er det så vanlig som man får inntrykk av? Jeg ser hunder på utstilling med en helt grusom gulvredsel. Hvorfor tar man sånne på utstilling innendørs? Og jeg har en venninne som har en mor som avler langhår. De har hatt hunder som er allergiske mot sin egen pels....

Desverre er det mye dårlig avlen på langhår, og det er mye kennelblindhet og mye ignoranse når det kommer til dette med temperament. Så jeg er ikke uenig med deg en smule om at folk får dette inntrykket, og det er synd.

Men heldigvis er langt ifra rasen ødelagt, og det finnes veldig mange oppegående flotte hunder og oppdrettere der ute. Alle mine går på alt av underlag, litt for sosiale med folk, sjuke verken inni eller utenpå og fungerer svært godt i alt jeg drar de med på og forventer de skal klare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Den første rasen jeg bestemte meg for at jeg ALDRI skulle ha er Golden Retriever.
Broren min har sin tredje nå, og oppdragelse er ikke noe han har helt kontroll på. Sikler over bordet når det er mat fremme, løper rundt og maser, og fremstår rett og slett som det dummeste av det dumme.

Staff. Fine hunder, og masse personlighet, men temperamentet jeg har sett er ikke noe jeg vil ha ansvar for. De har et alt for tøft gemytt for min del.

Og det blir aldri mer kortsnutede hunder på meg. Selv om jeg har en mops som pr. definisjon er frisk så tåler han varme dårligere enn andre raser. I tillegg så leste jeg en artikkel i Hundesport som gav meg en aha-opplevelse når det kommer til synet og hvordan det kan påvirke mentaliteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja den var nok det :P Men erfaring nok til at jeg ikke vil ha :P Har inntrykk av at eieren er flink med den, og når jeg ser flinke folk med vanskelige hunder tenker jeg bare nei :P Men så vil jeg helst ha en mer førerorientert hund enn urhundene, selvom jeg synes de er kjempefine. Den shikokuen hun er helt nyyydelig da! Mest spesielle øynene jeg noensinne har sett hos en hund. Den SER liksom skikelig japansk ut :P Og jeg elsker fargene. Har du truffet den?

Ja, jeg har truffet Mei mens hun var en 7-9 mnd gammel. Har også kontakt med eieren. Hun er nok en håndfull, men funker godt med ungen og i hverdagen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Staffordshire bull terrier

Hvorfor: Stressa, masete, uoppdragene bikkjer som ikke tåler trynet på ander hunder. Ja dette er fordommer, men jeg har fortsatt tilgode å møte en staff jeg liker. Mye søppelavl og sjukdommer også.

- Bordaux

Hvorfor: Siklete, lite pene og tiltaler meg overhodet ikke. Mye sykdom i tilleg.

- Napolitansk mastiff

Hvorfor: Tilltaler meg ikke på noen måte.

- Hunder med ekstreme trekk som mops, basset, bulldog, boxer osv

Hvorfor: Har selv sett hvordan slike hunder kan slite med pust, rygg og andre helse problemer. Så nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret collie. De jeg kjenner tid stresser, piper, bjeffer og lukter vondt. Etter en tur i skogen må de dusjes og fjerne drøyt mye kvist og annet rart fra pelsen. De jeg kjenner til får også lett diaré om det er nye situasjoner, og det setter seg godt i pelsen..

Det med pelsen gjelder nok andre langhårete raser også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel tråd, men kan svare likevel :)

I utgangspunktet liker jeg alle hunder fram til dehar vist seg å være usympatiske. Det er ganske mange jeg (unnskyld) synes er skikkelig schtøgge, men når jeg møter en sånn hund så får den klapp, kos og høre hvor fin den er likevel... For den er jo hund, og kan da ikke noe for hvordan den ser ut ;)

Men det er noen hunderaser jeg antakelig ikke kommer til å vurdere noen gang:

-fuglehund ala setter, vorsteh, pointer osv. Jeg synes de er søte og trivelige, men vimsete og ikke så intelligente som jeg liker hundene. Tror ikke jeg har møtt en eneste fuglehund som ikke trekker sinnsykt i båndet eller må tjores fast for å ikke kaste seg over hver eneste fugl den får øye på, så det blir for slitsomt for meg. Jeg jakter heller ikke, og hadde antakelig ikke kunnet tilfredsstilt løpebehovet til en slik hund.

- miniatyrhunder og terriere. Har møtt alt for mange gneldrete og usikre, små hunder. Synes ikke de oppfører seg noe hyggelig mot min hund, for har opplevd at flere snerrer til ham bare han nærmer seg fordi han er større enn dem eller hopper opp og biter seg fast i pelsen hans under lek. Hva skjer med å kommunisere på normalt vis, liksom?

