Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leste VG's artikkel om Transpersoner i det norske helsevesenet.

"I motsetning til flere andre europeiske land kreves det i Norge at transseksuelle fjerner sine kjønnsorganer. Dette er den eneste veien til å få juridisk anerkjennelse av et kjønnsskifte."

Jeg vet jeg har lest diskusjoner om dette tidligere, men klarer ikke huske hvor det var, men der ble det heftig diskutert ang dette med kastrering for å få endret personnummer. Noen mente at det var høl i hodet at man må kastreres for å få endret personnummer, andre mente at det bare skulle mangle, for ønsker man som kvinne å bli mann, så ønsker man vel heller ikke å gå gravid osv. og at man da får i både pose og sekk.

Det står i artikkelen at det sitter 3 personer på Riksen som avgjør om du skal få endre kjønn eller ikke.

Er det kvalitetssikring nok?

Burde det være lettere å skifte kjønn?

Jeg må innrømme jeg ikke har lest så mye om dette, men tenker at jeg ble nysgjerrig nå, er det f.eks noen som har angret på at de har skiftet kjønn? Da tenker jeg ikke på slik som "Håkon" i artikkelen som angret på at han lot seg kastrere, men, at man har gått gjennom hormonbehandlinger, fjerning av bryster eller penis og testikler osv.

Vil ha slutt på kastrering

Ingentransland

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål. Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med me

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige

Skrevet

Jeg forstår ikke helt... Om man ikke endrer/fjerner kjønnsorganen ved ønske om et kjønnsskifte, hva er da poenget? Mulig jeg ikke har fått med meg noe vesentlig her men...

For hva er vitsen med f eks å ønske å være kvinne, og løpe rundt med en penis, eller visa versa?

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet, for jeg vet egentlig lite om temaet.

Skrevet

Jeg forstår ikke helt... Om man ikke endrer/fjerner kjønnsorganen ved ønske om et kjønnsskifte, hva er da poenget? Mulig jeg ikke har fått med meg noe vesentlig her men...

For hva er vitsen med f eks å ønske å være kvinne, og løpe rundt med en penis, eller visa versa?

Nå spør jeg av ren nysgjerrighet, for jeg vet egentlig lite om temaet.

det er vel mer at de fjerner reproduseringsorganene.

Mange kvinner blir menn, de blir kastret men beholder va, fordi konstruerte peniser ikke fungerer så veldig bra.

Skrevet

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en forestilling om at det er genitalia som avgjør hvorvidt du er mann eller kvinne, så er det klart at det er vanskelig å forholde seg mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom kjønnene, og som sjøl ønsker å bestemme hvordan de skal gjøre sitt kjønn, eller om de i det hele tatt ønsker å bli satt i bås. Uttalelser som dette:

For hva er vitsen med f eks å ønske å være kvinne, og løpe rundt med en penis, eller visa versa?

opplever jeg at er svært sneversynt.

Jeg kjenner mange mennesker som har et annet kjønnsuttrykk enn hva innholdet i trusa skulle tilsi, og veit også om en del damer som har fjernet brystene sjøl om de ikke identifiserer seg som menn, rett og slett fordi de ikke opplever at det å ha pupper er riktig for deres kjønnsuttrykk. At staten Norge nedsetter bestemmelser (om enn indirekte) for hvordan innbyggerne skal forvalte kroppen sin er etter min mening symptomatisk for et ekstremt totalitært regime.

Med et queerteoretikisk utgangspunkt er det fascinerende hvordan mennesker som knytter identiteten sin opp mot kroppslig uttrykk i så stor grad at de ønsker kjønnskorrigerende operasjoner, likevel er så fristilt fra sin egen kropp og hvor kvinnelig kjønna det reproduktive er, at de kanskje på sikt kan tenke seg å gå gravide. Uansett burde dette være opp til den enkelte å vurdere. Jeg applauderer dette og synes jo at kjønn burde være helt sekundært i hvordan vi forholder oss til hverandre, men innser at dette er litt far fetched for en del. :P

  • Like 9
Skrevet

Jeg forstår synspunktene dine SEC, og har ingen problemer med transseksuelle folk (har møtt noen jeg også). Men personlig så blir dette bare feil oppi mitt hode. Jeg gir ikke uttrykk for at jeg synes folk er "feil" i mine handlinger eller hvordan jeg forholder meg til de jeg møter. Jeg er tolerant nok og åpnen nok til å godta folk for den de er.

