Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være stolt av noen


Teserere
 Share

Recommended Posts

Hva legger dere i å være stolt av noen? Hvor nær relasjon må personen ha før dere kan uttrykke stolthet over denne? Jeg syns det er litt vanskelig, husker en gang en fjern bekjent skulle gratulere meg for noe, og hun sa hun var stolt over meg, og det føltes så rart... I min verden hører den type stolthet til nær relasjon, men det er kanskje feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er stolt av noen så betyr jo det at man på en eller annen måte føler at man er delaktig. Jeg er stolt av barna mine fordi de er mine barn, jeg kan også være stolt av en kollega som gjør noe bra, fordi jeg er del av det samme kollegiet. Jeg tror ikke jeg har sterk nok familiefølelse til å være stolt av fjerne slektninger, men det varierer sikker. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skal være ganske nært :)

Den første definisjonen av egelske proud beskriver det bra

adjective

  • 1. feeling deep pleasure or satisfaction as a result of one’s own achievements, qualities, or possessions or those of someone with whom one is closely associated:a proud grandma of three boys
  • she got nine passes and he was so proud of her
  • (of an event, achievement, etc.) causing someone to feel proud:we have a proud history of innovation
  • 2. having or showing a high or excessively high opinion of oneself or one’s importance:he was a proud, arrogant man
  • conscious of one’s own dignity:I was too proud to go home
  • imposing; splendid:bulrushes emerge tall and proud from the middle of the pond
  • 3. [predic.] British slightly projecting from a surface:balls standing proud of the fabric
  • denoting flesh that has grown round a healing wound with excessive granulation of the tissues.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det kommer litt an på. Jeg blir stolt av folk jeg har en nær relasjon til, som søsken, venninner og kjæreste, men også over folk jeg jobber med (ikke kollegaer, men "brukere") som gjør noe det er verdt å være stolt over. For eksempel møter jeg ei gjennom jobb som sliter med relasjoner til andre, og da hun ga meg en klem og ba meg god sommer ble jeg oppriktig stolt over henne fordi hun utfordret seg selv og gjorde noe veldig positivt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at noen kanskje bruker stolt på plasser der det kanskje hadde passet bedre med imponert eller noe i den duren. Jeg kan være stolt av meg selv, eller folk rundt meg med nære relasjoner til, jeg er også enig i det aya sa, at man kan være stolt uten at det er venner eller familie, men jeg tenker at feksx brukere som man jobber med får man muligens en slags nær relasjon med om enn ikke helt på samme måte familie og venner og på et vis så blir man vell litt stolt av seg selv om man har hjulpet denne personen til og bli bra igjen :)

Imponert kan jeg bli av mange :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker ofte som at det er en frase som bare blir brukt. Som mange bruker kondolerer på, eller man spør "Har du det bra?" (uten å forvente noe annet enn ja tilbake, vi lurer ikke på om vedkommende virkelig har det bra).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stolthet er jo en følelse, og følelser er ikke noe man alltid kontrollerer. Så det er vel ikke noen fasit på dette heller, når og hvem man kan føle stolthet overfor.

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, men det er jo en bestemt følelse, som noen kanskje misforstår og dermed bruker feil?

Siden den er relatert til relasjoner kan det kanskje like gjerne være relasjonen som er misforstått og feil? Forsåvidt noe det samme med å føle egen stolthet også, blir jo bare kluss om en ikke har orden på sin egen eksistens og selvfølelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i så fall en av de som bruker stolt feil. Jeg blir grådig stolt av babyen når hun er hos legen og viser hvor sterk hun er. Men jeg blir også veldig stolt om en venninne gjør det bra på skolen. Men det er på mange måter to forskjellige typer stolt, evt er ikke det siste å være stolt. Men jeg blir liksom litt stolt på vegne av personen, kanskje (nå har jeg sagt "stolt" så mange ganger at det høres helt teit ut :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...