Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg visste ikke at denne rasen kommer i liten, medium, og stor. Har kun møtt på de små rakkerne. Noen som vet om det finnes medium og stor i Norge? Etter å ha lest litt på nettet har jeg skjønt at liten og medium er de mest vanlige jakthundene i Portugal, mens stor nå er mindre vanlig (kanskje fordi jakt på hjort og villsvin med løshund, som rasen blir brukt til, er mindre vanlig enn før, hva vet jeg).

Se på disse flotte skapningene, da!

portuguese_podengo.jpg

foto-podengo-06.jpg

2164vd.jpg

pp_medio.jpg

pp_grande.jpg

Ganske så tøffe er de også, her under villsvinjakt:

grande_huntingboar.jpg

  • Like 4
Skrevet

Disse er så fine! *Smelt* Liker særlig de små rufsete :) det var drømmehunden min når jeg var mindre siden det var en sånn hund med i en film sammen med en delfin, og de hadde så god kontakt :)

Skrevet

Ja da må der være flere enn 1 i Norge :)

Ja, jeg tror nok det. Så vidt jeg husker var de mor og datter. Da har det iallfall vært et kull her :)

Skrevet

De virker utrolig herlige! Har sett en del på de og lest litt om de alle tre siden jeg fant ut at det var tre "versjoner" av denne rasen. Og på Leangen i år møtte jeg for første gang en irl. For en heeeerlig skapning, full av futt!

Skrevet

De virker utrolig herlige! Har sett en del på de og lest litt om de alle tre siden jeg fant ut at det var tre "versjoner" av denne rasen. Og på Leangen i år møtte jeg for første gang en irl. For en heeeerlig skapning, full av futt!

Ja den på Leangen var et sjarmtroll :)

Jeg trodde de var reserverte mot fremmede jeg - men neida -rett i fanget på meg for å snuse, slikke og undersøke. :)

Skrevet

Er ikke portuguese den lille og Podenco ibicenco den store? Ibicenco kommer i korthår og strihår.

Podenco er en annen variant, som yurij er inne på. Finnes flere lokale varianter av podenco i Spania (og øyene), hvor ibicenco og canario er to.

Her er podengo stor og ibizahund:

1011402_10200643163459663_1370860483_n.j

Ja, de er like, men har inntrykk av at podencoene har mer "myndekropp" enn podengoene.

  • Like 1
  • 6 months later...
Skrevet

Oi! Jeg har alltid lurt på om det finnes en rase som er liten, gul, strihåret, med ståører. Jeg har sett for meg en terrier, men alltid tenkt at det må være en gatemix av noe slag, for jeg har aldri kommet over noen sånn rase. Og så finnes den jo i spisshundgruppen!

Nå har jeg brukt det siste døgnet på å lese om podengoen og å se masse fine bilder. For en utrolig kul hund! Sunn, smart, pen, sosial og aktiv. Noen brukes som terapihunder, andre som jakthunder, de kan brukes i mange hundesporter, inkludert lure coursing og agility. Finner faktisk ikke noe negativt om rasen.

Derfor spør jeg her. Er det noen som har kjennskap til podengoen i virkeligheten? Hvordan er pelsstell (røyting, napping?), er det mye lyd? Hvor trenbare er de? Hvor mye jakt er det i dem, kan de gå løs? Hva med aggresjon, alenehjemme-trening? Et sted jeg leser står det at de bjeffer mye, et annet står det at det er en en primitiv rase som er kjent for å ha høy bjeffeterskel. Noen skriver at de er lettlærte men har lav konsentrasjon, og derfor ikke egner seg til lydighet, mens andre skriver de er utmerkede lydighetshunder.

Noen som kan anbefale seriøse oppdrettere i Norge?

Legger ved noen flere bilder, lånt fra denne siden: http://www.podengos.us/ourpodengos/ourpodengosin2010/

post-12196-0-91305800-1391988196.png

post-12196-0-10958400-1391988198.png

post-12196-0-20933900-1391988200.png

edit: la til litt

Skrevet

Jeg kjenner ingen oppdrettere, men vet Mioamor er en del å finne på LC her til lands. Har selv ikke noe kjennskap til rasen annet enn å ha møtt noen på LC. Det er noe lyd i de. Mye intensitet (en hale som går konstant), glade hunder. Virker som de kan brukes til mangt (tror en del går agility også). Er ikke min favoritt å se LC-løp med, men ingenting å si på innsatsen!

  • Like 1
Skrevet

Jeg møtte en liten podengo glatthåret valp i juletida, herlig liten rakker. Den var ikke den letteste hunden å trene med, og det lå litt jobb bak å få bra innkalling, men ikke noe verre enn at det lar seg gjøre om man legger litt jobb i det (se bortifra individforskjeller da).

Det virket på meg som en herlig familiehund for den litt over gjennomsnittlige interesserte, eller fin maskot for sånne overinteresserte som de fleste her inne.

Jeg fikk dermed øynene litt opp for dem, da jeg stadig drømmer om ibicenco, men legger den litt tilside pga såpass mye jaktinstinkter. Inntrykket jeg fikk var at podengoen var litt greiere. Men det beste er å kontakte noen med rasen, hilse på osv.

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Hei!

Har valp, 12 uker, drøye 3 kg tung. På utkikk etter snille voksne hunder, og snille valper å treffe :)

Vi bor i Åsane, men er mobile.

Kan du ikke fortelle litt om rasen her? :)

  • 5 years later...
Skrevet

Hei!

Jeg lurer på om noen av dere kjenner til denne rasen og/eller har den selv? Tenker på alle variantene og hårlagene. Selv skal jeg hente en liten glatthår hannhund fra Sverige i februar :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...