Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Hun høres på mange møter ut som Ulf og i starten bare bar jeg han ett stykke forbi (vi trente innendørs hjemme på at armene alltid var ett trygt sted så han skulle roe seg fortere) etterhvert begynte jeg å trene inn en "gå fram" kommando som gjorde at han ble mer fokusert på den oppgaven en å hive seg etter andre hunder (må alltid gi kommandoen før han ser den andre hunden, har han sett den er det gjort), først etter nesten ett år begynte det å fungere med sitt og kontakt trening med hunder på goood avstand, og iløpet av sommeren (han blir to år i september) skal vi prøve på båndturer med nabohunden for første gang. Så ting tar tid!

Men det viktigste som har vært med Ulf er å lære han at han kan stole på at jeg ordner opp i situasjoner og det er veldig viktig at jeg ser hunden og får bekreftet ovenfor han med en kommando eller lignende at jeg har kontroll. Ser han hunden og jeg ikke følger med så er det full panikk.

Det er iallefall positivt at hun er så liten som hun er, Ulf nærmer seg 45 kg nå og er ikke like enkel å ha med å gjøre alltid. Men må man så må man:) Det går jo fremover!

Det viktigste for meg med Ulf var iallefall å forstå at han ikke var aggressiv, kun redd og etter to situasjoner med løse hunder som har løpt på han mens han har vært i bånd sett at han ikke biter hardt, kun holder "fast" til jeg har fått hunden unna. Selv om de situasjonene ikke skulle skjedd så hjalp det meg å stole litt mer på han enn det jeg gjorde når jeg bare trodde han var skikkelig aggressiv mot alt av hunder.

Men det har du jo allerede skjønt:)

Dette ble langt gitt, men først og fremt vil jeg si at ting kan ta tid og hun er jo helt fersk i nytt hjem uten flokk:)

Ang. Iharmoni så har jeg brukt dette på Ulf daglig når han sleit med å være alene hjemme og merket ingen bedring rundt andre hunder med dette, virket som at adrenalinet overstyrte det beroligende. Men kan jo hende det funker på andre:)

Sånn, ferdig :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror grime kan få henne i overslag når hun ser en annen hund. Vil ikke at hun skal få helt panikk. Har ikke peiling på om de kan brukes på sauehauet. :D

Ja, jeg er enig med deg i at hun bare er usikker og redd. Spesielt pga historien hennes og hvordan hun har vært med andre hunder tidligere. Nå friker hun av å se en måke, og roer seg ikke før hun har bekreftet at det ikke er en hund.

Med folk er hun en engel. :heart:

Med rotrening ute, hva mener du da? Bare tisse og bæsje, og så tusle rundt? Eller bare sitte på en benk og glane? Det er det første vi gjør for tiden. Vi har bare hatt to ordentlige turer siden hun kom hit. Men her vi bor er det mange hunder, og hun husker gjerne hvor hun så hund sist, og da er hun på'n med å virre, pipe og er umulig å få kontakt med. Ikke alltid vel og merke. Noen ganger er bedre enn andre. I forrigårs hørte hun et bjeff langt borte i det fjerne og hun tilta. :(

Grunnen til at jeg belønner masse kontakt ute er bare for å få det til å være litt positivt for henne. Det skjer også på hennes premisser.

Takk for svar. :)

Ja, det er vanskelig synes jeg. Jeg synes det er litt tidlig med proffinger enda, men snakket litt med mannen om vi klarer å få meg nedover en helg til Gråtass eller noe om den kjipe magefølelsen ikke gir seg.

Jeg er jo ikke uerfaren jeg heller akkurat, men jeg har ikke hatt redd hund før, og jeg har bare lyst til å pakke henne inn i lomma mi.

Jeg hadde nok testa grime, gir det fullstendig panikk, så er det åpenbart feil, men dersom hun reagerer "likt" med grime så har du mer kontroll og kan bare ta henne med deg uten å trenge å bruke tid i situasjonen, om du skjønner? Eller som jeanette sier - en god sele som du bare kan grabbe tak i og heise henne med deg. Sånn at du kommer deg ut av hysteriasituasjonen enklest og greiest mulig uten å stresse deg selv og guttungen mer enn nødvendig. Bikkja er jo totalt blokka, så der hadde jeg nok vært kald. Og bare dratt henne med. Har en selv som ble hysterisk i møte med andre hunder, og han funker det utrolig bra med grime på - da når jeg inn til han på et helt annet nivå og kan faktisk fortelle han at "hey! Jeg har kontroll! Drit i det der." Men vil tro at å gå inn med en slik beskjed er aaaaaaaaaaaalt fortidlig for Putle, om det noengang blir riktig. Men jeg får også hindret han i å utagere fremover på samme måte han får med halsbånd/sele.

Rotrening som i stressmestring ja, sitte litt, tusle rolig, fokusere på deg og godis. Eventuelt kindereggtrening om du vil ha klikker inni der? Møter dere hunder i situasjoner hvor dere har tid og mulighet: gå unna, snu og gå andre veien om det er mulig gi henne plass.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ro trening har jeg også tro på og nok hvile

Han jeg hadde i huset var faktisk nok mat som var mye mer enn gjennomsnittet, en veldig avgjørende sak for å ikke være redd/stresset/engstelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gå litt imot grime jeg da, altså det skader muligens ikke og prøve, men på Varga, som har sine problemer befestet i usikkerhet, gjør grime ting 10 ganger værre. Og når hun blir så krakilsk blir hun ikke serlig mye lettere og styre selv om hun har grime på.

