Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Nå hadde jeg en brøleape i åtte år og i hele hennes liv var hun avhengig av en sitt-kommando eller tilsvarende og inn med godbit og ros når hun ikke tedde seg som en iddiot, så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke klarte å lære hunden min å passere, selv om vi trente på det alltid og hele tiden. Kremting, fying, nykking, avledning, gå i en bue utenom, snu, passere ørten ganger, skjerming, metning, you name it, jeg fikk det aldri aldeles og helt til.

Jeg må nå bare skrive meg inn i samme rekke. Greit at hunden min passerer andre hunder uten å fyre seg opp, uten å bli psykisk påvirka eller slikt. Men jeg kan love dere at vi ikke PASSERER hunder uten problemer :lol: Min "problemfrie" hund kan ikke passere hunder uten å enten:

Legge seg ned / Dra villt i mot dem / Må holdes i selen sin.

Jeg har overhodet ingen kontakt med hunden når vi passerer hunder, det er INGEN kontakt mellom oss. Hun faser 100% ut og jeg er minst viktig i hele verden. Sånn er det bare, det fungerer for oss uansett og hun lager ikke lyd eller noe annet enn å være en klump med sement som brått blir ustyrlig og må kontrolleres FULLSTENDIG forbi hunder.

Jeg synes ikke det er krise om hunden ikke passerer en annen hund perfekt, så lenge man har kontroll og ikke skaper stressende situasjoner for noen. Liten digresjon, men relevant lell i og med det er snakk om passeringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Jeg er for det meste helt enig med deg Belgerpia, men må bare si at jeg har klikka og dilla med kloklipp, inn i bilburet ect og det har bare ført til at jeg har hunder som elsker å gjøre de tingene og det er og har aldri vært noe problem overhode.

Ser helt klart hva du prøver å få frem, og begynner noen av mine og skape seg på ting som bare er tull så får de klar beskjed om å kutte ut. Jeg syntes bare akkurat det ble litt vel sort / hvitt.

Tror det kommer ann på hvordan man er som person også. Jeg trives med å være litt soft på nyinnlæring også av hverdagsting, og det fungerer fint for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er for det meste helt enig med deg Belgerpia, men må bare si at jeg har klikka og dilla med kloklipp, inn i bilburet ect og det har bare ført til at jeg har hunder som elsker å gjøre de tingene og det er og har aldri vært noe problem overhode.

Ser helt klart hva du prøver å få frem, og begynner noen av mine og skape seg på ting som bare er tull så får de klar beskjed om å kutte ut. Jeg syntes bare akkurat det ble litt vel sort / hvitt.

Tror det kommer ann på hvordan man er som person også. Jeg trives med å være litt soft på nyinnlæring også av hverdagsting, og det fungerer fint for oss.

Åååå men jeg er soft, jeg bare gjennomfører det *ler* - og mine hunder synes kloklipp er null stress og simpelthen elsker bilen. Men jeg har liksom ikke laget en "sak" utav det om du skjønner. Er aldri sint, frustrert eller opprørt/stressa - og jeg kan godt "muskepuske" når jeg har løfta de for å "kaste" de inn i bilen liksom, men har jeg bestemt at vi skal kjøre bil så er det fort inn og ferdig med det *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å svare mer detaljert og oppdatere litt senere, men jeg ville bare presisere at vi ikke trenger å ha perfekte passeringer altså. Hun trenger heller ikke å være hundevennlig. Men Putle må TRIVES om hun skal bo hos oss, og det tror jeg ikke hun gjør enda. Ute så mistrives hun, det er jeg ikke i tvil om. Det er ikke greit på sikt.

Om dere skjønner? Jeg trenger ingen perfekt hund uten Diller, Diller kan jeg leve med. Men hun må ha det bra.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er dilling helt feil - veldig ofte er dilling helt feil.

Putle vil ikke engang ha godbit - så da blir det liksom litt bortkasta.

