Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Norge et pottitland?


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål. Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med me

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige

jeg viste faktisk ikke at personnumre var oppdelt etter kjønn engang jeg :aww:

My point exactly. ;)

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål.

Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med meg, så er vel det irrelevant?

Og hvor kommer tanken inn om at jeg må ofre noe?

Jeg bryr meg ikke så mye om hva noen har mellom bena (med unntak av gubben kanskje :P ), og har heller ikke noe i mot folk som føler seg feilplassert i forhold til hvilke kjønnsorganer de er født med. Hvordan transseksuelle blir oppfattet og behandlet er en ting, men personlig så synes jeg ihvertfall slik artikkelen legger det fram, at det virker litt meningsløst å klage over at man har dét eller dét sifferet til slutt i personnummeret og blåse opp akkurat det som et eksempel på hvor tøft det er å være transe. Ut fra de jeg kjenner så er ikke personnummeret deres den største bekymringen, for å si det slik.

Men det hadde vært interessant og se noe tall på hvor mange som a) vet om at personnummer viser kjønn og b) bruker det bevisst i ansettelsessammenhenger eller andre sammenhenger der man kunne tenkes å bli diskriminert pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det hadde vært interessant og se noe tall på hvor mange som a) vet om at personnummer viser kjønn og b) bruker det bevisst i ansettelsessammenhenger eller andre sammenhenger der man kunne tenkes å bli diskriminert pga det.

Hvorfor er det egentlig interessant i forhold til denne sammenhengen? Noen mennesker trenger vel knapt nok å fylle ut skjemaer, mens andre lever på en slik måte at de fyller ut en god del flere skjemaer. I tillegg står personnummer på ID-kort også.

Det finnes noen mindre sjarmerende mennesker der du minst venter det, så de med den problemstillingen har min medfølelse. Jeg forstår veldig godt at det kan oppleves som problematisk å ha et personnummer som gjør at andre kan se anledning til å enten troskyldig spørre - eller ser anledning til å grave i ting de ikke har med - og som hverken har skamvett eller er profesjonelle nok til å holde nysgjerrigheten sin inne. Gruer man seg til å kanskje komme i en slik situasjon (igjen) kan det sikkert føles ille nok for de som opplever ubehag ved det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle offentlige datasystemer har knyttet kjønn med personnummer. Dvs at selv det å hente ut medisiner kan bli problematisk. Eller dra på legevakta for å behandle noe helt annet noe (japp, det finnes mange leger med fordommer).

Det er en kompleks problemstilling, men siden vi ikke har hatt de beste mulighetene til å fryse ned egg/sæd, så mister vi muligheten til å bli biologiske foreldre. Er det en ting som skal være en selvfølge at vi må ofre for å få nytt juridisk kjønn?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle offentlige datasystemer har knyttet kjønn med personnummer. Dvs at selv det å hente ut medisiner kan bli problematisk. Eller dra på legevakta for å behandle noe helt annet noe (japp, det finnes mange leger med fordommer).

Hvilke systemer da? Jeg er arkivar og har hatt en del med systemer i offentlig forvaltning å gjøre, og har aldri vært borti at kjønn står oppført såvidt jeg kan huske. Har dog ikke jobbet på apotek. Der skal det holde med legitimasjon, og så lenge navn, personnummer og ansikt stemmer har de vel ikke så mye de skulle sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det egentlig interessant i forhold til denne sammenhengen? Noen mennesker trenger vel knapt nok å fylle ut skjemaer, mens andre lever på en slik måte at de fyller ut en god del flere skjemaer. I tillegg står personnummer på ID-kort også.

Fordi jeg av og til synes statistikk er interessant. Sånn helt urelatert til alt annet. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke forståelig at når personnumrene nå en gang er kjønnet, så handler det om aksept og anerkjennelse å få endret det? Det virker kanskje som en overdimensjonert fanesak, men det har stor symboleffekt å få lov til å bli ansett som det kjønnet en ønsker å identifisere seg på samtlige områder og felt, uavhengig av de praktiske implikasjonene - og teoretisk vet vi allerede at de kan være store.

En viss parallell er forskjellen mellom partnerskapsloven og ekteskapsloven, hvor førstnevnte gir en lov til å liksomgifte seg, men det blir ikke helt et ekteskap likevel.

