Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skrape tenner selv =farlig?


Recommended Posts

Ser at flere dyrebutikker selger såkalte "tannskraper" til hund og katt. Googlet litt rundt og fant litt forskjellige diskusjoner om dette å skrape vekk tannstein selv på hunden, der enkelte mener det helt greit å gjøre mens andre sier dette er fy-fy og ødelegger tenner (at det svekker emaljen så det kommer ny tannstein fortere, at man kan få betennelse etter å ha skadd tanna osv osv).

Hva synes dere? Er det farlig? Er det noen som gjør det? Er tannskrapa et produkt som burde vært bannlyst fra salg? :ide:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren polerer jo tennene glatte etter at de fjerner tannstein.

Tenker at en tannskrape etterlater små sår i tanna, som dritt og sånt lettere kan feste seg i? Men jeg har aldri prøvd tannskrape på hunder, så om det er en reell problemstilling eller ei vet jeg ikke. :icon_confused:

Har fjernet tannstein fra hundene mine selv, men da bruker jeg bare neglen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står en del om dette på diverse fora og veterinærdrevne nettsider, men det er ikke så lett å finne referanser til forskning. Man skal være forsiktig med å gi råd basert på egne erfaringer, men jeg har i hvert fall med ujevne mellomrom skrapt tennene til mine hunder i årevis uten noen åpenbare negative effekter. De har blitt minst 12 år gamle, de jeg ikke har lenger, og de har beholdt alle sine egne tenner i god form hele tida. Hun jeg har nå, er 8.

Man er i grunnen lite borti selve tanna med skrapa, tannsteinen løsner i flak når man først har fått tak på den. Derfor tror jeg den eventuelle skaden man kan gjøre må være minimal. Men som sagt, jeg vil ikke gi råd, spesielt ikke om hunden allerede har påvist sykdom i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skraper selv, og har bestandig gjort det. Saeta er 8 år og må ikke skrapes oftere nå enn da hun var 2 år, så jeg vil ikke tro jeg har gjort spesielt med skade ettersom det ikke kommer noe fortere tilbake nå enn tidligere. Jeg er riktignok ganske forsiktig, for å ikke skrape på annet enn det som er belegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skraper selv, og har ikke merket noe negativt med det.

Jeg har en hund med nerveskade i nakken, som påvirker bitt/kjeve slik at hun får masse tannstein og tør ikke tenke på hvordan det hadde sett ut om jeg ikke hadde skrapet, ei heller regningen fra dyrlegen om jeg skulle gått dit hver gang det trengtes.

MEN man må selvsagt være forsiktig, og bare skrape på tannsteinen og ikke emaljen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skraper selv, og da kanskje med 1-2 mnd mellomrom, noen ganger oftere noen ganger skjeldnere.

Blaze er nå 9,5 år straks og har av både veterinær og dommere fått skryt for de fantastisk hvite og fine tennene hun har. Til veterinæren har jeg sagt at jeg skraper selv og fikk svar "veldig bra!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på teknikken man bruker når man skraper. Om man er for hardhent og presser skrapen mot tanna så kan man lage små rifter som igjen da skaper mer grobunn for bakterier og slikt, og tannstein kan vel da komme hyppigere eller kraftigere over tid. men om man skraper forsiktig og i en slik retning at man omtrentr drar tannsteinen ut og vekk fra tanna, så tviler jeg på at det er "farlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har en hund på 11år som ALDRI har hatt behov for å fjerne tannsten.

Alle veterinærer som er borti hun blir helt overrasket over colgate gliset hennes i den alderen hun er i :)

Skulle jeg begynt å fjerne tannsten nå så hadde jeg nok bestilt time hos veterinæren for å få det gjort, har ikke nok erfaring med sånn skrape.

Dersom neste hunden min skulle få tannsten så får jeg se hva jeg gjør, er det lett å skrape forsiktig bort så gjør jeg det, men er ikke redd for å be veterinæren om hjelp heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Skraper selv og har gjort det på Venus hele hennes liv. Hun har fine, sterke tenner og får også skryt av veterinæren. Jeg skraper ca et par ganger i året. Har fortsatt ingen skader som følge av dette, selv etter 11 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også alltid skrapt selv - og veterinæren min bruker samme type tannskrape (hvis det ikke er ekstreme mengder), og har heller aldri sett eller fått antydet at det gjør noen skade.

Hunders tenner er nok ganske mye "tøffere" enn det mange antar, og er laget for å tåle mye påkjenninger. Så litt skraping her eller der gør nok lite skade.

Og ja - man skraper jo bare der det er tannstein fra før og med litt teknikk så fjerner man jo større flak med tannsten av gangen - så man gnukker jo ikke på hele tannen med skrapen, liksom...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Må si meg enig.... Hadde min på tannrens i går og jeg vet med meg selv at jeg ikke ville gjort sånn selv :) Synes det er best å overlate sånn til de som kan det skikkelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

Nei, isåfall hadde det jo vært forskjellige regler fra hund til hund.

Og det siste, ja, tviler på at en hund sitter dønn rolig og nettopp derfor er det så lett å skrape emaljen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg skraper selv og har gjort det i alle år.

Bare skryt å få fra veterinære til mine, de er nå 10 og 7 år.

Men feks ville jeg aldri begitt meg ut på enkelte av miniatyrrasene som har store problemer med tannstein og det gror i hver krinkel og krok. Jeg skraper kun hjørnetennene og litt på PM4 på mine to, og da rundt 3-4 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...