Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mistet Fasit for kort tid siden, og derfor så dukket ønsket om valp opp litt fortere enn jeg hadde regnet med. Jeg har fått tilbud om å få kikke på et par valper som er igjen hos oppdretter. Kullet virker interessant, og jeg stoler på at oppdretter har gjort en god jobb med de valpene som ble igjen. Saken er at det ble et uvanlig stort kull, og de er litt restriktive og selger ikke valper som familiehunder, og derfor har de valper igjen som nå er nesten fem mnd gamle.

Jeg lurer egentlig på om noen har erfaring med å kjøpe såpass gamle valper. Skulle jeg hatt den bare til kos hadde jeg ikke vært i tvil, men siden jeg satser på å konkurrere med denne så lurer jeg på hvor mye man har "mistet" ved å ikke få valpen når de er åtte uker.

For å ytterlig komplisere det hele, så er det vanskelig å få valp, det kommer nok ikke flere kull før til neste vår, og jeg er ikke garantert å få kjøpe valp da om kullet blir bare normaltstort siden de prioriterer jegere og de med mål å starte jaktprøver.

Anyone?

Skrevet

Hvis du stoler på at oppdretter har gjort en god sosialiseringsjobb og du liker det du ser/opplever av valpene så kjør på. Det er bare 3 måneder du har gått glipp av, er hunden noe å jobbe med så bør ikke det spille noen som helst rolle :)

  • Like 1
Skrevet

Det finnes vel folk som konkurrerer med omplasseringshunder, så en fem mnd gammel valp burde ikke være noe problem ift DET i alle fall. :) Kan du ikke dra og hilse på dem og kjenne litt på det?

Skrevet

Jeg har vært i motsatt situasjon - jeg hadde en valp til han var omtrent fem måneder. Dette var riktignok fordi han skulle eksporteres, og innførselskrav gjorde at han ikke kunne reise tidligere.

Men det var i hvert fall ikke noe problem for eier å overta ham da, det gikk problemfritt - og han måtte endog tilbringe 28 dager i karantene før han fikk komme helt hjem, altså nesten et halvt år gammel før han var hjemme. Han skled rett inn i flokken, har blitt en "mommy's boy" som er sosial og utadvendt, og bærer overhode ikke preg av å ha byttet hjem så sent. Nå er ikke han brukshund som trenes slik du ønsker med din valp, men det er nå ting en skal få på plass med en valp uansett formål - kontakten, bondingen og hverdagsdressuren.

Nå skal det også legges til at jeg hadde to hannhunder i kullet, og jeg tror ikke resultatet ville blitt identisk om det var den andre hannhunden dette skjedde med. Jeg tviler på at det ville blitt katastrofalt, men Hudson (som dro herfra sent) var en veldig laidback og easygoing fyr, tok alt med stø pote, digget verden, men var også selvstendig og rolig. Det skal litt til for å vippe ham av pinnen. Men nå omhandlet jo hans prosess så mye mer enn bare sen overtagelse av ny eier, så det var flere faktorer som burde stemme for å sende ham på et fly til Australia.

Skrevet

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Første strihårs vorsteh min var 5,5 mnder før jeg overtok henne og hun var det ikke noen problemer med fordi jeg hadde gått glipp av de første mnd. Men ikke kjøp hund bare fordi du er valpesyk men fordi du har tro på valpene og kombinasjonene

Skrevet

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

Det er vanskelig å si. Det er en kombinasjon av hunder og linjer jeg har fulgt litt vagt med på "i tilfelle" de skulle bli interessant sånn senere, men realiteten er jo at jeg hadde håpet å ha fasit i ti år til, sånn at det hadde blitt lenge til at jeg kom i den situasjonen at jeg faktisk ser etter en valp, ikke bare " vindusshopper" en.

Skrevet

Etter hva jeg har hørt fra andre oppdrettere, så er det faktisk hundeeiere som ikke ønsker 8 uker gamle valper, nettopp fordi da slipper de den første slitsomme tiden med div rutiner som skal kjøres inn. Det er derfor ikke uvanlig at valpekjøpere ber om å få valpen senere enn vanlig.