Men jeg har nok et litt for konservativt syn på kjønn til at jeg synes det bare er en normalvariasjon.

Skrevet

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en forestilling om at det er genitalia som avgjør hvorvidt du er mann eller kvinne, så er det klart at det er vanskelig å forholde seg mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom kjønnene, og som sjøl ønsker å bestemme hvordan de skal gjøre sitt kjønn, eller om de i det hele tatt ønsker å bli satt i bås. Uttalelser som dette:

opplever jeg at er svært sneversynt.

Jeg kjenner mange mennesker som har et annet kjønnsuttrykk enn hva innholdet i trusa skulle tilsi, og veit også om en del damer som har fjernet brystene sjøl om de ikke identifiserer seg som menn, rett og slett fordi de ikke opplever at det å ha pupper er riktig for deres kjønnsuttrykk. At staten Norge nedsetter bestemmelser (om enn indirekte) for hvordan innbyggerne skal forvalte kroppen sin er etter min mening symptomatisk for et ekstremt totalitært regime.

Med et queerteoretikisk utgangspunkt er det fascinerende hvordan mennesker som knytter identiteten sin opp mot kroppslig uttrykk i så stor grad at de ønsker kjønnskorrigerende operasjoner, likevel er så fristilt fra sin egen kropp og hvor kvinnelig kjønna det reproduktive er, at de kanskje på sikt kan tenke seg å gå gravide. Uansett burde dette være opp til den enkelte å vurdere. Jeg applauderer dette og synes jo at kjønn burde være helt sekundært i hvordan vi forholder oss til hverandre, men innser at dette er litt far fetched for en del. :P

Sneversynt? Takk for den:) Det var ikke mer i det enn at jeg spør fordi jeg ikke vet. Om det er å være sneversynt så gir hvertfall ikke kommentarer som din meg noe mer innsikt eller forståelse.

Snakk om å ta frem sverdet å hugge løs...

Du vet ingen verdens ting om mitt stn på transseksuelle eller homofile, så du kan holde deg for god til slike sleivete kommentarer.

  • Like 2
Skrevet

Sneversynt? Takk for den:) Det var ikke mer i det enn at jeg spør fordi jeg ikke vet. Om det er å være sneversynt så gir hvertfall ikke kommentarer som din meg noe mer innsikt eller forståelse.

Snakk om å ta frem sverdet å hugge løs...

Du vet ingen verdens ting om mitt stn på transseksuelle eller homofile, så du kan holde deg for god til slike sleivete kommentarer.

Hvorfor er det ikke greit å si at jeg opplever kommentaren din som sneversynt? Fordi du kanskje kan bli lei deg? Jeg blir jo ikke fornærma om folk ikke er enige i mitt syn, jeg forventer det nærmest. Når du skriver "løpe rundt med penis" (snakker om sleivete) på et diskusjonsforum, så må det være rom for å bruke den uttalelsen som et eksempel. Jeg angriper jo ikke deg som person, jeg bruker uttalelsen din som eksempel på hvordan veldig mange tenker.

Jeg trur ikke min kommentar var ment å gi mer innsikt eller forståelse heller, egentlig. Jeg er ikke transkjønna, og sjøl om jeg både empatisk og intellektuelt kan kjenne på hva en sånn situasjon kan innebære, så vil det aldri være det samme som om en som lever i en sånn kropp velger å dele.

  • Like 1
Skrevet

Man må faktisk også fra den andre siden ta høyde for at folk ikke vet - det er jo komplett umulig å faktisk forestille seg hva man tenker, føler og opplever uten at man har vært i situasjonen, noe som de færreste faktisk er eller har vært. Jeg tror ikke man oppnår mer forståelse eller åpenhet ved å sette folk i båser.

Jeg er åpen og har både homse-, lesbe- og transevenner/bekjente, men jeg kan likevel undre meg over hvorfor en som er født som kvinne kan ønske å definere seg som mann uten å ønske å foreta en kjønnskifteoperasjon. For meg så har en mann hank, ikke vagina, uten at det betyr at jeg er sneversynt. Det har med hvilke normer jeg er oppvokst med og opplært til, og det er nok der bøygen ligger vil jeg tro.

  • Like 4
Skrevet

For meg er det så enkelt som at jeg ikke synes andre mennesker skal få definere hva man selv identifiserer som.

(I tillegg synes jeg det er en til tider skummel tankegang å koble genitalier til kjønn uten større vurderinger der. Om samboern min (cis mann) fikk kappa av seg stasen i en ulykke i morra gjør det jo ikke han til mindre mann en før - han bare mangler penisen.)

