Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg titter på hunder som kan bli min neste valps foreldre/besteforeldre, så merker jeg at valget snevres veldig inn av at jeg velger bort oppdrettere som ikke sosialiserer valpene sine like godt som jeg skulle ønske de gjorde (bor grisgrendt, merkelige regler for besøk osv).

Skal man tørre å kjøpe en valp etter en tispe som har et nydelig gemytt (+ god helse og godt eksteriør) og satse på at man kan gjøre den sosialiseringsjobben oppdretter ikke har fått gjort, fordi arv har så mye å si at valpen vil bli fin uansett hvor den blir født? Hannhunden er noe mer reservert, men ikke redd.

Grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer en sånn kombinasjon er fordi denne valpen får en farge og helt nytt blod som jeg trenger for å kunne avle på den etter planen (hvis alt hadde gått som det skal).

Eller burde man legge bort alle tanker om den kombinasjonen fordi det finnes kull der det er garantert at man vil få en happy-go-lucky hund, men ikke få brukt den sånn som jeg ønsker fordi den har feil farge?

Jeg vet at det har blitt diskutert før (om gemytt er mest arv eller miljø), men jeg føler at det jeg lurer på kvalifiserer til en ny tråd :P

Skrevet

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Skrevet

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har. :)

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Skrevet

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har. :)

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han :P ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn :)

  • Like 2
Skrevet

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Skrevet

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han :P ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn :)

Ikke sant, sånt er fint å høre :D

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Nei, der sier du noe! Jeg er nødt til å gjøre noen grundigere undersøkelser av gemytt og mentaliteten på de linjene etterhvert, dersom jeg faktisk velger å gå for en valp derfra. Jeg har vært så i tvil om hva jeg skulle gjøre at jeg ikke har kommet lengre enn å vurdere kullet :lol:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Min DP tispe er etter oppdretterens eget utsagn fra en mor og en bestemor med stødig og mykt temperament. Og vår tispe har, til tross for lite sosialisering de første 4 mnd, et supert gemytt. Merket jo på henne i begynnelsen at mye var helt nytt for henne, men det eneste hun var redd for var store biler/mye trafikk. Det har hun nå blitt vant til (hun er 20 mnd nå).

Er ikke noen erfaren hundeperson, men de tankene jeg har gjort meg etter at vi fikk denne herlige frøkna i hus, er at det har hatt mye å si hva hun arvet fra mor og bestemor (farssidens gemytt vet jeg ikke mye om, bare at det er høyt premierte linjer). Tror også at hun har vokst opp i et trygt og rolig miljø, og selv om hun ikke rakk å erfare "alt" før hun ble 4 mnd, hadde hun heller ingen negative erfaringer. Hun har dermed hatt en trygg og åpen holdning til alt nytt hun har opplevd sammen med oss, hennes nye flokk :-)

Om jeg skal kjøpe en hund til kommer jeg til å se etter hvordan tispa er i gemyttet, og hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Skrevet

Gjort forsøk med rever i fangenskap, hvor det ble byttet valper mellom aggressive og vennlige foreldre. Valpene ble ikke oppdratt av dem, men lignet mest sine biologiske foreldre, også i mentalitet. Nå sitter ikke jeg på noe fasit, men sier som 2ne, jeg vil heller ha usosialiserte valper etter trygge, stabile foreldre, enn godt sosialiserte valper etter ustabile foreldre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...