Jeg er "all for" positiv trening, og det å være tydelig, direkte og konsekvent er IKKE negativt. Det skaper tillit. Det er ikke noe straff for hunden å måtte forholde seg til det eier ønsker, og nei - det er ikke slemt å bare ta med seg hunden å gå bestemt videre og signalisere at dette tullet gidder jeg ikke - uten å være sint. Det hjelper ikke å bli sint på hunder som går i tiltmodus, men det hjelper å la de erfare at de ikke dør av å følge med. Og de MÅ ikke ha en pølsebit etterpå.

Det der blir litt som kloklipping og pelsstell - folk som bruker vinter og votter på å klikke inn bruk av klotang er jo som oftest de som får bikkjer som skaper seg og blir idioter. Man LAGER jo problemer. Og det er enkelte ting hunder bare MÅ, kloklipp, pelsstell og turgåing er tre av de tingene - og pølse seg til å "få lov" til dette blir for meg helt feil. Nå har jeg hatt litt mer enn en hund opp gjennom, og jeg har aldri hatt problemer med hverken kloklipp, pelsstell eller turgåing med noen av dem - og det har vært forskjellige individer for å ha sagt det. Det er mulig at de opplever kloklipp og pelsstell som traumatisk de første gangene fordi jeg bare gjør det og driter i hva hunden måtte mene og "føle" om det - men jeg har til dags dato ikke opplevd å ha hunder som ikke - etterhvert - har elsket å bli handtert i alle sammenhenger og som aldri stiller spørsmål ved mine avgjørelser.

Dette med at alt skal være så positivt og alt skal belønnes med pølser, klikker eller annet er for meg helt uforstående - man lager problemer og saker ut av ting som ikke er problematisk. Man skaper settinger for valper/hunder som er helt unaturlig og så - når hundene reagerer med å bli engstlig - så brukes det igjen som grunn til at man må fortsette.

Som belger-eier treffer man jo stadig på folk som mener at rasen er så sart og forsiktig at man må bare være positiv og belønne at de hilser på folk og fe osv. Alt skal klikkes for å belønnes, og man må ta alt gradvis.

Mine valper har ikke fått omgås sånne mennesker de, og det er helt sant - har jeg sensa folk som oppfører seg rart når de skal hilse på mine belgervalper så har jeg løftet valpene opp og gitt beskjed om at med mindre de oppfører seg som folk flest så får de ikke hilse og så har jeg fjernet valpen. Og jeg har faktisk enda ikke eid en belger som ikke har likt mennesker - og det er også en del av den greia med å lære hunden at jeg passer på at ikke noe ekkelt skjer.

Så nei, jeg synes ikke hunder trenger pølser i alle settinger - jeg synes hunder skal lære å forholde seg til verden UTEN å forvente å bli belønnet for dagligdagse ting som å gå fint på tur osv. - Og det er ikke nødvendigvis negativt, for det er ingen som snakker om å "banke" bikkja i disse settingene - men enkelt og greit lære hunden at det går bra.

For et fantastisk bra innlegg! Tenk om flere kunne ta det den enkle veien, istedenfor å tolke ihjel dyrene sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia sa:

"Så nei, jeg synes ikke hunder trenger pølser i alle settinger - jeg synes hunder skal lære å forholde seg til verden UTEN å forvente å bli belønnet for dagligdagse ting som å gå fint på tur osv. - Og det er ikke nødvendigvis negativt, for det er ingen som snakker om å "banke" bikkja i disse settingene - men enkelt og greit lære hunden at det går bra."

Dette understreker bare at du ikke har skjønt hva vi snakker om, hva BAT er. BAT er ikke pølsedressur, like lite som det er hevdet at det dere har anbefalt handler om å banke bikkja. Snakk gjerne om egne metoder, men gidd nå ikke å late som om du har skjønt alternativene.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo fint trene inn alternative atferder i de settingene hundene ikke får "løse selv". Gjorde det mye på riesendyret mitt, men det krever at man går inn på et punkt der man faktisk når gjennom til hunden.

