Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Skrevet

Fint å høre om fremgang Mari! Jeg har en god følelse på at dette ordner seg etterhvert. Jeg er forøvrig enig med de andre i at det å gi sånne dyr for mange muligheter til å tenke selv er lite konstruktivt. Både på de hundene jeg har hatt som har hatt stressrelaterte problemer og faktisk også på unghestene mine, er det som har fungert best en ganske streng "dette trenger du ikke å ta stilling til, jeg tar ansvaret i denne situasjonen"-linje. Usikre dyr skal ikke ha ansvaret for noe som helst faktisk, og ofte trenger de å få beskjed om å kutte ut. Å lære inn en alternativ atferd i de situasjonene kan jo fungere veldig bra, men å legge seg på en linje hvor man kun belønner slik oppførsel uten å gi noen reaksjoner på tulleoppførsel har ikke fungert hos oss.

  • Like 1
Skrevet

Bra at venninne din minner deg på at du må tenke på hva som er et for stort problem for deg/dere også. Det er en helt ærlig og forståelig sak om du finner ut at Putle er for mye ut fra livet dere lever nå. Så det er lov :heart: Jeg vil bare minne deg på det. Selv om jeg vet du skal gi det tid og det synes jeg også er fornuftig. Heier fortsatt!

  • Like 2
Skrevet

Bra at venninne din minner deg på at du må tenke på hva som er et for stort problem for deg/dere også. Det er en helt ærlig og forståelig sak om du finner ut at Putle er for mye ut fra livet dere lever nå. Så det er lov :heart: Jeg vil bare minne deg på det. Selv om jeg vet du skal gi det tid og det synes jeg også er fornuftig. Heier fortsatt!

Jeg tror jeg har kommet fram til hva som er terskelen min. Hun må kunne funke til å være med når jeg og guttungen er ute etter jeg har hentet ham i barnehagen. Altså på en måte at hun kan oppholde seg på lekeplassen sammen med oss uten å være en stressbombe, ikke være en for stor belastning for meg til at jeg ikke kan følge med på ungen, og ikke være så utagerende at hun skremmer vennene til sønnen min.

Hun trenger ikke like andre hunder, hun kan til og med hate dem, det er ok. Men hun må fungere til det jeg illustrerer og det relativt snart. Jeg er i min siste ferieuke nå, og når den er over så begynner jeg å leve det livet som hun skal inkluderes i, er det fortsatt uholdbart om x antall tid (her må mannen komme på banen), så må hun tilbake.

Det er dritsucky om det blir sånn, jeg er oppriktig veldig glad i hunden, har kjempelyst til at det skal funke og synes hun er superherlig, men det er min grense. Jeg har ingen skyldfølelse eller skam for å ha den grensen - vi har den en plass alle sammen - jeg er egentlig bare glad for at jeg har definert den. :)

I morgen blir en spennende dag! Vi skal møte SD fra her inne og labradoren Kira (søsteren til Ingvilds Tinka), og der skal vi sitte til Putle har klart å roe seg. Jeg håper det tar kort tid, jeg ser det kan gå begge veier. VI har hatt noen fine dager i det siste synes jeg.

Når jeg skulle ta henne ut på tissetur i stad så var det en ny parfymelukt i oppgangen og det var full bust og harkepusting hele veien ned, og hun dro som et uvær og var megastresset helt til vi kom bort til gresset. Det er så små og snåle ting som trigger henne!

Weirdo. :lol:

edit: fikk forresten bekreftet av SD hvor umulig det vil være å trene systematisk med andre hunder her jeg bor. Det er så sinnsykt hundetett her, og noen er ganske reaktive selv. Null forutsigbarhet på når vil møter hvilke hunder og hvor.

  • Like 7
Skrevet

edit: fikk forresten bekreftet av SD hvor umulig det vil være å trene systematisk med andre hunder her jeg bor. Det er så sinnsykt hundetett her, og noen er ganske reaktive selv. Null forutsigbarhet på når vil møter hvilke hunder og hvor.

Vår felles bekjente kan også bekrefte akkurat det samme!

Og jeg og, forsåvidt, har vært med som statist med Thorvald på en atferdskonsultasjon der du bor, og kan så definitivt skrive under på det!

  • Like 1
Skrevet

Vår felles bekjente kan også bekrefte akkurat det samme!

Og jeg og, forsåvidt, har vært med som statist med Thorvald på en atferdskonsultasjon der du bor, og kan så definitivt skrive under på det!

Jeg digger at det er en så hundevennlig plass da. Og spesielt at det fungerer så problemfritt, det er aldri bæsj her, aldri slosskamper eller noe. Men litt kinkig for meg akkurat nå må jeg innrømme. Jeg skulle så gjerne hatt en hage!

Skrevet

Jeg digger at det er en så hundevennlig plass da. Og spesielt at det fungerer så problemfritt, det er aldri bæsj her, aldri slosskamper eller noe. Men litt kinkig for meg akkurat nå må jeg innrømme. Jeg skulle så gjerne hatt en hage!

Ja, veldig enig :) Har jo gått endel turer i nabolaget ditt (for dere som ikke kjenner bakhistorien her, jeg er ikke en så ekkel stalker som det høres ut som :lol: ), og liker det godt altså :)

  • Like 3
Skrevet

:lol:

Men veldig godt med slike klare grenser hvor hva som faktisk MÅ funke for å kunne beholde hunden. Har det samme på Hottie her. :)

  • Like 1
Skrevet

Vet du, jeg syntes det var veldig deilig at du har så konkrete kriterier for hva som må fungere med Putle.

