Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Norge et pottitland?


Justisia
 Share

Recommended Posts

Leste VG's artikkel om Transpersoner i det norske helsevesenet.

"I motsetning til flere andre europeiske land kreves det i Norge at transseksuelle fjerner sine kjønnsorganer. Dette er den eneste veien til å få juridisk anerkjennelse av et kjønnsskifte."

Jeg vet jeg har lest diskusjoner om dette tidligere, men klarer ikke huske hvor det var, men der ble det heftig diskutert ang dette med kastrering for å få endret personnummer. Noen mente at det var høl i hodet at man må kastreres for å få endret personnummer, andre mente at det bare skulle mangle, for ønsker man som kvinne å bli mann, så ønsker man vel heller ikke å gå gravid osv. og at man da får i både pose og sekk.

Det står i artikkelen at det sitter 3 personer på Riksen som avgjør om du skal få endre kjønn eller ikke.

Er det kvalitetssikring nok?

Burde det være lettere å skifte kjønn?

Jeg må innrømme jeg ikke har lest så mye om dette, men tenker at jeg ble nysgjerrig nå, er det f.eks noen som har angret på at de har skiftet kjønn? Da tenker jeg ikke på slik som "Håkon" i artikkelen som angret på at han lot seg kastrere, men, at man har gått gjennom hormonbehandlinger, fjerning av bryster eller penis og testikler osv.

Vil ha slutt på kastrering

Ingentransland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål. Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med me

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige

Jeg forstår ikke helt... Om man ikke endrer/fjerner kjønnsorganen ved ønske om et kjønnsskifte, hva er da poenget? Mulig jeg ikke har fått med meg noe vesentlig her men...

For hva er vitsen med f eks å ønske å være kvinne, og løpe rundt med en penis, eller visa versa?

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet, for jeg vet egentlig lite om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt... Om man ikke endrer/fjerner kjønnsorganen ved ønske om et kjønnsskifte, hva er da poenget? Mulig jeg ikke har fått med meg noe vesentlig her men...

For hva er vitsen med f eks å ønske å være kvinne, og løpe rundt med en penis, eller visa versa?

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet, for jeg vet egentlig lite om temaet.

det er vel mer at de fjerner reproduseringsorganene.

Mange kvinner blir menn, de blir kastret men beholder va, fordi konstruerte peniser ikke fungerer så veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en forestilling om at det er genitalia som avgjør hvorvidt du er mann eller kvinne, så er det klart at det er vanskelig å forholde seg mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom kjønnene, og som sjøl ønsker å bestemme hvordan de skal gjøre sitt kjønn, eller om de i det hele tatt ønsker å bli satt i bås. Uttalelser som dette:

For hva er vitsen med f eks å ønske å være kvinne, og løpe rundt med en penis, eller visa versa?

opplever jeg at er svært sneversynt.

Jeg kjenner mange mennesker som har et annet kjønnsuttrykk enn hva innholdet i trusa skulle tilsi, og veit også om en del damer som har fjernet brystene sjøl om de ikke identifiserer seg som menn, rett og slett fordi de ikke opplever at det å ha pupper er riktig for deres kjønnsuttrykk. At staten Norge nedsetter bestemmelser (om enn indirekte) for hvordan innbyggerne skal forvalte kroppen sin er etter min mening symptomatisk for et ekstremt totalitært regime.

Med et queerteoretikisk utgangspunkt er det fascinerende hvordan mennesker som knytter identiteten sin opp mot kroppslig uttrykk i så stor grad at de ønsker kjønnskorrigerende operasjoner, likevel er så fristilt fra sin egen kropp og hvor kvinnelig kjønna det reproduktive er, at de kanskje på sikt kan tenke seg å gå gravide. Uansett burde dette være opp til den enkelte å vurdere. Jeg applauderer dette og synes jo at kjønn burde være helt sekundært i hvordan vi forholder oss til hverandre, men innser at dette er litt far fetched for en del. :P

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår synspunktene dine SEC, og har ingen problemer med transseksuelle folk (har møtt noen jeg også). Men personlig så blir dette bare feil oppi mitt hode. Jeg gir ikke uttrykk for at jeg synes folk er "feil" i mine handlinger eller hvordan jeg forholder meg til de jeg møter. Jeg er tolerant nok og åpnen nok til å godta folk for den de er.