Mange hunder takler jo helt fint å få ha ansvar, mange hunder takler aldeles nydelig å få ordne opp i situasjoner selv og trenger ikke bli fratatt ansvar eller valg. De søker støtte selv der de trenger det, og håndterer alt på strak arm selv ellers uten at det blir noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke begge alternativer være like gode? At man kommer i mål med samme hund med begge deler? At valget kan man ta basert på egne preferanser, egen erfaring og ikke minst hvilke metoder man selv evner?

Hvorfor må det være enten eller. Kan det ikke være slik at en metode fungerer bra for en så er det fordi metoden er en god match med eier? At det er noe eier mestrer og tror på, og derfor utfører konsekvent og bra?

Jeg skjønner ikke hvorfor det at en metode funker veldig bra skal utelukke at en annen metode kan fungere like bra.

Personlig er jeg ikke i tvil om at BAT er et bra opplegg, og jeg er ikke i tvil om at Belgerpia håndterer hundene sine knallbra og får trygge gode hunder med bredt språk.

Nå skal jeg gi dette en sjanse og så får vi ta det derfra. Å skifte taktikk totalt akkurat nå tror jeg ikke er heldig for Putle i det hele tatt, det vil bare føre til mer forvirring og utrygghet. Dette er valget jeg har tatt og jeg står ved det. Da må jeg også gi det den tiden et opplegg trenger, uansett hvilken retning man velger.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke begge alternativer være like gode? At man kommer i mål med samme hund med begge deler? At valget kan man ta basert på egne preferanser, egen erfaring og ikke minst hvilke metoder man selv evner?

Hvorfor må det være enten eller. Kan det ikke være slik at en metode fungerer bra for en så er det fordi metoden er en god match med eier? At det er noe eier mestrer og tror på, og derfor utfører konsekvent og bra?

BINGO, Mari :). Det er nettopp det det er. Ingen metode fungerer om ikke den som utfører den behersker den, så man MÅ faktisk finne en metode man selv føler man behersker.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BINGO, Mari :). Det er nettopp det det er. Ingen metode fungerer om ikke den som utfører den behersker den, så man MÅ faktisk finne en metode man selv føler man behersker.

Ikke sant? Det er ikke dilling og dalling om man ser fremskritt og får en hund som går fra redd til trygg. Da er det noe som funker.

Og det er ikke å trykke hunden ned og straffe bort språk om man ser de samme framskrittene og ser en hund som vokser av å være streng. Om man kan ha en og samme hund, bruke forskjellige metoder, og komme i mål med begge deler. Tror jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å svare mer detaljert og oppdatere litt senere, men jeg ville bare presisere at vi ikke trenger å ha perfekte passeringer altså. Hun trenger heller ikke å være hundevennlig. Men Putle må TRIVES om hun skal bo hos oss, og det tror jeg ikke hun gjør enda. Ute så mistrives hun, det er jeg ikke i tvil om. Det er ikke greit på sikt.

Om dere skjønner? Jeg trenger ingen perfekt hund uten Diller, Diller kan jeg leve med. Men hun må ha det bra.

Exactly. Synes det er viktig at ingen er stressa eller hysterisk, som jeg sa. Og selv om hunden min har det bra vil jeg jo helst ikke være nabolagets skrekk heller, så jeg vil ikke ha en hund som utagerer med lyd og voldsomme utfall. Men litt sånn smårusk er liksom helt OK, er ikke noe hundehvisker akkurat :whistle::P

Men jeg må si jeg er litt uenig i at man kan bruke to forskjellige metoder og lykkes med begge "på samme utgangspunkt", iallefall of det er metoder som baserer seg på f.eks en førermyk hund, eller en selvstendig hund. En sta hund og en enklere hund. En lettmotivert en mot en tungmotivert en. Da mener jeg det er "en løsning" som er den beste, tror ikke både pølsetante og cesar millan hadde fungert like godt. Den av de treningsmetoder som passer hundens individ best er nok den eneste som fungerer for hundens del.

Men men. Lykke til videre :)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant? Det er ikke dilling og dalling om man ser fremskritt og får en hund som går fra redd til trygg. Da er det noe som funker.

