Gutt (1 år) angrepet av nabohundene

[Guest Gråtass]

Og det du hang deg opp i av alt jeg skreiv, var 1 setning om at de kan angripe mennesker.

Nei, rottisen er jo ikke hard, staffen er jo ikke hard, schäferen er ikke hard. Det er ingen som har en rase som er hard.

Nå syns ikke jeg at du tilfører diskusjonen noe særlig konstruktivt så jeg er ikke helt sikker på om det er noe poeng å gå videre på dette, men bare for å komme med en siste kommentar; det er for min del et individ spørsmål og ikke et rasespørsmål.

Jeg personlig syns at både rottweiler og staff er harde hunder, men jeg er uenig i at schäferen som rase er det. Som jeg har sagt tidligere, sikkert mange individer som er harde, men det er ikke en rasetypisk trekk.

[Guest 2ne]

Ja, skulle jeg ikke hengt meg opp i den setningen som var feil da ell? Jeg hang meg opp i litt mer enn det, de tingene som jeg mener er feil. Men for guds skyld, la nå alt det gærne passere

Har du en rase som er hard?

Nei, belgere har ofte et problem med både mot og avreagering, og det er ikke helt uten grunn at Drama er et yndet hundenavn hos belgereiere. Da er den ikke hard i følge definisjonene i tråden her, er de vel?

EDIT:

Nå syns ikke jeg at du tilfører diskusjonen noe særlig konstruktivt så jeg er ikke helt sikker på om det er noe poeng å gå videre på dette, men bare for å komme med en siste kommentar; det er for min del et individ spørsmål og ikke et rasespørsmål.

Jeg personlig syns at både rottweiler og staff er harde hunder, men jeg er uenig i at schäferen som rase er det. Som jeg har sagt tidligere, sikkert mange individer som er harde, men det er ikke en rasetypisk trekk.

Det har vært hakket og hakket på julnil over flere sider her fordi hun har sagt at rottisen og staffen er harde hunder, det har ikke vært å tilføre diskusjonen noe større det heller. I hvert fall ikke når eneste grunnen til at man mener at en rase ikke er hard, er fordi at hard plutselig er det samme som farlig.

Jeg fatter ikke at det skal være så ****** vanskelig å si "jo, denne rasen har de og de egenskapene, og de kan bli problematiske hos folk som ikke klarer å håndtere det". Helt uten å mene at alle rottiser eller staffer er farlige. Helt uten å bli avfeid som gal, uten å bli spurt om hva man røyker.

Det er ganske mange raser som ikke er for hvem som helst. Belger og schäfer er blant de, de og. Ikke fordi det MÅ gå galt, men fordi det KAN gå galt. Det er nyanseforskjeller som er greie å ha med seg.

Endret 17. Juli 2013 av 2ne

[Stine]

Nei, belgere har ofte et problem med både mot og avreagering, og det er ikke helt uten grunn at Drama er et yndet hundenavn hos belgereiere. Da er den ikke hard i følge definisjonene i tråden her, er de vel?

Aner ikke lenger hva definisjonen er jeg Men er det en myk rase da?

[julnil]

Nå har jeg faktisk aldri hørt den definisjonen på den rasen før, og jeg ble faktisk overrasket over at du hadde den under rase som du definerer som hard. Men det rare er at de som faktisk har erfaring med rasen (og ikke bare fordommer) definerer den som en av de mykeste rasene dem har hatt. Men, vi er nok en gjeng med tullinger alle sammen som ikke aner hva vi har mellom hendene

Den har absolutt ingenting i seg fra det den er avlet til opp gjennom årene?

Bør ikke raseklubben inn her da å få dementert de rasebeskrivelser som gjøres av rasen i det offentlige rom?

[Guest 2ne]

Aner ikke lenger hva definisjonen er jeg Men er det en myk rase da?

Gråtass skreiv lenger opp her: Definisjonen på en myk hund, er en hund som har sen avreaksjon, er berørt av en situasjon etter at situasjonen er avsluttet- altså har et langvarig minnesbilde. Eller en hund som tolker signalene feil og/eller gir feil respons på synsinntrykkene/påvirkningene den utsettes for.

