Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, Line, det er ikke tiden for en hund som Putle. Det har du jammen meg helt rett i! :lol: Derfor bestilte jeg en annen hund om du skjønner? Men nå er hun engang her og jeg vil prøve å få det til å funke. Litt tungt akkurat nå, men slikt går jo også i bølger, kanskje oppturen er rett rundt hjørnet. Treåringen hadde blitt knust om vi måtte levere henne tilbake. Det er ikke en lett avgjørelse. Ikke i det hele tatt.

I know! Og ja, han ville blitt knust. Og enda mer knust jo lengre tid det går. Ta en skikkelig runde på det i alle fall :hug:

  • Like 1
  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Skrevet

Pulsen hennes talte jeg til 48 nå mens hun ligger opp ned i sofaen ved siden av meg. Mulig den var litt unøyaktig og det må sies at hunden er i god kondisjon. Men ikke akkurat stressa-puls iallfall. :)

  • Like 1
Skrevet

Takk, folkens. Så mange gode råd i denne tråden, så mange fine tanker. :) Setter stor pris på det.

Og sorry for at jeg sutrer og klager sånn på denne hunden. Hun er innmari, innmari fin altså! Geez, jeg føler meg rent hormonell her. Opp ned opp ned opp ned. :lol:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi har en hund som har vært 2,5 år med prøvelser. Men vet du hva, det blir bedre. Det kan kjennes helt grusom når man sitter opp i det, jeg har fellt SÅ mange tårer over den bikkja, men det blir bedre. Det tar lang tid å bli kjent med en ny hund. MEN det er LOV å ombestemme seg. Det er lov å gi opp.

  • Like 1
Skrevet

Mari - i forhold til heftig så tenker jeg mer på at når buller har stilt seg inn på noe så er det ikke bare å snu på det :P

Er virkelig ikke sikker på hva tissinga kan komme av. Men ville holdt en knapp på løpetid. Har hun gått løs inne hos oppdrettern?

Skrevet

Ser den heftige biten ja. :lol: Det er vanskelig å konkurrere med alt som skjer for å si det sånn.

Nei, jeg tror hun sov i bur der. Oppdretter har mange hunder, å ha alle løse er neppe en kjempegod ide med terriere og bulldogger.

  • 1 month later...
Skrevet

På tide med en ny oppdatering?

Ting har egentlig stått på stedet hvil, med flere gode dager innimellom. Så reiste vi på ferie og SD passet Putle. Putle ville ete grisen og kattene, så de måtte shippes avgårde til foreldrene sammen med tre av fire hunder. Herregud for et spetakkel vi satte i gang, det er litt flaut at andre må snu livet sitt opp ned for den teite lille bikkja. I tillegg hadde hun fått løpetid og blør overtalt...

Da jeg hadde levert henne så var jeg bare sur på henne fordi det ble så beskrivende for hele prosjektet følte jeg, og Marimannen ville at vi skulle prate om hva vi skal gjøre med henne. :hmm: Sucked.

Får oppdateringer fra SD hele veien, ene turen hadde hun stresset verre enn noen sinne, da beskriver hun det jeg ser, hun peser slik at hun hveser og det høres bare ut som hun er syk. Men etter noen dager så skjer det noe. Hun lander. Får bilder av en ikke-pesende Putle og kjempepositive oppdateringer! WTF? Nå skal det sies at Putle er veldig glad i SD, kjempeultraekstra glad i henne. Men det var ufattelig godt å høre at den hunden jeg har sett under der faktisk kan komme fram også utendørs.

Etter 5 dager så kommer vi hjem igjen (nå på søndag) og ganske fort ser jeg endringer jeg også. Tisseturene foregår mye roligere, jeg når gjennom med pent i bånd trening og hun er ikke helt på tuppa.

Ettermiddagsturene er mer varierende, men de siste tre dagene har vi hatt noen fantastiske turer! Den ene var med guttungen i vogn til og med, på lekeplassen og på vei hjem med Putle og vogn i en hånd, og hylgrinende treåring i den andre. Alikvel går det greit!!

I dag avreagerte hun etter en hundpassering bare vi kom rundt hjørnet nesten.

Ja, hun stresser fortsatt. Hun piper mye og er veldig utover hele tiden. Men jeg får kontakt nå, jeg får trent på å gå pent i bånd og det går så det suser.

De verste hundepasseringene må jeg brannslukke som bare f. Da er jeg en kjiping som holder fast trynet hennes slik at hun ikke kan se de, da får hun ikke til å frike. Men de passeringene som er greie bare rygger jeg med en gang skaper seg, belønner når fokus er hos meg, snur og går mot igjen. Gjentar hver gang hun går i fistel. Det funker råbra synes jeg.

Hun tisser enda inne på natta om hun ikke er i bur, det er kjipt. Jeg forsøker stadig vekk, men no go so far. Det samme skjer på dagtid når hun er alene. Ellers er det helt uproblematisk hjemme. Noe jeg kan gjøre med tissingen tror dere? Liker ikke burbruken.