Ellers så er min umiddelbare tanke og fortsette slik som dere gjør nå, mest fokus på trening, kontakt, bli kjent og miljø og ta igjen turgåingen senere. Om hun er så stressa hele tiden så er det jo ikke nå koselig uansett og det viktigste er jo bare at hun får utløp for energien sin, spiller jo ikke så stor rolle om det er en lang tur eller en trenings/søks/leke økt.

Og som resten har sagt, det har nok vært store omveltninger for henne, jeg har jo sett hva det betydde for varga og gå fra og ha selskap av en hund til og bli alenehund, selv om hun da kjente meg fra før, men det tok jo helt av og har ikke satt seg enda, selv om det blir bedre. Nå er jo hun vant til og ha en stor flokk, hun har akkurat hatt valper som ikke er her lengre, kanskje henger det gjen litt hormoner, helt ny plass, nye mennesker etc, noe blir nok bedre av seg selv, mens mye må nok jobbes med til hun finner sin plass her i verden og blir komfortabel med og stå på egne ben alene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en annen sele være et godt alternativ til grime? Har bekjentskap til to personer som har gått over til å bruke "gå pent" sele hvor kobbelfestet er foran på brystet. Problemene de har hatt er litt ulike fra dine, men felles for de begge er at de i situasjonen får vendt fronten på hunden mot seg og dermed fått enklere kontroll/lettere kontakt med hunden. Det ene tilfellet er en hund som sliter med panikk i en del situasjoner og løser dette ved å enten blokkere og flykte eller å utagere. Grime ble forsøkt for å gjenvinne kontroll, men hunden ble mer hysterisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare skummet gjennom må jeg innrømme, men ser du er skeptisk til grime. Hva med å bruke grime og halsbånd og ha hvert sitt kobbel? Så prøver du med grima, men hvis du ser at det gjør vondt verre og hun får panikk så kan du lett slippe hele greien før det eskalerer - og fremdeles ha kontroll på henne i halsbånd. Kanskje går det helt fint og da vet du det. Kanskje går det ikke og da vet du det uten at det har gjort ting vesentlig mye verre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke meningen å prøve å fremstille grime som noe vidunderlig universalløsning altså. :icon_redface: Prøvde hvertfall å få frem at dersom hun blir mer panisk med det, så er det jo åpenbart ikke riktig løsning for henne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke meningen å prøve å fremstille grime som noe vidunderlig universalløsning altså. :icon_redface: Prøvde hvertfall å få frem at dersom hun blir mer panisk med det, så er det jo åpenbart ikke riktig løsning for henne.

det virket ikke slik heller :) bare mange som nevnte grime, og grime kan være et veldig godt hjelpemiddel, tenkte bare jeg skulle være motvekten som har erfart at grime har hatt veldig negativt innvirkning. Økt pannikk osv. Greit og være obs på at det kan gå begge veier :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare skummet gjennom må jeg innrømme, men ser du er skeptisk til grime. Hva med å bruke grime og halsbånd og ha hvert sitt kobbel? Så prøver du med grima, men hvis du ser at det gjør vondt verre og hun får panikk så kan du lett slippe hele greien før det eskalerer - og fremdeles ha kontroll på henne i halsbånd. Kanskje går det helt fint og da vet du det. Kanskje går det ikke og da vet du det uten at det har gjort ting vesentlig mye verre.

Avsporing... Men det du foreskriver her var jeg og skikkelig hypp på å prøve. Bikkja var korsbåndsoperert, men på tross av beinbrudd og skruer så gikk bikkja på foten som om hun skulle vært med på iditarod med 20 tonn last i seledrag. Nuff said, her måtte det kontroll inn. Aldri brukt grime før, å herregud... Bikkja mi er en rolig, avslappa sjel som ikke har noen diller utover ekstrem matlyst. Er veldig sta. På med grima, ut døra.... hva faaaaaaan har jeg på nesa spør bikkja meg. Fullstendig angst jo lengre tid som gikk. Forsøk på avledning med mat varte så lenge maten varte, deretter på'n igjen med angst for grime-dritten :lol: Forstod raskt at bikkja kom til å dra seg ut av grima, så inn og på med sikkerhetshalsbånd og ekstra line til halsbåndet. To liner + en stk krakilsk hund = kaos. I redsel for at hun skulle skade foten enda mer i de paniske forsøkene på å få av vederstyggeligheten gav jeg opp og gikk over til å bruke en sele jeg kunne kontrollere henne i + kort bånd hele tiden og stemmebruk. Fungerte mye bedre :P Grima gikk til Raksha og takk og farvel sa jeg.

Min høyst uprofesjonelle tanke er noe ala Gråtass og de andre. Jeg ville tenkt

1) Valper, flytting og you name it? Jeg hadde også vært halvnevrotisk.