Men jeg har nok et litt for konservativt syn på kjønn til at jeg synes det bare er en normalvariasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en forestilling om at det er genitalia som avgjør hvorvidt du er mann eller kvinne, så er det klart at det er vanskelig å forholde seg mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom kjønnene, og som sjøl ønsker å bestemme hvordan de skal gjøre sitt kjønn, eller om de i det hele tatt ønsker å bli satt i bås. Uttalelser som dette:

opplever jeg at er svært sneversynt.

Jeg kjenner mange mennesker som har et annet kjønnsuttrykk enn hva innholdet i trusa skulle tilsi, og veit også om en del damer som har fjernet brystene sjøl om de ikke identifiserer seg som menn, rett og slett fordi de ikke opplever at det å ha pupper er riktig for deres kjønnsuttrykk. At staten Norge nedsetter bestemmelser (om enn indirekte) for hvordan innbyggerne skal forvalte kroppen sin er etter min mening symptomatisk for et ekstremt totalitært regime.

Med et queerteoretikisk utgangspunkt er det fascinerende hvordan mennesker som knytter identiteten sin opp mot kroppslig uttrykk i så stor grad at de ønsker kjønnskorrigerende operasjoner, likevel er så fristilt fra sin egen kropp og hvor kvinnelig kjønna det reproduktive er, at de kanskje på sikt kan tenke seg å gå gravide. Uansett burde dette være opp til den enkelte å vurdere. Jeg applauderer dette og synes jo at kjønn burde være helt sekundært i hvordan vi forholder oss til hverandre, men innser at dette er litt far fetched for en del. :P

Sneversynt? Takk for den:) Det var ikke mer i det enn at jeg spør fordi jeg ikke vet. Om det er å være sneversynt så gir hvertfall ikke kommentarer som din meg noe mer innsikt eller forståelse.

Snakk om å ta frem sverdet å hugge løs...

Du vet ingen verdens ting om mitt stn på transseksuelle eller homofile, så du kan holde deg for god til slike sleivete kommentarer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sneversynt? Takk for den:) Det var ikke mer i det enn at jeg spør fordi jeg ikke vet. Om det er å være sneversynt så gir hvertfall ikke kommentarer som din meg noe mer innsikt eller forståelse.

Snakk om å ta frem sverdet å hugge løs...

Du vet ingen verdens ting om mitt stn på transseksuelle eller homofile, så du kan holde deg for god til slike sleivete kommentarer.

Hvorfor er det ikke greit å si at jeg opplever kommentaren din som sneversynt? Fordi du kanskje kan bli lei deg? Jeg blir jo ikke fornærma om folk ikke er enige i mitt syn, jeg forventer det nærmest. Når du skriver "løpe rundt med penis" (snakker om sleivete) på et diskusjonsforum, så må det være rom for å bruke den uttalelsen som et eksempel. Jeg angriper jo ikke deg som person, jeg bruker uttalelsen din som eksempel på hvordan veldig mange tenker.

Jeg trur ikke min kommentar var ment å gi mer innsikt eller forståelse heller, egentlig. Jeg er ikke transkjønna, og sjøl om jeg både empatisk og intellektuelt kan kjenne på hva en sånn situasjon kan innebære, så vil det aldri være det samme som om en som lever i en sånn kropp velger å dele.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må faktisk også fra den andre siden ta høyde for at folk ikke vet - det er jo komplett umulig å faktisk forestille seg hva man tenker, føler og opplever uten at man har vært i situasjonen, noe som de færreste faktisk er eller har vært. Jeg tror ikke man oppnår mer forståelse eller åpenhet ved å sette folk i båser.

Jeg er åpen og har både homse-, lesbe- og transevenner/bekjente, men jeg kan likevel undre meg over hvorfor en som er født som kvinne kan ønske å definere seg som mann uten å ønske å foreta en kjønnskifteoperasjon. For meg så har en mann hank, ikke vagina, uten at det betyr at jeg er sneversynt. Det har med hvilke normer jeg er oppvokst med og opplært til, og det er nok der bøygen ligger vil jeg tro.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det så enkelt som at jeg ikke synes andre mennesker skal få definere hva man selv identifiserer som.