Nå lurer jeg på hvor mye løpetiden og valper har med dette å gjøre for jeg føler ikke at jeg gjør noe særlig annerledes? Hun er på dag 15 i løpetiden. Jeg banker i tre og kaster salt over skuldra når jeg skriver det altså, for denne hunden er Putle!

Bør jeg være mindre redd for å kastrere?

Se på turen vi nettopp kom inn fra! Det er pretty frikkin' amazing om jeg kan få si det selv. (Sorry all snufsingen, jeg lekker. :P )

  • Like 14
Skrevet

Herregud, så pent hun går i bånd! :blink: Det der er jo som å se Aiko på en alert og godt dag (ellers går hun stort sett og putler (no pun intended) bak meg. Imouto, trekkmonsterinnen, trenger vi ikke snakke om. :P

  • Like 1
Skrevet

Det var jo fullstendig 180 jo! Så utrolig deilig for dere! Nå ble jeg så glad på deres vegne :)

Spennende å se hvordan det går når løpetida er over!

  • Like 1
Skrevet

Nå kjente jeg at jeg ble ordentlig glad inni meg! Så flott det var å se det lille filmklippet :) Heier på dere!

Må også si jeg er imponert over hvor flink du er Mari, og tålmodigheten din ser jo virkelig ut til å gi veldig positivt utslag!

  • Like 2
Skrevet

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

  • Like 1
Skrevet

Synes dere er kjempeflinke! DU har vært superflink med henne, har holdt ut alt, og det er flott!

Du skal ikke være redd for å kastere. Maja her er kastrert for flere år siden, og hun er akkurat som før. Bare at jeg slipper å forholde meg til løpetid, og hun slipper både kreftfare og hormongreier.

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Men når man har atferdsproblemer som gjør at det kan være nødvendig å kastrere må man selvsagt ta med i betraktningen at hunden skal ha et godt liv mens den lever. Man må likevel tenke over disse risikoene synes jeg, da det er en del av bildet.

Jeg tror personlig det kan være en god idé å kastrere Putle, hvis hun virker mye påvirket av hormoner. :)

Skrevet

Igjen, tusen takk! Jeg fortjener ikke all skryten synes jeg ikke, for det er begrenset hvor mye jeg får jobbet med henne, så mest av alt er det Putle selv som har gjort. Så flinke Putle! :)

Ting fortsetter veldig bra. Stressnivået er noe helt annet nå, og de gangene hun aser seg opp så lander hun mye fortere og blokkerer ikke på samme måte. Jeg aner ikke hva som har skjedd. Men lurer endel på hormoner i forbindelse med valper og løpetid, pluss mange store endringer mens hun allerede var hormonpåvirket. Tiden vil vise. :)

  • Like 5
Skrevet

Hun slipper, eller har mindre risiko for mammatumores(jurkreft), og selvsagt ingen livmorbetennelse, men en av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft hos hannhund er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld". Samt at du risikerer jo inkontinens hos en del tisper.

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Skrevet

Så må man se nærmere på hvor stor sjangsen var for å få disse tingene fra før av, og hvor mye sjangsen for de forskjellige tingene øker. Økt risiko høres skummelt ut, men alt må ses i sammenheng.

Ja, det er det veterinærene på jobben har sittet og skravlet om i lunsjen og jeg har slengt meg på for å lære mer. Utifra det jeg har forstått er det større risiko for alle fire kreftformene på kastrerte hannhunder i forhold til for eksempel testikkelkreft når de er ukastrerte. Da ser jeg det som negativt å kastrere om det ikke er andre spesielle grunner for det.

På tisper så blir risikoen for mammatumores senket med ca 90% hvis de kastreres før første løpetid, hvis jeg husker riktig. Hvis de er over 2 år er det nede i 20% mindre risiko for mammatumores, MENER jeg å huske. (Det er godt mulig jeg surrer i farta, men noe deromkring)

Jeg har ingen tall på økt risiko for de andre krefttypene, men utifra veterinærene på jobben virket det som om det var såpass vanlig at det var blitt trukket en slutning om at det kunne ha en sammenheng, som da førte til forskning på det. Forhåpentligvis får man mer svar når de blir ferdig med noen forskningsprogrammer.

Igjen, jeg mener at den risikoen bør taes hensyn til i vurderingenspå man ikke kastrerer tisper bare fordi det er praktisk. Men jeg ville klart valgt å kastrere en tispe selv dersom hun var plaget med kraftig innbilt, store hormonsvingninger og humørendringer eller andre fysiske/psykiske plager pga løpetid. :)

Skrevet

For å være helt ærlig Nowisclee, så er min største frykt ved en evt kastrering at hun skal bli verre. Økte sjanser for kreft hist og her blir veldig sekundært fordi det ligger så langt fram i tid og det er i hverdagen min nå at hunden min tar vedig mye plass.

Det er bra å være skeptisk til utbredt kastrering, det er jeg også, men i mitt eget tillfelle så havner akkurat disse tingene ganske langt ned på lista. Om du skjønner? :)

Mari, jeg tror du må lage en ny tråd som heter Du Putle, du Putle, du er god! :ahappy:

Aww, Pippin&Symra, du får meg alltid til å smile. :heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...