Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var på besøk hos noen venners, venners bekjente (eller noe sånn) , som hadde noen utrolig kule katter. Jeg spurte jo om hva slags rase det var men glemte det sånn ca rett etterpå. De var ganske store til å være katter, som en medium hund ca, og de så litt ut som gauper. Er det noen som vet hva slags rase det kan ha vært?

Skrevet

Kan jeg vær så snill å få låne tråden litt? :)

Jeg så noen vakre skapninger av en katterase jeg ikke kan huske jeg har sett før. De var utpreget elegante, slanke (men ikke magre), sort, kort og blank pels, og noen store gulfargede øyne. De så jo ut som de kom rett fra en Walt Disney-film. Åh, så vakre og elegante :wub:

Noen forslag til hvilken rase dette var?

Skrevet

Enig :wub: Og jeg er heldig å få ha to stk :D

Jeg har hatt en gang for hundre år siden :) Gutten veide over åtte kg og fylte ut hele gitarkassen min... 94 cm fra snute til hale!

  • Like 1
Skrevet

Kan jeg vær så snill å få låne tråden litt? :)

Jeg så noen vakre skapninger av en katterase jeg ikke kan huske jeg har sett før. De var utpreget elegante, slanke (men ikke magre), sort, kort og blank pels, og noen store gulfargede øyne. De så jo ut som de kom rett fra en Walt Disney-film. Åh, så vakre og elegante :wub:

Noen forslag til hvilken rase dette var?

Bombay?

cat_bombay_lg.jpg

Eneste jeg kommer på som er slank og sort. Britisk korthår er litt mer chubby.

  • Like 1
Skrevet

Ja kanskje det var Maine coon, den lignet ikke helt men de er vel i forskjellig farger. :) Gøy å vite litt mer om katter. Norsk skogkatt så helt nydelig ut.

Skrevet

Ja kanskje det var Maine coon, den lignet ikke helt men de er vel i forskjellig farger. :) Gøy å vite litt mer om katter. Norsk skogkatt så helt nydelig ut.

Det var ikke bengalkatt da? :)

978x.jpg

De kan også bli ganske svære. Har hilst på en på 6 kg ihvertfall, og den var ikke tykk.

Skrevet

Er nok Maine Coon, ja. Fine fine rasen! De er ganske vanlige, blant rasekatter i norge.

Store katter (per def. største tamrasekatten. Hannkattene kan gjerne bli opp mot 10 kg), finnes i veldig mange farger og varianter, og kjennetegnes ofte som "små gauper" :D

Ganske hetrogen rase da, så mye forskjeller ute og går. Men det er uten tvil en flott rase, både på utsiden og innsiden. Fantastiske personligheter har de og :)

lilo-3.jpg

Flere bilder av rasen (i alle dens fargevariantene) kan sees her :)

http://mcolab.com/farger.php

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...