Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

JEg er så vant til at folk skriver at de ikke vil ha setter for de er så virrete, stressende og umulige osv….så kritikk av egne raser preller helt av. Hver sin smak, tenker JEG.

JEG liker setter. Og bryr meg lite om andre ikke gjør det.

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

  • Like 1
  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene :D

Myndene er da vakre :)

Jeg kan bare ikke ha en pga jaktinstinktene. Holder lenge med setterens…. Og har avvikla "husky-styret" mitt, og orker ikke intense jakt.intsinkter som ikke kan styres, oftere.

Men VAKRE - ja det er de!! :)

Skrevet

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Nettopp:-) Og da er det jo fint med saklige argumenter for hvorfor man ikke kunne tenke seg en hunderase. Det kan jo faktisk være lærerikt i samme slengen. At noen ikke vil ha en hunderase fordi de synes den bare er kvalmende å se på forteller meg ingenting.

Men no big deal, jeg skroller jeg:-)

Skrevet

Det er jo ekstremt mange raser jeg ikke kunne tenkt meg å ha. Vil ikke ha hunder som er for store, for små, for hårete, for nakne, for gneldrete, for intense, som har bruksegenskaper jeg ikke overhodet ikke har interesse av å utnytte osv osv

Men det finnes noen raser som jeg synes er tiltrekkende, men som jeg allikevel aldri vil ha.

Japanere i de fleste varianter (unntaket er vel japansk spisshund); Akita, American Akita, Shiba, Shikoku, Hokkaido osv Synes disse er utrolig flotte hunder, men med den sammkjønnsaggresjonen en del oppviser så er ikke dette noe for meg. Og det er også en del av resten av deres adferd som ikke tiltaler meg. Og dette er noe jeg har fått med meg etter å ha lært rasene/individer av rasene bedre å kjenne.

Basenji; blir litt det samme som med japanerne. Flotte og fascinerende hunder, men har sett litt for mange som virker kranglete på mer enn en måte. En del av erfaringene er en god del år, så det er mulig rasen er langt bedre nå.

Saarloos Ulvehund og den Tsjekkiske Ulvehunden (selv om denne pr idag ikke er lov å ha i Norge): Igjen, kjempeflotte hunder. Men for sky, for krevende på feil måte i forhold til hva jeg ønsker i mitt hundehold.

Ellers er jeg litt overrasket over hvor mange som absolutt ikke vil a Schäfer. Jeg har gode erfaringer med rasen, selv om jeg også har møtt på flere drittale individer. Jeg kunne gjerne tenkt meg en Schäfer om jeg skulle hatt et helt annet hundehold. Største ulempen jeg ser er at det er svært vanskelig å finne et individ som er godt nok når det kommer til helse. Men det gjelder jo mange raser.

Skrevet

Jeg har vel funnet individer jeg kunne hatt i alle gruppene tror jeg :D .

Men jeg skal ikke ha: Jakthund raser fordi jeg synes de skal bli brukt,og jeg kommer aldri til å jakte noe som helst dyr.

Veldig kortpelsede hunder,fordi de ofte fryser og det gjør ikke jeg.Hvilket betyr at jeg måtte ha på dem klær og det blir for mye styr..

Gruppe en og to har de hundene som tlitaler meg mest så jeg holder meg nok der.

Skrevet

Og der var vi igjen.. nå kan vi jo bruke et par sider på å diskutere om denne tråden er dum eller ikke. Eller vi kan gå den kjedelige veien hvor folk kan få skrive hvilke raser de ikke ville hatt, og hvorfor slik vi har gjort til nå.

Om du blir så innmari butthurt av at noen synes rasen "din" er ekkel, så koster det deg ikke mange kaloriene å scrolle forbi.

Jeg gir blanke f... i at noen syns at belgeren er masete aktiv og lettstressa, det er et faktum, det. Selv jeg som er belgereier ser det. Så det har ingenting med å være "butthurt" å gjøre, du trenger ikke å bekymre deg for rompa mi. Men det går an å si at man ikke liker en rase uten å kalle den motbydelig?

Skrevet

Jeg håper jeg kan stille et spørsmål vedr mynder i denne tråden?

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

Skrevet

I det hele tatt - hunder som veier over 50 kilo er liksom ikke noe tema, det blir for tregt og seigt.

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

Berner Sennen - Jeg har lyst på berner sennen, men så fant jeg ut at ei kvinne med en veldig suspekt hundehold er sterkt involvert i raseklubben...Nei, takk. Men det er IKKE bikkja sin skyld!

Care to share på PM? *nysgjerrig*

Det er mange raser jeg egentlig ikke har noe forhold til, men vet at jeg ikke vil ha uten å kjenne den inngående likevel.