- hunder med ekstremt utseende som mops, bulldog og nakenhund. De kan være søte og hyggelige, men jeg foretrekker hunder som ikke får puste-/ryggproblemer og kan gjøre hundeting uten å slite. Har også en forkjærlighet for pels.

- schnauzer. Her må jeg bare innrømme at disse synes jeg er skumle og utrivelige pga at hunden til venninna mi prøvde å bite meg hver gang jeg var på besøk. Uten unntak, venninna mi måtte kaste seg over den for å holde den unna meg. Og jeg er vant til hund og hadde ikke gjort annet enn å komme inn døra. Så beklager alle schnauzereiere, jeg dømmer hele rasen pga denne ene skumle...

- schæfer. Det blir faktisk for mye hund for meg. Har møtt både trivelige og utrivelige schæfere, men generelt virker de mer krevende enn min egen (litt sammenlignbare) rase. Mulig jeg tar feil ;)

Generelt tror jeg at jeg liker gjeterhunder best pga. førervarheten, men det er ikke umulig at vi noen gang skaffer oss en lapphund eller en leonberger, for jeg har møtt fler veldig sjarmerende individer blant dem også. Kanskje litt mye lyd på lappene, da... Vi får se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crain terrier er den rasen som dukker først opp i hodet mitt.. Det er vell siden de jeg har møtt har vært ordentlige bjeffe hunder og ikke i det hele tatt min type hund :-)

Så har vi også golden retriver som overhode ikke er min hund. Alså, jeg har møtt mange fine individer innen rasen, men for meg så føler jeg det blir en ganske "normal" hund, da jeg heller liker litt mer unormale. :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dober, schæfer, langhårete , kortsnutete (har hatt mops), fugliser, miniatyrer, spisshunder, mynder.. ..da er det ikke så veldig mange igjen. Store, siklende beist med hengelepper og hengeøyne er heller ikke aktuelt. Så hvilken rase jeg skal velge som maskothund neste gang, er helt i det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt av ulvelignende (husky, malamute, ulvehund osv) raser. De er jo vakre som fy, men det er vel den eneste delen med de jeg ville satt pris på. Jeg har aldri hatt hund med merkbart jaktinnstinkt, eller som er sta. Ikke vil jeg ha det heller.

Puddel: Pelsen. Min mening er at hunder skal røyte :P De jeg har møtt, uansett størrelse, har virket reservert og ikke akkurat stabil. Vet ikke om det er vanlig, men jeg er ikke så fan av de pga det.

Alt av hunder som må nappes.

Miniatyrer: Bjeffing, nervøsitet osv. Og så er jeg redd for å tråkke på miniatyrer, så det kommer nok ingen slike i hus. Kanskje en med kort pels når jeg blir gammel dame.

Alt med korte snuter, mangel på pels, overflødig hud ved øyne, lepper eller på kroppen.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til en ting - jeg har nå god personlig erfaring med japansk spisshund. Noe som har lært meg at jeg aldri mer skal ha en japaner - eller noen annen spisshund, for den del.

Men vakre er de. Har alltid vært, og er enda, svak for spisshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til en ting - jeg har nå god personlig erfaring med japansk spisshund. Noe som har lært meg at jeg aldri mer skal ha en japaner - eller noen annen spisshund, for den del.

Men vakre er de. Har alltid vært, og er enda, svak for spisshunder.

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha japaner igjen? Hva er det med dem (og spisshunder generelt) som gjør at det ikke frister til gjentakelse?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha japaner igjen? Hva er det med dem (og spisshunder generelt) som gjør at det ikke frister til gjentakelse?

:)

For lite førerorienterte, for selvstendige/individualistiske, for lite jobbevilje og for mye bjeffing.

Ingenting galt med japanere - og spisshunder generelt. Synes så og si alle i den gruppen er aldeles nydelige og sjarmerende. Men jeg har funnet ut at spisshunder har ikke de egenskapene jeg ønsker i mitt hundehold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Morsom tråd.

Jeg unngår alle raser som er avlet i hjel, og det medfølger; liten genpopulasjon, mye arvelige sykdommer, menneskeskapte deformiteter, dårlig gemytt osv. I vårt hundehold er ikke bare hundene et kjært familiemedlem og en god venn, vi forsøker også å gi dem et fullverdig liv som betyr at de brukes aktivt, det være seg jakt, kløving og div bruksområder. Jeg prissetter et kjapt hode og arbeidslyst.

Molossere; her er det mange flotte, men de med 5 km/t gangfart og 3 min responstid på kommandoen "sitt" utgår. (Dog hendig at du har ca like lang tid på å belønne).

Hehehe, skjønner ikke hva du snakker om jeg :P MAKS 2 minutter responstid vil jeg påstå, og Arthur han jogger på tur han. Såfremt det er sol og han føler for det... :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...