Gå til innhold
Hundesonen.no

prolaps? hjelp


Recommended Posts

Skulle på morgentur med mr jrt på snart 4 år. Rigget oss til på en slette for å leke litt mot slutten. Da han begynte å løpe hylte han til flere ganger, havnet på ryggen og kom eg ikke opp.

Løftet han opp og bar han hjem. Kunne ikke bruke bakbeina og sleper srg fremover hvis han prøver å gå. Ringte taxi og dro til vet.

Hun klemte og bøyde sjekket reflekser og han reagerer på smerteklyp mellom tærne på bakbeina samt knereflekser. Hun trodde det var prolaps i ryggen og sendte oss hjem med beskjed om fullstendig ro og ny time om to dager.

Ingen smertestillende.

Noen som har opplevd dette?

Har time hos lørenskog dyreklinikk halv fire for en second opinion.. vil gjerne høre fra folket her om erfaringer.

Bør han ikke ha smertestillende? Nå ligger vi på plenen. Han sleper hvis han prøver å gå. Klarer ikke reise seg. Har spist litt. Tygger på lekene sine.

Jeg er livredd og har ikke stoppet å gråte.

Andre anbefalinger til veterinærer på romerike? Har ikke erfaring med deres kompetanse på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, denne bloggen handler om en hund som fikk prolaps, behandling og veien videre for den hvis du vil lese:

Del 1: http://kennel-minstemann.com/index-filer/Page3340.htm

Del 2: http://kennel-minstemann.com/index-filer/Page4577.htm

Jeg synes den er veldig godt skrevet, i bloggen skriver hun blant annet:"Hvis vi hadde slått oss til ro med det vi fikk beskjed om hos veterinæren på Ski, ville sjansene for en vellykket operasjon sunket for hver time" så jeg tenker at hvis du føler deg usikker på den første veterinæren så kanskje du burde ringe en annen for å høre hva de sier? Noen med spesialkompetanse på prolaps hvis det finnes? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at man skal operere så fort som overhodet mulig dersom det et operabelt tilfelle, i hvertfall - så hadde jeg fått denne beskjeden ville jeg også søkt second opinion for å være sikker.. Dersom det ikke er noe som er mulig/anbefalt å operere stiller jo saken seg selvsagt annerledes..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund fikk prolaps som 5mnd gammel. Han ble gitt smertestillende og beskjed om ro i to uker (vi viste ikke da at det var prolaps). Vondt i alle store ledd og dårlig balanse hadde han. I løpet av de neste ukene var vi bare ute for å gå på do, og han ble bært i trapper etc. Etter noen dager var han merkbart bedre.

Det gikk to år og så begynte jeg å se at ryggen ikke var som den skulle, mye avlastning og etc.. Vi røntget og ble sendt til oslo for ct scanning. Han hadde prolaps som hadde begynt å gli mer ut og det var dette han hadde som 5 mnd gammel som vi da fant ut av.

Dessverre var det flere ting som gjorde at jeg valgte avlivning fremfor operasjon. Men det er ingenting i veien for at din hund skal kunne bli bra igjen forutsatt at prolapsen blir behandlet/ operert raskt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos veterinær nr. to.

Klemte, tittet og tok røntgen. Viser seg at han har motorikk og føler smerte, endetarmsåpning slappere enn normalt. Står ikke på beina, sleper de etter seg om han prøver å gå. Fikk beroligende og muskelavslappende før røntgen.

Røntgen viste ingenting unormalt enn at det mellom to av ryggvirvlene var noe mindre 'mellomrom' enn resten. Veterinær visste ikke om det hadde noe med tilstanden å gjøre. Ble sendt hjem med stuptrøtt hund som lekker, metacam og zoolac.

Smerte/betennelsesdempende skal lindre og evt senke hevelser rundt skaden. Vet skulle ringe meg i morgen så tar vi det derfra.

Vil fortsatt gjerne høre erfaringer og råd, gode som dårlige. Kan ikke fatte at dette har skjedd og at jeg har en hund som i skrivende stund ikke kan gå.

Jeg er ganske fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som også har hatt prolaps i ryggen etter skade.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med kiropraktor for videre oppfølging.
Og veldig fint at han nå har fått smertestillende og betennelsesdempende, det gjør at prosessen med å bli fin igjen går fortere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gaar sov han til 12, og saa laa vi paa plenen hele ettermiddagen. Da jeg loftet han inn igjen, gikk han sjanglende til utgangsdora igjen. :)
Var hos vet igjen igaar for sjekk (29 timer etter det skjedde). Viste henne at han kunne staa og gaa (med buet rygg) og hun var veldig fornoyd med fremgangen, Skal fortsette med metacam og kommer tilbake for sjekk neste uke med mindre han blir verre.

I dag sov han til kl 13. og vi har vaert i hagen frem til kl 16. Han klarte da ikke gaa paa gresset, men tisset med min stottende haand under baken. Derimot ikveld, klarer han aa gaa paa gress. Bar han 200m til naermeste fotballbane hvor han fikk basjet for forste gang siden tirsdag, for jeg bar han hjem igjen.
Krysser fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zoey har prolaps i ryggen. Den ligger ganske langt bak, og har relativt god plass. Det tok tid før jeg merket det, og hun ble gradevis (over to år) stivere og stivere.. begynte å halte på frembena av og til. Etter flere mislykkede vetbesøk dro jeg til Jeløya dyreklinikk. Prolapsen ble nevnt etter 5-10 minutter, og påvist i CT to dager etterpå..

Vi har vært med på et prosjekt hvor de sprøyter inn en blanding med kortison og epidural rundt prolapsen. Dette skal gjøres i tre omganger, og man må ha hunden i CT hver gang det skal gjøres..

På Zoey Har dette fungert veldig fint, smertene har gitt seg, og vi holder henne nå i sjakk med vannterapi, massasje og laserbehandling :)

Høres ikke noe sørlig ut å ha så vondt som voffen din.. :/ Føler med dere begge to, og håper han bli bedre snart!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...