Ref det jeg skreiv tidligere, "det at følsomme individer kan dessverre overreagere på signalene vi gir, og føle seg truet av stirrende blikk eller raske bevegelser", så er det en hund som kan tolke signaler feil og eller gi feil respons på synsintrykk/påvirkning den får.

[Stine]

Den har absolutt ingenting i seg fra det den er avlet til opp gjennom årene?

Bør ikke raseklubben inn her da å få dementert de rasebeskrivelser som gjøres av rasen i det offentlige rom?

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

[Guest 2ne]

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

Nei, men fordi den har vært avlet til kamp, så skal den være uredd, modig og svare på utfordring.

Eller?

[Stine]

Nei, men fordi den har vært avlet til kamp, så skal den være uredd, modig og svare på utfordring.

Eller?

Og det gjør det til en hard rase? Jeg vil bare vite definisjonene jeg, de er jo forskjellige hele tiden Men ja, er det definisjonen er jeg med.

[Gjest]

Myk hund = liker ikke / prøver å unngå korrigering, høy samarbeidsvilje, velger fligth fremfor fight, trenger mye støtter fra eier /uselvstendig +++ ?

Stakkar stakkar lille gutt... **** at dette burde vært stoppet ved 9 åringen senest!

Edit: Det tar for lang tid å svare med en unge på armen...

[julnil]

Så jeg gjentar meg til det uendelige, fordi de har vært avlet til kamp så er det en hard rase?

Det er ikke slik at en hund blir hard fordi den kan brukes til kamp, men en hard hund egner seg til kamp, og har derfor blitt populære til dette.

Hvorfor ikke være stolt av at du har en hard rase? Hvorfor må den absolutt være myk?

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

En hard rase har like mange elskverdige, koselige, barnevennlige, familievennlige, hundevennlige individer som en myk rase.

Myke raser har sine baksider, og harde raser har sine.

[Stine]

Det er ikke slik at en hund blir hard fordi den kan brukes til kamp, men en hard hund egner seg til kamp, og har derfor blitt populære til dette.

Hvorfor ikke være stolt av at du har en hard rase? Hvorfor må den absolutt være myk?

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

En hard rase har like mange elskverdige, koselige, barnevennlige, familievennlige, hundevennlige individer som en myk rase.

Myke raser har sine baksider, og harde raser har sine.

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

[tm100012]

En hard rase er ikke farlig i seg selv, men den er så langt farligere enn en myk rase, om den "tar over" verden.

Jeg er ikke helt enig i denne eller så misforstår jeg deg. En myk rase med en nervebrist er da akkurat like ille som en såkalt hard rase med den samme nervebristen vel?

[Guest 2ne]

Og det gjør det til en hard rase? Jeg vil bare vite definisjonene jeg, de er jo forskjellige hele tiden Men ja, er det definisjonen er jeg med.

Greia er at de aller fleste raseegenskapene er både positive og negative, alt ettersom hva man er ute etter. Jeg f.eks liker belgeren fordi de tenker fort, fordi de er med på alt og litt til, fordi de ikke trenger store bokstaver for å skjønne at jeg snakker til dem. Mens andre igjen vil synes at en belger er masete, uberegnelig og overfølsom. Begge deler er riktig, og begge deler er feil, alt ettersom hva du er ute etter. Med førerorienteringa får vi hunder som ikke nødvendigvis har sansen for å være alene hjemme, selv om det også gir oss hunder som ikke løper så langt fra oss. De har også en tendens til å bli lite selvstendige, fordi de hele tiden er på dette med å samarbeide tett. Hvilket vil være feil for en som foretrekker noe mer selvstendig noe (og jeg nekter å foreslå rase, for da kommer det en eller annen raseentusiast som forteller meg at det er feil at de er selvstendige, selv om de er avlet for å jobbe fra eier).