  • Like 4
Skrevet

Kjønn er jo mer enn bare kroppsdeler. Og at man ikke har lyst til å kappe av seg kroppsdeler bare fordi man ikke føler seg som det kjønnet man fysisk er født som, kan jeg ha full forståelse for. Kanskje de skulle ønske de var født i en annen kropp enn det de er, men likevel ønsker å ta vare på den kroppen de faktisk har fått utdelt? Kanskje de ikke er 100% det kjønnet de ønsker å være, bare 95%? Det finnes jo gråtoner. Å være trans er ikke å følge boka, så hvorfor skal det da måtte være det stikk motsatte? Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå, jeg. Alle individer er jo komplekse, og det er sjelden én fasit.

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å forstå, jeg.

Så fint da...

Man må faktisk huske at samfunnet består av mennesker i alle aldre, med forskjellig bakgrunn og oppdragelse, forskjellige verdisyn, liberale og konservative, kristne, muslimer, buddhister og ateister, fobier og forestillinger. Så om det ikke er vanskelig for deg å forstå så er realiteten noe helt annet for en 60-åring som er oppvokst i bibelbeltet med konservative foreldre f eks. Jeg tror ikke man kommer noen vei med å slå folk i hodet med trangsyntkortet heller...

  • Like 4
Skrevet

Så om det ikke er vanskelig for deg å forstå så er realiteten noe helt annet for en 60-åring som er oppvokst i bibelbeltet med konservative foreldre f eks. Jeg tror ikke man kommer noen vei med å slå folk i hodet med trangsyntkortet heller...

Jeg er åpen og har både homse-, lesbe- og transevenner/bekjente, men jeg kan likevel undre meg over hvorfor en som er født som kvinne kan ønske å definere seg som mann uten å ønske å foreta en kjønnskifteoperasjon. For meg så har en mann hank, ikke vagina, uten at det betyr at jeg er sneversynt. Det har med hvilke normer jeg er oppvokst med og opplært til, og det er nok der bøygen ligger vil jeg tro.

Jeg er helt med deg på dette, og som jeg starter hele innlegget mitt med, så sier jeg jo faktisk at det er helt forståelig at det kan bli vanskelig å forholde seg til/forstå flytende kjønnskategorier dersom en legger mye mening i genitalia.

Grunnen til at jeg brukte uttalelsen om det å "løpe rundt med penis" når en ønsker å leve som kvinne som eksempel på sleivspark, er fordi det er akkurat disse avvikende kjønnsutrykkene "folk flest" henger seg opp i, høyst sannsynlig fordi de opplever det som provoserende og truende at noen går rundt og "skurrer". Jeg antar at det ikke var ment så bokstavelig, men det å anta at et menneske som endrer hele sin fysiske framtoning for å passe til følelsen en bærer inne i seg, går rundt og strutter med den delen av seg som er avvikende, det synes jeg er ganske respektløst.

Skrevet

Jeg er helt med deg på dette, og som jeg starter hele innlegget mitt med, så sier jeg jo faktisk at det er helt forståelig at det kan bli vanskelig å forholde seg til/forstå flytende kjønnskategorier dersom en legger mye mening i genitalia.

Grunnen til at jeg brukte uttalelsen om det å "løpe rundt med penis" når en ønsker å leve som kvinne som eksempel på sleivspark, er fordi det er akkurat disse avvikende kjønnsutrykkene "folk flest" henger seg opp i, høyst sannsynlig fordi de opplever det som provoserende og truende at noen går rundt og "skurrer". Jeg antar at det ikke var ment så bokstavelig, men det å anta at et menneske som endrer hele sin fysiske framtoning for å passe til følelsen en bærer inne i seg, går rundt og strutter med den delen av seg som er avvikende, det synes jeg er ganske respektløst.

Jeg tror ikke folk synes det er så provoserende egentlig, men mer at de ikke forstår. Vil du være mann så får du være mann da liksom. Det er noe fysisk man forstår - rokker man ved de begrepene så blir det veldig forvirrende for folk.

Skrevet

Jeg tror ikke folk synes det er så provoserende egentlig, men mer at de ikke forstår. Vil du være mann så får du være mann da liksom. Det er noe fysisk man forstår - rokker man ved de begrepene så blir det veldig forvirrende for folk.

