Gå til innhold
Hundesonen.no

hund og dusjing ;)


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hei. Noen som har noen smarte tips for innlæring av aksept for ting som dusje, pelsstell, osv. ?
Unghunden min syns egentlig det er veldig gøy å bli tørket over med hånker.. om vi legger ut et håndkle i gangen når vi kommer inn fra tur.. så setter han seg oppå det.. også har vi ett til som vi tørker ham med.. da er det om å gjøre å underholde ham litt og bytte hyppig på hvilke ben vi tørker.. og ligger gjerne på ryggen og leker med den ene hånkle så vi kan tørke med det andre :P
Så det er ikke umulig.. men å dusje det liker han ikke.. han liker vann for han elsker å plaske rundt i vanndammer og bade osv.. freser gjennom begger og vann.. men dusj, og vannslange, det liker han ikke. og sitte stille under børsting og neglklipping er også litt vanskelig om man ikke er flere enn 2 hender.. jeg er lei av å smiske med godbiter heletiden..
Nå vil jeg bare lære ham å sitte stille.. og akseptere disse tingene som en vanesak.

tips. noen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar med godbitene inn i dusjen. I starten når vi forsøkte med å lokke ville hun ikke, så vi måtte jo til slutt bare lempe henne inn, for så å pøse på med godbiter. Nå vegrer hun seg litt, men vi får henne inn ved å legge noen godbiter på gulvet i dusjen.

Hun roer seg raskt og står eller sitter pent til vi er ferdige, og så er jo belønningen å bli tørket og dullet med etterpå. Det er noe av det beste hun vet om og da er hun kjempelykkelig:)

Her er det nok bare å trene og belønne og ta tiden til hjelp. Og om du vil trene oftere enn de gangene hunden faktisk trenger en vask, så er det jo bare å ikke bruke såpe, men kun varmt vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bare å gjøre ting litt brått og brutalt :) Og starter når de er valper! Setter de i dusjen, skrur på dusjen og bløter valpen. Da bare holder jeg den i dusjen med en finger i halsbåndet e.l og snakker rolig til den og roser når den er rolig :-) Så shamponerer jeg den og så spyle av. Når den kan "nei" så har jeg sagt nei og "dytta"/flytta valpen inn i dusjen igjen.

Så dusjer jeg valper litt oftere for tilvenningens skyld :-) Noen ganger uten shampoo, noen ganger med.

Med kloklipp så tar jeg de på fanget. Er bestemt og bare klipper og roser. Om de blir urolige og spreller så holder jeg de og sier "Nei, roolig" og roser når de roer seg :-)

Tror faktisk aldri jeg har brukt godbiter i forbindelse med kloklipp eller dusj jeg. Pelsstell er noe mine ikke trenger :-) De får beskjed om å stå om jeg skal børste dem. Eldstemann har fått maten sin i dusjen noen ganger, dette mens shampooen virker f.eks.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud når man skal begynne med dette er jo egentlig å starte når valpen er liten. Da er alt så mye lettere å få til. Jeg har som Slush aldri brukt dilling og godbiter og styr. Vi bare gjør det, vi, og spreller hunden, holder man den fast til den slutter å sprelle, og så fortsetter man. Her i huset hopper hunden frivillig opp i badekaret når han skjønner at vi skal dusje (han har til og med vært oppi badekaret når jeg var på jobb...). Og han har aldri fått en eneste godbit, bare en fast og bestemt hånd (men jeg har heller aldri kjeftet, selvsagt).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikkertrente "gå i dusjen", og deretter gradvis tilnærming av vann hvor man begynte med litt spyling på siden til bein til hele valpen. Jeg gjorde det på denne måten fordi jeg hadde dilla på shaping og klikkertrening da han var liten. Jeg husker vi hadde det veldig kjekt når vi trente på dette, og valpen digget dusjen. Haha, vi hadde til og med kommandoen "baklengs til dusjen", vi :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud når man skal begynne med dette er jo egentlig å starte når valpen er liten. Da er alt så mye lettere å få til. Jeg har som Slush aldri brukt dilling og godbiter og styr. Vi bare gjør det, vi, og spreller hunden, holder man den fast til den slutter å sprelle, og så fortsetter man. Her i huset hopper hunden frivillig opp i badekaret når han skjønner at vi skal dusje (han har til og med vært oppi badekaret når jeg var på jobb...). Og han har aldri fått en eneste godbit, bare en fast og bestemt hånd (men jeg har heller aldri kjeftet, selvsagt).