Jeg syns ikke at det er noe å legge skjul på. Det er ikke alle som kan eller burde ha en belger. Jeg veit ikke engang om jeg burde ha en belger, selv om jeg liker at de tenker fort og er følsomme for hva jeg "sier". Nettopp fordi de er følsomme for hva slag signaler jeg gir. Selv når jeg ikke mener å gi de signaler, så får de signaler, som gjør min belger mer fjollete enn nødvendig - som irriterer meg, og når hun får de signalene, så tror hun at jeg er irritert fordi det er noe hun bør fjolle seg over, også fjoller hun seg til enda mer. Men det er greit med rasekunnskap, det er greit å ta hensyn til rasehistorikk, det er en forklaring på hvorfor det er forskjell på en belger og f.eks en staff - de skal ikke være like. En belger som var som en staff er like feil som en staff som er som en belger, ikke sant?

Det betyr ikke at jeg mener at noen raser er farligere enn andre. Det er et menneskeproblem, enten fordi vi avler skrap, eller fordi vi håndterer de feil.

[Stine]

Jeg er ikke helt enig i denne eller så misforstår jeg deg. En myk rase med en nervebrist er da akkurat like ille som en såkalt hard rase med den samme nervebristen vel?

Bare for å svare litt her og, jeg er mer redd for at Staffen blir en angstbiter med tiden (myk?) enn at de stødige individene som de skal være kommer til å "ta over verden".

[tm100012]

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

Det var en del av de samme argumentene (subjektive innspill, så det ut til) som fikk meg også til å falle av lasset. Jeg har hatt per definisjon en hard hund (tenker da med den definisjonen Gråtass kom med i denne tråden), hunden gikk gjennom FA også som viste mentaliteten tydelig. Den var absolutt ikke førerMYK, men førerorientert på samarbeid og responderte som fy på "rettferdig" oppdragelse.

[Stine]

Greia er at de aller fleste raseegenskapene er både positive og negative, alt ettersom hva man er ute etter. Jeg f.eks liker belgeren fordi de tenker fort, fordi de er med på alt og litt til, fordi de ikke trenger store bokstaver for å skjønne at jeg snakker til dem. Mens andre igjen vil synes at en belger er masete, uberegnelig og overfølsom. Begge deler er riktig, og begge deler er feil, alt ettersom hva du er ute etter. Med førerorienteringa får vi hunder som ikke nødvendigvis har sansen for å være alene hjemme, selv om det også gir oss hunder som ikke løper så langt fra oss. De har også en tendens til å bli lite selvstendige, fordi de hele tiden er på dette med å samarbeide tett. Hvilket vil være feil for en som foretrekker noe mer selvstendig noe (og jeg nekter å foreslå rase, for da kommer det en eller annen raseentusiast som forteller meg at det er feil at de er selvstendige, selv om de er avlet for å jobbe fra eier).

Jeg syns ikke at det er noe å legge skjul på. Det er ikke alle som kan eller burde ha en belger. Jeg veit ikke engang om jeg burde ha en belger, selv om jeg liker at de tenker fort og er følsomme for hva jeg "sier". Nettopp fordi de er følsomme for hva slag signaler jeg gir. Selv når jeg ikke mener å gi de signaler, så får de signaler, som gjør min belger mer fjollete enn nødvendig - som irriterer meg, og når hun får de signalene, så tror hun at jeg er irritert fordi det er noe hun bør fjolle seg over, også fjoller hun seg til enda mer. Men det er greit med rasekunnskap, det er greit å ta hensyn til rasehistorikk, det er en forklaring på hvorfor det er forskjell på en belger og f.eks en staff - de skal ikke være like. En belger som var som en staff er like feil som en staff som er som en belger, ikke sant?

Det betyr ikke at jeg mener at noen raser er farligere enn andre. Det er et menneskeproblem, enten fordi vi avler skrap, eller fordi vi håndterer de feil.

Helt enig med deg

[julnil]

Grunnen til at jeg "nekter" for at jeg har en hard hund er de definisjonene du satte opp først, dem trenger ingen usedvanelig sterk leder, de er happy go lucky og de trenger ikke sterkere korreksjon for å kutte ut med ting (såfremt dem ikke sloss da, da er det vanskelig å trenge gjennom nøtta) Thats why. Definisjonene var helt feil for meg.