2) Ignorere alt av utagering og enten dra med deg bikkja i bånd eller ta i sele. For meg fungerer sykkelselen til Hurtta nesten som en førerhundsele, ser vi en hund så tar jeg tak i håndtaket og setter opp farta. Bikkja mi utagerer ikke men elsker andre hunder så mye at hun MÅ hilse på de og legger seg ned på bakken. Slikt tull gidder jeg ikke være med på :P Det andre som hjelper er å ha retrieverbånd i helstrupvariant som jeg kjører en slags Cesar Millan-stil på hvor den strammer seg høyt opp i halsen og dermed forenkler kontrollen på bikkja. Og ja, jeg er glad i bikkja så jeg gjør henne ikke unødig vondt :P

3) Dette kommer til å ta tid. Tålmodighetsprøve og kakerlakksteg framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noe rart i at en forholdsvis ung frøken som nettopp har flytta ut av flokken sin, fra et valpekull, oppfører seg en anelse idiotisk en stund etterpå. Det er vel forholdsvis normalt, vil jeg tro. Det er ikke bare den siste uka som har vært en stor omveltning for henne, minst de siste 2 mnd hennes har vært en stor omveltning, med kull og alt. Hun er sannsynligvis fortsatt påvirket av hormoner enda, og som sagt, hun har vært gjennom noen store omveltninger de siste månedene, jeg ville nok gitt det litt mer tid før jeg hadde bekymret meg veldig :)

Jeg har forøvrig prøvd iHarmoni på både Dina og Nora i kombinasjon med DAP, vil ikke si det hadde noen større effekt på noen av dem. Dina fikk for å prøve å dempe økende angst, Nora fordi hun stresset når hun ble alenehund. Jeg har også brukt grime på paranoia-Zarten, det dempet neppe angsten hans, men jeg hadde i det minste kontroll og kunne passere andre hunder uten å bli bitt i overslagshandlinger. Du kan få grima om du vil prøve, om en grime som passer på belgerneser passer på bulleneser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke svart så godt som jeg skulle ønske, siden det er litt hektisk her akkurat nå.

På hunder som blokkerer så man ikke når inn har jeg hatt god hjelp av grime i en overgangsperiode. Da får man mer kontroll og hunden merker at man har kontroll. Samtidig ville jeg ha trent inn en rå lek/belønning og en øvelse hun finner trygghet i.

På Mozza brukte jeg lineføring, på Tellus dekk, på Loke sitt. Jeg ser mange bruker noe så enkelt som å la dw bære noe. Det er så forskjellig hva bikkjene responderer på.

Ting tar tid da. Med Mozza gikk det superfort , men da hadde jeg vært igjennom det med omplasseringshunder et par ganger tidligere, hun var veldig lettlært og hadde ikke befestet atferden.

Med Tellus tok det nesten 2 år....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Jeg skal skrive litt mer ordentlig når jeg har tid, men jeg ville bare si at det var godt å få ut dette og ikke minst godt å få så mange fine svar!

Tar gjerne grima jeg, 2ne, det er verdt et forsøk. Kanger, trente du inn grima, eller gikk du bare rett ut på tur etter å ha tatt den på? Med Töddel tok jeg bruksanvisningen og brukte litt tid på det. Det gikk fint.

Dra henne med i sela er jeg litt skeptisk til siden hun bare biter rundt seg når jeg strammer kobbelet for å dra henne med når hun er i modus.

Men uansett er jeg ved godt mot nå, dette skal gå veien! Det verste var ikke utageringen i seg selv, men at jeg ble i tvil om hunden har det bra. Det stakk litt kjente jeg, og gjør vel det litt enda. Jeg trenger ikke ha en hund som liker andre hunder, det er ikke noe problem. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første Mari, ikke bekymre deg enda! Man skal ikke bekymre seg før man absolutt må og jeg synes ikke du må det enda! Husk/skriv opp hvordan Putle er nå, og så evaluerer du henne igjen om 6 mnd - forhåpentligvis blir dette etterhvert en sånn ting som du faktisk glemmer fordi det bare er en periode.

Som de andre sier, hun må få lov å bli kvitt hormoner og hun må anledning å bli kjent med sitt nye liv. Når det er sagt, hun høres ut som en usikker hund. Når hun skal omplasseres fordi hun "ikke passer i flokk" så ringer det litt varselbjeller hos meg - det er mulig hun "har en greie" med andre hunder og at det er kanskje en "jeg må ta deg før du tar meg"-greie.

Nå har jeg (desverre) rikelig erfaring med frykt-aggressiv basenji. Hun ble aldri bra, det var sånn en sterk del av henne fordi det tok jo mange år før vi fikk tak i roten til det - hypotyrose. Lille Putle er det antagelig annerledes med,hun er hormonell&nyflyttet.

I en ideell verden er det Gråtass sitt råd som er det aller aller beste synes jeg.Men så er det ikke en ideell verden. For det første synes jeg ikke du skal ha med poden på tur med Putle. Din fokus vil nødvendigvis være splittet, det blir mer oppkavet, og så er det kjipt at Heljar blir litt redd henne når hun er slik - så la han slippe å se henne slik. Hun får heller få superkorte turer uttover.