(I tillegg synes jeg det er en til tider skummel tankegang å koble genitalier til kjønn uten større vurderinger der. Om samboern min (cis mann) fikk kappa av seg stasen i en ulykke i morra gjør det jo ikke han til mindre mann en før - han bare mangler penisen.)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjønn er jo mer enn bare kroppsdeler. Og at man ikke har lyst til å kappe av seg kroppsdeler bare fordi man ikke føler seg som det kjønnet man fysisk er født som, kan jeg ha full forståelse for. Kanskje de skulle ønske de var født i en annen kropp enn det de er, men likevel ønsker å ta vare på den kroppen de faktisk har fått utdelt? Kanskje de ikke er 100% det kjønnet de ønsker å være, bare 95%? Det finnes jo gråtoner. Å være trans er ikke å følge boka, så hvorfor skal det da måtte være det stikk motsatte? Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå, jeg. Alle individer er jo komplekse, og det er sjelden én fasit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå, jeg.

Så fint da...

Man må faktisk huske at samfunnet består av mennesker i alle aldre, med forskjellig bakgrunn og oppdragelse, forskjellige verdisyn, liberale og konservative, kristne, muslimer, buddhister og ateister, fobier og forestillinger. Så om det ikke er vanskelig for deg å forstå så er realiteten noe helt annet for en 60-åring som er oppvokst i bibelbeltet med konservative foreldre f eks. Jeg tror ikke man kommer noen vei med å slå folk i hodet med trangsyntkortet heller...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om det ikke er vanskelig for deg å forstå så er realiteten noe helt annet for en 60-åring som er oppvokst i bibelbeltet med konservative foreldre f eks. Jeg tror ikke man kommer noen vei med å slå folk i hodet med trangsyntkortet heller...

Jeg er åpen og har både homse-, lesbe- og transevenner/bekjente, men jeg kan likevel undre meg over hvorfor en som er født som kvinne kan ønske å definere seg som mann uten å ønske å foreta en kjønnskifteoperasjon. For meg så har en mann hank, ikke vagina, uten at det betyr at jeg er sneversynt. Det har med hvilke normer jeg er oppvokst med og opplært til, og det er nok der bøygen ligger vil jeg tro.

Jeg er helt med deg på dette, og som jeg starter hele innlegget mitt med, så sier jeg jo faktisk at det er helt forståelig at det kan bli vanskelig å forholde seg til/forstå flytende kjønnskategorier dersom en legger mye mening i genitalia.

Grunnen til at jeg brukte uttalelsen om det å "løpe rundt med penis" når en ønsker å leve som kvinne som eksempel på sleivspark, er fordi det er akkurat disse avvikende kjønnsutrykkene "folk flest" henger seg opp i, høyst sannsynlig fordi de opplever det som provoserende og truende at noen går rundt og "skurrer". Jeg antar at det ikke var ment så bokstavelig, men det å anta at et menneske som endrer hele sin fysiske framtoning for å passe til følelsen en bærer inne i seg, går rundt og strutter med den delen av seg som er avvikende, det synes jeg er ganske respektløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt med deg på dette, og som jeg starter hele innlegget mitt med, så sier jeg jo faktisk at det er helt forståelig at det kan bli vanskelig å forholde seg til/forstå flytende kjønnskategorier dersom en legger mye mening i genitalia.

Grunnen til at jeg brukte uttalelsen om det å "løpe rundt med penis" når en ønsker å leve som kvinne som eksempel på sleivspark, er fordi det er akkurat disse avvikende kjønnsutrykkene "folk flest" henger seg opp i, høyst sannsynlig fordi de opplever det som provoserende og truende at noen går rundt og "skurrer". Jeg antar at det ikke var ment så bokstavelig, men det å anta at et menneske som endrer hele sin fysiske framtoning for å passe til følelsen en bærer inne i seg, går rundt og strutter med den delen av seg som er avvikende, det synes jeg er ganske respektløst.

Jeg tror ikke folk synes det er så provoserende egentlig, men mer at de ikke forstår. Vil du være mann så får du være mann da liksom. Det er noe fysisk man forstår - rokker man ved de begrepene så blir det veldig forvirrende for folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke folk synes det er så provoserende egentlig, men mer at de ikke forstår. Vil du være mann så får du være mann da liksom. Det er noe fysisk man forstår - rokker man ved de begrepene så blir det veldig forvirrende for folk.