Det er raser jeg føler jeg kjenner godt, som jeg ikke vil ha uavhengig av individene - men rasene passer bare ikke meg og mitt hundehold.

Jeg synes det blir vanskelig å nevne en rase basert på enkeltindivid - jeg har jo møtt drittbikkjer av egen rase også, men har den for det, fordi jeg vet hva rasen kan og skal være med rett avl og hundehold.

Men jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å eie en hund fra gruppe 3, 4, 5, 6, 7 og 10 - av ulike grunner. Så er det raser i de andre gruppene som tiltaler meg på et "vi er bare bekjente"-nivå, men jeg tror kanskje de ikke vil matche meg likevel om jeg blir bedre kjent med de.

Jeg er sikkert sær, men jeg er også veldig fortrolig og komfortabel med min rase.

Beklager kjedelig svar ;)

Guest Jonna
Skrevet

Setter, flat, golden, springer o.l. er raser jeg vet jeg ikke kunne eid. (har bodd med noe av det da :P )

Jeg kjenner de irriterer en nerve i meg som gjør meg veldig usakelig :lol: Det er liksom missmatch dilux :P

Selv om jeg vet det kan være fantastisk arbeidshunder som passer til mitt bruk, så føler jeg samtidig en mild trang til å kvele de når jeg skal lære de noe :icon_redface:

Skrevet

For meg ser det ut som at Whippet er i tiden, og bevare meg vel for noen nydelige hunder. Men hvorfor skjelver de sånn? Fryser de lett? Er de nervøse? Jeg kjenner ingen som har myndehunder, så jeg spør her:-)

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Skrevet

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm.

Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Takk for svar, da lærte jeg noe nytt i dag også:-)

Skrevet

Får lyst å forsvare både bartehunder, mynder og basenji jeg. Jaja, godt det er jeg som lever med dem :lol:

Er få hunder/raser jeg virkelig ikke kunne hatt i hus om jeg hadde riktig individ mellom hendene. Pleier somregel å se sjarmen i det meste. Jeg klarer ikke helt fordømme en hel rase pga noen dårlige erfaringer med enkeltindivider.

  • Like 5
Skrevet

Etter å hadd en australian shepherd i hus noen år er jeg allergisk mot rasestandarder der det står vokting. Så jeg vill ikke ha en eneste hund i hus der vokting står som en del av det en kan forvente av rasen, med andre ord aldri mer aussie.

Jeg ville heller ikke hadd hvit gjeterhund, har møtt noen individer og de imponerer meg ikke mentalt. Schæfer syns jeg også er veldig bråkete og har hadd flere opplevelser der en sprang i min hund helt umotivert, og ellers så syns jeg det er langt mellom schæfere uten overdreven "prating" på og i konkurranser.

Kelpien er det kommet flere av i miljøet mitt,og jeg oppfatter de som stressa, hypre bjeffehunder. Det enste som appelerer til meg er størrelsen deres.

Skrevet

Hadde vært lettere å laget en liste over hunder jeg ville hatt :P

Men kan nå ta med noen :)

Stående fuglehunder - ikke for mitt bruk, jeg jakter ikke.

Gigantraser - for store for meg rett og slett

Raser med flate neser - enn så søt jeg synes boston terrier er, så tror jeg ikke at det er en avl jeg kan støtte.

Terriere - for mye meninger om ting

Typiske "urhunder" - ønsker en mer førerorientert hund

Schæfer - mye lyd i de jeg har møtt, samt et ekstreriør jeg ikke liker

DSG - liker ikke utseende på de.

Cocker - har møtt for mange "drittbikkjer"

Dalmatiner - altfor mye røyting

Spisshunder - lyd og krøllhale. Ja jeg har noen sære preferanser... :lol:

Toller, curly, ches og flat - not my cup of tea.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det va'kke det du sa da X'en hoppet opp i været og snappet et griseøra ut av neven din før noen av oss kunne reagere :D

*ler* Nei, det var en sjokkarta opplevelse faktisk - men jeg tror nok at hun er unntaket heller enn regelen på en måte (hun kunne konkurrert med en hvilken som helst av mine belgere i den settingen når det kom til kjapphet ha ha ha ha)

Nå har vel egentlig Huldra poengtert at vi skulle skrive hvilke OPPLEVELSER som fikk oss til å ikke ville ha en rase, og jeg tror egentlig at det kun var Flaten jeg begrunnet min "dislike" med. (jeg får fortsatt åndenød når jeg tenker på flat - sorry altså *ler*).

Så derfor har vel kanskje tråden sklidd litt på siden.