Du skal være dønnrolig - kjempeviktig! Jeg synes det høres bedre ut med sele med håndtak i enn grime, ihvertfall hvis du skal bli kvitt angsten hennes. Grime tror jeg legger stein til bør for Putles del. Ulempen er at du har mindre kontroll med sele enn med grime. Men greier du å unngå å bli tatt av noen overslagshandling mens du løfter henne i håndtaket, så tror jeg det er laaangt å foretrekke. Så lager du deg mestringsstrategier sånn at du vet med deg selv at du alltid har en "prosedyre" sånn at du alltid bevarer roen. For at du er rolig er helt vesentlig.

Du kan sikkert alle nøkkelreglene - snu og gå en annen vei hvis mulig, hold alltid så stor avstand du kan hvis mulig, hvis møte på trang plass er uunngåelig, løft henne opp og bære henne forbi. Jeg hadde gitt f*** i klikker og belønning for å se andre hunder på avstand, gradvis tilnærming etc - det er metoder som tar fryktelig lang tid og krever total verdensherredømme sånn at du har kontroll på alle andre hunder til enhver tid.

Putle trenger en mestringsstrategi hun og du får lære henne det etterhvert. Men i første omgang må hun nesten få bli vant til sitt nye liv - dog uten at hun får etablert mestringsstrategien "total crazy"!

Og så tar du en evaluering på hvordan hun er om 6 mnd.

Og så sier jeg æsj for et kjipt hår i suppen og tvi tvi!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg syns ikke det er noe rart i at en forholdsvis ung frøken som nettopp har flytta ut av flokken sin, fra et valpekull, oppfører seg en anelse idiotisk en stund etterpå. Det er vel forholdsvis normalt, vil jeg tro. Det er ikke bare den siste uka som har vært en stor omveltning for henne, minst de siste 2 mnd hennes har vært en stor omveltning, med kull og alt. Hun er sannsynligvis fortsatt påvirket av hormoner enda, og som sagt, hun har vært gjennom noen store omveltninger de siste månedene, jeg ville nok gitt det litt mer tid før jeg hadde bekymret meg veldig :)

Jeg har forøvrig prøvd iHarmoni på både Dina og Nora i kombinasjon med DAP, vil ikke si det hadde noen større effekt på noen av dem. Dina fikk for å prøve å dempe økende angst, Nora fordi hun stresset når hun ble alenehund. Jeg har også brukt grime på paranoia-Zarten, det dempet neppe angsten hans, men jeg hadde i det minste kontroll og kunne passere andre hunder uten å bli bitt i overslagshandlinger. Du kan få grima om du vil prøve, om en grime som passer på belgerneser passer på bulleneser :)

Du veit at den grima er på Kråkstad? *ler* Lilli fikk låne den - og Mari, den er gull - jeg kan hive den i en konvolutt til deg jeg altså om jeg bare får adressen :)

Jeg er veldig for grime, og jeg synes du takler det bra i forhold til at du forholder deg relativt rolig. Men jeg VET hvor ugreit det er, jeg har selv hatt ei tispe som det der i 10 år - hun var grei hjemme, stort sett grei på tur men hun var alltid på jakt etter andre hunder og hun VISSTE hvor det bodde hunder, 100 meter FØR vi skulle passere så gikk hun i fullt gjetermodus og det var bare en glemmesak å forsøke å få kontakt med henne. Idet man passerte gikk hun bananas og da var det bare å forsøke å holde henne ut og vekk fra kroppen for hun ble så høy og så frustrert at hun beit i det hun fikk fatt i - jeg hadde tannmerker i låret mer enn en gang for å si det sånn.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst om grime da.

Som jeg leser om Putle så tenker jeg at de kanskje ikke har gått så mye turer i tettbygd strøk - og at hun stort sett alltid har hatt med seg hunder som har hatt kontroll og at hun dermed har kunnet slappe av. Nå er hun alene, hun vet ikke enda om hun kan stole på at du tar ansvar og dermed så slår det ut i usikkerhet og stress og da også selvsagt utaggering. Kjipt, men jeg tror at om dere får bygget relasjonen så hun forstår at du kommer til å skjerme henne fra det som er ugreit så går det seg til.

Jeg synes nok medisinering er drøyt - jeg ville nok jobbet litt med å skape rammer hjemme, dvs. f.eks. trene inn selvbeherskelse osv. innendørs - litt sånn "ikke over terskelen før invitert" (eller ikke ta godbiten på gulvet) og litt sånn.

Lære henne å slå på nesa - og så når du MÅ ut å gå, vel - forholde seg rolig, og bare gå videre - jeg ville ikke masa med kontakt eller noe heller jeg da - jeg ville bare sørget for å ha kontroll på hue og tenner og bare gått bestemt videre. Og ikke masa noe etterpå heller, bare gått, gått, gått - sånn at det ikke blir en sak av at hun er stressa. Med grime får du bedre kontroll - og så får man jo bare leve med at hun støyer en stund i alle fall.

Jeg tipper at når hun får erfaring med at du takler verden ute og hun begynner å stole på deg så vil det gå seg til og den ekte Putle vil dukke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk god erfaring med å ha musikk på ørene på tur før bikkjene er mulig å oppnå kontakt med. På full guffe.