Vil du jeg skal bla fram statistikk for hatkriminalitet retta mot seksuelle minoriteter? Joda, folk blir provoserte. :P

Og det er nettopp denne rokkinga både ved kjønn, kropp og begreper som er så herlig, synes jeg. :)

Skrevet

Vil du jeg skal bla fram statistikk for hatkriminalitet retta mot seksuelle minoriteter? Joda, folk blir provoserte. :P

Og det er nettopp denne rokkinga både ved kjønn, kropp og begreper som er så herlig, synes jeg. :)

Jeg snakker om folk flest da - folk flest går ikke rundt og dæljer ned folk som ikke er innenfor de normene de selv lener seg på. Folk flest sitter hemme og ikke forstår. Da kommer man ikke langt med den holdningen at man ikke forstår hva som er vanskelig å forstå :) Utskudd finnes det overalt, men disse er utskudd - om de nå går løs på homser, muslimer, jøder eller andre. Vi må ikke glemme at dette er "nytt" om man ser det over tid. Det er heller ikke vanlig som i at "alle" kjenner en transe som gjør at de får en dypere forståelse for hva det dreier seg om. "Alle" kjenner en homse eller en muslim, og det ufarliggjør det for dem - transseksuelle har ikke den fordelen, og det vanskeliggjør det for dem som gruppe.

Skrevet

Nå er det jo ingen fasit for hva det vil si å være transseksuell, og skalaen er videre enn en kan se for seg - det er de som forakter sin egen kropp så mye at det fører til selvskading, og det er de som identifiserer seg som et annet kjønn enn biologien deres påstår - men er komfortabel og fortrolig med sin kropp for det.

Så er det de som skulle ønske de ikke var jente - ikke fordi de identifiserer seg som mann, men fordi det ville gjort livet så mye enklere i likestillingens navn om de slapp å få tredd kvinnelige sosiale konvensjoner ned over hodet. Hvor vil en kategorisere de?

Personlig er jeg relativt liberal queertenker, og liker ikke å måtte sette merkelapp på alt eller putte det i en kategori. Jeg prøver å fokusere på hvor langt vi har kommet de siste tiårene, men samtidig er det frustrerende at en ikke har kommet lenger enn som så i 2013. Det har skjedd mange fine ting på den politiske fronten i verden i år, og forhåpentligvis kan de siste vedtakene i USA føre til noen ideologiske og mentale kvantesprang som resten av verden følger med på. Men ironisk nok kommer vi ikke utenom at dette ikke bare handler om private, personlige opplevelser og identifikasjoner - det er politikk og det er byråkrati, og det er tidvis vanskeligere å endre et datasystem som er programmert etter et tokjønnssystem enn å få konservative medlemmer av Kristent Samlingsparti til å se humanitetslyset.

Og det er dessverre slik at likestillingskampen tidvis er oppstykket og rangert, framfor å ha en helhetlig menneskeverdstilnærming. Vi har kommet langt i kjønnslikestilling, vi gjør framskrift i forhold til seksualitet, mens transseksualitet og gender-bending/kjønnsnormbryting føles tidvis som "the finale frontier".

Og da toucher jeg ikke en gang innom faktorer som etnisitet, religion, alder og annet som også brukes som grunnlag for å forskjellsbehandle, diskriminere og nedevaluere.

Så er det nå en gang slik at kirurgien kan bare så mye, slik at for enkelte blir det å beholde det de er født med en dyd av nødvendighet. Jeg kjenner et par som valgte å beholde det de hadde for å være sikre på å kunne opprettholde et godt sexliv, for eksempel.

Som Louis i Paradise Hotell sa det; hun kan enda ha mye moro med sin penis.

  • Like 5
Skrevet

Det jeg stusser litt på er at hvis det å ha et personnummer som gjenspeiler hvilket kjønn de føler seg som - hvorfor er det da mindre viktig med hva de har i trusa?

Hvis jeg har forstått saken riktig så er hovedpersonen i artikkelen ihvertfall veldig opptatt av at alt skal tilsi at han er mann, men angrer på den fysiske operasjonen?

Skrevet

Det jeg stusser litt på er at hvis det å ha et personnummer som gjenspeiler hvilket kjønn de føler seg som - hvorfor er det da mindre viktig med hva de har i trusa?

Hvis jeg har forstått saken riktig så er hovedpersonen i artikkelen ihvertfall veldig opptatt av at alt skal tilsi at han er mann, men angrer på den fysiske operasjonen?