Sånn har vi det her også! Begge mine er etterhvert veldig tolerante og takler de fleste former for stell med stor ro. Aldri noe dill, men konsekvent håndtering og innarbeiding av rutine helt fra starten av. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er brutal og holder hunden fast, og i ro i dusjen. Her er det ingen bønn! De ser ikke ut til å sette pris på det, men det går smertefritt og raskt, fordi de ganske fort lærer å akseptere dette. Jeg prøver å unngå kjefting, men roser dem når de er rolige. Samme gjorde jeg katten. Hun liker ikke dusjing, men aksepterer det og står i ro på gulvet i dusjen, hun som hundene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt voksne hunder når vi har tatt fatt dette ned å dusje, og vi har derfor fokusert på at det skal være mest mulig trivelig, selv om vi jo heller ikke duller for mye.

Nå får vi valp om et par uker og da blir det faste og jevnlige dusjet fremover, på lik linje mwd kloklipp etc.

Uansett så kaster jeg ikke hunden i dusjen, voksen eller valp, og jeg skamklipper ikke klør under tvang. Til det har jeg møtt for mange hunder som er livredde for å både dusje og for labbene sine, fordi eierne har vært for røffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna mi på 15 mnd liker å dusje!! kloklipp, børsting, tannpuss og annet er også helt greit. Jeg har fokusert på å være helt rolig og avslappet selv. Haha! Jeg har faktisk pleid å synge mens jeg bedriver slike aktiviteter. Nå blir hun alltid helt rolig hvis jeg synger litt for henne :-D (ja, jeg vet jeg er smågal). Men poenget er at jeg tror det er lurt å bare være rolig og bestemt og gi masse ros når de oppfører seg! Gjør det til noe koselig og morsomt!!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort akkurat som Shlush, og det har fungert storartet. Et triks er å ha passe vanntemperatur - Flora blir vill om vannet er for kaldt! Kloklipp gjøres alltid raskt og bestemt, og jeg gjør ikke noe videre ut av det. Noen ganger får de en godbit etterpå - noen ganger ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Brått og brutalt" her i gården også, putter hund i badekaret og holder den på plass på en myk, men bestemt hånd. Også vasker vi, enten bare skylle hunden ren eller med sjampo og det hele. Roser ved rolig adferd, og "Rooolig" ved urolighet.

Eldste tispa hopper i badekaret på kommando og står pent under hele dusjinga, begeistret er hun ikke, men hun har heller ingen problemer med det.

Samme prossedyre vil blir gjort med valpis for å venne til bad.

Kloklipp er akkurat samme greia, mykt men bestemt tak, klipp-klipp, og roser når hunden er rolig, er den urolig sier jeg; rooolig og venter med klipp videre til den sitter stille (så jeg ikke plutselig klipper feil pga makkete hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så kaster jeg ikke hunden i dusjen, voksen eller valp, og jeg skamklipper ikke klør under tvang. Til det har jeg møtt for mange hunder som er livredde for å både dusje og for labbene sine, fordi eierne har vært for røffe.

Det er det vel heller ingen her som har sagt man skal gjøre?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også brått og brutalt (som det blir kalt her) ingen av mine hunder har hatt dusjen som favorittplass, men de forbinder den heller ikke med smerte eller ubehageligheter. Bare noe de vet de må. Det er ikke noe bestikkelser, men heller ingen kjefting, bare ro. Og de første gangene bruker jeg stemmen til og rose med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så kaster jeg ikke hunden i dusjen, voksen eller valp, og jeg skamklipper ikke klør under tvang. Til det har jeg møtt for mange hunder som er livredde for å både dusje og for labbene sine, fordi eierne har vært for røffe.

Kaster, skamklipper? Vel bedriver jeg tvang på dette området, men valpen min (ti måneder) er IKKE redd for å klippe klørne, tvert i mot. Gamlehunden (ti år) var jeg varsom med fra valpstadiet av, klippet litt og litt, belønnet osv. Likevel bommet jeg én gang og de tre neste årene med kloklipp ble et *******! Til slutt forsøkte hun å bite meg. Og jeg begynte å dra til vetten og fikk henne dopet ned bare for kloklipp.

Etter det klippet jeg ikke klørne hennes til jeg begynte med tvang (da var vi tre personer som holdt henne) og klippet litt og litt. Hun fikk ikke sprelle seg løs og hun fikk ros og godbiter for og ligge i ro. I dag klipper jeg klørne hennes opptil et par ganger i uken (de vokser fort!) og det er null problem. Hun liker det ikke, men er som sagt uproblematisk og jeg får muligheten til å rose henne. Ofte vanker det en godbit også.