Den grunnleggende problemstillingen i artikkelen er slik jeg ser det heller ikke det niende tallet i personnummeret, men hvordan det offentlige har bestemt seg for å definere en mann og en kvinne. Hva må til for å bli identifisert som det kjønnet, hva er minstekravet, hva er ufravikelig. Og vi ser altså at for å få fullstendig gjennomslag, bunner det ned til reproduksjonsorganer. Og det latterlige er jo at jeg kan line opp 100 damer for dere, og dere vil ikke kunne peke ut de syv som ikke lenger har eggstokker og livmor. Det vil være helt andre ting som avgjør om dere vil gjenkjenne hver enkelt som dame eller ei.

Og hva det er som gjør at hver enkelt av de 100 føler seg som en dame (og nå mener jeg slettes ikke å gå helt Shania Twain her) kan være hundre forskjellige ting. Om de i det hele tatt identifiserer seg som dame.

Det er i det hele tatt ulogisk politikk og brister i argumentasjonen. FTM må altså fjerne livmor og eggstokker for å bli anerkjent som mann, for å få fullstendig aksept, for å være ansett for å ha gått langt nok i kjønnskorrigeringen. Så det kvinnelige ligger i livmor og eggstokker.

Men MTF får ikke transplantert livmor og eggstokker under sine kjønnskorreksjonsprosesser. Så når er en en kvinne da?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er Norge et pottitland, synes jeg. Og hva er grunnen til at det skal være fysikken som definerer kjønn? Er det fordi man er redd for totalt kaos og mengder av mennesker kommer til å kreve juridisk anerkjennelse av kjønnsskifte fordi det vil bli så "lett"? Jeg føler plutselig at vi settes tilbake i tid, med slike lover.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er Norge et pottitland, synes jeg. Og hva er grunnen til at det skal være fysikken som definerer kjønn? Er det fordi man er redd for totalt kaos og mengder av mennesker kommer til å kreve juridisk anerkjennelse av kjønnsskifte fordi det vil bli så "lett"? Jeg føler plutselig at vi settes tilbake i tid, med slike lover.

Nå er jeg ikke seriøst bekymret for at det skal bli "for lett" å skifte kjønn. Men hva mener du skal definere kjønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke systemer da? Jeg er arkivar og har hatt en del med systemer i offentlig forvaltning å gjøre, og har aldri vært borti at kjønn står oppført såvidt jeg kan huske. Har dog ikke jobbet på apotek. Der skal det holde med legitimasjon, og så lenge navn, personnummer og ansikt stemmer har de vel ikke så mye de skulle sagt?

Tja. Post, bank, biltilsyn, politi, apotek, legevakt er noe av det jeg har slitt med som jeg kommer på akkurat nå. Og ikke alle er like høflige eller forståelsesfulle når de oppdager slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke systemer da? Jeg er arkivar og har hatt en del med systemer i offentlig forvaltning å gjøre, og har aldri vært borti at kjønn står oppført såvidt jeg kan huske. Har dog ikke jobbet på apotek. Der skal det holde med legitimasjon, og så lenge navn, personnummer og ansikt stemmer har de vel ikke så mye de skulle sagt?

Stort sett samtlige systemer i helsevesenet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på, generelt i de fleste diskusjoner, så sies det at man skal være åpen og ikke fordomsfull, man skal ikke være sneversynt. Men det gjelder tydeligvis bare når man mener det mest "moderne", er man i mot noe, så er man sneversynt. Hvor fordomsfritt er det av motparten? Blir så lei av at retorikken er å sette den andre i bås med å være sneversynt, fordomsfull osv. når man i samme slengen egentlig setter seg selv i den samme båsen med å påstå det om noen andre.

F.eks er man i mot homofili så blir man sett på som gammeldags osv. Da får en høre at en ikke må være så fordomsfull og konservativ. At man må respektere andre, være åpen for andres meninger. Og det synes jeg man skal! Men det gjelder tydeligvis bare hvis man mener "rett". Er det noen som mener noe annet, ja, da er man konservativ osv.

Æsj, greier ikke formulere meg skikkelig. Gav det mening?

Når det gjelder temaet, så er det interessant. Husker på studiet (psykologi) i et fag så ble det brukt flere kjønnsbenevnelser enn han og hun. Hin, sinhin, sinhinhin osv.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på, generelt i de fleste diskusjoner, så sies det at man skal være åpen og ikke fordomsfull, man skal ikke være sneversynt. Men det gjelder tydeligvis bare når man mener det mest "moderne", er man i mot noe, så er man sneversynt. Hvor fordomsfritt er det av motparten? Blir så lei av at retorikken er å sette den andre i bås med å være sneversynt, fordomsfull osv. når man i samme slengen egentlig setter seg selv i den samme båsen med å påstå det om noen andre.