Vil du jeg skal bla fram statistikk for hatkriminalitet retta mot seksuelle minoriteter? Joda, folk blir provoserte. :P

Og det er nettopp denne rokkinga både ved kjønn, kropp og begreper som er så herlig, synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du jeg skal bla fram statistikk for hatkriminalitet retta mot seksuelle minoriteter? Joda, folk blir provoserte. :P

Og det er nettopp denne rokkinga både ved kjønn, kropp og begreper som er så herlig, synes jeg. :)

Jeg snakker om folk flest da - folk flest går ikke rundt og dæljer ned folk som ikke er innenfor de normene de selv lener seg på. Folk flest sitter hemme og ikke forstår. Da kommer man ikke langt med den holdningen at man ikke forstår hva som er vanskelig å forstå :) Utskudd finnes det overalt, men disse er utskudd - om de nå går løs på homser, muslimer, jøder eller andre. Vi må ikke glemme at dette er "nytt" om man ser det over tid. Det er heller ikke vanlig som i at "alle" kjenner en transe som gjør at de får en dypere forståelse for hva det dreier seg om. "Alle" kjenner en homse eller en muslim, og det ufarliggjør det for dem - transseksuelle har ikke den fordelen, og det vanskeliggjør det for dem som gruppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ingen fasit for hva det vil si å være transseksuell, og skalaen er videre enn en kan se for seg - det er de som forakter sin egen kropp så mye at det fører til selvskading, og det er de som identifiserer seg som et annet kjønn enn biologien deres påstår - men er komfortabel og fortrolig med sin kropp for det.

Så er det de som skulle ønske de ikke var jente - ikke fordi de identifiserer seg som mann, men fordi det ville gjort livet så mye enklere i likestillingens navn om de slapp å få tredd kvinnelige sosiale konvensjoner ned over hodet. Hvor vil en kategorisere de?

Personlig er jeg relativt liberal queertenker, og liker ikke å måtte sette merkelapp på alt eller putte det i en kategori. Jeg prøver å fokusere på hvor langt vi har kommet de siste tiårene, men samtidig er det frustrerende at en ikke har kommet lenger enn som så i 2013. Det har skjedd mange fine ting på den politiske fronten i verden i år, og forhåpentligvis kan de siste vedtakene i USA føre til noen ideologiske og mentale kvantesprang som resten av verden følger med på. Men ironisk nok kommer vi ikke utenom at dette ikke bare handler om private, personlige opplevelser og identifikasjoner - det er politikk og det er byråkrati, og det er tidvis vanskeligere å endre et datasystem som er programmert etter et tokjønnssystem enn å få konservative medlemmer av Kristent Samlingsparti til å se humanitetslyset.

Og det er dessverre slik at likestillingskampen tidvis er oppstykket og rangert, framfor å ha en helhetlig menneskeverdstilnærming. Vi har kommet langt i kjønnslikestilling, vi gjør framskrift i forhold til seksualitet, mens transseksualitet og gender-bending/kjønnsnormbryting føles tidvis som "the finale frontier".

Og da toucher jeg ikke en gang innom faktorer som etnisitet, religion, alder og annet som også brukes som grunnlag for å forskjellsbehandle, diskriminere og nedevaluere.

Så er det nå en gang slik at kirurgien kan bare så mye, slik at for enkelte blir det å beholde det de er født med en dyd av nødvendighet. Jeg kjenner et par som valgte å beholde det de hadde for å være sikre på å kunne opprettholde et godt sexliv, for eksempel.

Som Louis i Paradise Hotell sa det; hun kan enda ha mye moro med sin penis.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg stusser litt på er at hvis det å ha et personnummer som gjenspeiler hvilket kjønn de føler seg som - hvorfor er det da mindre viktig med hva de har i trusa?

Hvis jeg har forstått saken riktig så er hovedpersonen i artikkelen ihvertfall veldig opptatt av at alt skal tilsi at han er mann, men angrer på den fysiske operasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg stusser litt på er at hvis det å ha et personnummer som gjenspeiler hvilket kjønn de føler seg som - hvorfor er det da mindre viktig med hva de har i trusa?

