Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Leonberger - naboen hadde en sånn hund og den var alltid ute etter meg! (Og min mamma var enig med meg)

Korthåret Chihuahua - har faktisk ikke møtt en hyggelig en. Langhåret er vennlige, de.

JRT - uforutsigbar, atferd kan skiftes på et blunk fra vennlig til aggressiv!

Skrevet

Ok, det er mange raser jeg IKKE kunne tenkt meg, og det er vel helst fordi det er veldig få raser jeg i utgangspunktet kunne tenke meg i det hele tatt. Men selvsagt har jeg noen som stikker seg ut:

Dobermann: det er for mye mas, for mye piping, sære spisevaner, generelt for skarp, men samtidig uselvstendig. Det vil si, hvis jeg skal skjære alle over en kam. Jeg kjenner til trivelige dobere, og jeg har også klart å bli glad i enkelte, men en rase for meg? Nope!

Bearded collie: fordi jeg ble skikkelig bitt av en, og etter det har jeg bare fått avsmak. Jeg har blitt bitt av hunder senere også, men det var bare noe med det ekle blikket på den bikkjen, og hvordan han bare tygget seg inn i hånden på meg. Og dessverre var han en bearded collie.

Beagle: har blitt skadet av beaglebjeffing da jeg jobbet på hundepensjonat og fordi jeg ikke noen gang ever kommer til å trenge en drivende jakthund.

Golden retriever: hatt alt for mange konflikter med individer av den rasen. Særlig den der: "hvis du roper så har jeg i hvert fall IKKE tenkt og komme." Jada, individuelle forskjeller, men når de individene er så mange som langt forbi 20, så ble jeg en av disse som stigmatiserer hele rasen. Ja!

Skrevet

St. Bernhard og andre store "siklebikkjer".. (untatt Tibetansk mastiff, de gjør nemlig ikke sånt) :P Satt på bussen en gang, og da kom det inn en fyr med en St. Bernhard. I det sekundet de entra bussen bredte det seg en ufyselig stank gjennom hele bussen. Det var våt hund x10! At eieren orker :|

Skrevet

Det er jo bare MITT syn :) Pølsehunder og klumpete hoder. Jeg skriver heller ikke at din sikler,jeg skriver at naboen sin hanne gjør :))

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Skrevet

Jada, jeg ser det. Jeg syntes bare at du hadde truffet noen snodige eksemplarer. :P

MIN irske er forøvrig den peneste hunden i hele verden. Sådetså :D Sånn OT :)

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin...... da forsvant lysten på en sånn!

Skrevet

Utover et par collier her nede ser jeg dem stort sett bare på Nkk utstillinger. Og jeg syns det er pølsehunder. En stor skuffelse fra hvordan jeg husker dem fra engelske bondelandet selv om mitt minne er langt fra pålitelig :)

Vi satt og ventet på trening for en tid tilbake og betraktet afghanergjengen foran oss. Snakket om at joda vi kunne godt hatt en sånn om det hadde vært en amerikansk "heavily patterned" en. Helt til en i flokken foran oss løfter på beinet og pisser på kameraten sin... da forsvant lysten på en sånn!

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Skrevet

Altfor mange er for tykke, får for lite mosjon, er steile i fronten og understillte bak. Og da ser de jo ut som pølser…. :hmm:

De engelske er ikke et hakk bedre.

De amerikanske - derimot - har anatomisk baggasje som i kombinasjon med nok mosjon gir veldig vakre hunder. :)

Min mening. Vet mange er uenig, og at noen blir provosert av at jeg mener det jeg mener om dette…..

Jeg snakker england for 30 år siden :) De trenger ikke være tykke,men allikevel gir de meg"pølseinntrykk" :)

Red: det er nok buklinja som gjør det. Var sikkert sånn de jeg møtte på ferie også,jeg bare husker dem som smekrere hunder. De var nok ikke det da heller

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan ett eksemplar, ett møte, kan ødelegge intrykket på en hel rase? Må være fordommer som ligger til grunn da som man bare "venter på å få bekrefta" ? At gjevnlige erfaringer med flere individer som viser samme greia - helt klart - men ett eneste ett?

Har drøssevis av fordommer mot drøssevis av raser, også mine egne.

Nei, det skjønner ikke jeg heller. Flere hendelser/dårlige møter med flere forskjellige individer, ja. Som gordon settern som jeg alltid har hatt et godt inntrykk av har endret seg etter at jeg har møtt mange utagerende, kranglete (flere hundre meter fra eiern) her jeg bor nå.