F.eks er man i mot homofili så blir man sett på som gammeldags osv. Da får en høre at en ikke må være så fordomsfull og konservativ. At man må respektere andre, være åpen for andres meninger. Og det synes jeg man skal! Men det gjelder tydeligvis bare hvis man mener "rett". Er det noen som mener noe annet, ja, da er man konservativ osv.

Æsj, greier ikke formulere meg skikkelig. Gav det mening?

Når det gjelder temaet, så er det interessant. Husker på studiet (psykologi) i et fag så ble det brukt flere kjønnsbenevnelser enn han og hun. Hin, sinhin, sinhinhin osv.

Hvordan stiller du deg til menn som har et annet kvinnesyn enn hva vi har i Norge? Er du åpen for deres meninger om at du eksempel ikke skal ha stemmerett, eller samme muligheter som menn? Eller synes du at det er gammeldags og konservativt? Eller er det vanskeligere å akseptere meninger som rammer en selv, enn de som rammer andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å bare rote det mer til for Poter. Hun har ikke noe i mot homofile, transeksuelle mm. Det hun stusser litt på er at det ikke "lov" å mene noe annet. Da får man slengt etter seg at man er sneversynt og fordomsfull. Ta den arme stakkaren her litt lenger opp. Hun prøvde å si at hun ikke viste noe særlig om temaet, men det flere hang seg opp i var hvordan hun sleivete sa ting. Det er jo nettopp derfor man er sneversynt og fordomsfull, en aner jo ikke hva det handler om.

Og det sier seg jo selv det Mikkel, klart det er vanskeligere å takle meninger som rammer en selv eller en gruppe som man selv står i. Hadde en transseksuell hatt like sterke meninger rundt dette om h*n ikke var transseksuell? De aller fleste tenker ikke så voldsomt mye over de,t for som Simiria viser helt klart, man kjenner ikke til problemstillingen. Jeg viste heller ikke at det fremgikk av personnummeret hvilket kjønn man var. Det var noe jeg leste meg til etter avisartikkelen og for meg gjør det saken enda mer viktig for de som har hatt ett kjønnsskifte. Nå mener jeg det samme uansett, personnummeret identifiserer hvem du er, og hvem du ønsker å være uansett hvordan det blir brukt. Det er siste kroken på døra for noe man ikke ønsket å være. Da kan man vinke farvel til fortiden og starte på fremtiden.

Når dette er sagt smaker kastrasjon i bytte for personnummer bittert, jeg blir kvalm! Slik skal det ikke være i 2013!

Så begynte jeg å lure på en ting. Når man ikke kastrerer seg, og har byttet kjønn både hormonelt og via kosmetiske operasjoner. For jeg regner med at en gutt gjerne vil ha penis (?) Så kan han vel ikke reprodusere seg? Da blir jo eggstokkene sittende i kroppen? Om man ikke hadde dette med personnummer å tenke på, hva er vitsen med å beholde noe man ikke får brukt lell? For det går jo an å fryse ned både egg og sædceller til man eventuelt ønsker å få barn (ikke her i pottitland, men i andre land) Nå spør jeg som om det ikke var snakk om personnummer her og ikke bli sinte, jeg vet ikke bedre.

Lagt til noe i andre avsnitt

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

For meg er det meget stor forsjell på å faktisk mene noe og utøve noe.

Jeg jobber selv med muslim som har ett totalt annet kvinnesyn enn hva jeg er vant med, men jeg har aldri merket det på kroppen selv om jeg vet de har det synet (både fortalt meg det og hatt samtaler om det). Men han klarer like fullt jobbe med meg alene, og jeg kan faktisk ikke si at jeg merket noe til det i det profosjonelle samværet.

Jeg har venner med forskjellig syn på verden enn meg, og jeg velger fortsatt å ha de som venner selv om de ikke er så åpen for det meste.

Men jeg valgte å droppe en venn som det faktisk lyste av og hva jeg kaller "utøvende" i sin mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å bare rote det mer til for Poter. Hun har ikke noe i mot homofile, transeksuelle mm. Det hun stusser litt på er at det ikke "lov" å mene noe annet. Da får man slengt etter seg at man er sneversynt og fordomsfull. Ta den arme stakkaren her litt lenger opp. Hun prøvde å si at hun ikke viste noe særlig om temaet, men det flere hang seg opp i var hvordan hun sleivete sa ting. Det er jo nettopp derfor man er sneversynt og fordomsfull, en aner jo ikke hva det handler om.