Før de kan nåes inn til gjør man bare vondt verre ved å prøve har jeg inntrykk av, så når jeg visste det var en hopeless case gjorde jeg alt for at jeg ikke skulle bry meg. Full musikk så jeg ikke hørte bråket så godt og grime så jeg hadde fysisk kontroll og off we go. Bikkja roet seg mye raskere og jeg klarte å kose meg på turen.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som bp var innom. Når Issi kom hit var hun et rart vrak, men hun lente seg på Amiga fordi hun var trygg og god. Amiga ledet hun gjennom alle hindringer og passerer hunder og gå tur med de to var en drøm. Kunne bare si frem når det kom folk og begge tuslet fremover.

Men så døde Amiga og plutselig ble Issi alene uten noen å støtte seg på, resultatet ble en hund som hylte av skrekkblandet fryd, hun prøvde hvorvidt alt kunne gå bananas og leke med eller å bli redd og bjeffe. Tok jeg doffen og Issi sammen ble det dobbel usikkerhet fordi de begge var vant til å følge Amiga og sålenge hun var der var begge engler. Samme effekten testet jeg med å få en sonis med trygg og stødig hund på tur, plutselig var mine to engler igjen.

Doffen er ikke hos oss lengre, men Issi er og det har tatt tid å lære hun at verden biter ikke igjen, vi behøver ikke klikke i vinkel fordi vi ser noen osv. Her vi bor nå må vi passere masse barn for å komme til bilen, det beste har vært gå kommandoen hun hadde inne, da skyter ørene bak og hun må jobbe, også glemmer hun litt alt rundt seg.

Men i perioder var jeg nødt til å ha sele og lempe han ut i grøftekanten for å la folk og hunder passere.

Så poenget mitt var vel mer at det har vært store omveltninger og at litt mer usikre hunder slapper av når en annen er der og tar ledelse, når den forsvinner kan man bli sånt lite monster som utagerer på alt til de lærer seg at verden ikke spiser deg opp.

Lykke til Mari :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Loke og TonjeM! Godt å lese. :)

Ang å ikke funke i flokk så var det ikke fordi hun var aggressiv, tvert imot. Hun var særdeles underdanig og ble litt hakkekylling. Tok aldri igjen, og var overkompenserende sosial og opp i trynet på de andre hundene. Altså var det for hennes del å få henne ut, fordi det er ikke noe kult å bli trykt ned hele tiden når man fra før av er en litt usikker sjel.

Dette forklarer jo også hvorfor hun har endret strategi når resten av verden hennes er blitt snudd på hodet.

Som jeg leser om Putle så tenker jeg at de kanskje ikke har gått så mye turer i tettbygd strøk - og at hun stort sett alltid har hatt med seg hunder som har hatt kontroll og at hun dermed har kunnet slappe av. Nå er hun alene, hun vet ikke enda om hun kan stole på at du tar ansvar og dermed så slår det ut i usikkerhet og stress og da også selvsagt utaggering. Kjipt, men jeg tror at om dere får bygget relasjonen så hun forstår at du kommer til å skjerme henne fra det som er ugreit så går det seg til.

Ja! Dette er akkurat det jeg forsøkte å beskrive i den bolken med tekst som er førsteinnlegget. Det er akkurat slik jeg leser henne.

Og det er tilliten jeg tenker er så viktig. En god tilknytning og masse tillit. Det får vi til ved å ha det fint sammen, uten noe fuss. Bare småtrene, leke og kose i sofaen.

Merk, jeg kaver ikke med å få kontakt når det er andre hunder i nærheten altså, det skjønner jeg er bare tullete og fører i verste fall til ekstra press på henne. Når hun går i letemodus eller utagerer, så drar jeg henne med uten noe om og men.

Kontakt trener jeg når hun selv tilbyr, jeg klikker og belønner. Skryter rolig. Og jeg har såvidt begynt å få oppmerksomhet når jeg sier navnet hennes når vi er ute. Klikker og belønner det også. Ikke det at det vil funke som avledning mot andre hunder, men hun drar mot folk og slikt også, uten at hun er redd.

Sender deg pm med adresse etterpå. :)

Jeg sliter etterhvert med å ikke ha med guttungen. Nå mens jeg har ferie så er det ikke noe problem (bare kjipt for ham å ikke bli inkludert i denne familieforøkelsen), men når hverdagen kommer tilbake så har Marimannen så ugunstige arbeidstider at turer sammen med meg, H og Putle blir en nødvendighet. Marimannen er hjemme tidligst halv seks, noen dager halv ni, og han jobber også noen lørdager (hvor jeg tror Putle kan være med). Vi må ut før den tid liksom, og H kan ikke være hjemme alene. Hage har vi ikke dessverre.

Men det er fortsatt noen uker til, så den tid den sorg.

Jeg merker nå at hun er litt tryggere på tisseturen. Jeg har gått samme runden hver dag. Hun tar kontakt mer og er ikke like på leting, selv om hun går over i letemodus innimellom. I dag tok vi et lite pølsesøk også, og hun bruker da nesa si selv om hun ikke er flink enda. Det skulle bare mangle. :)

Takk igjen alle sammen, dere er gulle gode! :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjorde du da? :) Og takk for klem!

Hun klarer fint å være alene heldigvis. Inne er det ikke noe issues.