Men altså - skulle jeg gi eksempler på hvorfor:

Dobermann - det er ikke så mange man har omgåttes på nært hold, men de få har ALLE hatt neseplystring - dvs. en gjennomtrengende irriterende plystrelyd i nesa grunnet whatever - forventning, stress eller annet...... annoying *ler*

Føggelhunder - vel, jeg nevnte min brors settere og de er i stor grad grunnen - ingen spesielle opplevelser sånn egentlig, bare sånn "liker virkelig ikke" feeling.

Ellers så har jeg ikke noen sånn egentlig enkeltstående opplevelser med raser som gjør at jeg ikke vil ha dem - tror jeg...... bare en sånn generell greie

Skrevet

Det er en hel del raser jeg ikke vil eie, men det er svært få hunder jeg møter jeg rett og slett ikke liker. Det er nesten alltid noe jeg lar meg sjarmere av, selv om jeg ikke nødvendigvis får lyst å eie bikkja selv.

Rottweiler - flotte hunder, men har opplevd litt for mange ganger at de er lumske i temperamentet

Grønlandshund - samme som over (mer bent frem utrivelige enn lumske, kanskje)

Polarhunder og mynder generelt - for mye jaktlyst i form av å faktisk avlive byttet

Schäfer og dober - piiiiiiiiiiiiip! :gaah:

Fuglehunder - vimehunder

Gjeterhunder - det går ikke så kjapt i topplokket mitt, jeg klarer ikke henge med

Generelt vil jeg ikke ha sikling, piping, gneldring, fremavlede defekter (flate ansikter, dvergvekst, hårløshet osv.) høy jaktlyst eller hauger og lass med pelsstell eller miniatyrer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har alltid tenkt at jeg kunne hatt en Faraohund,for de jeg treffer på konkurranser er ganske kule. Men,nå er det sommergjester i hytta ved siden av her som har en 5mnd ish valp med seg og den har bjeffet non stop i 10 dager. Tror ikke den hverken har trukket pusten eller sovet,det går i ett. Så sånn en skal jeg ALDRI ha :) Border collie - aldri,alle har border collier men nesten ingen av dem er noe hyggelige.Med en saueflokk - ja. Som "familiehund"- nei. Utseende tiltaler heller ikke i det hele tatt. Langhåret schäfer,. Og korthåret collie har skuffet veldig. Når jeg var liten traff jeg sånne i england og husker dem helt annerledes enn dagens pølsehunder. Og så tenker jeg hver gang jeg møter irsk-setter hannen til naboen løs med sikkel hengende i lange tråder fra munnvikene på et stort klumpete hode,at om jeg skulle hatt setter måtte det vært engelsk. Irsk ulvehund er også en sånn som jeg egentlig liker men mye stygg lyd i ulvishjørnet på utstillinger har fått meg til å endre mening. Dårlig gemytt på rasen er ikke noe tema. Det eksisterer ikke liksom men det ser ikke ut som om det stemmer helt ihvertfall for uinvidde. Syns noen hanner virker ganske grumsete.

Den andre veien har jeg tenkt at -hm jada både Akita og CAO er flotte hunder basert kun på enkeltindivider

Skrevet

Jeg synes tråden er morsom jeg, til tross for at jeg har JRT ( som ikke gneldrer, mind you. De skal ikke være uoppdragne) og har hatt min del belgere.

Jeg ville aldri hatt Golden. De lukter. . og røyter.

Til tross for en og annen pening, er ikke labbis høyt på ønskelisten heller.

Japanese Chin , am cocker, tibetans spaniel er også raser jeg aldri ville vurdert.

Og Mops, de tiltaler meg ikke. Det er noe sjelende med de som skurrer hos meg .

For 4-5 pr siden sto nok bedlington terrier på lista over raser jeg ALDRI ville hatt forøvrig. Det er lov å skifte mening :lol:

  • Like 1
Skrevet
Ja, jeg er jo litt følsom av meg, så jeg syns det. Jeg er glad jeg ikke har flat, for å si det sånn. Eller en flatnesehund. Eller engelsk bulldog. 
Eller corgi :-P som corgi eier må man bare ignorere veldig mye, dog ikke toppet seg med mannen på gaten som spurte hvorfor jeg var så dun og ville ha en ødelagt hund :blink:

Også ler jeg meg skakk av Tommyak sin beskrivelse på kelpie og corgi :-P

Skrevet

Opplevelser som har ført til at jeg ikke vil ha en rase... Hm. Jeg vet ikke, jeg. Jeg har møtt et par skumle rottweilere, men så har jeg også møtt noen helt nydelige, sjarmerende, supersnille rottweilere. Blant annet ridelærerens hund da jeg var barn (og ridelæreren hadde også barn). Den hunden var sånn en snill barnepikehund! Så det ville vært urettferdig mot rottweileren å ha fordommer mot den på grunn av et par idioteiere som bare har rottweiler fordi det er "tøft", uten å ane hva en hund trenger.