Og det er ikke å trykke hunden ned og straffe bort språk om man ser de samme framskrittene og ser en hund som vokser av å være streng. Om man kan ha en og samme hund, bruke forskjellige metoder, og komme i mål med begge deler. Tror jeg da.

Jeg må som regel være myk med Issi, men når hun går inn i sitt rare hjørne må jeg være hard og veldig konsekvent, men om jeg hadde pratet til hun slik til vanlig hadde jeg gjort vondt verre. Jeg tror ikke alltid at å holde seg helt til en ting fungerer optimalt, det mener jeg forsåvidt i alt. Trening osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må si jeg er litt uenig i at man kan bruke to forskjellige metoder og lykkes med begge "på samme utgangspunkt", iallefall of det er metoder som baserer seg på f.eks en førermyk hund, eller en selvstendig hund. En sta hund og en enklere hund. En lettmotivert en mot en tungmotivert en. Da mener jeg det er "en løsning" som er den beste, tror ikke både pølsetante og cesar millan hadde fungert like godt. Den av de treningsmetoder som passer hundens individ best er nok den eneste som fungerer for hundens del.

Men men. Lykke til videre :)

Først, takk for det. :) Jeg håper vi havner på en bra plass.

Men til det andre så tror jeg faktisk det. Jeg tror Milan får til usikre hunder og aggressive hunder. Klart det er variasjoner i opplegget, man behandler ikke alle hunder identisk med samme metode, men tanken bak er den samme og sånt. Det er føreren som får metoden til å funke, ikke like mye hunden, den responderer på fører. Jeg tror ikke det er sånn at en hund må dra til Canis, mens den andre til Nordenstam.

Så la oss si at jeg ikke klarer helt denne streng-greia med Putle så kan det godt hende at Belgerpia hadde fått henne til på to dager, sant? Og om jeg hadde feilet med BAT på henne, så betyr det ikke at Rødhette ikke kunne klart det lett som en plett.

Også synes jeg at AnetteH har et godt poeng også som egentlig bare komplementerer det jeg mener. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, takk for det. :) Jeg håper vi havner på en bra plass.

Men til det andre så tror jeg faktisk det. Jeg tror Milan får til usikre hunder og aggressive hunder. Klart det er variasjoner i opplegget, man behandler ikke alle hunder identisk med samme metode, men tanken bak er den samme og sånt. Det er føreren som får metoden til å funke, ikke like mye hunden, den responderer på fører. Jeg tror ikke det er sånn at en hund må dra til Canis, mens den andre til Nordenstam.

Så la oss si at jeg ikke klarer helt denne streng-greia med Putle så kan det godt hende at Belgerpia hadde fått henne til på to dager, sant? Og om jeg hadde feilet med BAT på henne, så betyr det ikke at Rødhette ikke kunne klart det lett som en plett.

Også synes jeg at AnetteH har et godt poeng også som egentlig bare komplementerer det jeg mener. :)

Jo, jeg er enig i det du sier - men jeg tror jeg ser for meg noe annet når jeg snakker :P Se for deg en underkua border collie som ikke takler krav eller tilsnakk før den kobler ut, vs en malinois med bakgrunn fri utfoldelse og høy drift. Jeg klarer personlig ikke se for meg at resultatet av at border collien klones i to og blir sendt til en pølsetante og en cesar millan - så ender hunden opp likt in the end. Same with the malinois. If you get my drift? :P

Altså, jeg vet ikke, så jeg spør jo. Men jeg klarer ikke se det for meg, så jeg håper jo å evt bli overbevist hvis jeg tenker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Først, takk for det. :) Jeg håper vi havner på en bra plass.

Men til det andre så tror jeg faktisk det. Jeg tror Milan får til usikre hunder og aggressive hunder. Klart det er variasjoner i opplegget, man behandler ikke alle hunder identisk med samme metode, men tanken bak er den samme og sånt. Det er føreren som får metoden til å funke, ikke like mye hunden, den responderer på fører. Jeg tror ikke det er sånn at en hund må dra til Canis, mens den andre til Nordenstam.

