Gå til innhold
Hundesonen.no

Podengo Portuguese


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg visste ikke at denne rasen kommer i liten, medium, og stor. Har kun møtt på de små rakkerne. Noen som vet om det finnes medium og stor i Norge? Etter å ha lest litt på nettet har jeg skjønt at liten og medium er de mest vanlige jakthundene i Portugal, mens stor nå er mindre vanlig (kanskje fordi jakt på hjort og villsvin med løshund, som rasen blir brukt til, er mindre vanlig enn før, hva vet jeg).

Se på disse flotte skapningene, da!

portuguese_podengo.jpg

foto-podengo-06.jpg

2164vd.jpg

pp_medio.jpg

pp_grande.jpg

Ganske så tøffe er de også, her under villsvinjakt:

grande_huntingboar.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker utrolig herlige! Har sett en del på de og lest litt om de alle tre siden jeg fant ut at det var tre "versjoner" av denne rasen. Og på Leangen i år møtte jeg for første gang en irl. For en heeeerlig skapning, full av futt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/20/2013 at 7:53 AM, Tone S skrev:

De virker utrolig herlige! Har sett en del på de og lest litt om de alle tre siden jeg fant ut at det var tre "versjoner" av denne rasen. Og på Leangen i år møtte jeg for første gang en irl. For en heeeerlig skapning, full av futt!

Ja den på Leangen var et sjarmtroll :)

Jeg trodde de var reserverte mot fremmede jeg - men neida -rett i fanget på meg for å snuse, slikke og undersøke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 7/20/2013 at 8:04 AM, Djervekvinnen skrev:

Er ikke portuguese den lille og Podenco ibicenco den store? Ibicenco kommer i korthår og strihår.

Podenco er en annen variant, som yurij er inne på. Finnes flere lokale varianter av podenco i Spania (og øyene), hvor ibicenco og canario er to.

Her er podengo stor og ibizahund:

1011402_10200643163459663_1370860483_n.j

Ja, de er like, men har inntrykk av at podencoene har mer "myndekropp" enn podengoene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Oi! Jeg har alltid lurt på om det finnes en rase som er liten, gul, strihåret, med ståører. Jeg har sett for meg en terrier, men alltid tenkt at det må være en gatemix av noe slag, for jeg har aldri kommet over noen sånn rase. Og så finnes den jo i spisshundgruppen!

Nå har jeg brukt det siste døgnet på å lese om podengoen og å se masse fine bilder. For en utrolig kul hund! Sunn, smart, pen, sosial og aktiv. Noen brukes som terapihunder, andre som jakthunder, de kan brukes i mange hundesporter, inkludert lure coursing og agility. Finner faktisk ikke noe negativt om rasen.

Derfor spør jeg her. Er det noen som har kjennskap til podengoen i virkeligheten? Hvordan er pelsstell (røyting, napping?), er det mye lyd? Hvor trenbare er de? Hvor mye jakt er det i dem, kan de gå løs? Hva med aggresjon, alenehjemme-trening? Et sted jeg leser står det at de bjeffer mye, et annet står det at det er en en primitiv rase som er kjent for å ha høy bjeffeterskel. Noen skriver at de er lettlærte men har lav konsentrasjon, og derfor ikke egner seg til lydighet, mens andre skriver de er utmerkede lydighetshunder.

Noen som kan anbefale seriøse oppdrettere i Norge?

Legger ved noen flere bilder, lånt fra denne siden: http://www.podengos.us/ourpodengos/ourpodengosin2010/

post-12196-0-91305800-1391988196.png

post-12196-0-10958400-1391988198.png

post-12196-0-20933900-1391988200.png

edit: la til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen oppdrettere, men vet Mioamor er en del å finne på LC her til lands. Har selv ikke noe kjennskap til rasen annet enn å ha møtt noen på LC. Det er noe lyd i de. Mye intensitet (en hale som går konstant), glade hunder. Virker som de kan brukes til mangt (tror en del går agility også). Er ikke min favoritt å se LC-løp med, men ingenting å si på innsatsen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte en liten podengo glatthåret valp i juletida, herlig liten rakker. Den var ikke den letteste hunden å trene med, og det lå litt jobb bak å få bra innkalling, men ikke noe verre enn at det lar seg gjøre om man legger litt jobb i det (se bortifra individforskjeller da).

Det virket på meg som en herlig familiehund for den litt over gjennomsnittlige interesserte, eller fin maskot for sånne overinteresserte som de fleste her inne.

Jeg fikk dermed øynene litt opp for dem, da jeg stadig drømmer om ibicenco, men legger den litt tilside pga såpass mye jaktinstinkter. Inntrykket jeg fikk var at podengoen var litt greiere. Men det beste er å kontakte noen med rasen, hilse på osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 5 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...