Jeg bygde opp forholdet, fikk hunden til å stole på meg og ble trygg på oss. Jeg tappet henne for den negative energien med mye mosjon i starten, så ro, konsentrasjon, lette lydighetsøvelser. (hun var et matvrak og tok til seg godbiter, noe som gjorde treningen lettere. Verre hvis de blokkerer ute alt). Etter hvert som man hadde blitt orntlig kjent utsatte vi hunden for utfordringer i form av sykelister, biler etc, og vi korrigerte denne oppførselen og den avtok raskt. (type CM teknikk) Også spinningen i båndet forsvant da dette ble korrigert. Det eneste som satt igjen var utagering mot andre hunder. Vi hadde det under kontroll nok at vi kunne være med på treninger i klubben og ha kontakt, men det var verre på tur når hundene plutselig kom gående. Min samboer fikk hunden bedre til enn meg, han var dog en del strengere mot henne, samt var mer rolig i væremåten (jeg ble fort fustrert og sint og det smittet på hunden). Jeg syns det var vanskelig å gå med to store hunder samtidig og en utagerte og trigget den andre. Så jeg måtte bruke grime og jeg gikk store omveier når jeg så hunder. Men så bor vi på landet og treffer ikke hunder så ofte. Så det var levelig med.

Det er ikke lett med slik oppførsel ,men med god innsats og pågangsmot kan man fikse mye :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk god erfaring med å ha musikk på ørene på tur før bikkjene er mulig å oppnå kontakt med. På full guffe.

Før de kan nåes inn til gjør man bare vondt verre ved å prøve har jeg inntrykk av, så når jeg visste det var en hopeless case gjorde jeg alt for at jeg ikke skulle bry meg. Full musikk så jeg ikke hørte bråket så godt og grime så jeg hadde fysisk kontroll og off we go. Bikkja roet seg mye raskere og jeg klarte å kose meg på turen.

Samme her. Gjorde det på rideturer med kav stressa hest også, og det fungerte fint!

Mari: Jeg tror du er inne på et riktig spor. Jeg ville slått av tankeknappen om "trening", og fokusert på å bare være sammen. Gå de samme rundene i nabolaget så hun blir trygg, uten å dille eller avlede eller trene - bare rusle. Gjerne gå i skogen og sette seg ned og overse, kanskje med lydbok på øret. Sånne ting har fungert veldig bra på de hundene jeg har hatt som har vært stresset i starten, enten det har vært nervøse valper eller omplasseringshunder som har stress i seg. I starten med Pea plugget jeg inn lydboken i ørene og bare gikk, overså hunden helt, og det fungerte. Hun utagerte ikke på samme måte, men var også ganske stresset og oppjaget i starten. Dette kommer til å gå seg til, helt sikker! Tipper du ser stor forbedring allerede om en uke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre her.

Hun har mistet fotfestet litt i og med at hele verden nå er ny for henne. Hvem kan hun stole på? Hvor er min plass hen? Hva forventes av meg? osv. osv.

Hun har mer enn nok med å lande og dersom for mye skjer på engang så ser hun ikke skogen for bare trær - det blir for mye og hun går i lås.

Helt enkle dagligdagse ting uten en eneste forventning annet enn at hun skal få mat og tissetur og bli kjent med flokken sin. Det ville jeg gjort - og gitt beng i å gå turer rett og slett. OK, ut og tisse men ikke noe mer faktisk. Jeg tror det er mer enn nok nå i starten i alle fall.

Og når hun har funnet fotfestet og fått rutine på hvem dere er og hvem HUN er så ville jeg gradvis tatt steget ut i verden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rotrening skal iverksettes, det får jeg til. Jeg råfôrer, men litt godis er ikke noe problem å skvise inn, hun er uansett litt tynn. Hva gjør jeg når det kommer en hund, da? Mens vi rotrener tenker jeg.

Jeg går litt mot strømmen (som vanlig jeg) og syns ikke rotrening er noen ultimat løsning i det hele tatt. Jeg ville ha skjermet henne for andre hunder en god stund fremover til dere to blir mer kjent og hun opplever deg som den klippen du skal være for henne. Om det betyr at du må kjøre bil et stykke for å gå tur så gjør det heller en gang om dagen enn å havne i situasjoner som gjør at hun får panikk (det er det det høres ut som for meg).

Tren spor spor spor spor fremover, kontakt med deg og spor. Grunnen til at jeg mener dette er at det kun gir gode effekter og har ingen negative bivirkninger. Ved å legge næringsspor så øker hun konsentrasjonen, bygger selvtilitt og øker mestringsfølelsen. Parallelt med dette så belønner du all frivillig kontakt, gjerne med lek slik at dere bygger et sterkt bånd mellom dere.

send meg gjerne en pm eller epost om det var uklart.

Hva man gjør om det kommer en hund når man rotrener kommer litt an på hva som funker. ;):P

Hvis hunden greier å bli liggende mens du fôrer kontinuerlig med supergodis så er detet aternativ. Eller si "nei, nå går vi", og gå i motsatt retning, om mulig (etter min mening beste løsningen om hunden uansett slår seg helt vrang, men helst før hunden gjør akkurat det). Når dere skal begynne å jobbe med ting så ville jeg ha trent mye kontakt og gjerne sitt med kontakt og brukt dette i passeringssituasjon, men minst mulig krav til dere har slått dere helt til ro er sikkert fint. Om hun greier å fokusere om du kaster en neve godbiter på bakken er det også fint. (bor ikke dere like ved en haug jorder som skal høstes snart? :P )

Jeg er enig med Gråtass ang. skjerming, men vi bor også i boligstrøk og jeg vet at skjerming i slike bystrøk er utrolig vanskelig. Men i den grad du greier og har mulighet, hold dere til åpne områder hvor du har god oversikt, og har mulighet til å bytte retning.