I min første deff så skrev jeg vel noe om at det finnes forskjellige deff fordi det er forskjellige mennesker, og at jeg ikke fant noen bestemte deff på nettet. Og så inviterte jeg vel til å høre andres deff?

Men det du sier her er at du er enig i at rasen er hard, bare utfra andre definisjoner? Vil gjerne høre

[Stine]

I min første deff så skrev jeg vel noe om at det finnes forskjellige deff fordi det er forskjellige mennesker, og at jeg ikke fant noen bestemte deff på nettet. Og så inviterte jeg vel til å høre andres deff?

Men det du sier her er at du er enig i at rasen er hard, bare utfra andre definisjoner? Vil gjerne høre

Tror ikke du nevnte forskjellige mennesker Jeg var uenig i definisjonene dine, så enkelt er det. Men nei, jeg kommer nok aldri til å kalle rasen hard egentlig, for den er ikke det for meg. Men hvis definisjonene er sånn som 2ne sa så kan jeg si meg enig til en viss grad.

[Shlush]

Jeg ser på rottweileren som en hard rase, de skal være stødige og trygge og solid mentalt :-) Ting SKAL prelle av!

Jeg merket dette spesielt godt på egne hunder også. Du har rottisen som durer på, tåler en støyt og ting pri

ellet av. Det er ikke snakk om å bære det med seg om jeg som eier blir sint, så har jeg dalmisen min som er det motsatte. Han tåler mye men mentalt er han en myk rase. Om jeg blir sint så er det litt undergang, men avreagering er viktig så ikke han heller tar det med seg videre :-)

Slikt jeg ser det er ikke harde raser nødvendigvis farligere heller. Jeg ser på mange myke raser f.eks at man kan lettere få en nervøs hund.

Jeg har sett en del forskjellig trening. Og det jeg ser på som ganske normalt på rottweileren er at den tåler mye, eier som er harde blant annet og tar hunden i hytt å pine, og rottisen rister det av seg. Frem til den en dag får nok og svarer opp sin eier og er lei av å bli hersjet med...

Uansett hard eller myk så skal den ikke ryke på og bite folk i hytt å pine! Da er det tydeligvis noe som ikke stemmer og noen som har feilet enten det er foreldre som har feilet på skjermingen, uansvarlige eiere som ikke burde hatt hund eller om det er oppdretter som har feilet i sin avl. Uansett vil jeg ikke klassifisere en hel rase som farlig, det vil jeg se på som helt feil...

Det kunne like gjerne vært en ridgeback eller en annen rase...

[Martine]

Rottweilere og andre harde hunderaser er farlige, når skal folk begynne å innse det? Eller er det mange som innser det, og kjøper seg disse for å gjøre manndommen større?

Det er ikke en allemanns-hund, det er ikke en hund for uerfarne, det er ikke en hund for de som vil ha rasen(e) fordi det er kult.

Det burde vært strenge krav til en del raser vi har her til lands, og om ikke disse strenge kravene opprettholdes, så burde rasene forbys.

Ansvar, for pokker, ansvar. Det er ikke en søt liten kattepus man har mellom henda, det er et potensielt farlig dyr.

Er en grunn til at det som oftes er rottweilere, eller andre "muskelhunder" som man med en gang tenker på når det kommer til hundeangrep, og det er fordi disse rasene står for så mange av de angrep som skjer.

Det finnes mange teite rottiser, akkurat som det finnes teite labradorer, golden retrievere. Det betyr ikke at selve rasen er farlig.

Hard rase er en rase er avlet med instinkter og en vilje som er sterk til å gjennomføre.

Gjeterhunder og jakthunder har også sterke instinkter, og en vilje til arbeid, bare så det er sagt, men de harde rasene har instinkter og viljer som lettere går mot uønsket aggressiv adferd.