Så la oss si at jeg ikke klarer helt denne streng-greia med Putle så kan det godt hende at Belgerpia hadde fått henne til på to dager, sant? Og om jeg hadde feilet med BAT på henne, så betyr det ikke at Rødhette ikke kunne klart det lett som en plett.

Også synes jeg at AnetteH har et godt poeng også som egentlig bare komplementerer det jeg mener. :)

Jeg har sikkert ikke fått det frem tidligere, men jeg er så absolutt helt for å bruke den metoden som funker best, gjerne plukke det beste fra alt og så bruke sunn fornuft. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ser litt rødt når "nyfrelste" kommer på banen og legger ut om hvor feil alle andre tar og hvor mye emosjonell smerte vi påfører hunden hvisomatte dersomatte - og da glemmer jeg jo lett at jeg både bruker klikker, godbiter og annet dill i hverdagen. Jeg sogar forklarer hundene med ord hva vi gjøre også *ler*

Og så har jeg nok hatt belger litt for lenge *ler* - for med belger så er det litt sånn at jo mindre fuss du lager av en setting jo større er sjansen for at bikkja takler verden helt greit liksom.

Men Mari, jeg er helt sikker på at du kommer til å få en fantastisk hund utav Putle - det er imidlertid ikke sikkert det ser over natten. Og jeg er også helt overbevist om at du er fullt i stand til å finne den løsningen som passer for deg og henne også - det være seg den ene eller andre veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg er enig i det du sier - men jeg tror jeg ser for meg noe annet når jeg snakker :P Se for deg en underkua border collie som ikke takler krav eller tilsnakk før den kobler ut, vs en malinois med bakgrunn fri utfoldelse og høy drift. Jeg klarer personlig ikke se for meg at resultatet av at border collien klones i to og blir sendt til en pølsetante og en cesar millan - så ender hunden opp likt in the end. Same with the malinois. If you get my drift? :P

Altså, jeg vet ikke, så jeg spør jo. Men jeg klarer ikke se det for meg, så jeg håper jo å evt bli overbevist hvis jeg tenker feil.

En dyktig trener tilpasser metodene sine til individet de driver med. Selv om de ikke dermed "bytter" metoder. Den bare justerer forsterkningene (enten de er positive eller negative) til individet man har mellom hendene. To som virkelig er dyktig på SIN metode vil neppe ha noe problem med å trene de to eksemplene og få dem like bra. Krever jo at trenern behersker metoden sin og evner å justere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig. Jeg gidder ikke lese alt dere har skrevet sånn supernøye. Mye er fornufig, mye tar helt av i snakking om egne hunder og sklir langt ut i forhold til Putle og Putle sin situasjon.

Jeg lurer litt på om Putle er vant til å gå tur med hele flokken sin hos oppdretter, eller om kanskje hele konseptet med å bli enehund i en familie og turer i bånd noen ganger om dagen, er nytt og rart for henne. Da starter man jo på åtteukersstadiet med enkelte ting, inkludert renslighetstrening.

Nå har jeg vel skrevet mye om akkurat dette i denne tråden. Men bare så det er sagt så har jeg valgt en voksen hund av en årsak. Jeg har ikke mulighet i livet mitt til å ha en valp akkurat nå. Det er helt greit at ting ble totalt annerledes enn jeg hadde sett for meg, jeg tar konsekvensen av det og går inn i oppgaven etter beste evne. Men etter neste uke så har jeg et problem. Hverdagen min tillater ikke at jeg kan ha en slik hund i veldig lang tid. En hund som krever all min fokus, for jeg har andre og viktigere faktorer som også trenger mye av den. Så bedring må vi se innen noen måneder, jeg må vite at vi havner på en akseptabel plass.

Helt OT, men hvis hun var så usikker og underdanig i sin forrige flokk (selv om hun ikke var sinna), hvordan kunne de finne på å avle på henne?

