Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva ønsker man å se på en test?

Sitter å koser meg med "Alpha dogs" på NatGeo Wild. Ett program fra Vohne Liche Kennel i USA som driver med utdanning av alle salgs tjeneste hunder. I gårsdagens program skulle de finne to stk som var utpreget sosiale i og med at de skulle søke etter bomber på en stor fotballstadion. De tar frem tre hunder som de tror egner seg til denne type jobb.

Den første er superduper glad og hilser lykkelig på alle, bruker litt munn, men kun for å si HEEEI!! De to andre kommer bort, men viser null interesse for folk, men godtar klapp og klem uten tull. Disse var bra.

Så kommer spørsmålet mitt. Jeg har fått på to av mine hunder under test at de ikke er sosiale. Greit nok. De har likevel godtatt kontakt og ikke vist aggresjon eller at de har trukket seg. Rett og slett uinteressert. Tipper frøken fryd får det samme. Hun bryr seg katta om folk hun ikke kjenner så godt. Ja egentlig bryr seg katta om alle andre enn familien. Hun trekker seg ikke og viser heller ikke aggressiv atferd, hun bare synes det er helt unødvendig med alt maset. Ønsker man en hund som oppsøker folk, som iler bort og vil hilse på alle figurantene?

For min del bryr jeg meg ikke, det er ikke jeg som blir lei meg når de ikke gidder å hilse på folk. Kjekt å ha hunder som kan passere amerikanere i parken som plystrer og roper på dem uten at de bryr seg. Vi bor i Oslo og jeg kan ikke ha hunder som snuser og trekker mot alt. Sier jeg ikke bryr meg, men det gjør jeg for lurer jo veldig på hva som skal til for at de skal være sosiale, trodde det holdt at de godtok at fremmede klappet på dem uten å bite eller trekke seg.

  • Like 1
Skrevet

Det kommer vel veldig an på hva man legger i begrepet sosial. Men Yaris f.eks. var jo oversosial etter min mening, han ville bort til alt og alle hele tiden. Hoppet til og med ut vinduet da besøket mitt dro en gang.

Så har man jo begrepet reservert, ser ofte at folk mener det betyr at hunden ikke har behov for å hilse på andre, men godtar klapp og slikt om de må.

Tenker også at hva man ønsker har med bruksområdet til hunden å gjøre også. Om det skal søkes etter bomber så forstår jeg at man ønsker hunder som fint takler store folkemengder uten å bli affektert, men som da også er fullt fokusert på jobben.

En hoppende glad hund vil jo da ha større vansker med å konsentrere seg vil jeg tro, selvom det sikkert er mulig med mye trening.

Skrevet (endret)

Det kommer vel veldig an på hva man legger i begrepet sosial. Men Yaris f.eks. var jo oversosial etter min mening, han ville bort til alt og alle hele tiden. Hoppet til og med ut vinduet da besøket mitt dro en gang.

Så har man jo begrepet reservert, ser ofte at folk mener det betyr at hunden ikke har behov for å hilse på andre, men godtar klapp og slikt om de må.

Tenker også at hva man ønsker har med bruksområdet til hunden å gjøre også. Om det skal søkes etter bomber så forstår jeg at man ønsker hunder som fint takler store folkemengder uten å bli affektert, men som da også er fullt fokusert på jobben.

En hoppende glad hund vil jo da ha større vansker med å konsentrere seg vil jeg tro, selvom det sikkert er mulig med mye trening.

Men da er det vel ikke en sosial hund de var ute etter. De var ute etter en hund som var sosial, altså som tolererte folk og fe uten å bli hoppende glade. Det var ikke snakk om arbeid i den settningen, det var rett og slett kun den sosiale biten og når de snakket om den hunden som hoppet og var glad, så var fokuset på at folk kunne bli skremte.

Jeg var litt ute etter hva testene er ute etter i det sosiale. På MH'n for eksempel er det kontaktvillighet A fikk her 3 Aksepterer kontakt, helt uengasjert, men drar seg ikke unna. Z fikk på FA: 3: Godtar kontakt med fremmed menneske. FA'n tok vi hos Østli og der fikk jeg nærmere forklaring. Han var ikke sosial, sa han. De som kjente Z vet at han var sosial og fin. Han spiste andre når de i familien ikke gjorde som han ville, men han var veldig sosial og blid ute blant folk.

Så det jeg egentlig spør etter, hva ønsker testdommer seg og hva er "riktig" i følge en test?

Edit: Men er reservert nødvendigvis en dårlig egenskap?

Endret av Margrete
Skrevet

Har en whippet som er sosial med hunder (kjente og ikke kjente), reservert med mennesker (bortsett fra de han kjenner), og en saluki som er usosial med hunder (bortsett fra andre mynder), og skeptisk til mennesker (bortsett fra de han kjenner). Har ikke behov for sosiale hunder, hehe :)

Har møtt på folk som nesten blir irritert/skuffet fordi Hermes ikke er interessert i å hilse på de. De får toppen et halvt sekund med snusing på fingeren, så er han ferdig med de. Folk forventer ofte noe helt annet, og tror straks hunden min er skeptisk eller redd mennesker når de ser han trekker seg unna. Hvis jeg forteller de at rasen er reservert ovenfor fremmede, men helt annerledes med folk de kjenner, så fnyser de kanskje. Da har jeg sær hund. Da presenterer jeg de for salukien min.... :D

  • Like 1
Skrevet

De aller fleste hunder er sosiale mot folk de kjenner, det er derfor det skal være en ukjent som tar håndteringa på mentaltester. Hvor sosial en hund er bedømmes ut fra hvordan den møter folk, om den lar seg håndtere, om den tar kontakt sjøl, om den prøver å trekke seg unna - alle mulige varianter av hvordan en hund hilser, summen av hva den gjør, er grunnlaget for hvor den havner på "skalaen".