De trenger en eier som er en tydelig leder, og er i liten grad happy go lucky. De lar seg ikke lett korrigere når de har satt seg noe i hodet, det skal med andre ord mer til for å korrigere en hard rase kontra en myk rase, i samme situasjon.

Eksempler: staff-raser, bull-raser, rottweiler, shæfer, doberman ++

Myke raser er i happy go lucky-kategorien. Disse rasene kan fint klare seg med personer som ikke er fullt så tydeligere ledere, kanskje ikke ledere i det hele tatt. De krever ikke det største innenfor aktivisering for å unngå destruktiv adferd, og er ofte raser som anbefales eldre. De underkaster seg lettere sin fører/eier enn harde raser gjør.

Så har man flere kategorier på nervøse raser, sky raser etc

Førermyk og førerorientert er for meg det samme, og er en hund som er fokusert på fører, som er vár for sin førers signaler og mentale tilstand. Willing to please er ord jeg vil bruke.

En førermyk/orientert hund er lettere å trene/dressere enn en som er det motsatte.

Selv om hunden er førermyk/orientert, så kan selve rasen være hard

Familievennlig (vil ta med noen tanker her også) Boxere er veldig familievennlige hunder, og BARNEvennlige hunder. Mye av grunnen er at dette er hunder som tåler mye, som det skal mye til for de synes klatring, fingre i øyne, draing i ører osv, er ubehagelig. Boxeren er en hard rase, men likevel familievennlig.

Har prøvd å søke litt på nettet for å se om jeg finner noen “vedtatte” definisjoner, for forskjellige mennesker vil nok legge litt forskjellige ord i definisjonene, selv om hovedpoenget nok samsvarer.

Men fant en diskusjon om hva en hard og en myk hund er her: http://www.canis.no/innlegg.php?start=1&nr=90364

Hva er din definisjon av de forskjellige?

Rottweileren min har alltid fått skryt fordi hun er såpass lett å trene. Jeg har tilsammen trent 12 hunder (kun fire egne/familiehunder, resten hunder jeg har passet), og hun har vært den letteste av disse. Hun blir ikke destruktiv når hun er understimulert, noe hun er svært ofte, spesielt i perioder, fordi vi har en datter på 20 måneder. Datteren vår kan gjøre hva hun vil mot hunden. Når hunden får nok, knurrer hun forsiktig før hun rundslikker datteren vår i ansiktet. Jeg stoler mer på rottweilere rundt barnet mitt enn boxere. Hun har aldri noen sinne vist tegn til aggressivitet, og har et kroppsspråk jeg skulle ønske mange flere hunder hadde. Hun kan godt sette på plass hunder som ikke oppfører seg, men det er ALDRI tenner involvert. Hun tilpasser seg alt av hunder og mennesker.

Drar jeg universitetsutdannelsen MIN inn overalt? Hvor har jeg gjort det, utenom i en tråd hvor det ble poengtert at man ble "en taper som lå forfylla i grøfta om man fikk alkohol med seg hjemmefra"?

Forsøker bare å dra oss vekk fra dette ordet du henger deg opp i. Hardhet, og hva andre måtte mene og ikke mene om det. Julnil was trying to make a broader point, la oss ikke fokusere ned på flisespikkeri men se hele poenget - hele føkkings treet liksom. Ellers snakker man om to forskjellige ting. Og det er rimelig uinteressant og en evig runddans man aldri kommer i mål med.

Forøvrig interessant at du mener det ikke er enklere å få en schæfer til å bite uprovosert ifht en labrador, gitt dårlige individer og dårlig oppvekst. Samtlige schäferhunder med mangelfull stimuli og feil hundetreningsmetode ifht invididets personlighet har endt opp som overvoktende frådende beist som man ikke trenger å være universitetsutdanna, man kan være neandertal for den saks skyld, for å skjønne at "i den hagen går jeg ikke inn". Labradorer som blir ustimulert og får dårlig oppdragelse har ikke den samme greia i seg som schäfer, og det er det ingen i hele vide verden som kan vri meg vekk fra overbevisningen om.