Hvis jeg har forstått saken riktig så er hovedpersonen i artikkelen ihvertfall veldig opptatt av at alt skal tilsi at han er mann, men angrer på den fysiske operasjonen?

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige instanser. Personnummeret oser kjønn (why, oh why???), og brukes når du er hos lege, når du er på ferie og viser pass, når du betaler skatt, også videre, også videre. Å få riktig kjønnet personnummer handler om en offentlig anerkjennelse, aksept og muliggjøring av å leve ut det kjønnet du ønsker å identifisere deg med uten å måtte forklare eller unnskylde det i enhver setting hvor personnummeret popper opp. Uavhengig av hvordan kroppen ser ut, det være seg innvendig eller utvendig.

Om eggstokker er så viktige, burde vel enkelte kvinner vært kjønnsløse etter livmorbetennelser, hormonforstyrrelser og andre medisinske årsaker til å fjerne de...

Jeg forstår at Håkon føler det som press, og henimot overgrep. Jeg sitter og tenker litt på tvangssteriliseringen som ble gjort av sigøynerne, og får en skikkelig vond smak i munnen av dette.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige instanser. Personnummeret oser kjønn (why, oh why???), og brukes når du er hos lege, når du er på ferie og viser pass, når du betaler skatt, også videre, også videre. Å få riktig kjønnet personnummer handler om en offentlig anerkjennelse, aksept og muliggjøring av å leve ut det kjønnet du ønsker å identifisere deg med uten å måtte forklare eller unnskylde det i enhver setting hvor personnummeret popper opp. Uavhengig av hvordan kroppen ser ut, det være seg innvendig eller utvendig.

Om eggstokker er så viktige, burde vel enkelte kvinner vært kjønnsløse etter livmorbetennelser, hormonforstyrrelser og andre medisinske årsaker til å fjerne de...

Jeg forstår at Håkon føler det som press, og henimot overgrep. Jeg sitter og tenker litt på tvangssteriliseringen som ble gjort av sigøynerne, og får en skikkelig vond smak i munnen av dette.

Jeg vet ikke jeg...

Jeg har aldri sett på et personnummer hvilket kjønn noen er noen gang (og jeg har de siste to årene jobbet med å ansette ca. 10 personer hver måned). Jeg har i bakhodet at man kan se av personnummeret hvilket kjønn noen er, men jeg er rimelig sikker på at folk flest enten ikke vet eller er oppmerksomme på det overhodet.

Dersom en dame med penis hadde dukket opp i garderoben på svømmehallen hadde jeg derimot faktisk blitt ganske forskrekket...

Hva folk mener og føler om det er en ting jeg hverken kan si noe om eller gjøre noe med, personlig synes jeg bare det er litt dumt når noen er villig til å gjøre "alt, bortsett fra..." for noe, eller at noe er kjempeviktig for dem uten at de er villige til å ofre noe for det (ikke nødvendigvis direkte relatert til denne artikkelen).

Det kan jo bli en litt komplisert sak for byråkratene dersom folk skulle bytte personnummer i "hytt og pine" ettersom hvilket kjønn de føler seg som. Hva skal regulere det? Da hadde det vært enklere å jobbe for at personnummer ikke skal være relatert til kjønn i det hele tatt, akkurat i denne sammenhengen ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg...

Jeg har aldri sett på et personnummer hvilket kjønn noen er noen gang (og jeg har de siste to årene jobbet med å ansette ca. 10 personer hver måned). Jeg har i bakhodet at man kan se av personnummeret hvilket kjønn noen er, men jeg er rimelig sikker på at folk flest enten ikke vet eller er oppmerksomme på det overhodet.

Mens transseksuelle forteller opplevelser hvor de har blitt konfrontert med diskrepansen, og vi vet det gjøres når navnet ikke er åpenbart allmennkunnskapsbasert kjønnet (for eksempel hos ikke-etnisk nordiske) fordi det ER et ønske hos folk flest å kategorisere folk etter kjønn, og vi VET at det i visse (mange) ansettelsessituasjoner er uuttalte preferanser om hvilket kjønn kandidaten foretrekkes å ha.