Hvem spør du om dette? Det er ikke jeg som har tatt det valget, jeg vil hverken forsvare det eller angripe det. Men faktum er det at Putle var en helt annen hund før hun kom hit. Hun var piece of cake enkel og ukomplisert, gikk løs overalt, overså fremmede hunder på tur. Veldig lett å styre med stemmen. Hun var leken og glad i å løpe etter ball. Hun var underdanig med de andre hundene, men veldig in-your-face-leken, og ble satt på plass gang etter gang uten å svare opp (her er det eneste tegnet på usikkerhet i hennes fortid). Jeg ser ikke hvorfor man kategorisk skulle velge å ikke avle på denne hunden når det er det bildet hun har vist.

Vær tålmodig, menneske :heart:

Takk, kjære Ida. :heart: Jeg forsøker. Og sorry om jeg virket streng der ovenfor, det var ikke intensjonen, helt greie tilbakemeldinger å gi altså. :)

Tillater meg å dobbelposte litt, skal skrive litt mer om status quo etterpå. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg kan prøve å hoppe innimellom for å hindre dobbeltposting. :ahappy:

Eg trur dette vil gå bra eg, eg har hatt ein haug med voksne hundar innom som har fått miljøskifte og tilsynelatande total personlighetsforvirring, og dei har fått langt i frå så gjennomtenkt behandling som Putle får av deg, og det har gått fint alikavel. Det som ser ut til å vere felles er at jo større skifte dei har fått, jo meir forvirra og forandra blir dei når dei kjem hit til meg, og det tar tid før dei enten går tilbake til slappfiskhund eller blir sofagriser for første gang. Du har jo ikkje hatt ho så lenge heller enda.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte legge om litt når jeg fikk M. Hun fikk godbiter i settinger jeg aldri ALDRI hadde gitt godbiter til en belger i. Men grunngreia var det samme. Hun ble belønnet for riktig atferd der risikoen for å bekrefte frykten hos en belger ville vært enorm. Hun fikk bekreftet at hun gjorde det riktig og det fungerte for henne.

Til sammenligning , en historie jeg elsker å fortelle for å "forklare" hvorfor man ikke bruker godbiter på dille-belgere :

Lokeliten ble passet av en kompis som skulle ha han med på jobb. Han jobber i 3 etasje. Loke likte smøreost på tube og kompis hadde - som seg hør og bør- alltid med en tube.

Loke nølte ved heisen og kompis ga han godis og beroliget han. Det var full bråstopp. Ikke pokker om den bikkja skulle inn i heisen. Da ble det trappa, som Loke også plutselig ble redd og det tok en hel tube å få bikkja opp , så kompis måtte få noen til å passe han på kontoret i mens han kjøpte en ny tube for å få bikkja ned igjen etter endt arbeidsdag. Det holdt så vidt.

Loke bodde i 11 etasje i enerhaug blokkene han. Han kjørte gammel heis minst 6 ganger daglig uten noensinne å vise frykt. Det var den naturligste tingen i verden.

Noen ganger tok vi trappene for trimmens skyld.

Det hele var påført frykt pga misforstått godhet.

Jeg tror belgere er generelt mye mer utsatt der enn mange andre raser , og jeg tror kanskje vi som har blitt preget av å ha rasen derfor har lettere for å ikke spørre bikkja for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt litt demotivert de siste dagene, så det var godt tråden fikk liv igjen, jeg hadde tenkt å skrive et innlegg og be om en pep-talk. :)

Nå sliter Putle mer igjen, og hun klarer ikke alltid å slappe av inne heller. Hun varsler mye mer. I går hadde vi en halvtimes diskusjon hvor hun knurret og stirret på den fæle hunden i den svarte tv-skjermen og jeg fortalte henne at det slettes ikke var nødvendig. Hun hører på hver gang, og begynner å smiske og logre, men det tar ikke lange tiden før hun starter opp igjen.

Jeg har også sett at hun ikke helt tør å gå forbi speildørene i garderobeskapet, og hun har - da hun allerede var ganske stressa - låst seg på speilbildet sitt der før. Sitter jeg sammen med henne, så går hun bort og det er ikke noe problem.

Ute mister jeg henne også mer. Hun går fortsatt fot, men sliter med å få kontakt. Når jeg sier ifra om hun knurrer og buster fordi hun ser en hund, eller fordi hun ser noe hun ikke har fått bekreftet ikke er en hund, så hører hun ikke like godt etter.