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige instanser. Personnummeret oser kjønn (why, oh why???), og brukes når du er hos lege, når du er på ferie og viser pass, når du betaler skatt, også videre, også videre. Å få riktig kjønnet personnummer handler om en offentlig anerkjennelse, aksept og muliggjøring av å leve ut det kjønnet du ønsker å identifisere deg med uten å måtte forklare eller unnskylde det i enhver setting hvor personnummeret popper opp. Uavhengig av hvordan kroppen ser ut, det være seg innvendig eller utvendig.

Om eggstokker er så viktige, burde vel enkelte kvinner vært kjønnsløse etter livmorbetennelser, hormonforstyrrelser og andre medisinske årsaker til å fjerne de...

Jeg forstår at Håkon føler det som press, og henimot overgrep. Jeg sitter og tenker litt på tvangssteriliseringen som ble gjort av sigøynerne, og får en skikkelig vond smak i munnen av dette.

  • Like 7
Skrevet

Uten å snakke på vegne av noen, men jeg mener at det ikke handler om at personnummeret i seg selv er viktig - men "hva en har i trusa" er rimelig privat, mens personnummeret brukes i mange offentlige instanser. Personnummeret oser kjønn (why, oh why???), og brukes når du er hos lege, når du er på ferie og viser pass, når du betaler skatt, også videre, også videre. Å få riktig kjønnet personnummer handler om en offentlig anerkjennelse, aksept og muliggjøring av å leve ut det kjønnet du ønsker å identifisere deg med uten å måtte forklare eller unnskylde det i enhver setting hvor personnummeret popper opp. Uavhengig av hvordan kroppen ser ut, det være seg innvendig eller utvendig.

Om eggstokker er så viktige, burde vel enkelte kvinner vært kjønnsløse etter livmorbetennelser, hormonforstyrrelser og andre medisinske årsaker til å fjerne de...

Jeg forstår at Håkon føler det som press, og henimot overgrep. Jeg sitter og tenker litt på tvangssteriliseringen som ble gjort av sigøynerne, og får en skikkelig vond smak i munnen av dette.

Jeg vet ikke jeg...

Jeg har aldri sett på et personnummer hvilket kjønn noen er noen gang (og jeg har de siste to årene jobbet med å ansette ca. 10 personer hver måned). Jeg har i bakhodet at man kan se av personnummeret hvilket kjønn noen er, men jeg er rimelig sikker på at folk flest enten ikke vet eller er oppmerksomme på det overhodet.

Dersom en dame med penis hadde dukket opp i garderoben på svømmehallen hadde jeg derimot faktisk blitt ganske forskrekket...

Hva folk mener og føler om det er en ting jeg hverken kan si noe om eller gjøre noe med, personlig synes jeg bare det er litt dumt når noen er villig til å gjøre "alt, bortsett fra..." for noe, eller at noe er kjempeviktig for dem uten at de er villige til å ofre noe for det (ikke nødvendigvis direkte relatert til denne artikkelen).

Det kan jo bli en litt komplisert sak for byråkratene dersom folk skulle bytte personnummer i "hytt og pine" ettersom hvilket kjønn de føler seg som. Hva skal regulere det? Da hadde det vært enklere å jobbe for at personnummer ikke skal være relatert til kjønn i det hele tatt, akkurat i denne sammenhengen ihvertfall.

Skrevet

Mitt bidrag: Var ute og danset med transer en sommernatt i Oslo en gang på midten av 2000-tallet. En skikkelig morsom natt, på Spasibar ved kunstakademiet.

Er vokst opp med poteter til middag hver dag, da.

  • Like 2
Skrevet

Jeg vet ikke jeg...

Jeg har aldri sett på et personnummer hvilket kjønn noen er noen gang (og jeg har de siste to årene jobbet med å ansette ca. 10 personer hver måned). Jeg har i bakhodet at man kan se av personnummeret hvilket kjønn noen er, men jeg er rimelig sikker på at folk flest enten ikke vet eller er oppmerksomme på det overhodet.

Mens transseksuelle forteller opplevelser hvor de har blitt konfrontert med diskrepansen, og vi vet det gjøres når navnet ikke er åpenbart allmennkunnskapsbasert kjønnet (for eksempel hos ikke-etnisk nordiske) fordi det ER et ønske hos folk flest å kategorisere folk etter kjønn, og vi VET at det i visse (mange) ansettelsessituasjoner er uuttalte preferanser om hvilket kjønn kandidaten foretrekkes å ha.

Selv om DU mener å gjøre en "kjønnsblind" jobb, betyr ikke det at det er slik samfunnet fungerer.

