Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshund


cloe
 Share

Recommended Posts

Det er en sak jeg mange ganger har fundert over. Hvorfor blir folk så hysteriske når en ser valpekull av to ulike raser der det har vært planlagt sammensatt og avlen er gjort med tanke på både egenskaper og utseende?

Det er altså ikke dermed sagt at jeg planlegger noe blandingskull, men reaksjoner fra folk når de ser annonser på dette har fått meg mange ganger til å tenke.

Hvorfor er det så galt hvis noen starter oppdrett der de prøver å lage en ny rase?

Hvis man ser på de rasene som er i dag, så har de også en gang vært blandingshunder. Hvorfor kan en ikke da hvis en har et spesielle formål som dagens raser ikke passer inn i, lage raser som passer for dette? Det er jo akkurat derfor vi har de rasene vi har i dag fordi det var noen som fikk frem disse ved å blande hunder de hadde tilgjengelig både med tanke på utseende, gemytt og egenskaper. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en langsiktig plan med konkrete mål om hvordan man vil at disse hundene skal se ut og hva slags egenskaper de skal ha osv., og man har gode argumenter for hvorfor man gjør akkurat den blandingen så er det jo en ting. Men når noen har et planlagt blandingskull så er vel dette svært sjeldent tilfelle?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å lage en ny rase krever ganske mye planlegging og målsetninger. Det holder ikke at naboen nedi gata har en schæfer og du har en golden retriever og dere finner ut at dere skal lage en rase som både apporterer og gjeter. Det å "lage" en ny rase krever at man kartlegger hvilke egenskaper man ønsker, hvilke raser som innehar de egenskapene, og hvilke egenskaper man ikke ønsker. Man må ha et utvalg individer som tilfredsstiller kravene både helsemessig og bruksmessig, og planmessig krysse over flere generasjoner. Jeg har ikke voldsomt greie på avl og nye raser, men det er et mål for hvor mange generasjoner man skal krysse de over for å få grunnlaget på plass.

Som du sier finnes det allerede en hel mengde raser til ulike bruksområder. Det er sjelden behov for å "utvikle" raser til nye behov. Det aller største "behovet" for hund i dag er "familiehund".

De fleste som avler blandinger har sjeldent noen gjennomført plan, ofte ikke helsetestet foreldre eller oppfylt andre krav som man ofte gjør innen raseavl. Javisst er det flere renrasede hunder som sliter med sitt av sykdommer og problemer, men det er ikke dermed sagt at det å blande raser planløst uten oversikt over helse og gemytt er noe bedre. Hundene kan bli fine hunder til mye, men det vet man ingenting om forutsetningene for når man ikke har oversikt over avlsgrunnlaget.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har allerede veldig mange raser, og innenfor disse rasene finnes det variasjoner med hensyn til egenskaper. Jeg har veldig vanskelig for å se at det skal være nødvendig med flere raser. Hvis man skal etablere en ny rase, krever det dessuten et stort antall hunder for at ikke avlsgrunnlaget på sikt skal bli for lite. Da er det ikke nok at en enkelt oppdretter setter i gang.

Et annet tankekors, er at det med flere raser på markedet blir stadig færre hunder av hver rase, og dermed stadig vanskeligere å opprettholde en sunn avl på de rasene vi allerede har, ikke minst på en del av våre nasjonale raser, som jeg er opptatt av å bevare.

Blanding av raser krever dessuten inngående kunnskap om mer enn en rase og deres linjer for å unngå at man etablerer en rase der man får med seg det verste fra begge foreldrerasene inn i en ny rase, helse- og temperamentsmessig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden så gjennomtenkt som man skal ha det til, er min oppfattning. Å skape en ny rase krever generasjoner med arbeid. Dedikasjon, prøving og feiling; Og fra mer enn én oppdretter.

Å krysse en puddel og en labrador og tro at din nye kreasjon "Labradoodle" garantert blir en allergivennlig retriver, er... teit.

Jeg har ingen ting imot blandingshunder. Jeg har to av dem selv. Men å med hensikt skape flere hunder som trenger hjem, hunder du ikke har samme garanti for at vil bli slik du ønsker som du har etter år med studering og erfaring fra forskjellige linjer, det har jeg noe imot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en sak jeg mange ganger har fundert over. Hvorfor blir folk så hysteriske når en ser valpekull av to ulike raser der det har vært planlagt sammensatt og avlen er gjort med tanke på både egenskaper og utseende?

Det er altså ikke dermed sagt at jeg planlegger noe blandingskull, men reaksjoner fra folk når de ser annonser på dette har fått meg mange ganger til å tenke.

Hvorfor er det så galt hvis noen starter oppdrett der de prøver å lage en ny rase?