Selv om DU mener å gjøre en "kjønnsblind" jobb, betyr ikke det at det er slik samfunnet fungerer.

Dersom en dame med penis hadde dukket opp i garderoben på svømmehallen hadde jeg derimot faktisk blitt ganske forskrekket...

Men du hadde anerkjent vedkommende som dame, til tross for biologisk medfødt kjønnsorgan med annet kjønnet koding?

Nå tror jeg at en person med en kjønnstvetydig kropp ikke hadde brukt en åpen garderobeløsning som det heller, nettopp på grunn av flertallets fordommer, forventninger og kategoriseringer. Kropp er kulturelt konstruert som tabubelagt, hvis ikke hadde vi hatt unisex all over-system. Kvinner som må operere bort et bryst eller to på grunn av kreft har også problem med garderober. Fordi det er avvik og noe folk glor på.

Hva folk mener og føler om det er en ting jeg hverken kan si noe om eller gjøre noe med, personlig synes jeg bare det er litt dumt når noen er villig til å gjøre "alt, bortsett fra..." for noe, eller at noe er kjempeviktig for dem uten at de er villige til å ofre noe for det (ikke nødvendigvis direkte relatert til denne artikkelen).

Dette vet jeg ikke en gang hvordan jeg skal svare på, for meg blir dette ganske snevert tenkt, for å være helt ærlig.

Det må da være lov å ha sine grenser for hvor langt en er villig til å gå, særlig når det er innenfor områder som virker unødvendige å være så rigide på?

GID ER et kompleks helseområde, som omfatter både medisin, psykiatri, juss, politikk - og innmari mye ideologi, religion for noen, fordommer, kunnskapsløshet, og et iboende ønske om A4-svar, ferdi kategoriserte bokser og fasitløsninger. Den kompleksiteten som ligger til grunn for GID burde føre til en selvfølgelig personlig tilrettelegging av behandlings- og oppfølgingstilbudet, hvor ingen pushes til å oppfylle konforme forventinger og gå lenger enn de er komfortable med.

Det kan jo bli en litt komplisert sak for byråkratene dersom folk skulle bytte personnummer i "hytt og pine" ettersom hvilket kjønn de føler seg som. Hva skal regulere det? Da hadde det vært enklere å jobbe for at personnummer ikke skal være relatert til kjønn i det hele tatt, akkurat i denne sammenhengen ihvertfall.

Med tanke på hva slags samfunn vi lever i - også i Norge - er det såpass tøft og modig å stå fram som transseksuell, at jeg tviler sterkt på at ditt "worst case scenario" slår til. Det er en lang prosess for den det gjelder, og det er heller ikke snakk om "jeg er litt feminin mann" eller "jeg er litt butch dame". GID handler ikke om spontanitet og impulsive holdninger - det hører i så fall mer til gender bending, queer action politics, også videre. Espen Esther Pirelli Benestad vet jeg jobbet hardt og lenge for å få to pass, i og med at hins ene kjønnsuttrykk ikke stemmer overens med passet. Men de fleste transseksuelle ønsker et mer helhetlig kroppsuttrykk. Det er en grunn til at de selv ønsker å benevne det som kjønnskorrigerende inngrep, og ikke kjønnsskiftende inngrep.

Og behovet for kjønnsnøytrale personnummer var akkurat det jeg forsøkte å få fram i mitt forrige innlegg, men det kunne sikkert vært formulert enda tydeligere. Det ville hjulpet så mye. Men det er vanvittig mye som er bakstreversk og regressivt organisert. Derom hersker ingen tvil. For eksempel datasystemer hvor informasjon om damen er registrert på hennes ektemann, det er så 1950-talls at jeg blir lei meg av det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål.

Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med meg, så er vel det irrelevant?

Og hvor kommer tanken inn om at jeg må ofre noe?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg viste faktisk ikke at personnumre var oppdelt etter kjønn engang jeg :aww:

Åh, det husker jeg faktisk at vi lærte på barneskolen! Av all nødvendig, livsviktig informasjon å lære i fjerdeklasse.

Jeg husker også at gutta flokka seg rundt ei jente for å få personnummeret hennes, for å dobbeltsjekke om hun var jente.

Er det rart vi har hatkriminalitet og blind vold i landet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...