Jeg har en annen overbevisning. Har sett flere aggressive labradorer enn rottweilere. Uansett, jeg har ikke noe behov for å gå inn i fremmede menneskers hage jeg, uansett om gneldrebikkja er en rottweiler, schæfer, labrador, chihuahua, CCPP eller bichon frise.

Hvis du ikke ser det særlig relevant for diskusjonen, hvorfor kom DU SELV med den PÅSTANDEN da? Det er jo 114% verdiløst hvis du kommer med en påstand du ikke kan underbygge og du rett etterpå kaller "ikke særlig relevant for diskusjonen". Merkelig diskusjonsteknikk, men man lærer jo stadig noe nytt.

Til "din tankevekker", kan du jo tenke på differansen mellom å skrive:

"Jeg skal ALDRI ALDRI ALDRI, fordi jeg vet bedre"

"og det er det ingen i hele vide verden som kan vri meg vekk fra overbevisningen om."

Jeg påstår ikke jeg vet bedre, jeg mener bare jeg er overbevist om min tro. Litt som at noen tror på allah og andre på gud. Det er basert på frykt og opplevelser. At det ikke finnes mennesker som kan vri meg vekk fra det, har jeg ikke nevnt et ord om hunder

Men nå handler jo dette mer om meg, enn at en gutt på 1 år som ble liggende i respirator ble angrepet av hund, men siden jeg er et stadig tilbakevendene diskusjonsobjekt må jeg jo si meg smigret....

Raksha - good for you - som Gråtass sa. Da har vel du en overbevisning om at en rotten labrador er mer skummel enn en rotten Schäfer da? Mer skummel enn en rotten Rottweiler (lol)? Mer skummel enn en rotten Hollender?

And by rotten I mean mentalt skada pga enten understimulering, mangelfull guidance og/eller liknende ting som har tippa bikkja over i feil retning.

Råtne bikkjer med litt størrelse kan bli skumle. Det er ikke dermed sagt at alle rottweilere er farlige, selv om noen er råtne.

Akita har haugevis av mot hun, selv om hun er den letteste hunden jeg har trent. Likevel ble hun redd og løp motsatt vei da en bichon frise la seg ned på ryggen foran henne. Det hender hun knurrer, men det er ikke fordi hun er aggressiv. Hun finner seg i alt, og kan håndteres av stort sett alle. Eneste er at hun trekker litt i båndet, men det har vi nok trent for lite på. Akkurat som med cockeren min. Han er forresten farligst av de to, og han veier halvparten av Akita. Alle som er skeptiske til rottiser skulle ha hilst på Akita

Poenget mitt er altså at ikke alle rottweilere eller såkalte "muskelhunder" er farlige. Det blir det samme som at jeg skal si at alle flat'er er farlige fordi cockeren min har slåss med en. Eller at alle JRT er farlige fordi den beit naboen min i ansiktet uprovosert. Ja, en rottweiler kan gjøre større skade, men det betyr ikke at alle rottiser er farlige mens andre raser unnskyldes med at den ble ertet, er så liten el.

[Sbtlita]

Kom over den her

http://www.ehow.com/list_6011449_top-10-aggressive-dogs.html

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

[Justisia]

Slik ser gutten ut.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

[Lola Pagola]

Wow... en menneskelig baseball jo.

[Margrete]

Wow... en menneskelig baseball jo.

Nei det var ikke morsomt

Stakkars liten!! Håper så inderlig han og moren får hjelp så de ikke blir redd hunder.

Fra VG+

Ti dager etter at gutten ble brakt til Ullevål universitetssykehus i luftambulanse, sier sønnen fortsatt «Au, au, hunden» og gråter.

Nå skal de få psykologhjelp, etter den dramatiske kampen mot hundene i Fredrikstad sentrum. I dag skrives gutten ut fra sykehuset.

– Han har et lite brudd på hodeskallen, store overflateskader på hodet, enkelte bittskader på kroppen, men heldigvis mindre indre skader, sier overlege Klaus Bye ved barneintensiv på Ullevål.

[Wednesday]

Åh fyyyy