Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

(Jeg fant ingen liknende emne).

Er det noen her som studerer og bor alene med hund? :berner: :ahappy:

Hvordan går det? Er det for mye?
Noen synspunkter?

Selv bor jeg hjemme, og har fått meg min første hund (min vel å merke) nå i år, og skal ut i studentlivet til høsten. Jeg kan tenke meg at det å ha hund ved siden av studiene vil være en fantastisk rekreasjon.

Skrevet

Fordelen med å være student når man har hund er at man har mye "fritid" (altså studietid :P). Litt avhengig av hva slags studie man går, selvsagt. Tenker som deg at å ha hund når man studerer må være kjempefint for å koble av og komme seg ut litt :)

Skrevet

Utfordringen når man studerer og har hund er kanskje at det er mye sosialt som skjer i studielivet, som fester, arrangementer osv. Men da må man jo bare prioritere.

Skrevet

Jeg har vært student i 5 år (er ferdig utdannet nå!) og hatt egen hund i 3 av disse årene :)

Jeg synes ikke det var mye å gjøre og stress, men det hele er avhengig av prioriteringer. Jeg er ikke den som fester hver helg, mer ut et par ganger i året. Jeg tar heller en filmkveld hjemme i stua sammen med venninner :)

Jeg har alltid prioritert hunden som nr 1 og har aldri angret på at jeg kjøpte hund i studietiden. Men du må regne med å takke nei til en del invitasjoner om å dra på byen o.l og at folk kanskje ikke har forståelse for dine prioriteringer.

Jeg har studert både økonomi og vernepleier (fullført sistnevnte. Økonomistudiet var det mye selvstudie, mye fritid og korte forelesninger. På vernepleierstudiet var nesten alt obligatorisk og vi hadde som regel forelesning fra 9-14 fire dager i uka der dag 5 er studiedag. Mine studiedager ble selvsagt alltid brukt til fjelltur o.l :P Men det var som regel hjem å gå 1,5-2 ti er tur med hunden hver dag etter skolen samt hundetrening i hundeklubben 2-3 ganger i uka.

Skrevet

Jeg har vært student i 5 år (er ferdig utdannet nå!) og hatt egen hund i 3 av disse årene :)

Jeg synes ikke det var mye å gjøre og stress, men det hele er avhengig av prioriteringer. Jeg er ikke den som fester hver helg, mer ut et par ganger i året. Jeg tar heller en filmkveld hjemme i stua sammen med venninner :)

Jeg har alltid prioritert hunden som nr 1 og har aldri angret på at jeg kjøpte hund i studietiden. Men du må regne med å takke nei til en del invitasjoner om å dra på byen o.l og at folk kanskje ikke har forståelse for dine prioriteringer.

Jeg har studert både økonomi og vernepleier (fullført sistnevnte. Økonomistudiet var det mye selvstudie, mye fritid og korte forelesninger. På vernepleierstudiet var nesten alt obligatorisk og vi hadde som regel forelesning fra 9-14 fire dager i uka der dag 5 er studiedag. Mine studiedager ble selvsagt alltid brukt til fjelltur o.l :P Men det var som regel hjem å gå 1,5-2 ti er tur med hunden hver dag etter skolen samt hundetrening i hundeklubben 2-3 ganger i uka.

Hadde du flere hunder i studietiden, eller kun én? :)

Skrevet

Hadde du flere hunder i studietiden, eller kun én? :)

Hadde kun en (passet familiehunden av og til, men var som oftest i ferier og helger) ;-)

Jeg fikk tak i nr 2 nå i vår :P midt i eksamen- og bachelor-tiden! Syntes valp og bachelor gikk ganske bra, bittelitt stress men ikke mye ;)

Skrevet

Jeg har studert i 3 år med både en og to hunder. Har hatt valp to ganger i løpet av disse tre årene også (begge gangene utenfor fereitid og en gang hentet jeg en uke før eksamen). Det er virkelig supert å ha hund og studere! Jeg har mye tid sammen med hundene hver dag omtrent :) Mitt studie er veldig fleksibelt, så for meg har det ikke vært noe problem. Det økonomiske kan være litt vanskelig i forhold til uventede vet.regninger, men har man satt av endel + god forsikring går det meste!

Skrevet

Noen som har erfaringer med å få valp mens en går på sykepleien?

Nope, men jeg går sykepleien og har hund, og vurderte lenge å få valp. Men jeg ville aldri skaffet meg valp før tredjeåret, evt sommeren før tredjeåret, pga praksis osv. Uansett er det så himla mye obligatorisk og mye praksis at jeg har droppet den tanken, og får meg i stedet en voksen hund. Til sammenligning har jeg studert før, og hatt valp/unghund i studietiden, men da på et helt annet studium som ikke krevde obligatorisk oppmøte, praksis, osv. Sykepleien er et hardt studie, jeg har aldri vært borti noe lignende i løpet av mine mange år på universitet og høgskoler ellers.

Skrevet

Fikk valp i fjor høst og har vært alene med henne første året :) bodd i leilighet, ukependlet og gått vernepleierstudiet. Første uka var jeg hjemme med henne (passet det inn i timeplanen og skulket litt "unødvendig" forelesning), og øvde oss fram til at hun kunne være alene hjemme i opp mot 45 min som er lengden på skoletimene mine :) så ble hun liggende i bilen og ble luftet og fikk selskap i 15 min for hvert 45 min :P begynte etter hvert å ut annenhver time, og senere var jeg kun hjemme og gikk tur i lunsjen. :) har fungert knall her med valp og studietid! Har jo egentlig masse tid til trening og sosialisering med hunden, så etter mitt syn var det nok en god start for valpen å komme til en student :P Men hundefor, kurs, utstyr og dyrlegebesøk ER en ekstra utgiftspost. Og mitt sosiale liv det første halve året var begrenset til at vi gikk tur på besøk til folk omtrent :P men for meg som alltid har brukt fritiden min på dyrene mine, så var det ikke akkurat et stort offer. Koster mindre å ha valp enn å ha hest uansett :P

Skrevet

Har hatt to valper mens jeg går på veterinærstudiet.

Første fikk jeg i en sommerferie, så han var jo ferdig med værste valpetiden før vi startet på skolen igjen (mellom 1. og 2. klasse).

Andre fikk jeg i vintereksamensperioden, hele januar er skolefri og satt av til eksamener. Jeg er jo ganske heldig med at jeg kunne ta han med i timene på lange dager hvor han fikk en stor sosialiseringsbonus ;)

Er jo litt mer stress, men etter å at modern passa hunden i ett semester mens jeg hadde ekstra mye å gjøre så er det helt klart at jeg fungerer mye bedre med hund i livet mitt enn uten. Jeg satt inne og leste hele dagen og hadde ingen grunn til å komme meg ut på tur.

Skrevet

Det jeg tror er viktig å tenke på før man velger hund og studier er blant annet:

  • hvilket studie man velger, og hvor mye tid man må legge i studiet. Må man i tillegg arbeide for å få endene til å møtes, da bør man også være ærlig mot seg selv om hvor mye tid og ork man har igjen til å gi en hund et rikt hundeliv
  • økonomi
  • mulighet for avlastning/hundepass (eventuelt slike løsninger som å ta med hunden på jobb etc.)
  • ikke være så opptatt av festing og sosiale aktiviteter
  • rett rase til livssituasjon og interesse (som gjelder uansett daglig virke man har ;) )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...