Skrevet

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

  • Like 4
Skrevet

Mayah er en solsial men behersket hund. Vanligvis hilser hun logrende på folk som vil hilse og godtar mer enn gjerne litt kos. På tur overser hun likevel de fleste og drar ikke mot å hilse på fremmede som går forbi. Dette har nok i vårt tilfelle mer med oppdragelse å gjøre da jeg måtte jobbe veldig med det da hun var yngre.

Jeg syns Mayah er perfekt når det gjelder den sosiale biten ovenfor mennesker!

Nuka er ikke interessert i å hilse stort sett. I de tilfellene der vi møter folk som vil hilse på valpen må de gjerne ta til takke med den voksne. Nuka bryr seg rett og slett ikke. Er du heldig får du litt snusing på hånda :P Når det gjelder kjentfolk er hun utrolig kosete, da mye mer enn Mayah.

Jeg liker best hunder som er litt interessert i å hilse på fremmede, men som kan oppføre seg rolig og tålmodig :)

Skrevet

Teo er en smule oversosial kan man si.... :rolleyes: Stort sett alle han møter, enten de har to eller fire bein er en potensiell ny bestevenn.... Det er litt slitsomt innimellom. Får han mulighet til å hilse på folk, så gnikker han hele seg inntil og krever at de klør han bak på rumpa (det er jo sååååå godt) og skal aller helst oppi ansiktet til folk. Sistnevnte får han ikke lov til da....

Kunne godt tenke meg at han ikke alltid var så overbegeistret for alt og alle hele tiden.... :dog_running: Men må vel bare leve med at han er sånn.... :P

Skrevet

Mine dobbere var reserverte mot folk. De kunne passere rett forbi folk på gata/stien uten å bry seg noe om dem. Hvis folk satte seg ned for å hilse, bare overså dem de, og ville ikke gå bort bestandig. Ganske kjedelig når folk vil hilse.

Nitro er labrador når han ser folk. Begynner å logre fra lang avstand og blir ivrig. Møter jeg folk på en skogsti må jeg gjerne ut av stien for å holde han igjen så han ikke skal trekke bort og "overfalle" dem. Må til tider holde igjen av all min kraft :P

Begge har tatt mentaltester og begge deler var visst greit. Er litt rasebetinget.

Skrevet (endret)

Jeg foretrekker reserverte hunder og nei jeg finner ingenting negativt med en reservert hund i ordets rette forstand,men nå er det jo en del som bruker reservert om redde/usikre hunder, men det blir helt feil i min værden. Slik jeg ser det skal en reservert hund være uinteresert i fremmede, men helt uten og være redd eller aggressiv, bare uinteressert. Forøvrig en slik hund jeg ville hatt om jeg skulle drevet søk eller annet arbeid i folkemengder.

Enig, det er et viktig skille. En saluki skal være reservert. Den skal ikke være redd/engstelig. Standarden sier: "Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller aggressiv."

Hvis jeg forteller de at rasen er reservert ovenfor fremmede, men helt annerledes med folk de kjenner, så fnyser de kanskje. Da har jeg sær hund. Da presenterer jeg de for salukien min.... :D

EDIT: Dette ble litt feil, for whippeten skal ikke være reservert, men det er mange individer som gjerne er det likevel. Eller, jeg vil heller kalle de uinteressert. "Hvem er du?"-holdning.

Endret av Hermes
Skrevet

Hvis jeg forstår deg riktig Margrethe, så er jeg enig i at det høres rart ut å beskrive en "uinteressert" hund for sosial, eller at det er en slik hund de ender opp med når de sier å lete etter en sosial hund. Kunne de ha sagt noe litt lettvindt og folkelig fordi det er et tv-show? Tenker at de ikke gidder forklare at de trenger en hund som er stødig sosialt, men som ikke lar seg affektere siden den jo skal jobbe blant masse folk? For det er jo sånn at den hyper-sosiale hunden er den vi (folk flest?) tenker på som sosial, mens de andre faller i en litt annen kategori, om det er reservert eller avbalansert eller hva søren. Jeg synes du skal skrive en mail og spørre! ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det blir med ordet sosial som med andre ord - det kommer an på hvordan man definerer det.

Noah er sosial, han elsker folk og ha ingenting imot å bli klina med av absolutt alle.

Faren hans var ikke sosial med andre enn meg de han kjente (om han gadd å nedlate seg til det). Han var imidlertid ikke redd folk og ble han invitert gikk han bort til alt og alle, men han engasjerte seg ikke - Noah engasjerer seg litt mer enn det som godt er selv om han nå har lært at det ikke er nødvendig å være fullt så engasjert.

I testsammenheng som f.eks. MH - så synes jeg det holder at hunden aksepterer kontakt og handtering, dvs. de skal ikke vise ubehag eller redsel, men de behøver ikke å vise med hele seg at de elsker folk. De skal akseptere, tolerere handtering men kan godt være nøytrale. Men det er jo MIN ønskedrøm - men jeg vil jo tippe at på schæfer så er også det helt greit.

Skrevet

I testsammenheng som f.eks. MH - så synes jeg det holder at hunden aksepterer kontakt og handtering, dvs. de skal ikke vise ubehag eller redsel, men de behøver ikke å vise med hele seg at de elsker folk. De skal akseptere, tolerere handtering men kan godt være nøytrale. Men det er jo MIN ønskedrøm - men jeg vil jo tippe at på schæfer så er også det helt greit.

Ja, jeg liker den egenskapen hos mine. De er sosiale, lar seg håndtere og de opptrer høflig uinteresser :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...