Så, selv om jeg tvinger hundene mine til både det ene og det andre, så slenger jeg dem ikke inn i dusjkabinettet og jeg skamklipper ikke klørne deres. Skamklipping var det heller mer av, da jeg trodde jeg tok hensyn til hunden ved gradvis tilvenning og positiv forsterkning all the way. Som selvsagt ble til noe helt annet enn positiv forsterkning og skånsom håndtering slik det var tiltenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn digger min dusjen og har alltid gått inn frivillig :P Ga godbiter en gang eller to i begynnelsen, men utover det går han inn på kommando de gangene han må spyles :) Han digger det ikke og prøver å dytte seg ut når han går lei, men da sperrer jeg bare veien og han blir :)

Kloklipp gikk greit i begynnelsen, rundt 6 mnd gammel begynte han å dille, men da anså jeg ham som gammel nok til å bli holdt fast til jeg var ferdig. Av en eller annen grunn trenger han kun å få klippet et par ganger på vinteren, de slites ned av seg selv :) Praktisk for meg som syns det er kjedelig med kloklipp :P

Mitt tips er ihvertfall å stresse minst mulig med det, bare vær rolig og bestemt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster, skamklipper? Vel bedriver jeg tvang på dette området, men valpen min (ti måneder) er IKKE redd for å klippe klørne, tvert i mot. Gamlehunden (ti år) var jeg varsom med fra valpstadiet av, klippet litt og litt, belønnet osv. Likevel bommet jeg én gang og de tre neste årene med kloklipp ble et *******! Til slutt forsøkte hun å bite meg. Og jeg begynte å dra til vetten og fikk henne dopet ned bare for kloklipp.

Etter det klippet jeg ikke klørne hennes til jeg begynte med tvang (da var vi tre personer som holdt henne) og klippet litt og litt. Hun fikk ikke sprelle seg løs og hun fikk ros og godbiter for og ligge i ro. I dag klipper jeg klørne hennes opptil et par ganger i uken (de vokser fort!) og det er null problem. Hun liker det ikke, men er som sagt uproblematisk og jeg får muligheten til å rose henne. Ofte vanker det en godbit også.

Så, selv om jeg tvinger hundene mine til både det ene og det andre, så slenger jeg dem ikke inn i dusjkabinettet og jeg skamklipper ikke klørne deres. Skamklipping var det heller mer av, da jeg trodde jeg tok hensyn til hunden ved gradvis tilvenning og positiv forsterkning all the way. Som selvsagt ble til noe helt annet enn positiv forsterkning og skånsom håndtering slik det var tiltenkt.

Nå har ikke jeg siktet til noen på dette forumet, bare så det er på det rene:)

Jeg har erfaring med to voksne omplasseringshunder selv, hvor begge har vært livredde både for kloklipp og dusj.

Ved å være tolerant og bruke lang tid har jeg fått hunder som aksepterer og stoler på meg når dette skal gjøres.

Detcer barectrist når folk er så brutale at de får hunder som er livredde. Og første bud er å lære seg å klipoe klør riktig. Det er faktisk ganske mange som tror det bare er å klippe i vei, og de anervikke hva de skal se etter eller hvordan.

Men igjen, jeg sikter ikke til noen her på sonen.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg så på da vetten viste meg den første kloklippen.. og det så jo latterlig enkelt ut.. og valpen var snill som bare det.. gjort på 5 min.. :P men jeg fortstå at det er rutine som er greia.. Jeg føler meg ikke god på kloklipp av hund i det heletatt.. hvis ikke hunden er lært opp og sitter stille og gir lappen i hånden :P akkurat som en from frøken som får neglstell.. :P
nok om det. Men hun vetten sa at det også var lurt å bare ta det i en rolig situasjon.. og at man gjerne var to i starten dersom man har en spellete og eller bitete hund.

Jeg har klept utallige kaniner.. og det er liksom null stress. men anderledes med hund. det må jeg si :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt bruke gobiter i dusj og ved kloklipp. Syns bare det er fint om de tar "bestikkelser" og vi kan gjøre det litt greiere, om de syns det er ekkelt. Men, jeg gidder heller ikke dilling. Holder fast valpen til den slutter å sprelle - klipper litt og belønner. Men jeg har somregel "angrepet" klør når de har halvsovet og ikke giddet å protestere noe særlig.

