Erfaring med 2 hunder, eldste liker ikke valpen?

[roxie88]

Hentet på fredag en valp, har fra før av en fire år gammel hund. Hadde håpet at de skulle gå godt overens men det virker som "gammelhunden" ikke er særlig fornøyd. Han vil ikke ha noe særlig med valpen å gjøre, knurrer når valpen nærmer seg, og jeg tror han "demper" ham en del - snur hodet vekk, beveger seg med sakte bevegelser. Når valpen ikke tar hintet "glefser" han etter den, men jeg pleier å prøve å få valpen til å gjøre noe annet for å gi han fred.

Ute går det litt bedre enn inne, men valpen er nok litt for intens og ivrig - og brå i kroppspråket. "Gammelhunden" er vant til andre hunder men ikke så veldig vant til valper. Må nevnes at valpen er ikke den som gir seg heller - han kan være veldig intens

Prøver å skjerme den eldste hunden, etter vi har stått opp på morgenen ber han om å få gå på soverommet og legge seg og det får han lov til - vil ikke tvinge han til å være på stua her hvor valpen er (dessuten er han vant til å sove lengre enn hva valpen er ). Men i dag har han faktisk vært en del på stua sammen med oss.

De to siste nettene har begge sovet i senga med meg, det er litt knurring i begynnelsen men når jeg har sagt god natt og ikke brydd meg har begge to sovna (ligger et stykke fra hverandre).

Prøver å ha de med på små turer sammen slik at de skal bli vant til hverandre og det har gått fint synes jeg.

Så det jeg lurer på er om noen har erfaring med å få valp i huset og den/de andre hundene ikke var overlykkelig? Kan det gå seg til? Tips? Erfaringer? Synes det går bedre enn i begynnelsen og det er jo selvfølgelig store omveltninger for oss alle tre.

[førstegangs]

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, bortsett fra at den eldre hunden ikke er min, men faren min sin. Vi bor ikke under samme tak til vanlig, men i fra neste uke skal jeg passe gamlehunden i 1 uke. Valpen er liten og brå, og den 8 år gamle hunden er en del større og er ikke vandt med valper. Han boffer og småknurrer litt når valpen blir for innpåsliten, og de har ikke hilst sånn ordentlig på hverandre enda. For gamlehunden trekker seg unna det han ser på som er lite monster (valpen)

Så jeg har desverre ingen gode råd, men jeg regner meg at det går seg til når valpen vokser og ikke er like villbass lenger

[SandyEyeCandy]

Det er gjennom opplevelser og erfaringer at dere blir et team, og jeg har veldig god erfaring med å ta med begge hundene på alt mulig og bare forvente at alle oppfører seg. Gå ut i skogen og bare tutle rundt sammen med dem, la hundene finne ut av det med hverandre ved å snuse, lukte og oppleve ting, og idet dere da kommer hjem igjen hver gang vil det bli mer og mer naturlig for den voksne at den lille knerten faktisk hører hjemme der. Det å la dem trøkke på hverandre innendørs er ingen god idé.

[Bellare]

Eldste mi på 2 år var ikkje så veldig begeistra når kvalpedyret kom i hus tidlegare i år heller. Ho holdt seg for det meste unna, og ville ha fred når vi var inne. Ute gjekk det litt greiare. Men det gjekk seg til, og no delar dei gjerne bur i bilen, leikar saman og er gode venner som plagar kvarandre i tide og utide

Så det går seg nok til med litt tid

[Elisabeth00]

Tok rundt 2 uker før min aksepterte valpen. Jeg satt opp kompostgrinder i stuen, slik at den voksne fikk være i fred, og slik at hun fikk styre det som hun ville. Nå er de gode venner

[xxx12345]

Jeg har hatt samme situasjon, kanskje enda mer ekstrem. Freya hatet valpeskrotten jeg dro i hus intenst og ga klar beskjed om det. Jeg byttet på å ha dem i bur når jeg ikke kunne ha dem under oppsikt, og ellers så var det beinhard oppdragelse. Gamla fikk klinkende klar beskjed om hvordan hun ikke fikk oppføre seg, og samtidig ble hun skjermet noe, og det ble gjort ting med dem hver for seg og sammen.

[patricia]

Det går seg til. Bare pass på at eldstehunden har retrettmuligheter når valpen blir for slitsom. Det er valpen som skal tilpasse seg og lære husreglene- ikke den eldste. Ellers er det lurt, som nevnt lenger oppe, at de får være mest mulig ute sammen. samtidig må valpen få aleneturer hver dag, og lære å takle omgivelsene på egen hånd, uten å bli avhengig av den voksne hunden.

[jaktlykke]

Eldsten min likte heller ikke når jeg fikk valp i hus. Men det tok bare en ukes tid før han kapitulerte og innså at krapylet var kommet for å bli

Jeg skjermet begge veier; eldsten skulle ikke plages unødig og valpen skulle ha sin dose alenetid med meg. De er perlevenner i dag

[bea]

Samme erfaring her. Jeg har 5 hunder (10 år 4 år 22 mnd 25 mnd og 10 uker)

De voksne hundene er liksom ikke super interessert i nykommlingene og setter små grenser.

Igrunnen bra at det er slik ellers så kunne det bli for mye herjing

Min jobb er å følge med at det ikke blir for urimelig grensesetting eller at valpen blir for mye herjet med eller at valpen plager den voksne for mye.

