Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skrape tenner selv =farlig?


Recommended Posts

Ser at flere dyrebutikker selger såkalte "tannskraper" til hund og katt. Googlet litt rundt og fant litt forskjellige diskusjoner om dette å skrape vekk tannstein selv på hunden, der enkelte mener det helt greit å gjøre mens andre sier dette er fy-fy og ødelegger tenner (at det svekker emaljen så det kommer ny tannstein fortere, at man kan få betennelse etter å ha skadd tanna osv osv).

Hva synes dere? Er det farlig? Er det noen som gjør det? Er tannskrapa et produkt som burde vært bannlyst fra salg? :ide:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren polerer jo tennene glatte etter at de fjerner tannstein.

Tenker at en tannskrape etterlater små sår i tanna, som dritt og sånt lettere kan feste seg i? Men jeg har aldri prøvd tannskrape på hunder, så om det er en reell problemstilling eller ei vet jeg ikke. :icon_confused:

Har fjernet tannstein fra hundene mine selv, men da bruker jeg bare neglen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står en del om dette på diverse fora og veterinærdrevne nettsider, men det er ikke så lett å finne referanser til forskning. Man skal være forsiktig med å gi råd basert på egne erfaringer, men jeg har i hvert fall med ujevne mellomrom skrapt tennene til mine hunder i årevis uten noen åpenbare negative effekter. De har blitt minst 12 år gamle, de jeg ikke har lenger, og de har beholdt alle sine egne tenner i god form hele tida. Hun jeg har nå, er 8.

Man er i grunnen lite borti selve tanna med skrapa, tannsteinen løsner i flak når man først har fått tak på den. Derfor tror jeg den eventuelle skaden man kan gjøre må være minimal. Men som sagt, jeg vil ikke gi råd, spesielt ikke om hunden allerede har påvist sykdom i munnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skraper selv, og har bestandig gjort det. Saeta er 8 år og må ikke skrapes oftere nå enn da hun var 2 år, så jeg vil ikke tro jeg har gjort spesielt med skade ettersom det ikke kommer noe fortere tilbake nå enn tidligere. Jeg er riktignok ganske forsiktig, for å ikke skrape på annet enn det som er belegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skraper selv, og har ikke merket noe negativt med det.

Jeg har en hund med nerveskade i nakken, som påvirker bitt/kjeve slik at hun får masse tannstein og tør ikke tenke på hvordan det hadde sett ut om jeg ikke hadde skrapet, ei heller regningen fra dyrlegen om jeg skulle gått dit hver gang det trengtes.

MEN man må selvsagt være forsiktig, og bare skrape på tannsteinen og ikke emaljen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skraper selv, og da kanskje med 1-2 mnd mellomrom, noen ganger oftere noen ganger skjeldnere.

Blaze er nå 9,5 år straks og har av både veterinær og dommere fått skryt for de fantastisk hvite og fine tennene hun har. Til veterinæren har jeg sagt at jeg skraper selv og fikk svar "veldig bra!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på teknikken man bruker når man skraper. Om man er for hardhent og presser skrapen mot tanna så kan man lage små rifter som igjen da skaper mer grobunn for bakterier og slikt, og tannstein kan vel da komme hyppigere eller kraftigere over tid. men om man skraper forsiktig og i en slik retning at man omtrentr drar tannsteinen ut og vekk fra tanna, så tviler jeg på at det er "farlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har en hund på 11år som ALDRI har hatt behov for å fjerne tannsten.

Alle veterinærer som er borti hun blir helt overrasket over colgate gliset hennes i den alderen hun er i :)

Skulle jeg begynt å fjerne tannsten nå så hadde jeg nok bestilt time hos veterinæren for å få det gjort, har ikke nok erfaring med sånn skrape.

Dersom neste hunden min skulle få tannsten så får jeg se hva jeg gjør, er det lett å skrape forsiktig bort så gjør jeg det, men er ikke redd for å be veterinæren om hjelp heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Skraper selv og har gjort det på Venus hele hennes liv. Hun har fine, sterke tenner og får også skryt av veterinæren. Jeg skraper ca et par ganger i året. Har fortsatt ingen skader som følge av dette, selv etter 11 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også alltid skrapt selv - og veterinæren min bruker samme type tannskrape (hvis det ikke er ekstreme mengder), og har heller aldri sett eller fått antydet at det gjør noen skade.

Hunders tenner er nok ganske mye "tøffere" enn det mange antar, og er laget for å tåle mye påkjenninger. Så litt skraping her eller der gør nok lite skade.

Og ja - man skraper jo bare der det er tannstein fra før og med litt teknikk så fjerner man jo større flak med tannsten av gangen - så man gnukker jo ikke på hele tannen med skrapen, liksom...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Må si meg enig.... Hadde min på tannrens i går og jeg vet med meg selv at jeg ikke ville gjort sånn selv :) Synes det er best å overlate sånn til de som kan det skikkelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at hunder er nødt til være bedøvd hos selv dykige veterinærer for å skrape tenner, og det er nettopp fordi at det er utrolig lett å skade emaljen på tennene.

Nei, aldri om jeg selv hadde gjort det med en skrape. En gang til veterinær da for å få gjort der skikkelig og forebygger i etterkant at det kom igjen hadde jeg helt klart anbefalt heller.

Risikoen er ikke verdt det.

Red: Ble noe tull i det første innlegget...

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Trodde årsaken til at hunder dopes ned hos dyrlegen når tannstein skal fjernes først og fremst var for å unngå stress hos hunden og evt glefs mot veterinæren? Er ikke hunden vant til å få skrapt tenner så kan den i tillegg sitte urolig; ikke lett å få skrapt tennene ordentlig rene på en hund som vrikker seg som en ål.

Nei, isåfall hadde det jo vært forskjellige regler fra hund til hund.

Og det siste, ja, tviler på at en hund sitter dønn rolig og nettopp derfor er det så lett å skrape emaljen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg skraper selv og har gjort det i alle år.

Bare skryt å få fra veterinære til mine, de er nå 10 og 7 år.

Men feks ville jeg aldri begitt meg ut på enkelte av miniatyrrasene som har store problemer med tannstein og det gror i hver krinkel og krok. Jeg skraper kun hjørnetennene og litt på PM4 på mine to, og da rundt 3-4 ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...