Det var på en måte en bekreftelse på mine tanker rundt hundehold etter at livet endret seg litt. For 3-4 år siden ville jeg tenkt annerledes, men en familiehund er også en brukshund på sin måte, og hvem ville beholdt en jakthund som var skuddredd.

Det sagt har jeg stor tro på at dette går bra, og jeg heier på dere hele veien !

  • Like 4
Skrevet

Vet du, jeg syntes det var veldig deilig at du har så konkrete kriterier for hva som må fungere med Putle.

Det var på en måte en bekreftelse på mine tanker rundt hundehold etter at livet endret seg litt. For 3-4 år siden ville jeg tenkt annerledes, men en familiehund er også en brukshund på sin måte, og hvem ville beholdt en jakthund som var skuddredd.

Det sagt har jeg stor tro på at dette går bra, og jeg heier på dere hele veien !

Ja, jeg kjenner at det er litt godt selv. :) Jeg heier og heier jeg og!

Jeg har snakket med mannen og vi gir det ut august. Innen da må vi se store forbedringer. Han skal virkelig ha så mye kred opp i alt dette, han har tatt alt på strak arm uten å klage et sekund. Men han var veldig klar nå nettopp, dette er ikke et hundehold han kommer til å trives med på sikt. Jeg skjønner han godt og jeg er jo også helt enig.

Hun trenger ikke være i mål altså, men vi må se at det definitivt t går riktig vei og at hun har lagt mye av dette bak seg.

Jeg tror det kommer til å bli bra. Putle skal komme i mål hun. Her hos oss!

  • Like 9
Skrevet

Jeg har VERDENS beste hund!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke! 2y7yhy6y.jpg

Oi ? :D Gleder meg til mer oppdatering, dette ser lovende ut Mari :D

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Ååååhhh.... glad i hjertet mitt :)

...og så glad for at hun er verdens beste Putle (har jeg nevnt at jeg elsker det navnet).

Skrevet

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer.

Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hun var bedre enn ever da hun så Kira for første gang. Mye lyd og mas og stress, men ikke i nærheten av det hun har vært.

Vi satte oss ned og hun roet seg ganske fort. Fortsatt endel stress, men ikke noe aggresjon i det hele tatt i møtet!

Nå ser jeghar det aldri ha vært aggresjon, det har vare vært altfor høye forventninger og masse stress som gjorde at det kokte over i lille Putles hode, hun gikk i overslag og det SÅ ut som aggresjon.

I dag har hun vært en totalt annen hund! Hun har fått møtt flere hunder og null problem. Hun maser og bråker, se for deg crazy staffelyder, før hun har kommet bort, og hun får ikke komme bort før hun har litt mer ro i stumpen, men hun kommer ikke til å bråke, det er jeg helt sikker på! I dag har det blitt enda mer tydelig den hunden jeg alltid har sett under overflaten, hun har gjort et kjempehopp! Hun ER hunden oppdretter beskriver, ingen tvil. Hun regner bare mye mer tid, og etterhvert mye mer styring, men først tid. Vi fikser alt det der, dette er ikke noe stress lenger.

Sa jeg at de LEKTE sammen? Og at hun etterpå satt ute på tunet sammen med oss og la seg ned og slappet av?? Jeg svever på en rosa sky, det er helt utrolig. Super forelsket i hunden min er jeg, som er så flink og har tatt så store steg.

Sa jeg at hun spiste godbiter mens det gikk en hund forbi på 20 meters avstand?? Hun spiste godbiter! O' lykkerus, måtte du aldri forsvinne.

Og det er helt komisk hvor mye jeg følte jeg måtte understreke til SD at ting har vært så mye verre. :lol: Som om jeg har skrytt på meg hele greia liksom, det er jo den kule tingen å gjøre. :D

Men seriøst, det er virkelig ikke til å sammenligne. Den fine lille hunden :heart: Jeg er så stolt og takknemlig,

Tusen takk til SD og Kira! Dere er så fine begge to, og Kira er en helt herlig hund. Hun er jammen til å stole på, hun tar så gode avgjørelser, visse akkurat hva Putle trengte.

Får ikke internett til å funke, men senere kan jeg fortelle om det rare gamle paret med løshunder. De var snåle. :D

Og jeg har bilder.

Men ja. Bottom inne, Putle kan hilse på alt hun, det er ikke noe problem. Og hun kan fint være med på lekeplassen også. Hun kommer til å finne roen etterhvert. Og reaksjonen rundt hundemøtene er så mye bedre, jeg er ikke i tvil om at det blir bra og innen kort tid.

Jeg har VERDENS beste hund!!

  • Like 35
Skrevet

Så kjekt å lese! Jeg har fulgt tråden, men har ikke skrevet noe da jeg ikke følte jeg hadde noen gode råd til din situasjon. Men krysser og fingrer og tær for Putle fremover. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ååååå Mari jeg har tårer i øynene når jeg leser :D Sånn seriøst fordi det er så deilig å lese for en FLOTT fremgang dere har hatt i dag :sorcerer: ÅÅååååå så glad jeg er på deres vegne :banana::banana::banana::banana::banana:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...