Og det sier seg jo selv det Mikkel, klart det er vanskeligere å takle meninger som rammer en selv eller en gruppe som man selv står i. Hadde en transseksuell hatt like sterke meninger rundt dette om h*n ikke var transseksuell? De aller fleste tenker ikke så voldsomt mye over de,t for som Simiria viser helt klart, man kjenner ikke til problemstillingen. Jeg viste heller ikke at det fremgikk av personnummeret hvilket kjønn man var. Det var noe jeg leste meg til etter avisartikkelen og for meg gjør det saken enda mer viktig for de som har hatt ett kjønnsskifte. Nå mener jeg det samme uansett, personnummeret identifiserer hvem du er, og hvem du ønsker å være uansett hvordan det blir brukt. Det er siste kroken på døra for noe man ikke ønsket å være. Da kan man vinke farvel til fortiden og starte på fremtiden.

Når dette er sagt smaker kastrasjon i bytte for personnummer bittert, jeg blir kvalm! Slik skal det ikke være i 2013!

Så begynte jeg å lure på en ting. Når man ikke kastrerer seg, og har byttet kjønn både hormonelt og via kosmetiske operasjoner. For jeg regner med at en gutt gjerne vil ha penis (?) Så kan han vel ikke reprodusere seg? Da blir jo eggstokkene sittende i kroppen? Om man ikke hadde dette med personnummer å tenke på, hva er vitsen med å beholde noe man ikke får brukt lell? For det går jo an å fryse ned både egg og sædceller til man eventuelt ønsker å få barn (ikke her i pottitland, men i andre land) Nå spør jeg som om det ikke var snakk om personnummer her og ikke bli sinte, jeg vet ikke bedre.

Lagt til noe i andre avsnitt

Nå skal jeg ikke påberope meg å ha veldig tett kjennskap til problemstillingen, men jeg kjennerto transer og har ingen illusjoner om at det er et enkelt liv på noen som helst måte. Men nettopp pga. de jeg kjenner så lurte jeg på hvorfor dette med personnummer var så viktig, for jeg er rimelig sikker på at det kommer veldig langt ned på listen over problemer de har som transer.

I det siste avsnittet sa du akkurat det jeg prøvde å formulere i mitt første innlegg i tråden, så da har jeg sikkert formulert meg dårlig. Man får forøvrig fryst ned ihvertfall rumpetroll i Norge, men det er sikkert noe kriterier for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan stiller du deg til menn som har et annet kvinnesyn enn hva vi har i Norge? Er du åpen for deres meninger om at du eksempel ikke skal ha stemmerett, eller samme muligheter som menn? Eller synes du at det er gammeldags og konservativt? Eller er det vanskeligere å akseptere meninger som rammer en selv, enn de som rammer andre?

Vel, jeg innrømmer gladelig at jeg tenker at de er gammeldagse, men jeg tar ikke å klasker dem i hodet med det. Det er noe med å møte andre mennesker med åpenhet, interesse og respekt og ikke sette dem i negative båser med en gang man er uenig. Jeg prøver. Selv om min første innskytelse noen ganger kan være at dette er meniger som er bakstreverske, så vil jeg likevel prøve å forstå hvor det kommer fra. Jeg har selv meninger som kan være konservative og gammeldagse og da synes jeg ikke noe om å bli møtt med at jeg mener noe annenrangs eller noe som ikke er "lov". Jeg vil bli møtt med respekt og interesse.

Med fare for å bare rote det mer til for Poter. Hun har ikke noe i mot homofile, transeksuelle mm. Det hun stusser litt på er at det ikke "lov" å mene noe annet. Da får man slengt etter seg at man er sneversynt og fordomsfull.

Ja, det var det jeg prøvde å i si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på, generelt i de fleste diskusjoner, så sies det at man skal være åpen og ikke fordomsfull, man skal ikke være sneversynt. Men det gjelder tydeligvis bare når man mener det mest "moderne", er man i mot noe, så er man sneversynt. Hvor fordomsfritt er det av motparten? Blir så lei av at retorikken er å sette den andre i bås med å være sneversynt, fordomsfull osv. når man i samme slengen egentlig setter seg selv i den samme båsen med å påstå det om noen andre.

F.eks er man i mot homofili så blir man sett på som gammeldags osv. Da får en høre at en ikke må være så fordomsfull og konservativ. At man må respektere andre, være åpen for andres meninger. Og det synes jeg man skal! Men det gjelder tydeligvis bare hvis man mener "rett". Er det noen som mener noe annet, ja, da er man konservativ osv.