Aussie er forresten en annen sånn rase. Jeg trodde de var gode brukshunder, kjappe artige og greie hunder. Det var ihvertfall det jeg hadde lest om dem. Jo flere jeg blir kjent med, jo dårligere inntrykk får jeg av rasen. Men det finnes selvfølgelig unntak, jeg kjenner et par stykker jeg liker veldig godt, men i forhold til hvor mange lumske og usikre aussier jeg møter hjelper det ikke for at jeg noen gang ville turt å kjøpe en. At mange av dem i tillegg ikke er veldig gode arbeidshunder gjør ikke saken bedre. Litt trist egentlig, når inntrykket av en rase man har likt og seriøst vurdert å kjøpe faller sånn sammen når man blir kjent med dem. Greit det skjer før man kjøper da. Men dette er vel utenfor trådens kjerne da det ikke er enkelthistorier som har endra noe :)

Et godt individ kan heller ikke endre hele inntrykket mitt av en rase jeg har flere dårlige erfaringer med fra før.

Kan bare svare for min del, men fordi jeg rett og slett ikke vil ta sjansen på å få et slikt individ dersom jeg skulle ha valgt samme rase. Kan godt hende at det var en dårlig representan for rasen, men likevel. Det kan jo ha noe å si på antallet man møter av rasen, feks ett lite godt møte med flat sammen med mange gode vil ikke gjøre sitt til at jeg ikke vil ha rasen. Men når mange flats er sånn og sånn, så gjør det sitt til at jeg tenker det er litt samme ulla som er ute og går i rasen. Kan også hende at det ene møtet var faktisk den ene gangen jeg virkelig møtte rasen (ikke bare så en på avstand), og da har det noe å si for inntrykket mitt. Og jo verre møtet er, desto flere gode møter skal til for å veie opp. :)

Jeg er fryktelig glad jeg ikke tenker sånn, for da hadde jeg ikke hatt verdens beste rase i dag. Jeg har møtt flere terver jeg ikke liker. Mitt første møte med rasen var en superstressa groenendael på agilitykurs som fløy på en passerende hund i overslag

(vel, jeg er ikke så glad i agility på konkurransenivå lenger pga stress hos veldig, veldig mange hunder, men det har lite med rase å gjøre). Hadde jeg latt disse få dårlige hundene hindra meg i å ville hatt rasen hadde jeg hatt et fattigere hundehold tror jeg :)

Skrevet

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Skrevet

Denne lista kan bli lang..

Alle raser med løse lepper, overskuddshud, hengende øyelokk, siklehunder (grøss) , raser med fet pels, napperaser, stinkende raser.. Har møtt på blodhunder og bassets som stinket slik at de forpestet rommet.. Hvordan noen klarer og ha slike i hus, begriper jeg ikke. Hunder med skjegg lukter ofte surt ,så de også utgår.

Svært langpelsede raser er heller ikke aktuellt. Raser med ekstreme deformiteter som eng. bulldog, fransk bulldog, mops, pekingnesere, chow chow m. flere. Jeg vil ikke bidra til avl på dyreplageri. Jeg kunne ikke ha levd med en hund som kjemper for å få puste..Kortbente raser utgår også.

Schæfer; dessverre er omtrent 90 % av de schæferne jeg har truffet opp i gjennom årene, noen skikkelige drittbikkjer.. De hilser andre hunder med å fly på de og de lager et svare spetakkel , får de øye på en annen hund.. Helsestatusen er heller ikke noe å skryte av..

La meg dog si, jeg har møtt på noen virkelig trivelige eksemplarer av rasen også.

Med " drittbikkjer" mener jeg hunder som ikke kan omgåes andre hunder, uten fare for liv og helse.. Det interesserer meg ikke hvor snill, grei og ikke minst " barnevennlig" en hund/rase er, hvis de ikke kan omgåes andre normalt ihopskrudde hunder.

Doberman, boxer, rottweiler, bullehunder, dalmantiner, store polarhundraser og en hel del av de "nye" muskelrasene +++ utgår av ovennevnte grunn. Det på et generellt grunnlag, det finnes selvfølgelig helt normalt fungerende individer i disse rasene også. Akita og borzoi, der har jeg også sett for mange utrivelige eksemplarer.

Raser uten "avknapp", som f.eks flatcoated retrievere. I tillegg syns jeg de virker noget begrenset i toppetasjen.

Utpregede jakthunder, hva skal jeg med det? Jakthunder er for folk som aktivt beuker de til det de er avlet for.

Greyhound.. Så utrolig vakre, mange av de men dessverre er det så som så, med omgjengeligheten mht. andre hunder.

Basenji.. Så vakre og fantastiske på en del områder men dessverre, det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og riktig så destruktive innomhus, kan og en del være..