Jeg er skikkelig dårlig til å forklare en del ting, så håper du skjønner poenget. Hvis ikke finner du stort sett de beste tipsene mine i BAT-boken. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg overtok Easy utagerte ho kraftig på alle små hunder - ble helt gal og hylte, knurra og bjeffa og trakk som en gal i båndet.
Det JEG gjorde med henne var følgende:

De 2 − 3 første ukene hadde jeg ho i skjermet miljø der jeg trente og belønnet kontakt med MEG. Og lot ho venne seg til Familien Nesevis - som er en håndfull i seg selv å bli vant med. Og drenerte energi med godbitsøk i hagen ol.

Deretter fikk jeg hjelp - jeg tok med Easy på en fotballkamp (yngste datter som spillte - så barnefotball og lite folk der), og som forventet stod der en dame med en bichon frisee. Jeg snakket med damen (totalt fremmed…) forklarte henne problemet mitt og spurte henne om hun ville hjelpe meg å trene. Hun hadde hatt stor hund med samme problem og ville derfor hjelpe meg %5Burl=

Og i 20 minutter trente jeg sladretrening og med stadig mindre avstand til den lille hunden. Hun ble i løpet av treningen så fiksert på meg at til slutt stod vi helt inntil den lille uten at Easy tilta.
Vi hadde noen få repetisjoner med samme trening, og etter det var små hunder aldri noe problem. Ho kunne varsle litt om de kom mot oss med en viss avstand - men tok seg raskt inn med kommando og godbit.

Lagt til:

Easy var muligens mer "lett-trent" i og med rase. Men jeg tror det å skjerme i starten er kluet, la hunden venne seg til nytt liv, ny familie osv uten mange andre inntrykk. Og lufte henne, om du kan, uten å ta med barn. Så du kan ha full fokus på hunden og være i forkant og om mulig unngå stressende situasjoner.
Etter noen uker med ro og skjerming, ville jeg begynt å trene møte-situasjoner. Med annen hund/eier der dette var avtalt og gjennomsnakka i forkant. Og trent regelmessig innenfor "komfort-sonen", selv om det betyr lang avstand i starten.
Nå vet jeg at det området av byen som du bor i er tettbefolka. Så det i seg selv blir en utfordring. Men har du mulighet til å leie en bil rimelig og ta henne med ut av tettbefolka strøk? Du trenger jo ikke dra så langt - ved elva rett nedenfor huset mitt er det sjelden folk. Og de sopm går der en sjelden gang, er hundefolk og "snakk-bare".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyret her var på samme måte da han kom hit! Han var vant til å bo med en hund til, men var nå plutselig alene hund og hadde flytta fra klæbu til buran(du bor o trondheim å skjønner tegninga?:P). Det var null kontakt på tur, og jeg frykta overslag om jeg korrigerte feil.. han var i tillegg superduper ivrig på alle passerende mennesker, barnevogner, trillekofferter, bæteposer og ja, you name it!

Vi satt 8 dager etter hverandre på solsiden å "trente" ro og kontakt, og gud hjelpe hvor bra det fungerte! Jeg forholdt meg mer rolig når jeg kunnesitte, og gutten lærte raskt at om jeg var rolig, kunne han også bare slappe av!

Første dagen satt jeg der i 1,5t, før han planta rompa i bakken å begynte å slappe av.

Siste dagen tok det under 5min før han la seg ned ved siden av meg og ville ha magekos:)

I tillegg gikk vi kun tre faste runder hver bidige dag i to uker, og økte rundene litt etter litt jo mer avslappet han ble!

Det tar gjerne tid før omplasseringsdyra finner "sin plass", blir trygg på alt det nye(inkludert menneskene sine), og lar nysgjerrigheten overvinne frykten og stresset! Ikke minst; det TAR tid før også du stoler helt på dyret, og klarer å lese alle små signal:)

Nå er det to år siden dyret kom i hus her, han er nå nesten like avslappet ute som han er inne, går å lunter gjennom solsiden på en fineværsdag, sløver i parken selv om det går andre hunder forbi, og utagerer med bjeffing kun om den andre hunden ypper til bråk:)

Men det skal sies; det tok opp imot 6mnd før han stolte fullt på meg og jeg følte jeg kjente han godt!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke alt har satt deg inn i BAT så anbefaler jeg det på det sterkeste. Ja, jeg er litt frelst, men det er også det jeg har sett absolutt best resultater på på flere hunder, også over tid. Spesielt på usikre hunder, jeg har dog ikke erfaring med noen som er virkelig redd. Det er vel flere her som har møtt Odin "før" og "nå" og kan bekrefte forskjellen. Eller som ihvertfall har møtt ham i senere tid og ikke sett mye til nervevraket jeg holdt på å avlive for tre år siden.