Jeg ville ikke hatt ridgeback, BC og andre raser som krever mer enn jeg kan gi dem, men det er ikke pga opplevelser jeg har hatt. Jeg ville nok trivdes med de aller fleste raser, men det spørs om hundene hadde trivdes med meg. Jeg har jo valgt hund utfra hva jeg kan tilby en hund :) F.eks. syns jeg de fleste gjeterhunder er fantastiske, men de ville kjedet seg i hjel hos meg.

Skrevet

Alt som røyter og / eller sikler :aww: Fordi jeg har hund for kos og tur, men er samtidig så lat at jeg ikke gidder å støvsuge og vaske hver dag :aww:

Siterer! Legger til at jeg ikke vil ha dem for store heller, og jeg vil ha lengde på snuta! :)

Begriper ikke at folk ikke vil ha hunder som bjeffer..... :|

Det er jo halve moroa det!

(gosse seg over at småtrolla mine bjeffer mindre enn naboens elghunder, selv om det er lyd i mine egne :D )

Skrevet

Hahaha - litt av en tråd dette! Jeg liker de fleste hunde-individer jeg møter jeg, de er jo hunder og hunder er noe av det fineste som finnes, uansett liksom.

Men skal jeg sile ut en rase på grunnlag av individer jeg har truffet:

rottweiler - jeg har aldri truffet noen rottweiler som jeg har følt meg helt komfortabel med. De kan være hyggelige mot meg men veldig veldig ekle mot mine hunder. Ikke det, jeg har truffet noen flotte rottweilere i treningssetting dvs uten hund-hund kontakt, men jeg har såpass mye dårlig rottweiler-erfaringer at jeg aldri ville la mine hunder få hilse fysisk på en rottweiler..

Boxer - spretne, surklete, menneskevennlige men igjen, ubehagelige mot andre hunder.

En del bulleraser (engelsk bullmastiff, boerbol etc "sånne" hunder, jeg er ikke flink nok til å se forskjell på de ulike rasene). Disse har jeg følt meg særdeles ukomfortable med. Noen ganger har jeg følt at de godt kunne finne på å ta et jafs av meg.. og når man ikke føler at eieren har kontroll der vedkommende dingler som et persilleblad etter båndet eller, enda bedre, har dyret løs og sier "den er bare leken" og man synes at hvis dyret er leken så er det "annihilasjon-av-omgivelsene"-leken den er mest interessert i.. Men jeg er veldig åpen på at det er mangel på kunnskap fra min side, at jeg leser dem feil. Dog det er nok til at jeg aldri aldri ville hatt en slik!

Akita/Great Japanese Dog.. vurderte sånn en gang, men var borti noen som var helt forferdelige.. grøss.

Men dette er nok de eneste rasene jeg har fordommer mot basert på fysiske møter. Jeg synes utseendemessig er det vakre hunder etc men pga mine erfaringer ville jeg aldri vurdert dem.

Forøvrig har man jo sine rasepreferanser i forhold til hva man ønsker av sitt hundehold etc, men det går jo på rase-egenskaper og ikke fullt så fordomsfullt som de ovenfor som er basert på enkelt-møter

Skrevet

Det kom kanskje ikke tydelig nok frem for alle hva jeg mente med denne tråden. I den grad den har en fornuftig mening, tror jeg ikke den er spesielt stor, men heller mer for underholdningsverdi, samt å evt avdekke om oppfatninger av forskjellige raser er like til tross for at raseentusiater eller rasebøker sier noe annet. Jeg var ute etter å høre hvilke raser folk ikke ville ha pga "fordommer" man gjerne har skapt seg på bakgrunn av ett eller noen få håpløse individer, dette blir gjerne raser man ikke kjenner så godt eller møter så mange av, men som i utgangspunktet kunne ha passet det hundeholdet man ønsker å ha. Å trekke inn jakthunder som uaktuelle pga jaktinstinkt når man ikke jakter, faller utenfor kategorien. Å komme med mops og andre "flatnesede" hunder fordi man ikke takler snorkingen er også utenfor; fortell heller da om en gang du ble holdt våken av en snorkende mops du passet! ;) Det er ikke meningen å henge ut raser heller, men heller individer som gjør at all logisk tankegang om ikke å dømme en rase på bakgrunn av individ forsvinner, fordi dette individet er så grusomt at hadde man fått det i hus hadde man villet kverke det før det rakk å legge igjen et eneste hår. Innimellom leser jeg noen epistler som jeg ler meg skakk av, fordi noen har klart å møte på et utilpasset individ i helt feil hender som bare gjør at de aldri kommer til å ville ha noe mer med den rasen å gjøre igjen. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...