Jeg ser at hun kan få teft av en hund (f.eks når vi går forbi en hage der jeg vet en hund luftes), og da er hun på. Piper, buster, vimer og klarer ikke høre etter når jeg sier hun bare kan slappe helt av.

Så, jeg fikk en pm hvor det ble spurt om jeg er sikker på at det er mistrivsel jeg ser. Tja, man kan vel aldri være sikker. Det er ikke der hele tiden - nå ligger hun ved siden av meg i sofaen og sover f.eks - men den økende varslingen inne, stresset (i form av at hun leter, dilter, og ikke klarer å slappe av). At hun tisset i senga når jeg skjermet henne inne på rommet. At hun ikke lenger tør å høre på meg når vi er ute. Slike ting. Det er ikke bare holdningen hennes, selv om når jeg lager middag på kjøkkenet nå, så står hun bare der med halen ned og ørene bakover, helt uten at jeg prater til henne eller noe. Ikke sånn avslappet, men bekymret. Om jeg forlater rommet og lukker døra står hun og bjeffer etter meg med minde jeg har kastet ut noen godbiter til henne som hun kan lete etter.

Det er alle tingene på en måte. Når man sammenligner med den hunden hun var så er det lett for meg å dra slutningen om at hun ikke trives i det nye livet sitt. Jeg sier ikke at hun ikke kommer til å komme dit altså, det håper og tror jeg.

Men! Jeg ser jo også bra ting. Ved to anledninger i går så lå hun igjen i sofaen selv om jeg reiste meg og gikk på kjøkkenet eller ut på verandaen. Det har ikke skjedd før.

Og på tur så snur hun plutselig og er veldig tilstede i perioder. Halen opp, tar kontakt og tripper avsted og tigger godbit. Før det er en lyd eller en lukt eller et syn som forstyrrer henne.

Jeg vurderer å sette opp et digert bur til henne i stua. Sønnen er så utrolig glad i henne og vil bare kose og klemme hele tiden. Det er urettferdig å må stoppe han hele tiden, iallfall siden han alltid vil være med på tur og sjelden får lov. Ikke er det så lett å stoppe en snart treåring fra å gjøre det han vil heller. Han fortjener å inkluderes i denne familieforøkelsen, det har vært en endring for han også dette. Jeg kan sette henne i bur når jeg ser at gutten blir intens og hun ikke får så mye fred jeg føler hun burde.

Må bare si at hun er hur flink som helst med barn, det er hun som må skjermes, ikke han.

Det er jo ikke snakk om mye tid i løpet av en dag, og kun når jeg ser det er nødvendig. Hun er løs når hun er alene hjemme og på natten. Pluss at det er veldig midlertidig. Å putte henne i et annet rom tror jeg er verre for henne.

Det er veldig vanskelig å gå tur med henne og guttungen, dårlig gjort ovenfor begge to, og det ligger i framtiden mer og mer. Mannen jobber ugunstige tider, planen var hele tiden at jeg og H skulle gå turer sammen på ettermiddagene etter barnehage. Det er en hill to die on, rent praktisk så får jeg ikke til noe annet på sikt. Ønsker ikke leve med på sikt er vel kanskje mer riktig.

Hva tenker dere om turer nå? Skal jeg fortsette å gi henne bare tisseturer? Skal jeg utvide og se om det hjelper litt for henne å fysisk få brukt seg litt også? Selv om det vil bety mer eksponering av andre hunder.

Under passeringer og hun ikke hører på så har jeg bare løftet henne opp og bært henne forbi, skal jeg fortsette med det?

Tenkte å møte en fransk bulldog i dag (det er jo slike hun har bodd sammen med) og gå tur. Se hva som skjer, men iallfall ikke gi meg før hun er litt roligere. Jeg vet jo ikke hvor lang tid det tar, kanskje hun trenger å erfare at hun ikke blir spist av fremmede hunder, hva vet jeg.

