Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ene tispen vår har hatt en kul i det ene juret som har gått opp og ned i størrelse. Men nå har den siden sist jeg så henne vokst til kanskje dobbel størrelse.

Det kjennes ut som mange små klumper tett, en ruglete overflate. Er ca 1x2 cm. Kanskje noe lengre.

Skal få det sjekket ut hos veterinær, selvsagt.

Men dere som har vært borti tispe med jursvulst, hvordan kjennes det ut?

Skrevet

Nja, litt forskjellig. Noen som erter, riskorn og på min var det en som minnet om et sim-kort :P

Men altså, er det noe i juret som ikke skal være der, er det vel ikke mye annet enn jursvulst det kan være.

Skrevet

Det kan vel være fettkuler og lignende vil jeg tro?

Jeg har aldri hørt om at jursvulster kan krympe før? Men godartede kan kanskje det?

Ingen andre som vil beskrive hvordan kulen har kjentes ut, og om det har vært god eller ondartet svulst? :)

Skrevet

Saeta har en fettkul i det ene juret. Den har vært der i snart fire år, og varierer i størrelse etter løpetidssyklusen, men har allikevel gradvis blitt større. Har undersøkt den to ganger på to forskjellige klinikker, og de mener begge det ikke er noen grunn til bekymring, noe jeg begynner å slå meg til ro med nå, ettersom en kul som har vært tilstede i flere år uten at hun viser sykdomstegn neppe er ondartet på noe vis. Den er forøvrig helt myk, og henger ikke fast i noe, så den kan skyves fra den ene siden til den andre, og synker inn i lysken om hun ligger på ryggen.

Skrevet

Æsj, den beskrivelsen minner om hvordan hennes kul kjennes ut... Det er bare så rart at den har minsket i vekst, til omtrent å være helt borte. Det er de siste to ukene den har vokst igjen, og også blitt anderledes i formen syns jeg.

Hennes kul syns jeg henger fast i undersiden av ene brystet. Men det er litt vanskelig å si, siden den ikke er så stor. Men godt å høre at det er mulig å ha fettkuler og slike ufarlige ting også.


Veterinærtime er bestilt om 10 dager, de er på ferie nå, så det var første mulighet... :hmm:

Skrevet

Hei,

Jeg har en del erfaring med hvordan jursvulster kjennes ut etter å ha jobbet i et kreftteam for hunder (som dyrepleier).

Jursvulster kan kjennes som alt fra sandkorn til store klumper og overflaten kan være ru eller glatt. Noen av dem er hormonpåvirket og vil derfor variere i størrelse etter hundens hormonelle status. Enkelte av tisper med denne problematikken vet jeg har blitt anbefalt kastrert i forbindelse med fjerning av klumpen.

Fettkuler er som regel litt "bouncy" og har gjerne glatt overflate. Få sjekket alt som kan minne kuler i juret - selvom det kjennes "fettaktig" ut - mye bedre å vite, og eventuelt fjerne om mulig og anbefalt. Når det er sagt er det også mange klumper i juret som ikke er ondartede - selvom de viser seg ikke å være fettkuler. Dra til dyrlegen - ta en prøve og få den sendt inn; så vet du!

  • Like 1
Skrevet

De godartede sitter gjerne litt løsere, slik at du kan flytte på den. De ondartede sitter mer fast og kanskje noe dypere på en måte. De godartede er ofte litt blålig i fargen også, om man presser den opp i huden slik at fargen dens "lyser" igjennom.

Blondie har hatt en god den jursvulster nå, men jeg fikk ikke vite hvilken som var ondartet og godartet, så jeg vet ikke selv hvordan man kjenner forskjellen, men det over var det veterinæren forklarte. Hun hadde en ondartet og en del godartede.

Skrevet

Takk for tilbakemeldinger begge to! Disse kulene syns jeg kjennes veldig harde ut, så antageligvis ikke fettkuler da...
Jeg kunne ikke se noe spesiell farge når jeg presset den mot huden.

Skal komme med tilbakemelding når hun har vært hos veterinær...
Hun bor hos pappa, og hun er hans øyesten, så jeg tror egentlig han har vært så redd at han har fornektet kulen litt. Tror nesten ikke han hadde taklet å miste den hunden... :/
De var på besøk hos meg i går, og da fikk jeg snakket litt fornuft i han, så da blir det veterinærtime så raskt som mulig.

Skrevet

Krysser fingrene for at det er "noe godartet" - hvilket det fint kan være selvom det ikke er en fettkul! Mamma er også sånn med hunden sin - hun "vil ikke se" ting som kan feile ham.. :hmm:

Dersom de foreslår det bør dere kanskje også takke ja til lungerøntgen. En del klinikker har dette som rutine i forbindelse med jursvulster, mens andre venter til det eventuelt har kommet et svar som ikke var som man håpet.

Holder pusten og håper på gode nyheter - hold oss oppdatert!

:ahappy:

Skrevet

Takk for det :)

Og for info om røntgen. Vi takker ja dersom det blir foreslått, og kommer sikkert til å forhøre oss litt uansett. Bestilt time hos stend i bergen, så det er flinke folk i alle fall.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Takk :) Vi var hos veterinær i dag.

Hun skal opereres på fredag. Blir tatt røntgen før hun åpnes opp, for å sjekke om det eventuelt har spredt seg, men vi er optimistiske. Dersom det ikke er spredning blir svulsten fjernet, og sendt inn til vurdering.

Sjansen for at det er en aggressiv type er liten, iom at hun har hatt den en stund. Det kan til og med være noe så ufarlig som tette melkeganger. Det var litt melk akkurat i det juret. Vi får se :hmm:

Skrevet

Så flott de er så grundige! Jeg hadde fått fjernet selv det minste riskorn hos Stilken og Flo! Krysser fingrene til de blir blå for at røntgen er fritt for skummelheter!

:ahappy: ...satser på at det er noe helt ufarlig!

Skrevet

Da er hun ferdig operert, og alt gikk bra. Hun er i super form, og i dag skreik hun når jeg tok med meg resten på tur. Stakkars :hmm: Den hunden som er mest glad i å gå på tur :P

De så ingenting på røntgenbildet, men kunne ikke garantere at det var helt fritt likevel. Men de så i alle fall ingenting, så det er bra.

Vet ikke når vi får svar på hva det er de faktisk har fjernet, men håper det ikke er noe farlig!

  • Like 1
Skrevet

Nei, de vil vel sjelden garantere, og det er jo noe som heter micrometastaser, som ikke vil synes, men virker jo VELDIG lovende da!

Får håpe det som er fjernet også viser seg å være noe helt ufarlig!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det var heldigvis ikke ondartede kuler hun hadde. Tette melkeganger var det :)

Men hun har fått betennelse i stingene sine, så nå er hun på antibiotika. Ser ut til å gro greit likevel (jeg har ikke sett henne, bare snakket i telefonen med min far). Stakkars lille hadde 40 i feber i dag.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...