Beste trikset mitt for å få hunder til å godta dusj er å bruke varmt nok vann! Vokste opp med at hunden skulle dusjes i såvidt lunka vann, altså betraktelig kaldere enn det man dusjer i selv. Gudene veit hvorfor. Etterhvert har jeg testa litt og funnet ut at samtlige av mine hunder, og jeg har blant annet basenji som liksom skal HATE vann, nyter å dusje i godt varmt vann. Samme temp som jeg bruker på meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker heller ikke godbiter og lokking på ting som kloklipp, børsting og dusjing. Jeg bare gjør det, nekter de, så holder jeg fast (uten å være sint eller kjefte/korrigere) så vi får gjennomført det vi skal. Er de rolige og lar seg håndtere bra, så roser jeg og tar meg tida til å kose litt. Alle mine hunder har likt børsting og akseptert kloklipp og bad uten protester. Løpet er ikke på noen måte kjørt selv om man begynner med en voksen/unghund, men dette er noe jeg syns det er viktig å bruke tid på fra de er små. Jeg trener ikke spesielt på det, de blir bare klipt klør, dusja og børsta når de trenger det, og jeg tar alt når jeg først er i gang, men de får jo allikevel erfaringer med det fra de er små.

jeg så på da vetten viste meg den første kloklippen.. og det så jo latterlig enkelt ut.. og valpen var snill som bare det.. gjort på 5 min.. :P men jeg fortstå at det er rutine som er greia.. Jeg føler meg ikke god på kloklipp av hund i det heletatt.. hvis ikke hunden er lært opp og sitter stille og gir lappen i hånden :P akkurat som en from frøken som får neglstell.. :P
nok om det. Men hun vetten sa at det også var lurt å bare ta det i en rolig situasjon.. og at man gjerne var to i starten dersom man har en spellete og eller bitete hund.

Jeg har klept utallige kaniner.. og det er liksom null stress. men anderledes med hund. det må jeg si :D hehe

Uten at jeg har sett dere, så tror jeg kanskje dette er noe av problemet ditt jeg :) Du sier selv at du ikke er god på det, du blir bittelitt usikker og nøler, og det merker hunden. Det er ikke veldig vanskelig. Antagelig er du bedre på det enn du tror :) Få opp litt selvtillit og klipp som den største selvfølge, så er mye gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått min vet til å lære meg å klippe klør. Hvordan og hva jeg skal se etter på kloen når jeg har tatt nok.

Vi tar det som en kosestund en gang pr uke, vi har fast klippedag, og bruker den tiden det tar, nå går det på 5 min:) Og det blir en godbit for hver pote som er ferdig klippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den eldste frøkna, som var en omplasseringshund på ca 9 mnd, var det litt kluss med negleklippen, her klippet vi og belønnet mye i starten, da hun ble helt krakilsk bare vi tok på neglene. Det er fremdeles ikke favorittaktiviteten hennes, men det går nå. Bading og dusjing har vi også tatt litt steg for steg, og nå går hun inn i dusjen på kommando.

På BC jenta har vi fra valpestadiet klippet negler når hun halvsover, tatt henne opp på fanget, og bare klippet litt forsiktig. Tok gjerne frem klotanga flere ganger i uka, og bare skrapte litt forsiktig også. Er utrolig glad for at vi har gjort det på denne måten, for nå er det å klippe negler den meste selvsagte ting. Dusjing er vel egentlig noe vi aldri har hatt problemer med heller, jeg tok henne med meg inn i dusjen når hun var valp flere ganger for tilvenning, og dette er også helt ok nå. Men det skal vel sies at det er ytterst sjeldent hun dusjes.

Jeg synes det er greit med tilvenning og positiv trening på disse tingene, slik at både hundene og jeg opplever det hele som behagelig og naturlig. Jeg bruker heller litt lengre tid på tilvenning og innlæring, slik at det går raskere og smidigere etterpå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som er en mester til å manipulere ("det er så synd på meeeeg :cry: ") og derfor har jeg gjort det samme som Siri og Shlush. Pudler lar seg heller ikke bestikke, så hva skal man gjøre? Fisling funker ikke. Det har resultert i at noen av valpekjøperne våre ikke klarer å barbere ytterst på snuten til sin valp fordi den fant ut at motstand funker.

Våre pudler synes ikke det er gøy å dusje, men halen er ikke like trist som øynene for å si det sånn. :lol:

Det er jo ikke snakk om å være voldelig mot hunden, men derimot å bestemt vise at det ikke er vits å lure seg unna. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund siden lenge før klikkermoten kom, og aldri hatt problemer med stell. Hundene oppdager fort at jeg har bestemt meg og protest er ingen vits. De liker ikke alt like godt, men finner seg i det og er lykkelige etterpå! Være rolig og bestemt har funka bra i over 40 år og med mine til sammen 9 hunder. Godt å slippe alle "diskusjoner" og dilldall i hverdagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...