[Gjest]

Jeg har hatt tispe som overhodet ikke likte valper. I så dårlig grad at hun angrep og skadet dem om jeg snudde ryggen til. Så jeg skjermet dem fra hverandre til valpene hadde vokst seg så gamle at hun aksepterte dem. dvs ca 6 − 8 mnd gamle. Varierte litt. Så snart de nådde unghund-alder/ble voksne, var det ikke lenger noe problem.

[Gåsa]

Da jeg hentet hun jeg har nå som valp var ikke gamle mor på 11.5 år som jeg hadde da noe fornøyd nei! Selv om hun var vant til at jeg passet andre hunder veldig ofte. Valpen var virkelig ikke noe stas. Hun knurret da valpen gikk forbi senga hennes å unngikk hun ved gå på annent rom. Etter noen dager startet gamlemor logre når valpen kom inn fra lufting. Etter en uken var de bestevenner og sov i same seng:) eldste lærte bort veldig mye fin oppførsel og var skikkelig super hund vokse opp med.

[Guest Christine]

Min likte det ikke når Vegas kom i hus. De hilste osv, men han virket rett og slett litt snurt. Tiden gikk, og han aksepterte Vegas gradvis. De kunne dele seng, men har var fortsatt ikke helt fornøyd med den lille. Så var vi på slektstreff, og han sto koblet i bånd mens Vegas var løs på tunet. Ene hunden i slekta fløy så på Vegas, noe som gjorde at gammel'n tente på alle plugger. Båndet røyk, bikkja heiv seg over den som tok Vegas, og siden har Vegas liksom vært akseptert.

[Djervekvinnen]

Da vi fikk Nitro, ville ikke vår andre hund ha noe med den å gjøre. Var helt uinteressert. Virket som at valpen skjønte dette og holdt avstand. Voksen hunden var under rehabilitering etter skade så godt mulig dette gjorde det ekstra ille. Vi hadde dem bare sammen i 6 mnd før vi måtte avlive henne.

Er spent på hvordan Nitro vil være mot en valp, han som kan være litt gretten av seg når han skal ligge iro.

[Irenen]

Da jeg hentet Nora hjem trodde jeg faktisk ikke det ville være noe problem, da Taxi (på det tidspunktet 3,5 år) alltid har vært grei med valper.

Meen, han ville ikke ha noe som helst med henne å gjøre de første dagene. Han knurret på henne, var stiv i kropsspråket og unngikk helst å være i samme rom som henne. Men tok bare noen dager, så viste han de første tegnene for interesse ovenfor henne, og da tok det ikke lang tid før han bydde opp til lek.

Ikke tving den voksne hunden til å være bestevenn med valpen, men gjør ting med dem sammen, så skal du nok se at det går seg til

[Cavalierflat]

Min eldste hund er super sær og liker ingen. Ikke voksne og ikke valper.

Var derfor ganske spent da jeg fikk valpen min for ca 8 mnd siden.

De sov litt sammen i begynnelsen før eldste hunden min plutselig ignorterte valpen helt uansett hva hun gjorde (hjalp kanskje ikke at valpen dro eldste i ørene heller.)

Så det var en stund de var adskilt og eldste nektet å gå tur med valpen.

Heldigvis har det blitt mye bedre nå. Nå blir eldste villig og glad med ut på tur sammen med oss og de kan godt sove sammen og kommunisere uten at eldste ser missfornøyd ut. Valpen er nå 10 mnd og mye roligere, så jeg regner med og håper at det blir enda bedre etterhvert og at de synes det er helt greit å bo sammen også etterhvert.

Så litt slit var det i begynnelsen, men nå koser alle seg. Eldste har heller aldri virket trist eller deprimert heldigvis, noe jeg var litt redd skulle skje..

[roxie88]

Tusen takk for svar alle sammen, godt å lese at det ikke bare er meg som har opplevd dette. Nå er det over ei uke siden vi hentet valpen og gammelhunden liker han fortsatt ikke desverre Vi får vel bare ta tiden til hjelp og prøve å oppleve ting sammen som flokk og håpe at det ordner seg når minsten blir mer voksen og ikke så leken og vill.

Er det flere som har erfaringer så del gjerne!

[LinL]

Jeg henta jo hjem en BC hann (Linus) på ca 1,5 år for en måned siden. Nå liker ikke hunden jeg hadde fra før andre hannhunder noe særlig, og er egentlig en sær, sur og lite tolerant hund.. De første to dagene knurra han nesten hver gang han så på Linus, hver gang Linus rørte seg osv etter det forsto han at Linus skulle være her, da begynte han så smått å tolerere å være i samme rom. Det har tatt sin tid, men nå leker de faktisk litt sammen, kan sove ved siden av hverandre, og Aro tåler faktisk å få en labb eller tre i trynet når Linus ligger å ruller seg! Istedet for å klikke fullstendig, flytter han seg heller Klart vi har episoder hvor Aro kjefter på Linus enda, men noe av det er berettiget. Går Aro bare bort å kjefter for ingenting, er det han som må gå ut av rommet. Enkelt og greit Så det har tatt tid! Hjelpes jeg har vært driiiiit nervøs fra tid til annen om at dette bare skulle gå til H, men gutta ordner opp de og når jeg har sett Linus sette nesen mot Aro har jeg bedt han gå bort, så unngår vi hele situasjonen. Nå har jo Linus også skjønt hvordan ting må foregå hvis han vil leke med Aro (være rolig, og finne seg i å bli tygd på!). Nå ser man antydningen til gjensynsglede hvis bare en av de har vært med på jobb eller noe.