Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har begynt å sykle med schæferhunden min Aska som blir et år denne måneden. Det går veldig bra og jeg har blitt veldig gira på å sykle mer med henne. Jeg har veldig lyst å kjøpe meg terrengsykkel (når vi flytter til tromsø?) så jeg kan sykle enda mer med henne med, da kan hun jo løpe løs ved sykkelen i skogen og fjellet når det ikke er båndtvang. Men nå sykler vi tur i nærområdet, prøver å sykle mest på grus og går på gresset om vi kan, men i går syklet vi da vi skulle besøke ei vennine med hund. Dette er 8 km en vei, så tilsammen syklet vi jo 16 km og det meste av turen gikk på asfalt... "/ Jeg syklet innom en dyrebutikk for jeg ville kjøpe potesokker, men de hadde bare sånne store tykke for vinter, så det enste jeg gjorde var å smøre potene med fett da vi kom hjem. Potene ser helt fine ut altså men jeg skal fortsette å smøre for å forebygge og kunne tenkt meg å finne noen gode potesokker for grus/asfalt.

Noen tips?

Og så er jeg jo litt redd for ledd og sener i forhold til denne asfaltsyklingen. Hvor ille er det? Hun er jo ikke rønktet for HD/AD ennå men det er ikke lenge igjen. Burde jeg strengt tatt ventet med syklingen med unntak av småturene? Jeg tror jo ikke hun har plager, men ville kanskje vært greit å vite HD-status først. Samme tenker jeg jo med kløvbæring, men der har jeg ikke startet tilvenningen ennå. Om noen har tips til god kløv til schæfer tas dette og imot med stor takk forresten.

Så om noen har erfaringer de vil dele ang hvordan de sykler med hunden så skriv det gjerne :) Jeg har gjort det slik: Har henne i bånd som jeg holder, har festet ene enden av båndet i selen (hutra y-sele) og andre enden i halsbåndet. Følte det var en liten sikkerhet å ha henne også i halsbåndet da jeg i begynnelsen var redd hun skulle få for seg å stupe uti grøfter feks. Båndet blir perfekt lengde når jeg har det slik, så det er jeg fornøyd med. Hun trekker ikke. Men når jeg holder båndet i hånden slik "må" jeg ha henne på venstre side av sykkelen fordi jeg trenger tilgang til bakbremsen (Som brukes flittig da jeg sykler i hennes tempo, dvs mest rolig trav). Dette blir jo feil i forhold til møtende syklister og i forhold til biler om vi skulle sykle langs vei. Har syklet mest på sykkelstier så dette har ikke vært et stort problem. Men jeg har jo hatt springer i tankene og også å feste henne i magebelte. Men må si jeg liker tanken på å kunne slippe båndet om noe skulle skje. På vei hjem her sist så hun en katt (jeg har ventet på denne..) Hun satte avgårde og dro meg overende, jeg sa øøøøy og veltet idet jeg slipper båndet. Hun ble litt skremt av sykkelen som veltet (ikke på henne, hun var allerede et par meter på vei mot pus), men hun tenkte seg tydelig om og kom tilbake til meg istedenfor å stikke etter pus. Men ja, OM noe helt uforutsett skulle skje er det jo bra å kunne slippe båndet. Eller finnes det gode festeordninger som kan løse ut?

Så oppsummert:

  • potesokker
  • erfaringer med sykling
  • hvor ille er det å sykle på asfalt

:)

Skrevet

Har som smått begynt å sykle litt med mine to, og ja, grusveier er en mangelvare her omkring. Så dermed blir det ikke så ofte, gjerne bare en tur hver 7-10 dager, og stort sett ikke mer enn 4-5km. Har også sett på potene at våt asfalt sliter mindre enn tørr.

Ellers ville eg ha kjøpt springer om eg var deg. Hadde ikke kunnet sykle med mine to samtidig uten :) Har da en foran i trekk, og en ved siden av. Mener forresten den originale springeren har en sikring som skal løse ut i tilfelle uhell.

Hvor skadelig det er å løpe på asfalt for en hund, er det kanskje noen andre som har svar på?

Skrevet

Det hender at vi må ta treningsturen med huskyene delvis på asfalt. Vi bruker potesokker fra godbiten som vi får tilsendt i posten, de er tynne og fine, og mtp vårt bruk holder de greit. Etter en tur har de fleste blitt hullete, og det hender vi må bytte i løpet av turen. Men så kjører vi langt og de trekker jo, ikke bare løper ved siden av. Vi hadde en husky med sinnssykt dårlige poter, og han måtte smøres og gå med fleecepotesokker uansett, så vi passet bare på at han fikk avkjølt seg tilstrekkelig. Det kjipe med fleecesokkene var jo at de holdt lenge på fukt og falt lettere av. Nok avsporing.

Kjøper du store kvanta er ikke prisen per sokk så ille selv med høyt forbruk :)

Slik ser de ut:

268107_488731207861371_1661799016_n.jpg

Du kan kjøpe barmarkssokkene deres også, de er mer slitesterke med en slitestyrke på ca 2 mil. Men prisen er jo litt høyere (tror forresten det er noe som ikke stemmer med prisen de har satt på 200stk kontra 100stk). Vi varierer litt og ser an hvilke som trenger sterkere sokker.

Skrevet

Det jeg er mest bekymra for med asfalt er belastningsskadet :-) Har sykla en mil o.l på asfalt uten at det har skadet poter nor som helst. Men slik belastning som du snakker om ville jeg ikke tatt før etter røntgen, rett og slett ;-)

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Min erfaring er at sunne poter ikke er noe problem på grus / asfalt såfremt de ikke trekker mer enn høyst nødvendig. Schäferen min er ivrigst de første 500m'erne så gir han seg med det og aldri vært noe problem med poter.

Fordelen med springer på høyre side og asfalt er at kjøtern kan tvinges ut på gruskanten / grøfta og asfaltproblematikken blir redusert til veikrysninger o.l.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...