Jeg har mistet litt fokuset i dag kjenner jeg. Men når vi er ute så er jeg in the zone altså. Jeg går bestemt og med formål, er kjapp og kontant med henne. Da ruler jeg gata og kjenner det i hele kroppen. Så jeg tror ikke at hun leser usikkerhet der. Den kommer mer når jeg er hjemme og begynner å tenke om dere skjønner?

Sorry, jeg tror ikke jeg er så negativ som jeg kanskje virker akkurat nå, vi hadde bare en skikkelig dårlig tur i morges og jeg føler at det meste av framskrittene vi så har forsvunnet igjen. Ser dette er mega rotete. Jeg bare åpnet hjernen min og spydde ut alle Putle-ting. Dere får rydde som best dere kan. :lol:

Vurderer å putte på henne grime og sele og ta en 45 min i skogen eller noe nå, hva tror dere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror belgere er generelt mye mer utsatt der enn mange andre raser , og jeg tror kanskje vi som har blitt preget av å ha rasen derfor har lettere for å ikke spørre bikkja for mye.

Det tror jeg også. Jeg har erfaring med bullehunder, og de kan ikke sammenlignes på den måten, sånn i forhold til det jeg leser fra belger-eiere her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ut på tur, mosjon er aldri feil og en sliten hun har ikke energi til å kjøre huet sitt - så jeg ville gått tur jeg - rett og slett.

Ellers så synes jeg du løser ting fint jeg - det jeg kanskje ville gjort i tillegg var NÅR du ser lysglimtene ute så dra gjerne frem en leke eller det hun synes er mest stas, sånn at hun får en skikkelig tilbakemelding på at SÅNN VIL VI HA DET. Ellers så synes jeg som sagt det virker som om du gjør ting riktig. Jeg ville kanskje latt være å si noe når hun knurrer og buster på tur, jeg ville ignorert og bare gått - eventuelt løftet henne og båret henne forbi uten noen form for korrigering. Bare sånn, "dette går fint, jeg passer på" attitude :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det tror jeg også. Jeg har erfaring med bullehunder, og de kan ikke sammenlignes på den måten, sånn i forhold til det jeg leser fra belger-eiere her inne.

Jeg har begge deler, og jupp - de er forskjellige og ja, belgerne mine har kjøpt mine løsninger langt billigere enn det frallen gjør. Hun er ikke så sikker på at jeg alltid har rett som det belgeren har for å si det sånn. Men samtidig så har hun på en måte vokst seg til å bli likens hun også - så jeg tenker av og til at hund er hund - dog er det langt mer egenvilje hos frallen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut på tur, mosjon er aldri feil og en sliten hun har ikke energi til å kjøre huet sitt - så jeg ville gått tur jeg - rett og slett.

Ellers så synes jeg du løser ting fint jeg - det jeg kanskje ville gjort i tillegg var NÅR du ser lysglimtene ute så dra gjerne frem en leke eller det hun synes er mest stas, sånn at hun får en skikkelig tilbakemelding på at SÅNN VIL VI HA DET. Ellers så synes jeg som sagt det virker som om du gjør ting riktig. Jeg ville kanskje latt være å si noe når hun knurrer og buster på tur, jeg ville ignorert og bare gått - eventuelt løftet henne og båret henne forbi uten noen form for korrigering. Bare sånn, "dette går fint, jeg passer på" attitude :)

Jeg liker det siste der med passeringer, det skal jeg gjøre. :)

Leke er litt ja og nei kjenner jeg, for hun fyrer så inni hampen opp! :lol: Jeg har noen huller i henda etter overivrige Putletenner for å si det sånn, og hun er en sånn som biter seg oppover biteskinnet mot henda dine. Haha! Vi har ikke helt en slippkomando som sitter enda kan du tro, men jobber med saken hver dag. :P

Ang egenvilje så er jeg enig ja, jeg tro det er mer der i bullehundene. Putle er i tillegg en terrier, og mer av det enn mine amstaffer har vært. Så det er det i tillegg. Du har jo hatt dobørsteterrier du også, jeg vet ikke hva du tenker i forhold til det?

Og takk! Veldig godt å få litt bekreftelse! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...