Jeg tror ikke du går glipp av noe som kommer til å prege hunden eller deg resten av den tiden dere skal ha sammen. Forholdet og båndene dere binder dere imellom mener jeg kan bli like sterke med en 5 mndr gammel valp som med en på 8 uker eller en voksen hund for den saks skyld.

Du har funnet et flott kull som du har tro på, oppdretter er seriøs og jeg regner med at du uansett får samme oppfølging om alle andre om du ønsker det.

Jeg hadde ikke lurt et sekund - selv om det jo kan være forhold jeg ikke ser eller tenker på i skrivende stund...

Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Skrevet

Nå skulle ikke jeg ha noen brukshund, så det blir litt annerledes. Men jeg hentet iallefall Casper da han var nesten 3 mnd, og har absolutt ikke merket noe negativt med det. Snarere positive ting, han var jo nærmest husren. En trygg og harmonisk valp rett og slett, er nesten så jeg gjerne vil hente neste valp så sent og. Men man går jo glipp av noen ekstremt søte uker da Selv o de ukene bringer med seg endel irritasjon :P

Skrevet

Så lenge det ikke er noe grunn til å ikke velge den (dårlig sosialisert og miljøtrent etc), så ser jeg ikke problemet med å velge en valp på 5 månder. Man knytter seg like mye til den og man klarer å nå de målene man ønsker med den om både hunden og en selv har potensialet. Jeg hadde heller tatt en valp på 5 mnd fra en bra oppdretter og en bra kombinasjon, enn en på 2 mnd som ikke har samme potensialet.

Har overtatt en valp på 5 mnd, samt Vida på 2 år. Den på 5 mnd var type hund man egentlig ikke burde ha overatt om man har ambisjoner, siden den ikke hadde fått den oppveksten som den skulle ha. Vida ble startet med trening på en skikkelig måte 2 år gammel, og hun var nesten 5 år da hun ble omskolert til NBF. Likevel har vi nå nådd høyeste klasse i spor. :)

Skrevet

Vi kjøpte Ozu da han var fire måneder. Selvsagt var det synd å gå glipp av de første (og viktige) ukene, men det har gått kjempebra, synes jeg. Hvis alt ellers klaffer, så synes jeg ikke det skal stå i veien. :)

Skrevet

Det går vel litt på magefølelse. Har oppdretter gjort jobben sin er det ikke noe problem å kjøpe en eldre valp, om ikke kan det bli problemer. Men det ser du jo fort om du drar dit og hilser på? Spør hva de har gjort med valpene, hvilken sosialisering de har fått og hva valpene har lært og kan. Men synes du alt ser og høres greit ut er det jo ikke noe problem :)

Skrevet

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp. Men har ingen erfaring på det selv, og mulig dette bare gjelder de noe mer selvstendige rasene som skal søke litt bredere?

Har du mulighet til å møte valpene og vurdere de selv? Nå burde du jo se mye personlighet, og se om det sier "klikk" med en av de? Personlig ville jeg gått for det sålenge jeg fikk en valp som var kontaktsøkende. En mer selvstendig og uinteressert (jakthund) valp ville jeg nok takke nei til om den var blitt så gammel.

  • Like 1
Skrevet

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp.

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

  • Like 1
Skrevet

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Skrevet

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Skrevet

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Det jeg har hørt om er de jakthundene som skal ha et stort søk, men fremdeles jobbe i kontakt med eier/fører. F.eks. en engelsk setter. Men som nevnt, jeg hadde nok kjøpt valpen om den var kontaktsøkende. Nå hadde jeg vel satt det som krav uavhengig på alder av valpen da, men noen ønsker jo den mest selvstendige valpen i flokken også. Jeg ville ihvertfall vært mer obs på det på en eldre valp, nettopp fordi TS ønsker en jakthund med god kontakt. Å trene opp og dressere en fuglehund til jaktprøver er veldig mye jobb i seg selv, og mangler kontakten fra første stund er det kanskje en helt umulig jobb for enkelte som har jobb og familie i tillegg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...