Hvis man ser på de rasene som er i dag, så har de også en gang vært blandingshunder. Hvorfor kan en ikke da hvis en har et spesielle formål som dagens raser ikke passer inn i, lage raser som passer for dette? Det er jo akkurat derfor vi har de rasene vi har i dag fordi det var noen som fikk frem disse ved å blande hunder de hadde tilgjengelig både med tanke på utseende, gemytt og egenskaper. .

Kan bare snakke for meg selv, og jeg har ingen problem med fornuftig, planlagt og nøye gjennomtenkt blandingsavl. Derimot har jeg problem med tilfeldig blandingsavl og useriøs avl (enten det er renraset eller blanding).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Forsvaret forsøkte seg jo på en gjennomtenkt, planlagt avel på schäfer og malinois. Hvor tanken var å få en hund som hadde samme driftsanleggene som malinois men med litt mindre gass, altså en schäfer med mer trøkk. Problemet var at de kjørte flere kombinasjoner som skulle være otimale utifra mental tester etc, men avl er dessverre ikke bare 1+ 1 = supre valper. SÅ konklusjonen til forsvaret etter flere kull med flere kombinasjoner var at dette ble ikke det man ønsket, man fikk helt andre egenskaper enn det som var målet og man endte opp med faktisk dårligere tjenestehunder enn ved å bruke samme foreldredyr i kombinasjon med samme rase. Så jeg tenker at selv om man har de beste intensjoner og man har masse ressurser, kunnskap og visjoner, så er det over 400 hunderaser- minst en av dem passer sannsynligvis til det man trenger hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så galt hvis noen starter oppdrett der de prøver å lage en ny rase?

Fordi de færreste gidder å sjekke for arvelige sykdommer, noe som fort blir dyrt når det er snakk om å parre to forskjellige raser da det lett blir dobbelt så mange sykdommer å følge med på. Fordi de færreste gidder å DNA-teste for arvelige sykdommer. Fordi de færreste gidder å gå MH, FA, FP for å få kartlagt hundens mentalitet. Fordi de færreste gidder å konkurrere i div hundesporter for å få resultater, og bevis på at bikkjene er brukanes. Fordi de færreste gidder å stille på utstilling for å få en eksteriør beskrivelse.

Og fordi det er ikke en kjeft som følger opp avlen uansett.

Synes ikke det er så rart folk reagerer jeg. Det er til hundens beste at en bør kartlegge alt av helse og mentalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det aller fleste for lite kunnskapsrike eller seriøse nok for slik type avel. Ofte blir det fin hund, tilsynelatende frisk parret med en annen fin hund som virker tilsynelatende frisk. Ingen helsetester eller mentaltester eller så veldig mye peil på avel i utgangspunktet. Det er flust av samme type folk innad i rasemiljøet også, men jeg har inntrykk av at i blandingsmiljøet (de som parrer) er hakket verre, dessverre.. Jeg har ingenting imot de som prøver så godt de kan og gjør sitt beste (er jo lov å prøve og se hva som skjer). Jeg tror at denne labradoodle oppdrettingen som prinsen kjøpte av kunne vært hakket bedre hvis det ikke hadde vært en valpefabrikk. Det tar litt seriøsiteten vekk fra det. Mannen i gata som parrer for moro har jeg ikke like mye sans for, men jeg forstår at mange ikke skjønner oppstyret. Hund er hund liksom, mener mange. Jeg uttrykker meg egentlig ikke veldig høylytt i slike diskusjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende,eller interesant er vel mer riktig Gråtass,jeg har aldri fått noe klart svar på hvorfor de kullene til Forsvaret ikke var helt det de forventet/håpet på.

Men der fikk jeg noe av det.Takk :) .1+1 er ikke alltid 2 :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det vel slik at noen skal godkjenne blandingen som en egen rase? Det er da ikke bare å ta frem kjøkkenmaskinen og helle oppi hva man måtte ønske av indegrienser og tro at dette er noe som blir godkjent? Jeg kjenner ikke til avlsregler innenfor hund, men når det kommer til hest så er det noe som heter avlplaner og avlsråd.

For å svare på startinnlegget: jeg er en av de som blir rett ut forbanna over alle tåpelige annnser på finn.no med allverdens blandingshunder. Det er parringer uten mål og mening, kun utført fordi noen tror at "dette blir bra". De selges snart til samme prtis som renrasede hunder, noe jeg synes er hårreisende.

Så jeg spør heller: Hva er poenget med all denne blandingen? Markedet oversvømmes av hunder som det ikke er nok hjem til og hvermansen skaffer seg en hund. Det er liksom inn i tiden å ha hund eller hest, og resultatet er dyr som lider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...