Gå til innhold
Hundesonen.no

PI A Kull født 25.10


tm100021
 Share

Recommended Posts

  • Svar 473
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle lage tråd før det lå noen valper i valpekassen min men.. Hell with it, jeg jinxer jo ikke ved å lage en tråd på hundesonen liksom Første gangen ble hun kon

Herregud. Tror jeg drømmer. 6 tisper og 1 hannhund!!

Lettere å skrive her enn å oppdatere alle Første er født, blue merle tispe klokken 20.18 326 gram

Posted Images

Hekla bjeffer forøvrig :lol: hun er den eneste i kullet som har små glippe i ørene, og hver gang unghundene nå bjeffer stopper hun opp det hun gjør, løfter hode og kaster det tilbake mens hun "svarer" :lol: :lol: :lol: Tror Lars er glad hun ikke skal bo hjemme :whistle:

Har du bestemt allerede hvem du beholder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, jeg er så sjalu og misunnelig at jeg sikkert bryter minst to av syv dødssynder i Bibelen. Jeg unner deg all kos, Lill, jeg vil bare ha valper jeg også, og jeg skulle hatt valper på samme alderen nå. Men vi skal heie på dere på valpeshow i februar og utover! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, jeg er så sjalu og misunnelig at jeg sikkert bryter minst to av syv dødssynder i Bibelen. Jeg unner deg all kos, Lill, jeg vil bare ha valper jeg også, og jeg skulle hatt valper på samme alderen nå. Men vi skal heie på dere på valpeshow i februar og utover! :D

Tusen takk!

Og :hug: :hug: Jeg kjenner igjen de samme følelsene fra forrige gang og forrige der igjen. Det var en stund sånn at jeg kunne ikke engang SE på de valpene som ble født på samme uke som "mine" skulle ha blitt født etter finlandsturen. Man liker jo ikke å ha det sånn, men det ER sånn bare. Det er så bittert og så sårt når ting ikke blir som man håpet på og man legger så ufattelig mye energi (penger) og planlegning i det. Skuffelsen er så stor når det er så viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk!

Og :hug: :hug: Jeg kjenner igjen de samme følelsene fra forrige gang og forrige der igjen. Det var en stund sånn at jeg kunne ikke engang SE på de valpene som ble født på samme uke som "mine" skulle ha blitt født etter finlandsturen. Man liker jo ikke å ha det sånn, men det ER sånn bare. Det er så bittert og så sårt når ting ikke blir som man håpet på og man legger så ufattelig mye energi (penger) og planlegning i det. Skuffelsen er så stor når det er så viktig!

Hvis en ikke var så emosjonelt involvert, tror jeg vi ville vært dårligere hundeeiere og oppdrettere. Fornuft og lidenskap hånd i hånd tror jeg er en god strategi :hug:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...