Nå har jeg vært borte fra forumet en stund, så nye forkortelser skjønner jeg ikke.. Hva er BAT? :icon_redface:

Hva mener du før du hadde gjort noe? Altså slutte med all kontakt og lek og sånn? Jeg blir litt usikker på hva du mener. Jeg skal ikke sende henne tilbake altså, det er overhodet ikke planen! Og jeg har full forståelse for at hun trenger tid, spesielt til å lære seg de nye menneskene å kjenne. Det er jo litt dårlig gjort å omplassere en hund, sånn i begynnelsen, om dere skjønner? Var absolutt forberedt på at hun kunne vise diller i en overgangsperiode, men dette overrasket både meg og oppdretter veldig.

Å løfte henne i selen kan jeg gjøre nå, hun er så lita og lett på sine 13,5 kilo. Men jeg er redd hun vil sitte i arma eller låret mitt om hun før tak. Jeg vet ikke altså, men hun hugger i kobbelet når jeg drar henne med meg. Det er det siste jeg har gjort fram til nå da, bare dratt henne med helt nøytralt men bestemt.

Kanskje grime alikevel ja, det skal vurderes. Vil bare ikke frike henne mer ut.

Ut i fra hva du skriver her, virker det som om du har snakket med oppdretter om dette? Den første tanken som slo meg da jeg leste startinnlegget ditt, var nemlig at her hørtes det ut som om bikkja hadde forandret personlighet totalt i forhold til hvordan hun var før, og da får jeg alltid litt sånn automatisk en muffens følelse; kan oppdretter ha pyntet litt på sannheten? Har du opplevd henne i sitt tidligere miljø selv? Gått turer med henne selv der? Slik jeg tolker startinlegget, så var hun ikke slik før, ikke i nærheten av det en gang. Joda, hunder blir stresset/hormonelle av å flytte, av kull, osv, men SÅ ille? Det er en vanvittig stor forskjell på atferden spør du meg, slik du beskriver det, og da blir jeg litt skeptisk altså.

Jeg vet ikke mye om angstdempende for hunder, men var jeg deg, ville jeg prøvd å finne ut litt mer om det. Jeg tror det er lett å etablere en vane, og dersom hun virkelig er hysterisk og panisk, så kan det virke som om hun hadde hatt godt av det. Dersom det "bare" er hormoner som må roe seg og tid til tilvenning til et nytt liv, så ville ikke jeg tatt sjansen på at denne atferden hadde satt seg som en vane frem til da. Hvis angstdempene kunne mothjulpet det, ville jeg brukt det, og ellers tatt tiden til hjelp. Noen nyttige råd ellers, som du ikke har fått fra før, har jeg dessverre ikke.. Det ville feks være skummelt å anbefale å prøve flooding med en sånn hund, men dersom man blir desperat nok, så kanskje man hadde tatt steget likevel. Hvor mye verre kan det bli?

Avsporing... Men det du foreskriver her var jeg og skikkelig hypp på å prøve. Bikkja var korsbåndsoperert, men på tross av beinbrudd og skruer så gikk bikkja på foten som om hun skulle vært med på iditarod med 20 tonn last i seledrag. Nuff said, her måtte det kontroll inn. Aldri brukt grime før, å herregud... Bikkja mi er en rolig, avslappa sjel som ikke har noen diller utover ekstrem matlyst. Er veldig sta. På med grima, ut døra.... hva faaaaaaan har jeg på nesa spør bikkja meg. Fullstendig angst jo lengre tid som gikk. Forsøk på avledning med mat varte så lenge maten varte, deretter på'n igjen med angst for grime-dritten :lol: Forstod raskt at bikkja kom til å dra seg ut av grima, så inn og på med sikkerhetshalsbånd og ekstra line til halsbåndet. To liner + en stk krakilsk hund = kaos. I redsel for at hun skulle skade foten enda mer i de paniske forsøkene på å få av vederstyggeligheten gav jeg opp og gikk over til å bruke en sele jeg kunne kontrollere henne i + kort bånd hele tiden og stemmebruk. Fungerte mye bedre :P Grima gikk til Raksha og takk og farvel sa jeg.

Du må jo venne på hunden grime da! Ikke rart at hunden friker ut når den ikke blir tilvent den.. :P

Jeg får ikke svart så godt som jeg skulle ønske, siden det er litt hektisk her akkurat nå.

På hunder som blokkerer så man ikke når inn har jeg hatt god hjelp av grime i en overgangsperiode. Da får man mer kontroll og hunden merker at man har kontroll. Samtidig ville jeg ha trent inn en rå lek/belønning og en øvelse hun finner trygghet i.

På Mozza brukte jeg lineføring, på Tellus dekk, på Loke sitt. Jeg ser mange bruker noe så enkelt som å la dw bære noe. Det er så forskjellig hva bikkjene responderer på.

Ting tar tid da. Med Mozza gikk det superfort , men da hadde jeg vært igjennom det med omplasseringshunder et par ganger tidligere, hun var veldig lettlært og hadde ikke befestet atferden.

Med Tellus tok det nesten 2 år...

Jeg brukte søks-øvelse med første hunden min; funket greit som avledning og som en måte å få han til å ikke utagere på. Men vi km oss jo aldri forbi den andre hunden, og var alltid prisgitt at de andre gikk forbi, og i en ok avstand. Ellers funket det jo supert; dersom målet er null lyd og minst mulig stress tenker jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...