Innen antropologien har vi to begreper jeg synes er ganske kjekke å ha i bakhodet i sammenhenger som dette. Det ene er etnosentrisme, som kort fortalt innebærer at en anser sitt eget ståsted/nasjon, sin etnisitet eller sin kulturelle kapital som overlegen, og stadig sammenligner andres samfunn, normer eller oppfatninger med ens egen, noe som jo naturlig nok gjør at de(n) andre kommer til kort.

Det andre er kulturrelativisme, som en kan si at er evnen til å vurdere andre samfunn, oppfatninger eller normer helt isolert fra ens eget utgangspunkt. I ytterste konsekvens betyr dette at en kan forstå og forklare feks æresdrap med at det er nødvendig å drepe opprørske jenter for å opprettholde familiens ære. Kall det gjerne å "forstå noe i hjel".

For meg er det viktig å være "kulturrelativistisk", både i virke som coach, studieveileder og medmenneske. Det betyr at jeg kan prate med og reint intellektuelt forstå ekstremt mange ulike mennesker og perspektiver. Samtidig kjenner jeg at det er visse prinsipielle og emosjonelle faktorer jeg bare ikke kan vike på, uten at det nødvendigvis påvirker mitt forhold til andre, omtrent som Jeanette beskriver med sin kollega. Som min forståelse av menneskeverd. Av likeverd. Av likestilling (som igjen er relativt). I tillegg er jeg opptatt av semantikk, at en ikke skal komme med oppgulp uten å ha reflektert over begrepene en bruker eller måten en deler et ståsted med andre. Da er det lettere å være nysgjerrig og kunne diskutere sammen.

Poenget mitt er at det er den enkelte som definerer sin sannhet. Om en skal være imot praksiser som avviker fra sin egen og en har et behov for å ytre tanker om dette, så synes jeg i alle fall at en bør ha tatt noen runder med seg sjøl og helst også fått innspill fra andre med reflekterte tanker rundt temaet. Men noen vil nok alltid være fundamentalister på sine områder.

Ta den arme stakkaren her litt lenger opp. Hun prøvde å si at hun ikke viste noe særlig om temaet, men det flere hang seg opp i var hvordan hun sleivete sa ting. Det er jo nettopp derfor man er sneversynt og fordomsfull, en aner jo ikke hva det handler om.

Nuvel, det er fascinerende hvordan det på et diskusjonsforum er syndt på dem som blir lei seg, mens de som faktisk diskuterer tilbake må tåle allverdens. Igjen: Jeg brukte utsagnet fra Emira som et eksempel på en oppfatning som er ganske vanlig, nemlig "trusselen" de som vil ha i "pose og sekk" utgjør, der de "løper rundt med penis" mens de ser ut som kvinner. Det er derimot helt vanlig å ikke vite noe særlig om temaet, men en trenger ikke sleive av den grunn.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuvel, det er fascinerende hvordan det på et diskusjonsforum er syndt på dem som blir lei seg, mens de som faktisk diskuterer tilbake må tåle allverdens. Igjen: Jeg brukte utsagnet fra Emira som et eksempel på en oppfatning som er ganske vanlig, nemlig "trusselen" de som vil ha i "pose og sekk" utgjør, der de "løper rundt med penis" mens de ser ut som kvinner. Det er derimot helt vanlig å ikke vite noe særlig om temaet, men en trenger ikke sleive av den grunn.

Åh nei du, jeg synes slettes ikke synd på, for det var sneversynt, fordomsfullt og sleivete sagt, MEN vi som har ett litt bredere syn på slik, bør kunne se det fra deres side også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktig å være "kulturrelativistisk", både i virke som coach, studieveileder og medmenneske. Det betyr at jeg kan prate med og reint intellektuelt forstå ekstremt mange ulike mennesker og perspektiver. Samtidig kjenner jeg at det er visse prinsipielle og emosjonelle faktorer jeg bare ikke kan vike på, uten at det nødvendigvis påvirker mitt forhold til andre, omtrent som Jeanette beskriver med sin kollega. Som min forståelse av menneskeverd. Av likeverd. Av likestilling (som igjen er relativt). I tillegg er jeg opptatt av semantikk, at en ikke skal komme med oppgulp uten å ha reflektert over begrepene en bruker eller måten en deler et ståsted med andre. Da er det lettere å være nysgjerrig og kunne diskutere sammen.

Veldig bra skrevet! Det var vel noe som dette jeg prøvde å få ut av hodet selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...