Ekstremt store raser, i tillegg for fare for magedreining , så har en del av dem temmelig kort, forventet levetid.

Jeg kommer nok sikkert på flere raser etterhvert men disse var de jeg kom på i farta.

Edit; jeg glemte helt av belgere.. Hyperstressa og nervøse så det holder.

Border collie.. Ikke noe galt med hundene i og for seg, det er bare at de i sånn i 99.% av tilfellende havner hos folk som ikke har snøring på hvor arbeidskrevende de er. Jeg har hverken interesse eller kapasitet til å gi en slik hund hva den trenger av aktivisering.

Er der noen raser du overhodet liker? :|:ahappy:

Skrevet

Jeg vil tro det finnes et par-tre raser som er mellomstore/små, med tørr hud og snute, som ikke er kjent for å være samkjønnsaggressive, som ikke må ha en jobb halve døgnet, med kort eller semilanghåret pels.

Skrevet

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Amenityog Mardina; det kommer nok litt an på hva man legger i begrepet liker.. Nå handler vel tråden om hvilke hunder man ikke ønsker og eie?

Skulle jeg valgt raser ut fra eksteriøret alene, ( noe som beklagelig mange later til å gjøre..) så ville greyhound, azawakh, basenji, saluki, alaskan malamut, siberian husky og bullterier stått øverst på lista.

Siden det er viktig for meg at egne hunder fungerer greit med andre hunder, så utgår flesteparten av de nevnte ovenfor av den grunn. Jeg vil ha et " enkelt" hundehold, jeg vil ikke gå tur og stadig være engstelig for å møte på andre hunder.

Det er faktisk svært få hunder jeg ikke liker, på individnivå, hvis jeg treffer de uten egne hunder.

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Fullstendig OT, men om det er et krav at den skal like alle andre hunder, så kan du like gjerne droppe å ha hund. Noen hunder er det mer sannsynlig at du får et individ som går godt sammen med alle. Salukier har jeg, med få unntak, veldig godt inntrykk av i fht andre hunder, men du kan få en saluki også som ikke liker andre hunder. Hunder er dyr. Det er ikke alle som liker alle andre. Jeg liker ikke alle andre mennesker jeg heller. Men jeg kan lære meg å omgås de jeg ikke liker også på en høffelig måte. Det kan hunder også.

Skrevet

-Therese- ; jeg trodde det kom frem at jeg snakket om raser på et generellt grunnlag, hvis ikke presiserer jeg det her. Jeg betviler ikke at man kan få individer innen f.eks. am.staff og rottweiler som er helt ok i omgang med andre hunder. De fleste scæfere jeg har truffet på, er dessverre ikke ok, i så henseende.. Men der igjen, jeg har truffet individer jeg kunne tatt med meg hjem, uten betenkning.

Kjøper man en valp av en "tvilsom" rase, så er det nok ikke fullt så enkelt, at det er bare å lære den og være "høflig"..

Saluki, her er det ikke hundeaggresjon jeg tenkte på( burde jeg presisert) men at de kan være nokså destruktive i en hjemme alene setting, de har ofte relativ stoor radius ute på tur og det kan være mye lyd i dem, når de er alene. Og, ja selvfølgelig finnes det salukier uten noen av de nevnte egenskapene..

Skrevet

2ne; Åh, nå er jeg spent hvilke raser du tenker på? :D

Trenger du rasetips, liksom?

I gruppe 1 har du schipperke, i gruppe 2 har du dansk svensk gårdshund, schnauzere i flere størrelser, pincher, i gruppe 5 har du podencoene i ymse størrelser med ymse pelslag og buhund, i gruppe 8 har du labrador, golden, i gruppe 9 papillon/phalene og kromfhorländer, sånn ca?

Skrevet

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

Skrevet

Schipperke, nei.. Ofte fryktelig gneldrete og utseendet tiltaler meg ikke. Dsg, nja..schnauzere, napperaser og har skjegg. De riezen jeg har møtt, er heller tvilsomme ifht. andre hunder. Pinchere mye rart temperamentsmessig. Podenco..neeei! For mye lyd! Og jeg liker ikke røde neser.

Buhund, flotte hunder men der kan det være myyye lyd..

Labrador og golden, hengelepper og de lukter..utiltalende utseende.

Kromfhorlander har jeg bare sett på utstillinger og har ingen personlig erfaring med. Pene hunder dog.

Papillon og phalene , ja det kan gå. :)

Nei, jeg trenger ikke rasetips, men det er litt artig og se hvilke raser andre får inntrykk av, at jeg kan tenke meg. ;)

:lol: Jeg blir nysgjerrig på hva slags hund du har jeg da :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...