Dersom en dame med penis hadde dukket opp i garderoben på svømmehallen hadde jeg derimot faktisk blitt ganske forskrekket...

Men du hadde anerkjent vedkommende som dame, til tross for biologisk medfødt kjønnsorgan med annet kjønnet koding?

Nå tror jeg at en person med en kjønnstvetydig kropp ikke hadde brukt en åpen garderobeløsning som det heller, nettopp på grunn av flertallets fordommer, forventninger og kategoriseringer. Kropp er kulturelt konstruert som tabubelagt, hvis ikke hadde vi hatt unisex all over-system. Kvinner som må operere bort et bryst eller to på grunn av kreft har også problem med garderober. Fordi det er avvik og noe folk glor på.

Hva folk mener og føler om det er en ting jeg hverken kan si noe om eller gjøre noe med, personlig synes jeg bare det er litt dumt når noen er villig til å gjøre "alt, bortsett fra..." for noe, eller at noe er kjempeviktig for dem uten at de er villige til å ofre noe for det (ikke nødvendigvis direkte relatert til denne artikkelen).

Dette vet jeg ikke en gang hvordan jeg skal svare på, for meg blir dette ganske snevert tenkt, for å være helt ærlig.

Det må da være lov å ha sine grenser for hvor langt en er villig til å gå, særlig når det er innenfor områder som virker unødvendige å være så rigide på?

GID ER et kompleks helseområde, som omfatter både medisin, psykiatri, juss, politikk - og innmari mye ideologi, religion for noen, fordommer, kunnskapsløshet, og et iboende ønske om A4-svar, ferdi kategoriserte bokser og fasitløsninger. Den kompleksiteten som ligger til grunn for GID burde føre til en selvfølgelig personlig tilrettelegging av behandlings- og oppfølgingstilbudet, hvor ingen pushes til å oppfylle konforme forventinger og gå lenger enn de er komfortable med.

Det kan jo bli en litt komplisert sak for byråkratene dersom folk skulle bytte personnummer i "hytt og pine" ettersom hvilket kjønn de føler seg som. Hva skal regulere det? Da hadde det vært enklere å jobbe for at personnummer ikke skal være relatert til kjønn i det hele tatt, akkurat i denne sammenhengen ihvertfall.

Med tanke på hva slags samfunn vi lever i - også i Norge - er det såpass tøft og modig å stå fram som transseksuell, at jeg tviler sterkt på at ditt "worst case scenario" slår til. Det er en lang prosess for den det gjelder, og det er heller ikke snakk om "jeg er litt feminin mann" eller "jeg er litt butch dame". GID handler ikke om spontanitet og impulsive holdninger - det hører i så fall mer til gender bending, queer action politics, også videre. Espen Esther Pirelli Benestad vet jeg jobbet hardt og lenge for å få to pass, i og med at hins ene kjønnsuttrykk ikke stemmer overens med passet. Men de fleste transseksuelle ønsker et mer helhetlig kroppsuttrykk. Det er en grunn til at de selv ønsker å benevne det som kjønnskorrigerende inngrep, og ikke kjønnsskiftende inngrep.

Og behovet for kjønnsnøytrale personnummer var akkurat det jeg forsøkte å få fram i mitt forrige innlegg, men det kunne sikkert vært formulert enda tydeligere. Det ville hjulpet så mye. Men det er vanvittig mye som er bakstreversk og regressivt organisert. Derom hersker ingen tvil. For eksempel datasystemer hvor informasjon om damen er registrert på hennes ektemann, det er så 1950-talls at jeg blir lei meg av det.

  • Like 5
Skrevet

Skal se om jeg kan komme med noe fornuftig i morgen, jobb nå. Men har et par spørsmål.

Hvorfor har andre noe med hva jeg løper rundt mellom bena? Så sant ingen har direkte planer om å ha sex med meg, så er vel det irrelevant?

Og hvor kommer tanken inn om at jeg må ofre noe?

  • Like 8
Skrevet

jeg viste faktisk ikke at personnumre var oppdelt etter kjønn engang jeg :aww:

Åh, det husker jeg faktisk at vi lærte på barneskolen! Av all nødvendig, livsviktig informasjon å lære i fjerdeklasse.

Jeg husker også at gutta flokka seg rundt ei jente for å få personnummeret hennes, for å dobbeltsjekke om hun var jente.

Er det rart vi har hatkriminalitet og blind vold i landet?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...